Ingebjørgs reiseblogg - Å reise er å leve

Paris - alle storbyers mor

2011-10-12T21:56:00.017+02:00

Paris tar aldri slutt, og enhver som har bodd der, husker den annerledes enn andre

Hva er det med Paris som gjør at folk drar dit igjen og igjen og igjen...

Attmosfæren vil sikkert mange si. De mange fortausrestaurantene og det franske kjøkkenet. Alle de flotte byggverkene, parkene, shoppingen og gode tilbud for både barn og voksne. Jeg var i Paris for fjerde gang i sommer. Denne gangen sammen med barna mine på 8 og 10 år. Her er noen av mine favoritter

Første gangen man besøker Paris må man nyte utsikten fra Eiffeltårnet. Eiffeltårnet ble bygget til verdensutstillingen 1889 og er i dag den mest kjente severdigheten i Paris. Det er mulig å ta heisen og trappene til topps i det 300 meter høye tårnet. For å unngå å stå lenge i kø er det lurt å gå opp den første delen og så ta heisen. Jeg og barna gikk trappene den første delen og det var en flott opplevelse. Her er det ikke mørkt og trangt som når man skal til topps i kirker og katedraler. Man kan nyte utsikten på veien opp og samtidig får man sett hvilken imponerende bygning Eifeltårnet faktisk er.

Den vakre Triumfbuen ble bygd for å hylle keiser Napoleon og den franske armeen. Innvendig har buen inngravert navnene på franske generaler og slagsteder. Utvendig er det vakre relieffet La Marseillaise av François Rude. Under Triumfbuen ligger den ukjente soldats grav hvor det alltid brenner en liten flamme. Det går an å gå til topps på den 50 meter høye Triumfbuen også. Her er det en flott utsikt utover Paris sin paradegate Champs-Élysées og over til Eifeltårnet.

Med sine 35.000 verker er Louvre et av verdens største kunstmuseer. De mest kjente verkene er Mona Lisa av Leonardo Da Vinci og marmorstatuen Venus fra Milo. Men her kan du se et av verdens beste utvalg av malerier fra middelalderen og antikken, og orientalsk og klassisk kunst fra oldtiden. Louvre var tidligere slottet for de franske kongene og er en av de største og mest praktfulle bygningene i Paris. Bygget ble påbegynt allerede på 1200-tallet. Imponerende er også glasspyramiden utenfor Louvre som er bygget av den kjente arkitekten I M Pei.

Jardin des Tuileries ligger ved siden av Louvre. Dette er en av Paris sine vakrste parker. På sommeren er det tivoli der hvor man kan ta et kjempestort pariserhjul. Det gjorde vi og utsikten var fantastisk. Bedre enn fra Eifeltårnet og Triumfbuen.

En av de største severdighetene i Paris er katedralen Notre-Dame som ligger på Ile de la Cité i Seinen. Notre-Dame ble påbegynt i 1163 og sto ikke ferdig før 150 år senere. Katedralen er bygget i fransk-gotisk arkitektur, og med sine fantastiske rosevinduer og høye tårn fremstår katedralen som et mesterverk. Notre-Dame er bygget for å hedre Jomfru Maria. Det fulle navnet på katedralen er Notre-Dame de Paris, som betyr "Vår kvinne i Paris". Katedralen står oppført på Unescos Verdensarvliste. De fleste barn har sett "Ringeren i Notre Dame" og på den vakre katedralen kjenner de faktisk igjen mange av figurene.

Sacré-Coeur basilikaen er en av Paris vakreste turistattraksjoner. Den majestetiske bygningen ligger på toppen av Montmartre og er bygd i romersk-Byzantyne stil.

Den enorme basilikaen har beholdt sin hvite farve og er en av landemerkene i byen. Det er koselig å gå rundt i de trange, bratte gatene og besøke en av de mange små kunstbutikkene og kafeene i Montmartre.

Kirken Cainte Chapelle er kjent for sine vakre glassmalerier. Den er en av de fremste eksemplene på fransk gotikk og ligger på Ile de la Cité ikke så langt fra Notre Dame. Fra gaten ser man ikke kirken i det hele tatt. Men spesielt øvre del av kirken er veldig vakker, og det er lite turister her. Kirken er delt inn i et øvre kapell dedikert til Saint-Nicholas og et nedre kapell som er dedikert Jomfru Maria.

Centre Pompidou er Europas største museum for moderene kunst. Museet har sitt navn etter den franske president Georges Pompidou og ble offisielt åpnet i 1977. Her kan man se verker av blant annet Matisse, Kadinsky, Miró og Picasso. Plassen foran Pompidou-senteret heter Place Georges Pompidou. Her vrimler det med folk som blir underholdt av gateartister. Plassen har også en morsom fontene som er verdt å se og det er mange kafeer og restauranter ved fontenen.

En halv time med tog og man er i forstaden Versailles. Versaillespalasset var fram til 1661 et jaktslott. Da staret Ludvig den 14. byggingen av sitt vakre palass. Slottet er oppført på UNESCOs liste over verdensarven. Slottet er med sine vakre utsmykninger og sin enorme hage et enestående monument over barokken i Frankrike. Store deler av selve slottet er i dag åpent for publikum og dette gjelder også parkarealet.

På Cimetière du Père Lachaise ligger gravene til blant annet Jim Morrison, Eidth Piaf, Marcel Proust, Frédéric Chopin og Osxar Wilde. Dette er verdens mest besøkte kirkegård med 2 millioner besøkende i året. Til tross for godt vakthold har gravsteinen til Jim Morison sin grav blitt stjålet flere ganger. Nekrosafari er et nytt begrep for meg. Les sitatet under sakset fra Dagens Næringsliv

Lachaise er nekosafariens Ibiza, hvor alle vil kline med Oscar Wildes gravstein og røyke dop ved Morrisons grav eller i et ubevoktet øyeblikk tilsnike seg litt sex med journalisten Viktor Noirs bulende bronsebukse.

Bydelen Marais ligger midt i Paris, nord for Ile Saint Louis. Dette er den eldste bydelen i Paris og her er masse små sidegater med spennende restauranter og utesteder. Området er en av de mest trendy i Paris og her går mange av de lokale ut. I Marais er det mye renesansearkitektur og i hjerte av Marais ligger vakre Place de Vosges.

Latinerkvarteret er oppkalt etter de latinsktalende studentene ved Sorbonne, det mest kjente universitetet i Paris. Latinerkvarteret har gjennom generasjoner vært tilholdssted for studenter, bohemer, kunstnere og intellektuelle. I Boulevard St.-Michel er en livlig konsentrasjon av kafeer, bokhandlere og nattklubber. Latinerkvarterets fremste severdighet er gravkirken Panthéon.

Mont Blanc - alpenes hvite frue

2011-09-25T21:56:00.050+02:00

På barneskolen lærte jeg at Mont Blanc var Europas høyeste fjell. Etter Sovjeunionenes fall var ikke Mont Blanc høyest lenger, men Den hvite frue er fortsatt like vakker og ligger der og venter på å bli besteget. I sommer dro vi dit for å nyte utsikten over Alpene.

Chamonix var vår base på turen. Denne vakre fjellsportbyen har mye å by på for både turister, vandrere og klatrere. Byen blir kalt ekstremsportens hovedstad, men her er også mye å se og gjøre for de som ikke vil gå i fjellet. Utsikten fra byen er fantastisk. Her ser man rett opp til Aiguille de Midi og Mont Blanc.

Et perfekt utgangspunkt for akklimatisering er Augielle de Midi som ligger på 3842 meter. Etter tjue minutter med taubane fra Chamonix er man der oppe. Selve turen opp er en attraksjon i seg selv og det er veldig mange som drar opp dit for å nyte den flotte utsikten utover alpene. Fra Aiguille Du Midi går det en luftig egg ned på breen Col du Midi.

Den første akklimatiseringsdagen gikk vi på breen. Det var et fantastisk vær og mange flotte fjell å beundre. Vi kunne se den tråkkede stien oppover Cosmique-ruten. Ruten så flott ut, men det var mange bresprekker oppover fjellet og da bør man være flere enn to i tauet, så vi hadde bestemt oss for å gå Goutier-ruten.

Chamonix er en flott liten by og gå rundt i om kvelden. Her ligger sportsbutikker og restauranter på rekke og rad. Raclette er en populær rett i Chamonix og etter en lang dag i fjellet smaker det godt med poteter, smeltet ost og spekemat.

Den første dagen merket vi lite til høyden, så vi bestemte oss for å dra opp til Aguille de Midi den andre dagen også og gå første del av Cosmicue-ruten. Målet var Mont Blanc de Tacul, men været stoppet oss. Det ble veldig dårlig sikt etter hvert og med så mange sprekker var det ikke forsvarlig å fortsette. Da vi møtte tre gutter som sa at vi var de siste i fjellet, så bestemte vi oss for å snu. Vi var oppe på cirka 4200 meter og det er en bra høyde den andre dagen.

Dag nummer tre var det masse vind i fjellet men flott vær nede i Chamonixdalen. Jeg hadde beundret en flott fjellvann som gikk igjen både på prospektkort og i kart over området. Vi bestemte oss derfor for å dra dit. Vannet het Le lac Blanc og det var fantastisk vakkert der oppe. Det var fin avveksling med en fottur uten stegjern på beina. Det var jo tross alt sommer. På vei til Le Lac blanc fikk vi også vært første møte med steinbukken. Den er vant til folk og flytter seg ikke en meter. Victor Hugo uttalte en gang at Chaminix var som et teater. Da tenkte han nok på de vakre kulissene og få steder var kulissene vakrere enn her. Blått vann med hvite, alpine fjell i bakgrunnen, kan det bli vakrere. Her var også en tutisthytte og vi betalte gjerne litt ekstra for colaen her.

Den fjerde dagen var det også dårlig vær i fjellet og det var veldig fristende å bare bli i den vakre byen og være turister. Det meste av dagen ble også tilbrakt der. Men så var det denne berømte akklimatiseringen da. Vi tok derfor en bane opp til 3200 meter og ble der en times tid. Der var det både surt og kaldt. Før vi dro nedover hadde vi planlagt å ligge i telt på veien opp til Mont Blanc. Nå hadde det vært dårlig vær i fjellet et par dager og det var heller ikke spådd noe fint vær de nærmeste dagen. Det så ut som det skulle bli en liten åpning på morgenen om et par dager. Vi fikk derfor bestilt overnatting i Goutier-hytten dagen etter fordi de hadde fått flere avbestillinger.

Turen starter med en liten busstur, en liten tur med taubane og en flott liten togtur oppover fjellet. Etter disse tre korte og lette etappene befinner man seg på Nid´d Aigle som ligger på 2732 meter og så starter selve turen. De første 400 metrene opp til Téte Roussehytten er som en vanlig norsk fjelltur.

Vi stoppet her for å spise lunsj før vi fortsatte på de 1100 metrene opp til Gouter-hytten. Her måtte vi krysse den velkjente Grand Couloir, en snørenne hvor det kommer mye løs stein og jord. Hvis du er uheldig kan du bli tatt av en stein og falle nedover renna. Jo senere på dagen desto farligere, derfor er det lurt å starte tidligst mulig på dagen.

Etter å ha passert Grand Couloir er det klyving opp til Gouter hytta. På de bratteste partiene er det ståltau man kan feste seg på, men dette er ikke nødvendig hvis det er tørt. Klyveturen opp til Gouter hytta er morsom, men jeg kan tenke meg at det går noe tyngre med full oppakning.

Oppe på Gouter hytta spiste vi en deilig tre-retters middag. Ikke ille det på 3800 meter. Vi var blant de siste som kom den dagen. De fleste starter tidlig på grunn av at rasfaren i Grand Couloir blir større utover dagen, så dette er nok noe vi bør huske på hvis vi tar turen opp igjen. Vi fikk plass i en firemanns overkøye og alle gikk kjempetidlig til sengs siden vi skulle opp klokka tre på natta. Det var spådd dårligere vær utover dagen så vi måtte starte på natta hvis vi skulle ha noe håp om å nå toppen.

Det ble dårlig med soving, så det var veldig koselig å ha med en kjæreste på turen som man kunne krølle seg inntil. Det var skikkelig tordenvær på starten av natta og vi var kjempehappy for at vi ikke lå i telt. I tre-tiden hadde tordenværet gitt seg. Vi spiste frokost og la i vei i mørket med tau, stegjern og hodelykt. Det var flere taulag foran oss og vi så spredte lys oppover fjellet.

Starten er lett. Men etter hvert blir det brattere og vi må gå i sikk sakk oppover fjellet. Rundt halvveis kommer vi til Chalet Vallot. Dette er en nødhytte som kan benyttes hvis man får uvær i fjellet. Etter hytta begynner det å bli veldig kaldt. Det er nok ikke så mange kuldegrader, men med en vindhastighet som tilsvaret liten til stiv kuling så oppleves temperaturen som godt under 20 minus.Jeg begynner å bekymre meg for nedturen, er sikker på at det må være enda kaldere på vei ned igjen.

Siste delen til toppen er via Bosses ridge, dette er en smal knivegg som krever konsentrasjon. Her er det en fantastisk utsikt ut over fjellene under oss på begge sider. Det føles virkelig som vi er på taket av verden. Vinden løyer også og solen kommer frem. Vi benytter anledningen til å ta fram kameraet.

Etter Bosses ridge er det bare en kort bakke til toppen. Vest-europas høyeste fjell som ruver 4810 meter over havet. Det er to andre på toppen når vi er der. Akkurat på toppen har vi ingen utsikt i det hele tatt, så det var bra vi fikk fram kameraet like før toppen. I det jeg nådde tåppen følte jeg mer lettelse enn lykke. Det ble en kaldere tur enn jeg hadde regnet med.

Heldigvis løyer vinden noe igjen på vei ned igjen og i motsening til når vi gikk oppover så stigere nå gradene med metrene. Det var bra at vi gikk forholdsvis fort, for de som kom langt bak oss måtte snu siden været som varslet ble verre utover dagen.

Nede på Gouter-hytta får jeg meg en overraskelse når jeg ser at hele ruten fra dagen før er dekket av snø. Et par bestiller helikopter ned. Men har man kommet seg opp får man jammen komme seg ned også, det er bare å ta tiden til hjelp og sikre seg hele veien. Ganske snart får vi erfare at sikring er lurt når en japaner foran oss plutselig henger opp ned i fjellveggen. Det er ikke så ille som jeg har trodd. Men jeg er definitivt bedre på oppover enn på nedover. Etter hvert gjenstår bare Grand Couloir og så kan vi føle oss helt sikre. Turen ned går greit. Det er selvsagt langt å gå, men bena holder bra. Middagen på kvelden smakte godt.

Dagen etter er det knallvær i Chamonix. Dagen blir brukt til piknik i det grønne, shopping, kafebesøk og en deilig middag på kvelden.

Island - tølt og heitapottur

2010-09-24T22:47:00.030+02:00

Like sør for polarsirkelen ligger sagaøya Island. Her bor forfedrene våre som rømte fra Norge når Harald Hårfagre samlet landet. Det spesielle med Island er naturen. Her får man en naturopplevelse utenom det vanlige og øya er bare en kort flytur unna. Lonely Planet foreslo Island som en av ti land man bør besøke i 2010.

Vi dro rett fra flyplassen til Den blå lagune og der ble vi i flere timer. Det var minst like deilig som vi hadde forventet. Den blå lagune er et mineralrikt, utendørs spabad som skal ha en helbredende effekt for eksem og psoriasis. Vannet er 37-39 grader og man får kjøpt sprudlevann og longdrink i baren som ligger ute i vannet. Longdrinken er selvsagt blå. Den blå lagune kan anbefales for alle, men er vel spesielt koselig for par.

Reykjavik har et rikt utvalg av overnattingsmulighet. Her finnes både hoteller, gjestehus og appartementshoteller. Vi bodde i en nyoppusset leillighet ikke langt fra sentrum. Standarden var høy i forhold til prisen. Etter finanskrisen har Island blitt et mye billigere land å besøke. Både overnatting og mat var billigere enn i Norge.

Tre av Islands mest kjente turistattraksjoner ligger i dagsturavstand fra Reykjavik og blir kalt for The golden sircle. De tre attraksjonene er Thingvellir Nasjonalpark, Gullfoss og Geysir.

I Thingvellir ligger alltinget som ble etablert rundt år 930 og hele parken er på Unescos verdensarvliste. Vi hadde booket tur med Dive Iceland og ble hentet på hotellet på morgenen. Grunnen til at vi dro med en Dive Iceland var at vi ville snorkle i Silfra. Silfra blir regnet som en av de mest unike dykkestedene i verden og ligger midt i Thingvellir Nasjonalpark. Silfra ligger over Atlanterhavsriften hvor det euroasiatiske og nordamerikanske kontintalplaten møtes. Vannet er krystakllklart og holder 2 til 4 varmegrader året rundt så her er det tørrdrakt som gjelder. Her var ingen Nemo-fisk, men det var likevel en flott opplevelse.

Turen gikk videre til Gullfoss som er en av Islands flotteste fosser. Da vi var der var det en flott regnbue over fossen.

Island er kjent for sine geysirer som er en varm kilde som periodisk kommer i utbrudd og sender en sky av varmt vann og damp opp i luften. Geysirene har fått sitt navn fra Geysir på Island som betyr strømme eller sprute. Det er seks store geysirområder i verden: Island, Yellowstone nasjonalpark i USA, Taupo Volcanic Zone på New Zealand, Kamtjatka i Russland, El Tatio i Chile og Umnak Island i Alaska.

Strokkur ligger bare få meter unna Geysir. I motsetning til Geysir, som har uregelmessige utbrudd og kan være inaktiv i år om gangen, har Strokkur utbrudd hvert 2.– 6. minutt og spruter kokende vann opp i en høyde av opptil 20 meter. I området ligger flere andre små geysirer og heitapottur hvor du ser at vannet bobler og koker. Det var spennede å stå klar med kameraet og vente på den ultimate spruten.

Tilbake i Reykjavik på kvelden var vi ute på en indisk restaurant og spiste nydelig indisk mat før turen gikk videre til en bar med live musikk. Byen har et godt utvalg av restauranter og utesteder og er kjent for sitt gode uteliv. Gaten der det meste skjer er Laugavegur. Her er det også mange stilige klær å få kjøpt. Islenderne har også sin egen design. Denne er røff og trendy. Kjente merker er 66°North, Naked Ape og Farmers Market.

Når man kun har en langweekend, det vil si onsdag ettermiddag til søndag så gjelder det å ha planlagt en del av ferien på forhånd. I hvert fall for de som forbinder ferie med opplevelse. Vi ble hentet av Eldhestar på hotellet dagen etter og tok med oss sekkene for å kunne dra videre på kvelden. Dagens aktivitet var en 6-7 timers ridetur på islandshester. Det var en flott opplevelse, men tølt er dølt, takke meg til galopp. Tølt betyr noe sånn som løpende skritt og det er bare islandshesten som behersker denne gangarten. Jeg synes det ristet fælt, men så er jeg heller ingen erfaren rytter.

Turen videre gikk til Vestmannaøyene, femten vakre øyer utenfor Islands østkyst. Vi var så heldige å få haik til fergeleiet med Jenny fra Island som jobbet på Eldhestar.

Like før klokka to på natta den 23. januar 1973 åpnet det seg en revne full av flytende lava i Haimaøy som er Vestmannaøyenes eneste sted med fast bosetning. Askeskyen sto ni kilometer opp i lufta. Da utbruddet tok slutt i juli, var 360 hus helt ødelagte og ytterligere 400 skadde. Likevel flyttet 2000 mennesker umiddelbart tilbake og etterhvert kom de andre etter.

I dag er Eldfell verdens yngste fjell og Vestmannaøyenes største turistattraksjon, sammen med de lavamarkene som ble dannet av utbruddet. Man starter turen opp på Eldfell i sort lava, men etter hvert overtar rødfargen som har gitt Eldfell navnet sitt. I Haimaøy finner man Nordens Pompaii. Her er noen få av de husene som ble lagt under lava gravd delvis fram. Men de fleste ligger fortsatt under lava.

På Vestmannaøyene følte jeg en nærhet til naturen som jeg sjelden har opplevd. Grønnkledde fjell, sort lava og røde ildfjell i skjønn forening og nærheten til havet var overalt.

Vel tilbake i Reykjavik overnattet vi på et gjestehus og besøkte en av byens trendy restautanter før turen gikk videre til en musikkpub. På søndagen rakk vi litt sightseeing og et museumsbesøk.

Elbrus - Europas høyeste fjell

2010-07-13T14:38:00.029+02:00

Sommerens store begivennhet for mitt vedkommende var en fantastisk tur til Kaukasusfjellene i det sydlige Russland. Målet for turen var Elbrus som ligger på grensen til Georgia og målet ble nådd.

Jeg hadde bestilt organisert tur med Pilgrim Tours som er en russisk turoperatør som holder til i området. Turen startet fra flyplassen i Mineralnye Vody som ligger en 3-4 timers kjøretur fra Elbrus-området.

Siden flyturen likevel gikk om Moskva så valgte jeg å bli der i to netter før jeg dro videre sydover. Moskva er en STOOOOR by. Offisielt bor det 12 millioner innbyggere der, men i følge en av byens mange innbyggere så er nok 16 millioner et mer riktig antall.

Jeg bodde i Arbat Street en vakker gågate med bygninger i Art Nouveau stil. Under perestrojka ble gaten et samlingspunkt for gatemusikere og kunstnere, og disse setter fortsatt sitt preg på gatebildet. Spesielt på kveldstid er gaten meget livlig og blant de mange gatekunstnerene står eldre damer og forsøker å selge katten sin.

I den ene enden av Arbat Street ligger Utenriksdepartementet som er en av De syv søstre. Syv Søstre er kallenavnet på en gruppe på syv skyskrapere i Moskva oppført under Stalin-tiden i stalinistisk stil. Den 172 meter høye bygningen ruver i gatebildet.

Arbat Street ligger i gåavstand til Kreml og Den røde plass som er byens hjerte. I Kreml besøkte jeg mange kirker fra 1400- tallet. Stedet er et historisk festningsverk og en stille oase i den folkerike byen.

På Den røde plass ligger blant annet Vasilij-katedralen som med sine fargerike løkkupler er Russlands mest kjente severdighet. Her er også mange andre flotte bygg og Lenins Mausoleum. Siden jeg allerede hadde besøkt Kremels mange kirker fikk Lenin ligge i fred denne gangen. I stedet dro jeg på en organisert busstur med en russisk-talende guide.

På turen passerte vi flere av de syv søstre, blant annet Universitetet og Hotell Ukraina som med sine 1627 senger er Europas største hotell. Imponerende, men jeg likte både prisen og atmosfæren bedre på Home away from home i Arbat Street. Her lå jeg på dorm og møtte folk fra hele verden.

På Bolstoj-teatert var det dessverre ingen oppsetninger da jeg var i Moskva, så jeg fikk bare sett den flotte bygningen utenfra.

På bussrundturen lot jeg meg imponere av de mange nye og moderme skyskraperne i utkanten av sentrum. Moskva er en dyr by både for turister og dens innbyggere og kontrastene er store til den fattige landsbygden.

På flyturen videre til Mineralnye Vody kunne man tydelig merke at flysetene var blitt brukt før. Aeroflot bruker nok de nyeste flyene sin til internasjonal trafikk, for disse var nedslitt. Maten var imidlertid overraskende god. Jeg spiste også veldig godt i Moskva. Høydepunktet var en fantastisk japansk restaureant ved Den røde plass med et formidabelt utvalg av makis og sushi.

På Minerlanye Vody ble jeg møtt av Vladimir, vår guide for resten av turen. Her var også Cesar og Enriqe fra Spania og John fra Las Vegas. Vi tok minibuss sammen til Azau, et lite sted som ligger ved foten av Elbrus. Her overnattet vi på hotell de neste tre nettene. Ti finner skulle også være med i vår gruppe, men deres fly var forsinket og de ankom først hotellet tidlig på morgenen dagen etter. Jeg var den eneste dama og var Ingrid fra Norge de neste ti dagene. Vladimir kallte meg Ingrid og jeg tenkte at det var jo egentlig bedre enn Inge som jeg vanligvis bruker når jeg beveger meg utenfor Norden. Ingebjørg har jeg gitt opp å bruke for lenge siden.

Vår første akklimatiseringstur var en flott tur til Cheget Monutain som ligger på 3600 meter. Første del av turen var i skiheiser, for målet med turen var å venne seg til høyden ikke å bli utslitt. Det var flott vær og fin utsikt og jeg merket ikke noe til høyden.

Dagen etter var det en lett tur innover en flott dal. Vi kjørte minibuss et stykke og måtte gjennom en passkontroll på grunn av at dalen ligger tett inn til Georgias grense. Som kjent er ikke Georgia og Russland bestevenner for tiden. Denne dagen var vi også litt over 3000 meter. I Kaukasus er det blomster opp til 3000 meter. Her var det forglem meg ei, smørblomst og rhododendron.

Vi spiste deilig shish kebab på tilbakeveien. Maten var overraskende god i Russland. Jeg husket med gru da jeg spiste sammen med de russiske gruvearbeiderne i kantina deres i Barentsburg, da hadde jeg halsbrann i to dager etterpå. Men denne gangen hadde jeg ingen grunn til å klage. Salat og en kjøttrett til lunsj. Salat, suppe og en kjøttrett til middag.

Den tredje dagen fikk vi vårt første møte med Garabashi, " The barrels", som ligger på 3800 meter. De fleste tar skiheiser opp hit, da det ikke er så trivelig å gå i en alpinbakke på sommerstid. For å komme helt opp må man ta tre forskjellige heiser. Vi droppet den siste og gikk fra Mir som ligger på 3700 meter opp til Grabashi og videre opp til 4200 meter.

Vi fikk se hvor vi skulle bo fra neste dag, og noen av oss besøkte de berømte toalettene hvor en del av gjestene ser ut til å ha problemer med å treffe hullet. Jeg foreslo at de burde henge opp plakater om at hver og en er ansvarlig for sin egen dritt og sette fram en spade utefor de to toalettene.

John fortalte at toalettene hvert år har kommet med på listen over verdens verste toaletter. Jeg har besøkt verre plasser. Men må innrømme at det blir litt komisk når man ser folk dra av seg buksa før de går inn på toalettet. Den siste dagen jeg var der kneppet jeg både shorts og bukse inne på toalettet. Da forsto jeg at jeg endelig var akklimatisert;)

På kvelden fikk jeg den velkjente hodepinen som sitter i bakhodet i overgangen mellom nakke og hode. Jeg fant da ut at jeg hadde drukket alt for lite og at de andre hadde mye mer peiling på akklimatisering enn meg. Dette resulterte i at jeg kjørte i meg en og en halv liter vann på kvelden og fløy på do cirka ti ganger den natten.

Dagen etter tok jeg farvel med den svære himmelsengen som jeg hadde helt alene. Noen fordeler bør man ha når man er eneste dame i en gruppe. Så var det opp i heisene igjen og opp til The Barrels for å innlosjere oss. Etter innlosjering var det lunsj og så var det en ny akklimatiseringstur. Denne gangen opp til cirka 4600 meter. Her gikk vi side om side med skiløpere som bodde på The Barrels og som benyttet ferien sin til sommerskikjøring. De fleste stoppet ved 4500 og hadde widescreen utsikt over Kaukasus på veien ned.

Denne dagen var snøen akkurat passe bløt til å løpe i og jeg følte at jeg fløy ned igjen. Akklimatisering er en tålmodihetsprøve for folk som er mer vant til å trene enn å gå i fjellet, og på vår gruppe var det jeg som slet mest med tempoet. Det vil si at jeg synes vi gikk så sakte at jeg holdt på å bli klin gæern. Derfor var det veldig allright at det var fritt tempo ned igjen.

Vår siste akklimatiseringsdag gikk opp til 5000 meter. Jeg var i fin form hele veien og passet på å stoppe og se litt på utsikten når jeg ble lei av å gå og se på skoene til Vladimir. På 5000 hadde jeg fortsatt god matlyst og spiste hele nistepakken min. Et veldig godt tegn. Også denne dagen fikk de som ville lov til å løpe ned igjen. I følge Vladimir var dette en hard dag, men jeg var ikke noe spesielt sliten. På grunn av løpingen ned følte jeg i hvert fall at jeg hadde fått tatt meg litt ut og middagen smakte kjempegodt.

Jeg synes det blir veldig mye fokus på toalettene når folk snakker om The Barrels. De gamle militærhyttene ligger vakkert til med flott utsikt over Kaukasus og i skyfrie øyeblikk ser man Elbrus som lokker. Her er folk fra hele verden. Alle verdensdeler unntatt Sør Amerika og Oseania var representert og her var både noviser og folk som hadde vært på Mount Everest. Det er overraskende mange som har Seven Summits ambisjoner. Det hadde også John som hadde vært på Denali allerede. Han skulle videre til Kilimanjaro og Aconcagua i løpet av 2010. En del av finnene hadde vært på Aconcagua og spanjolene hadde vært både på Aconcagua og Kilimanjaro.

På hviledagen vår hadde vi fint vær og dagen gikk fort siden det var mange å prate med. Det var også spennendene å høre hvordan det hadde gått med de som hadde gått mot toppen på natten. De første kom ned allerede litt før tolv og var nede lenge før alle andre.

På kvelden ble det bestemt at vi skulle gjøre toppstøt på natten siden værmeldingen så bra ut. På forhånd trodde jeg at alle skulle gå fra The Barrels, men det viste seg at de fleste ville ta Snowcat opp til 4550 meter. Dette var også mest vanlig blant de andre gruppene. Jeg bestemte meg for å gå fra 3800 sammen med John og Tuomi som også ville gå hele veien. Vi startet derfor klokka kvart over to, mens de andre startet med snowcat klokka fire. Det var klin umulig å sove og da jeg sto opp klokka kvart over ett hadde jeg ikke hatt blund på øyet. Vondt i magen hadde jeg også og jeg måtte tvinge i meg grøten. Jeg følte meg ikke i form, men tenkte hvem føler seg i form når de må spise havregrøt klokka halv to på natta. Jeg tok derfor to paracet og håpet at formen ville bli bedre når jeg fikk begynt å gå.

I starten føltes det bra og det var akkurat passe med vind, men etter hvert begynte krampene i magen å tilta og jeg ble etter hvert slapp og svimmel. Vi kom likt med de andre på 4550 og jeg fortsatte å gå og fikk på meg mer klær etter hvert som det ble kaldere. Men jeg skjønte at dette umulig kunne være høydesyke, for jeg hadde vært helt fin på 5000 dagen før, og når vi var på 4900 forsto jeg at jeg måtte komme meg ned igjen. Jeg sa fra til Vladimir at jeg ikke hadde problemer med høyden, men at jeg følte meg syk og ville snu. Solen hadde etter hvert kommet fram og jeg kunne se The Barrels langt der nede. Jeg sa at det var helt greit å gå alene siden det var mer bruk for guidene lenger opp hvis noen ble dårlige der.

Denne gangen ble det lite med løping gitt. Jeg måtte stoppe hele tiden og satt i et par tilfeller og sov i bakken. Sekken ble ikke tatt av når jeg måtte på toalettet. På slutten ble jeg tatt igjen av Petri som også måtte snu og en av guidene som spurte om jeg hadde det bra. Jeg kjente han ikke igjen for de russiske guidene bruker masker for å beskytte ansiktet. Jeg svarte derfor " I am fine". Men forsto at det kanskje ikke så sånn ut siden jeg satt og sov med sekken på ryggen. " Well actually I am not fine but I am ok".

Vi kom oss ned etter hvert og jeg gikk og la meg. Jeg sov det meste av tiden med noen toalettbesøk inni blant. I tre-tiden begynte de andre å komme ned og utrolig nok brydde jeg meg ikke om at jeg ikke hadde vært på toppen. Mens de andre gikk i korterma gikk jeg rundt i dunjakke og frøs.

Dagen etter følte jeg meg bedre og vi tok med oss all bagasjen ned igjen til hotellet. Da jeg kom på hotellet la jeg alle toppklærne min i sofaen før jeg tok den etterlengtede dusjen og så gikk jeg sammen med de andre for å spise lunsj. I løpet av lunsjen bestemte jeg meg for å dra til The Barrels igjen og prøve på nytt til natten. Jeg gikk og sa i fra til Vladimir. Han var enig i beslutningen min. Så gikk alt i en fei. Drosje til en minibank. Telefon opp til The Barrels for å finne en guide til meg og så bar det på heisen igjen. Jeg var nesten litt rørt når jeg gikk forbi finnene som satt i solsteiken og drakk øl. Alle ropte lykke til og ikke gå for fort. Kjent Ingrid-problem i høyden.

Oppe på The Barrels ble jeg tatt i mot av Sergej som hadde vært med oss på flere av turene. Han sa til kompisen sin at jeg ikke hadde nådd toppen fordi jeg var syk og at jeg helt sikkert ville klare det. "Very strong women". Betryggende å høre;)

Nye folk var kommet til siden morgenen og nå var det to norske grupper der oppe. Kvelden gikk fort og jeg hadde en ny søvnløs natt og måtte tvinge i meg to brødskiver til frokost. Denne gangen tok jeg snowcat. Jeg hadde gått opp til 4550 tre ganger allerede og følte ikke det store behovet for å gå det strekket nok en gang. På snowcaten var det blant annet to gutter fra Malaysia. Utrolig.

Da vi kom av snowcaten måtte jeg en kjapp tur på do og så begynte vi å gå. Jeg begynte først å gå bak de andre, men Micha sa at vi skulle gå ved siden av køen. Vi var den siste snowcaten den natten og det lyste langt oppover fjellsiden.

Vi hadde mye høyere fart enn under akklimatiseringen og det passet meg bra. Jeg konsentrerte meg mest om å gå og vi gikk forbi folk hele tiden. Når jeg måtte bremse på farten skyldes det ikke pusten men magen som har en tendens til å protestere i høyden hvis farten blir litt høy, det vil si moderat tempo i normal høyde. Jeg skjønte fort at jeg bare kunne glemme sjokoladene og brødskivene mine.

Første stopp var på 5000 meter. Teen smakte godt og en fantastisk rødfarge spredte seg over horisonten. Etter hvert kom solen fram og Kaukasus viste seg på sitt beste. Vi fortsatt videre i samme tempo. Jeg sakket på tempoet når jeg merket at magen begynte å protestere litt og Micha ventet. Etter hvert begynte jeg å lure på om vi ikke skulle ha en pause, men vi fortsatte videre til vi var ferdige med The Saddle og var på 5400 meter. Nå tok vi tepause nummer to før enn vi skulle starte på den bratteste delen opp mot toppen. Vi hadde tatt igjen folk hele veien og nå var det bare fire gutter igjen langt der oppe. The Saddle hadde gjort meg godt. Her var det forholdsvis flatt og magen og pusten hadde roet seg helt.

Nå var vi kommet til den mest morsomme delen av oppoverturen. Det var ganske bratt og jeg måtte trampe ganske godt i stegjernene for å få feste. Nå pustet jeg voldsomt, men magen var helt fin og jeg kunne faktisk gått hele veien uten stopp hvis det ikke var for at magbeltet mitt datt av meg midt i det bratteste henget og ble liggende rundt anklene. Man mister veldig fort vekt i høyden;) Micha fikk dratt det på igjen og snørt til. De fire guttene måtte stoppe hele tiden og om ikke lenge var vi forbi. Da gikk det opp for meg at jeg kunne bli førstemann på Elbrus denne dagen og da Micha foreslo nok en tepause hadde jeg ikke lyst. Men jeg hadde såpass vett at jeg lot han bestemme. Han hadde vært over 50 ganger på Elbrus og jeg hadde ennå ikke vært der. Vi tok vår siste tepause, tok av oss sekkene og la i vei mot toppen. Nå gikk jeg veldig fort. VIPS. Toppen var der. Intens lykkefølelse. La meg ned på ryggen og rakte hendene i været. Etter noen sekunder hadde jeg fått igjen pusten og så var det bare å nyte utsikten og ta de oblgatoriske toppbildene. Micha lo og sa very, very good, very, very good hele tiden og jeg lo også. Jeg smilte hele veien ned. Vi brukte 3,05 fra 4550 og opp på toppen på 5620 og 2,10 med stoppen på toppen og flere skravlestopp ned til 3800.

Nå har jeg endelig forstått det. AKKLIMATISERING ER TINGEN. Jeg missunner ikke alle de slitne menneskene jeg møtte på veien ned. Løpt fikk jeg også gjort etter hvert som det ble bløt løpesnø. Sergej kom bort til meg og smilte fra øre til øre og ga meg en klem. Det er veldig godt gjort av en guide som har vært hundre ganger på Elbrus å glede seg over et enkelt menneske sitt vellykkede forsøk på å nå toppen. Guidene, hotellpersonalet og kjøkkenpersonalet på Pilgrim Tours var fantastisk hjelpsomme og hyggelige mennesker.

Sekken ble nok en gang pakket og jeg skulle spise lunsj med Sergej og Micha før jeg dro ned igjen. Men matlysten var absolutt ikke til stede så det holdt med en drops. Nede sto Vladimir og ventet på meg ved skiheisen. Han fortalte når det var lunsj og fulgte meg til hotellet.

Lunsjen ble litt forsinket og nå begynte det virkelig å pipe i tarmtottene. Sjelden har et måltid smakt så godt. Etter lunsj var det spasertur til et vannfall. Siden det var den siste dagen min i Kaukasus, ble jeg med selv om jeg hadde vært på Elbrus den dagen. Festen med utallige vodka-shots kvelden før hadde virkelig tatt av, så det var egentlig jeg som var i best form.

En flott tur med en flott gjeng i et fantastisk fjellandskap.

PS: Du finner også en reiseblogg om Kilimanjaro på bloggen min:)

Stockholm med barn

2010-05-24T22:32:00.038+02:00

Det er få byer som har så mange tilbud til barn som Stockholm. Vi var der tre dager i pinsen og vi må tilbake, for vi fikk bare med oss en liten del av det byen har å tilby. Og hvilken vakker by Stockholm er med sin beliggenhet på fjorten øyer i Malarens utløp ved Østersjøen.

Vi overnattet på Chapman. En kjempestor seilbåt som ligger på Skeppsholmen med flott utsikt over til Gamla Stan. Da vi kom gående ned langs Drottningsgatan så vi en svær hvit seilbåt som passet perfekt inn i bybildet og wow det var der vi skulle overnatte. Chapman er en av Sveriges mange vandrerhjem og her var det ingen toalett på lugaren, så eldstemann var litt skeptisk, men det gikk greit til tross for noen nattlige toalettbesøk.

Med en syvåring og en niåring i reisefølget er 3D-filmer alltid en suksess. Naturhistoriska Riksmuseum har flotte utstillinger og et bredt utvalg i 3D-filmer med egen framvisning i Cosmonova og vårt valg falt på Dinosaurier. Jeg kjenner halen i nesa ennå.

På Djurgården er det en rekke med attraksjoner og denne flotte øya nås lett med ferje fra Gamla Stan eller Skeppsholmen hvor vi bodde. Vi startet med Aquaria som ligger like ved Grøna Lund.

I Aquaria starter man med å gå i gjennom en liten men flott tillaget regnskog. Vi kom dit på "natten" og trodde det var strømmen som var gått, men etter hvert som lyset kom forsto vi at her fikk man oppleve både nattlys og dagslys. Syvåringen synes det var i overkant skummelt å starte med nattlys, men det gikk seg til og turen gjennom regnskogen tok noe lengre tid enn først antatt siden hun måtte gå den to ganger til for å vise at hun ikke var redd.

Etter regnskogen kommer man til mangroven og deretter til korallrevet hvor det er masse flotte koraller, Nemifisk og haier. Haiene svømte sammen med alle Nemi-fiskene og vaktene fortalte at de ikke blir spist så lenge haien fikk rikelig med mat.

En noe spesiell opplevelse i et akvarium er turen nedi kloakkrøret. Her får man se hvordan vann og fisk påvirkes av forurensning. Utenfor akvariet er det en laksetrapp som går opp fra Østersjøen og i oktober til desember hvert år kommer laksen tilbake til laksetrappen.

Junibackan er veldig populært blant småbarnsfamilier. Stedet er flott tillaget og de fleste som har lest Astrid Lindgren som barn vil kjenne nostalgien komme. Stedet passer nok best for 2-7-åringer og mødre som synes Astrid Lindgren er fantastisk.

Her er husene til mange av Astrid Lindgrens figurer. Men høydepunktet er sagaresan hvor man kjører et tog hvor man blant annet besøker Junibackan, Katthult, Karlson på taket og Narnia. Hele tiden hører man Astrid Lindgrens behagelige forteller stemme og så ender man opp på Junibackans teater hvor det er flere show om dagen.

Grøna Lund er et sted som mor helst ville unngå. Til tross for show på scenen med dronning Victoria og Peter Joback. Men når jeg først kom meg i berg og dalbanen med niåringen så var det jeg som synes det var mest gøy. Skratthuset med speil som er mer slemme enn speilene i prøverommet på Hennes & Maurits var også en suksess. Det var slående å se at de fleste gutter og menn synes det var kjempeartig når de ble tykke og korvokste, mens alle damer og jenter uavhengig av alder sto ekstra lenge der de ble lange og slanke. Her var jeg intet unntak. Far falt for spøkelseshuset og syvåringen var veldig fornøyd med å vinne en kjempestor sjokolade. Som seg hør og bør regnet det når vi var på tivoli. Det hører liksom til.

Vasaskipet var en av planene våre, men dit kom vi aldri. Siden inngangskøen var veldig lang når vi var på vei fra Junibackan til Grøna Lund, så bestemte vi oss for å vente til dagen etter som ble brukt til shopping og byvandring i stedet. Både Vasaskipet og Skansen er egentlig et must for både voksne og barn, men det blir neste gang.

Gamla Stan er en av Europas flotteste gamlebyer. Brostensbelagte gater, flotte torg, trange smug og en av verdens største slott. Her kan man gjerne vandre rundt en hel dag. Det er mange spennende butikker og restaurantutvalget er stort.

Stockholm er en stor by med mange storslagne byggverk som minner om en tidligere storhetstid. Vi fikk bare sett Gamla Stan, Skeppsholmen, Djurgården og Sentrum.

Vi koste oss på Chapman. Men for de som ønsker et idyllisk hotell kan jeg anbefale Skepsholmen Hotell. Vi passerte hotellet da vi skulle ta båten til Djurgården. Først trodde jeg det var leiligheter og var imponert over hvor godt vedlikeholdt det var. Men nei da. Hotell Skeppsholmen er på Conde Nast Traveller sin hot list for 2010. Stunning!!!

Curonian Spit - Baltikums Sahara

2010-04-05T10:49:00.031+02:00

Den kuriske landtunge er en litauisk og russisk nasjonalpark i det sørøstre området av Østersjøen. Området er en 100 km lang og smal landtunge som er fra 400 meter til 4 km bred. Området er delt på midten mellom Neringa kommune i Litauen og russiske Kaliningrad. I 2000 ble landtungen tatt inn i UNESCOs verdensarvliste.

Curonian Spit har noen av Europas høyeste sanddyner og kan bli opp til 70 meter høye. I dag er cirka to tredjedeler av nasjonalparken dekket av skog. Mye av denne har blitt plantet for å bevare landsbyene og den lille skogen som var igjen.

Kombinasjonen av sanddyner og granskog er spesiell og gir mange fine turmuligheter. Det er stor sannsynlighet at dere møter en vilsvinfamile i løpet av oppholdet. Det gjorde vi.

I den litauiske delen er Nida og Judokrante de to største tettstedene. Her er det mange overnattingsmuligheter. Det er også flere koselige retauranter i de fargerike trehusene som er typisk for området. Røkt fisk er en av Neringas spesialiteter. Strendene er mange og lange og er omtalt i Lonely Planet som en av de skjulte strandparadisene i verden.

En tur til Curonina Spit kan kombineres med et opphold i badebyen Palanga. Den lille byen har over 100 000 besøkende i løpet av sommersesongen og er Litauens viktigste badested med sine langstrakte sanddyner. Verdens største rav museum er byens stolthet og ligger i Grev Felix Tiskevincius’palass som er bygget i rennesansestil. Palasset ligger like ved siden av den botaniske hagen som ligger vakkert til mellom rav museet og den tretti kilometer lange stranden.

Langs hovedgaten, J. Basanavicius gate ligger det mange kafeer, spisesteder og butikker. Gaten går gjennom sentrum og helt ned til piren, som er et flott samlingspunkt. Man kan overnatte i en av de mange, gamle trehotellene, et moderne spa-hotell eller privat. Vi bodde i et privathus med fire leiligehter og ble kjent med to familier fra Moskva og Minsk.

Riga og Jurmala

2010-03-18T22:26:00.028+01:00

En kort flytur over Østersjøen ligger Riga, den største byen i de baltiske landene. Riga er en av byene i Europa med flest bygninger i jugendstil. Denne byggestilen dominerte sentrum fra 1800-tallet og fram til første verdenskrig.

Vecriga, det gamle Riga står på UNESCOs verdensarvsliste. Smale brosteinsgater snor seg mellom vakkert restaurerte hus innenfor festningsmurene.

Da jeg kom til Riga hadde jeg kun hørt om gamlebyen. Mist like vakre er alle Art Nouveau-husene som ligger langs brede boulevarder i den mest velstående delen av sentrum.

Elven Daugava snor seg gjennom byen og er omkranset av parker. Her kan man leie pedalbåter eller gå en tur på hengelåsbroen hvor forelskede par henger opp hengelåser med et troskapsløfte.

En halvtimes kjøring fra Riga liggger badebyen Jurmala som har over 100 års tradisjon som spa-ressort. De fint restaurerte villaene og badehotellene bærer bud om en gammel badeby som har vært lekegrind for europeiske aristokrater.

Stranden er hvit og uendelig og det er mange gode restauranter i den livlige men stemningsfulle hovedgaten. Badetemperaturen er omtrent den samme som i Norge. I Jurmala finnes også Nord-Europas største badeland.

Prøv en annerledes badeferie til sommeren. Syd Europa er best på våren eller høsten. En fin kombinasjon er badeferie i Jurmala etterfulgt av noen dager med storbyferie i Riga.

Vil du lese flere blogger fra de baltiske landene. Les om Curonian Spit - Baltikums Sahara:)

Istanbul - en blanding av Europa og orienten

2010-03-17T17:38:00.031+01:00

Kjært barn har mange navn og i så måte er ikke Istanbul noe unntak. Byen har hett både Bysants og Konstantinopel, mens vikingene ble så imponerte over byen at de kalte den Miklagard - "Storbyen".

Istanbul er en blanding av øst og vest, Europa og Orienten, kristendom og islam, men først og fremst er det en storby med storslagne byggverk, morsomt uteliv, god mat og flott beliggenhet.

Istanbul ligger vakkert til ved Bosporusstredet som deler byen i en europeisk og en asiatisk del. Den historiske bydelen Sultanahmet ligger på europeisk side og her finner du de mest kjente byggverkene. Hele den historiske bydelen er på Unescos Verdensarvliste. Hagia Sofia - Den hellige visdoms kirke - blir ofte beskrevet som en av verdens mest storslagne kirker. Etter at den femte kirken brant ned i 532 ble det bestemt at den nye Hagia Sofia skulle bli verdens største og vakreste kirke. I så måte synes de å ha lykkes da Keiser Justinian utbrøt følgende når han gikk inn i kirken for første gang "Salomo, jeg har overgått deg"

Like ved Hagia Sofia ligger Den Blå Moske eller Sultanahmet moskeen. Den har fått tilnavnet Den Blå Moske på grunn av de vakre flisene inne i moskeen. Den er den eneste moskeen i verden som har seks minareter og er et praktfullt skue på kvelden når domen og minaretene er badet i lys fra mange lyskastere.

Tokapipalasset ligger også i Sultanahmet. Her bodde sultanens og hans harem, evnukker, livvakter og arbeidere av ymse slag. Tilsammen var det cirka 3000 innbyggere i Topkkapi som var en egen liten by i byen. Haremet i Topkapi hadde 400 rom. Harem betyr forbudt område og inn til de mange haremskvinnene som ble voktet av evnukker, var det bare sultanen som hadde adgang.

Man kan ikke dra til Istanbul uten å gå i Hamam. Det er utallige å velge i mellom og vi gikk til Cagaloglu Hamam. Dette er et av byens mest kjente Hamam og står også i New York Times sin bestselger "1000 places to see before you die". Ubeskrivelig deilig, prøv selv og nyt det.

Fra Sulthanhamet kan man gå over en av byens mange broer til bydelen Taksim. Dette anbefales da utsikten fra broen er fantastisk. I Taksim er det gode shoppingmuligheter og et spennede uteliv. Dette er det moderne Istanbul og det er her man går ut på kvelden.

Man har ikke vært i Istanbul uten å reise med båt på Bosporusstredet. Ta en dagstur eller reis og besøk en av de asiatiske bydelene.

Gå heller ikke glipp av vannpipe, en av byens mange teppebutikker, meze på en av byens mange restauranter og et besøk i en av verdens største basarer. Denne er severdig selv om man ikke har planlagt å shoppe.

Oman - 1001 natt

2010-03-10T17:55:00.069+01:00

På sydspissen av den arabiske halvøy ligger sultanatet Oman. Et eksotisk land med høye fjell, uendelig ørken, vakre strender og 1001-nattbyen Muscat.

I 1970 hadde Oman en asfaltert vei på 9 km, et sykehus og tre offentlige skoler. Landet hadde ikke kontakt med verken nabolandene eller resten av verden. Til tross for at det var funnet olje noen få år før, ville ikke den konservative og reformskye sultanen sette i gang noen utviklingstiltak. Sultan Qaboos Bin Said kastet sin far fra tronen i 1970 og satte i gang et moderninserinsprogram verden asjelden har sett maken til. I 2009 sto det "Welcome Ingebjorg" når jeg satte inn visakortet i minibanken og innbggerne kan betale regningene sine ved å sende en sms. Bruttonasjonalproduktet per innbygger er på linje med Tsjekkia sitt.

Muscat som er landets hovedstad består af flere byer. I motsetning til mange av de andre byene i Gulfstatene, er den ikke bygd opp av oljepenger de siste femti årene. Sultanen har vært opptatt av at Oman skal bevare sin kulturelle identitet. Dette ser man tydelig langs havnen i bydelen Mutrah. Hvite bygninger og menn i sine tradisjonelle, hvite dish-dasha gir en stemning av 1001 natt.

Byens souk starter ved havnen i Mutrah og kriker seg oppover byen. Her finnes masse flotte sølvvarer, vannpiper, tekanner, gull- og sølvsmykker, antikviteter og khandjars, de tradisjonelle dolkene med sine rikt utførte slirer. Krydder, røkelse og oljer selges i utallige varianter.

Strendene er endeløse og på sitt vakreste i Qurm. Her finnes også mange av byens hoteller. Den offentlige stranden egner seg best til ballspill og turgåing for å se på solnedgangen. Hvis man vil ligge på stranden anbefales et hotell med privat strand, eller Oman Dive Center som ligger et stykke uyenfor byen.

En av verdens vakreste moskeer er Sultan Qaboos Grand Mosque. Den er en av verdens største og man trenger ikke være muslim for å komme inn.

Jebel Shams er landets høyeste fjell og er 3000 meter høyt. Det ligger i Jebel Akhdar. Et vakkert fjellområde med mulighet for både overnatting og fjellturer. Det går mange veier rundt omkring i fjellet og det er mulig å overnatte på en camp med beduintelt.
Du trenger en 4W for å komme deg opp mange av de svingete veiene her.Utsikten er fantastisk og her finnes også en av verdens største canyon.

Man har ikke vært i Oman hvis man ikke kommer hjem med litt rød sand i lommene. En tur med firehjulstrekk med overnating ute i Wahibi Sands er et must. Skaff deg en sjåfør som har kjørt i sanddyner før. Det er minst like gøy som berg og dalbane. Det er mange camper ute i ørkenen. Vi overnattet på Nomadic Camp. En idyllisk plass med mulighet for kamelsafari og beduinmusikk med dans på kvelden

Hvordan komme til Oman? Vi fløy med Norwegian til Dubai og tok buss videre til Muscat. En interessant reise gjennom ørkenen.

Yogacamp på Ibiza

2010-03-07T17:44:00.008+01:00

Yoga stammer fra Sanskrit og betyr union eller å forene. Inderen Sage Patanjali beskriver Yoga i sin Yoga Sutra som en kontroll av sinnets aktivitet.

På Ibiza kan du kombinere en uke med yoga med sol- og badeferie. Yogacampen ligger på Benirras Beach. En fredelig liten strand som har blitt kåret til an av Europas beste strender.Her finner du ikke Jade Jagger nippende til en cocktail. Denne stranden har lav partyfaktor med unntak av søndager når det er er trommefest på stranden. Dette er en ukentlig tradisjon som har pågått helt siden hippiene inntok øya.

Campen serverer nydelig vegetarmat. Lunsjbufeen som serveres etter en tre-timers yogaøkt er en av dagens høydepunkter. Overnattingstilbudet er variert. Her kan du velge mellom tipi, pagoda eller luksusrom med eget basseng.

Trenger du en uke med avslapping og samtidig ønsker å oppleve noe nytt er dette en perfekt ferie. Ta med deg bøkene du aldri får lest. Etter tre timer med yoga er det deilig å slappe av på stranden etterpå.