Kilimanjaro - Afrikas tak

Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell. Navnet fascinerte meg allerede på barneskolen, men da tenkte jeg nok aldri på at jeg selv en gang skulle gå opp på det høyeste frittstående fjellet i verden.

Johann Rebmann ble ikke trodd da han i 1849 skrev hjem til Tyskland og fortalte om et fjell i Afrika som var dekket av snø. Men etter hvert måtte tyskerne innse at det faktisk var en iskledd topp 30 mil sør for ekvator. Yohani Kinyala Lauwo var den første fra Tanzania som gikk på toppen av Kilimanjaro. Han var 18 år gammel da han fikk i oppdrag av landsbysjefen å være guide for Hans Meyer i 1889.

Du kan velge blant 6 ruter til Kilimanjaro hvorav den mest velkjente er Marangu ruten. Ettersom det også er den enkleste av rutene har den fått tilnavnet ”Coca Cola-ruten”. Denne blir mest brukt av folk som reiser på egen hånd og skaffer seg guide når de kommer til Moshi. Drar du på en organisert tur fra Norge vil du mest sannsynlig følge en av de andre rutene.

Selv skulle jeg reise et halvt år i Afrika og ville starte med Kilimanjaro, mens reisekassen fortsatt var full. Min eneste forberedelse var at jeg hadde kjøpt meg en goretexdress og et par fjellsko. Jeg hadde ikke lest om de forskjellige rutene og traff en guide på hotellet den kvelden jeg kom fra Norge til Moshi. Han brukte en dag på å organisere turen mens jeg var på sighseeing i Marangu med en av vennene hans. En vakker liten landsby hvor Marangu-ruten starter i fra.

Det er fjellklatreren Odd Eliassen som står bak utbyggingen av fjellhyttene opp til Kilmanjaro. Hvis du forteller at du kommer fra Norge, ikke bli forbauset om guiden din spørr om du kjenner Mister Odd.

På grunn av den spesielle kombinasjonen av høyde og nærhet til ekvator, kan du oppleve nesten alle klimasoner og værtyper på vei til toppen. Naturen er fantastisk, her beveger du deg gjennom regnskog, åpent lyng og busklandskap, månelandskap og arktisk natur. Hele området rundt Kilimanjaro er en nasjonalpark og Kilimanjaro Nasjonalpark står på Unescos Verdensarvliste.

Den første dagen fra 1800 meter til 2800 meter er lett gange i vakker regnskog. Man ser dessverre lite dyreliv siden det er mange som vil på Afrikas tak. Fuglekvitter høres hele veien. På veien møtte vi flere afrikanske bærere som kom småløpende med sekkene på hodet. Et artig syn.

Hytten på 2800 meter ligger vakkert til i regnskogen. Det er flere små hytter og en stor hytte med matsal hvor alle turistene møtes. Jeg møtte to nordmenn og vi fant ut at vi hadde samme kokken.




















Dag to fram til 2800 meter starter med regnskog før det ganske snart går over i et åpnet lyng og busklandskap. Kilimanjaropalmene som jeg i min uvitenhet kaller dem er fortsatt i noen få eksemplarer på 3800 meter.

Horombo Hut ligger også flott til med en glimrende utsikt til Mawensi, en topp som er lavere enn Kilimanjaro men mer teknisk. Her er det mange hytter siden folk overnatter her både på vei opp og på vei ned. Jeg møtte en engelskmann i hytta mi. Han hadde vært på toppen, men jeg fikk ikke så mye ut av han, bare at det var det mest slitsomme han noen gang hadde gjort.

Det er vanlig å ha en ekstra overnatting på hytten som ligger på 3800 meter, dette anbefales for å få akklimatisert seg bedre. Det var også mine planer, men da jeg fant ut at de jeg hadde blitt best kjent med skulle bruke fem dager på Kilimanjaro-turen, bestemte jeg meg for å dra videre neste dag.

Turen fra 3800 meter til Kibo Hut på 4700 meter er en trøstesløs vandring i et tørt ørkenlignende landskap. Jeg begynte å merke høyden ved cirka 4500 meter. Da begynte jeg å få igjen for at jeg ikke hadde tatt det mer med ro de to første dagene. Siden man ikke merker noe til høyden den første delen av turen er det lett å gå for fort. Dette hadde tydeligvis jeg gjort og siden jeg ikke var noe sliten de to første dagene, tenkte vel guiden min August at jeg var mer vant til høyde enn det jeg egentlig var.













På Kibo Hut ble jeg veldig slapp med en fryktelig hodepine. Jeg fikk to paracet, en migrenetablett og en høydesyketablett av noen av de andre fjellvandrerene. Mange gode hjelpere;) Da jeg begynte å gjøre meg i stand til tur litt før ett virket det som hestekuren hadde hjulpet, men for sikkerhets skyld tok jeg en paralgin forte. Denne tablettkuren anbefales ikke!!!!

Da jeg startet oppstigningen sammen med guiden min August klokka ti over ett var det meste av hodepinen borte. Det eneste vi kunne se var masse lykter oppover fjellet. August hadde imidlertid full oversikt og fortalte meg stadig hvilke høydemetre vi befant oss på. Følelsen av å gå så sakte men likvel kaste etter pusten er ubeskrivelig. Jeg synes jeg stoppet opp hver tidene meter for å få luft.

Etter noen timers gange var vi på Gilmans Point. Det var fortsatt mørkt, og det var bare 215 høydemeter igjen til Uhuru Peak. På turen videre gikk det mye lettere. Det var mer kupert, noe som gjorde det mulig å få igjen pusten. I tillegg var det store steiner, så jeg slapp den evinnelige grusen.

Det var fortsatt halvmørkt når vi kom til Uhuru Peak, men vi så isbreer og et skylag over savannene langt der nede. Jeg måtte tine opp fotoapparatet før jeg fikk tatt noen bilder. Det var ganske utrolig å tenke på at jeg var på en nesten 6000 meter høy vulkan.

Det ble så kaldt å stå stille at det var ikke lenge jeg hadde gleden av å være på Afikas tak. I tillegg fant jeg ut på veien fra Gilmans Point til Uhuru Peak at det bare var amerikaneren Mark som kom før oss på toppen. Jeg hadde ikke tenkt på dette som noen konkurranse i det hele tatt, men å komme som nr to var jo litt ergerlig. Derfor burde jeg jo i det minste komme først ned til Kibo Hut igjen.





















På vei tilbake møtte vi flere av de andre som jeg hadde blitt kjent med på turen oppover. Humøret var på topp og gårsdagens hodepine et glemt kapittel. Nedover var jeg i mitt rette element. Jeg hadde ikke problemer med pusten lenger. August og jeg løp om kapp nedover grusen fra Gilmans Point til Kibo Hut og Mark ble passert med noen lange hopp. Klokka var ikke mer enn tjue over sju når vi var tilbake på Kibo Hut. Vi slappet av en time i sola på et hyttetak før vi gikk videre til Horombo Hut. Det var deilig å ligge og slikke sol med visshet om at jeg hadde vært på 5895 meter over havet.

På tilbakeveien var det befriende å kunne lange ut, uten å tenke på akklimatisering. Stemningen på Horombo Hut på kvelden var magisk. Flere av de som jeg hadde blitt kjent med hadde nådd toppen. En del hadde snudd på Gilmans Point, men de var også fornøyd. Vi delte en deilig middag og unte oss en øl. Noen coca cola så jeg ikke på hele turen. Kanskje det er mer coca cola å oppdrive nå til dags.

Da jeg kom til Moshi var jeg bare innom hotellet mitt og hentet resten av bagasjen min og så tok jeg en minibuss videre til Arusha. På kvelden var jeg ute med flere av de som jeg ble kjent med på turen. Vi startet med pizza og avsluttet med dansing på Arusha by night. Turen hadde ikke tatt hardere på enn at det ble dansing til langt på natt. Vi var fire nordmenn, tre amerikanere, en spanjol og en canadier.

Noen uker senere mistet jeg en blå tånegl. Kappløping ned fra Kilimanjaro sliter hardt på tåneglene.

Nederland - Wadlopen i Vadehavet

Har du lyst til å begynne med en ny hobby? Har du en eller annen gang drømt om å kunne gå på vannet? Kanskje du skal bli en vader!

Vadevandring er en aktivitet som praktiseres i Nederland, nordvest-Tyskland og i Danmark. Vadere er menn og kvinner som, med hjelp av en tidevannstabell, bruker en del av tiden når det er lavvann til å vandre og vade på den tørrlagte havbunnen. Dette gjøres spesielt fra den frisiske fastlandskysten i Nederland.

Her er forskjellen mellom lavvann og høyvann stor og når det er lavvann kan man gå tur i havet ut til øyene. Regn med å bli våt og regn med å bli full av gjørme.

Vadere har bare lov til å vandre ut på Vadehavet under oppsyn av en lisensiert guide, som leder vaderne gjennom organiserte ruter. I Nederland har man Wadloopcentrum Fryslân som er et opplæringssenter for vadeguider. Finn fram noen gamle klær og joggesko og enjoy!!! Kjæresten og jeg hadde det kjempegøy.

Følg linken under. Her er det masse turer å velge i mellom.

http://www.wadlopen.net/index.php?page=tours

Les en egen blogg om Amsterdam

If You're Going to San Francisco, be sure to wear flowers in your hair

San Fransisco er med sin flotte beliggenhet og sine viktorianske hus en av de vakreste byene i Nord Amerika. Byen er omgitt av Stillehavet i vest, Golden Gate i nord og San Fransisco Bay i øst. Byen ligger i et kuppert terreng med bratte gater og flere høyder på nærmere 300 meter.

For å komme seg rundt i byen, kan man ta de berømte Cable Cars, som er byens trikkesystem.

Byen har en sammensatt befolkning av hvite, sorte, latinamerikanere og asiater. Cirka 20 prosent av innbyggerne er kinesere og Chinatown er den største byen med kinesisk bosetning utenfor Kina.

På 1960-tallet var byen et sentrum for hippiebevegelsen,"Flower Power", og hippier fra hele verden valfartet til Haight-Ashbury med blomster i håret og LSD i blodårene. Her er det fortsatt mange røkelseduftende butikker som selger batikkskjorter, Ganesh-figurer og vannpiper, men du trenger ikke lenger ha blomster i håret for å trives her.

Mange store band fra 60- og 70-årene kom fra San Fransisco. Typiske representanter for San Francisco Sound er Grateful Dead, Janis Joplin og Carlos Santana.

San Fransisco er kjent for sine "Painted Ladies" . Vakre viktorianske hus malt i alle regnbuens farger. De mest kjente ligger i Steiner Street nær Alamo Square Park. Disse husene er, med sine vakre fasader og sin flotte beliggenhet, en gjenganger både i filmer og på postkort fra San Fransisco.

En annen gjenganger er Lombart Street som slynger seg på kryss og tvers oppover en av byens bratteste bakker.

Fengselsøyen Alcatras er også et must når man besøker byen. Denne besøkes med båt fra Fishermans Warf som er San Frasiscos svar på Aker Brygge. Besøk Pier 39 når du først er der nede. Her ligger horder av sjøløver og tørker seg i solen.

I 1934 ble Alcatraz omgjort til føderalt fengsel. Det som gjorde stedet rømningssikkert var det iskalde vannet og de lumske strømforholdene. Alcatraz var i funksjon som høysikkerhetsfengsel frem til 1963. Blant berømte innsatte var Al Capone og Robert Stroud.

Vi reisende snakker ofte om de fem hvite byene ved havet som alle er et must. Les om Capetown og Sydney på bloggen min. Rio og Vancouver har jeg ikke besøkt ennå.

Yasawaøyene - en stillehavsperle på Fiji

Fiji blir ofte lagt inn som en stopp på en jorden rundt reise. Hvis du forbinder paradis med palmer, hvite, uendelige strender og blått hav, da har du kommet til paradis.

Fiji er den mest folkerike av småstatene i Stillehavet. Her bor i underkant av 900000 mennesker spredd på en tredjedel av landets 322 øyer. Den opprinnelige befolkningen er melinesere og er med sine 50 % den største folkegruppen på Fiji. 45 prosent er indere. Inderne kom opprinnelig til Fiji for å jobbe på sukkerplantasjer. I dag finner man dem som regel i de større byene. Hvis man drar ut til en av de mange mindre øyene finnes hovedsaklig melinesere.

Bula - Velkommen! Fijianere er et gjestmildt folkeslag. Over alt blir du møtt med et smil etterfulgt av et innbydende "Bula". Du har ikke vært lenge på Fiji før du blir invitert på en kava-seremoni. Kava er laget av roten av en pepperbusk som lyder det latinske navnet Macropiper Methysticum. Kava er nærmest et slags mildt bedøvelsesmiddel, og om du klarer å pøse i deg kokosnøttskall etter kokosnøttskall av den grumsete, brune væsken bør du ta det rolig når du må reise deg opp, for kanskje bena dine ikke vil lystre. De fleste stopper nok lenge før dette. Smaken er ikke all verden, dette gjør man for å være sosial og vise respekt for lokale tradisjoner.

Hvis du var ung på 80-tallet så du kanskje "Den blå lagune". Filmen ble spilt inn på en av øyene i øygruppen Yasawa. Turtle Island er privateid og er kjent for sin luksusresort som går for å være en av verdens mest romantiske resorter. Du kommer kun på land på øya hvis du bor på resorten.

Taweva Island er den opprinnelige backpakkerøya. Her ble det åpnet opp for landbasert turisme allerede på åtti-tallet. Man fikk ikke gå i land på de andre øyene. Når jeg var på Taweva i 1994 fikk vi dra på dagstur til en av de andre øyene. Her besøkte vi en landsby, fikk servert nydelig mat og var med på tradisjonell dans. De siste årene har det blitt åpnet opp for landbasert turisme på en del av de andre øyene i Yasawa og man finner alt fra fem-stjerners resorter til billige men idylliske backpacker-plasser.

Vi bodde i en liten hytte på Davids Place. Hytten lå vakkert til under noen palmer en meter fra stranden. Fiji er kjent for sine koraller og snorklingen rundt Yazawaøyene skal være den beste.

Det finnes ingen butikker på Taweva, men de tre måltidene om dagen er en av dagens høydepunkter. Dette er stillehavsidyll som du sent vil glemme.

Da vi var der i 1995 tok vi en liten motorbåt ut til øya. I dag kan man kjøpe et båtpass på en noe større katamaran og øyhoppe rundt på øyene.

Great Barrier Reef - det ultimate dykket

Utenfor Queensland i Australia ligger verdens største korallrev. Det er over 2000 km langt og kan ses fra verdensrommet. I revet finnes det over 1500 typer fisk, 4000 typer bløtdyr og 350 typer koraller. Revet har vært på Unescos verdensarvliste siden 1981 og er kåret til en av verdens syv naturskapte underverk.

En av hovedbasene for et besøk til revet er Cairns. Her ligger revet nærmere land enn det gjør lenger syd. Det er ikke mulig å reise ut til korallrevet på egenhånd, så du kan kun oppleve vidunderet gjennom å delta på en organisert tur.

Hvis du ikke har dykkersertifikat kan du ta et prøvedykk. Jeg tok et prøvedykk og det kan absolutt anbefales. Det er også mulig å ta dykkersertifikat mens du er der nede, men da må du sette av noen dager. Hvis du ikke har lyst til å dykke er snorkling et nesten like godt alternativ. Det er bare å ha på seg en snorkelmaske og ha hodet under vann så er du i verdens største akvarium med Nemo-fisk så langt øyet kan rekke.

Cairns er backpakker-hovedstaden i Austarlia. Her er det hundrevis av organiserte turer du kan melde deg på. I perioden oktober til mai er det dødelig box jelly fish i sjøen. Denne holder seg i brakkvann, så når man kommer ut til barriererrevet er det ikke noen fare for brennmaneter lenger. Men ønsker du et bad i ferskvann kan du dra på en tur til en av de mange elvene i området som er et eldorado for bading og riskiofylt stuping fra naturskapte 20-metere.

To timer nord for Cairns ligger Cape Tribulation hvor du kan legge ut på flotte turer i regnskogen. I selve regnskogen er det kun turer til fots. Men Cape Tribulation er også et flott område for å leie hester og ta seg en ridetur i det vakre landskapet.

Sydney - the beauty down under

"I heard it through the travellers grapevine that Sydney is one of the five great cities by the sea"

En av de gode tingene med å være på reise er møtet med mange andre reisende som mer enn gjerne vil dele sine reiseopplevelser. Det er mange vakre byer på kloden vår, men i følge "The travellers grapevine", er det fem byer ved havet du må ha besøkt før du dør. Sydney er ikke overraskende en av dem. De andre er Capetown, Rio de Janairo, San Fransisco og Vancouver.

Sydney er ikke hovedstaden i Australia, men den er den største og eldste byen og det er uten tvil her det meste skjer. London har Big Ben, Paris har Eifeltårnet og Sydney har Operabygget. Men denne flotte byen har så mye mer å by på enn den vakre operabygningen.

La oss likevel starte her. Med sin vakre beliggenhet helt ute ved vannkanten ser bygget ut som et skip som akkurat skal sjøsettes. Det var kanskje dette arkitekten Jørn Utzon hadde i tankene når komplekset ble ferdigstilt i 1973 etter 16 års konstruksjon.

Like ved operahuset ligger Sydney Harbour Bridge. Denne enorme stålkonstruksjonen imponerer alle med sitt storslåtte utseende og det er lett å forstå at byens innbyggere er stolte av broen sin. Broen er 1149 meter lang og 134 meter høy. Hver nyttårsaften er den sentrum for byens fyrverkeri.

The Rocks ligger rett ved nordsiden av broen. Dette historiske kvarteret som på 1800-tallet var tilholdssted for sjømenn, straffanger og prostituerte er i dag et vakkert distrikt med brosteinsbelagte gater og små kafeer.

Havnen i Sydney er en av verdens vakreste havner. Circular Quay er utgangspunktet for de mange hundre båtene som tøffer rundt i havnen. En av dem kan du ta ut til Taronga Zoo. Dette er en av verdens største dyrehager og det er et vakkert skue fra dyrehagen og inn mot havnen og operaen.

Et annet landemerke i Sydney er Darling Harbour. Her er det masse restauranter, kafeer og shopppingsenter. Her ligger også et av verdens største akvarier. Her er det undervannstuneller hvor man kan se haier og andre fisk. Det er også utstillinger av krokodiller, sel og blekksprut. Både dyrehagen og akvariet er av de beste jeg har vært i.

Ikke langt unna Darling Harbour ligger Chinatown. Denne en av verdens største utenom Kina og er absolutt verdt et besøk. Her ligger Sydneys eldste marked, Paddy Markets.

Litt lenger oppe i byen ligger Kings Cross. Dette er Sydney sitt red light district. Her kryr det av spritsjapper, strippebarer, puber og bacpakkerplasser. I Victoria Street er det mange, vakre gamle bygninger fra kolonitiden som er restaurert og pusset opp til overnattingssteder. Man kan følge Victoria Street til Darlinghurst og da er det ikke så langt igjen til havnen.

Bondi Beach er en ev verdens mest berøme strender. Den 1000 meter lange stranden er alltid full av folk som nyter folkelivet og den gylne sanden. Her er det alltid mange svømmere og surfere og på 1. juledag er Bondi Beach et must for alle backpakkere i byen. Stranden er da fullpakket av folk og festen starter tidlig på dagen. Vi kom tidlig, men hadde likevel problemer med å finne en plass. Langs stranden er det mange strandrestauranter og en av de mest kjente er Iceberg.

122 km utenfor Sydney ligger Blue Mountains. En dagstur hit ville vi ikke gå glipp av. Mikroskopiske oljedråper fra eucalyptusblader speiler sollyset og gir en blå dis mot horisonten, derav navnet Blue Mountains. Echo Point er det beste stedet å nyte utsikten over parkens tre berømte sandstenspilarer,  The Three sisters, som skuer ut over Jamison Valley.

Vi var i Sydney en ukes tid, men det var likevel mye vi ikke gjorde. Jeg vil anbefale å besøke Sydney Tower. Tårnet er 250 meter høyt og gir garantert en flott utsikt over byen. Museuem of Contemporary Art i Circular Quay skal være veldig bra. Like ved Operabygget ligger Sydneys botaniske hage som har en flott utsikt over havnen og operabygget.

Dagstur fra Melbourne - Penguin Parade og Great Ocean Road

Hvis temaet er Australia og parader så tenker de fleste på Mardi Gras i Sidney. Men på Philip Island 130 km sydøst for Melbourne finner vi "Penguin Parade". På ettermiddagen kommer hundrevis av små dvergpingviner opp av vannet på Summerland Beach. De er et artig skue der de vagger seg framover i sanden mot redene sine i sanddynene.

De små pingvinene blir kun en til to kilo og er med sine 40 cm verdens minste pingvinart. Siden pingvinparaden har blitt en turistattraksjon er det nå sitteplasser på stranden, men de små dyrene lar seg ikke affisiere av de mange tilskuerene når de kommer opp av vannet. Så er det også begrenset med plasser og de som har vært så heldige å få en plass har forståelse for at denne spesielle opplevelsen krever stillhet.

På Philip Island ligger også Koala Consevation Centre. Det lille pungdyret ligner på en teddybjørn og trives best sovende i et eucalyptustre hvor den tilbringer det meste av tiden. Fra eucalyptusbaldene får han både mat og vann.

Videre fra Philip Island og vestover ligger Australias vakreste veistrekning, The Great Ocean Road. Veien snor seg langs den steile kyststrekningen med vakre klippeformasjoner både til lands og til vanns. Den meste kjente av dem alle er De tolv apostler.

Vi dro på en organisert tur fra Melbourne til disse plassene og stoppet også underveis for å se på kenguruer. Denne turen kan imidlertid lett gjøres på egen hånd hvis man har leiebil.

Bali - Island of the gods

Bali blir ofte omtalt som paradis på jord. Dette er ikke på grunn av strendene som kanskje noen vil tro. Hovedattraksjonen på Bali er alle landsbyene, templene, praktisering av hinduismen og kulturen. Tidløse Bali har tusenvis av templer. Det er bytempler, templer for de døde, familietempler og templer for risavlingen. Utenom de store tursiststedene vil du nærmest daglig kommer over en eller annen seremoni og turister er velkommen til å være med.

Vi kom til Bali fra den mye større naboøya Java og første stopp var Kalibukbuk på Lovina Beach. Lovina Beach ligger nord på øya og i motsetning til de hvite strendene i sør så er det sort vulkansand her. Atmosfæren er rolig og behagelig og her delto vi i flere seremonier de få dagene vi var her.

Lovina Beach er et flott sted å se på delfiner. Det er også fint å snorkle her og det var her jeg snorklet for første gang og opplevde det som å stikke hodet ned i et akvarium.

Fra Lovina Beach fortsatte vi til Ubud. Selve byen er ikke noe fin, men landsbyene rundt, templene og rismarkene er fantastiske.
Ubud er også kjent for å være Balis kulturelle hjerte og byen skal ha den vakreste batikken i Indonesia. Her er flere kunstmuseer som det er verdt å besøke og i tillegg er det  et stort kunstmarked her. Det er mange gode restauranter og kafeer her, mange andre reisenede og mange spennende dagsturer som kan bestilles.

En kveld var vi og så på tradisjonell, balinesisk dans på Ubud Palace. Det var en vakker og stemningsfull forestilling og er et must når man er i Ubud.

Like utenfor Ubud ligger Ubuds apeskog som er et hellig sted for Balis hinduister. Hver del av skogen har en religiøs betydning, fra trær og templer til de langhalede makakene.

Den største bygningen, Dalem Agung-tempelet, er hovedtempelet og brukes ved hverdagsritualer. Prajapati-tempelet brukes ved kremeringsseremonier mens det hellige badetemplet brukes for renselsesritualer. Apene er veldig søte, men de kan være frekke og pågående. Det er derfor ikke noen god ide å ha noe i hendene hvis du ikke har tenkt å mate en av de 600 apene som finnes i skogen.

Vi besøkte Elefantgrotten, også kjent som Goa Gajah, som er et arkeologisk interessant hinduistisk tempel. Vi gikk inn i tempelet gjennom en demons skremmende munn. Demonen er et kala-hode og har de utstikkende øynene som er typiske for disse skulpturene. Selve grotten er ganske liten.  Til venstre er det en liten alkove med en statue av Ganesh og til høyre et bønneområde med en lingam, et symbol for Shiva, og en yoni, som symboliserer kvinnens kreative energi.

Pura Besakhi er kjent som modertempelet på Bali. Det ligger på den sydvestre siden av den høyeste toppen på Bali, Gunung Agung, på 3142 meter. Vulkanen er hellig og hadde sist et utbrudd i 1963.

Tempelkomplekset består av 23 templer.  Det viktigste tempelet i komplekset  er Pura Agung Penataran, som er dedikert til guden Shiva. Det er også templer som er dedikert til Brahma og Vishnu. Området er grønt og frodig og komplekset har en veldig vakker beliggenhet under Gunung Agung. Siden dette er modertempelet på Bali, er det alltid mange balinesere her i tillegg til alle turistene.

Det siste tempelet vi besøkte var Pura Tanah Lot, på vestkysten av Bali. Tanah Lot betyr jord (Tanah) og hav (Lot), og det er ganske passende med tanke på den vakre beliggenheten på toppen av en klippe med utsikt over havet. Tanah Lot er tilegnet havguden, og er et av de viktigste templene på Bali.

Vi kom til dette vakre tempelet på ettermiddagen og det var en fantastisk vakker solnedgang over tempelet.

Etter Ubud fortsatte vi videre til Kuta Beach. Dette er Balis mest kjente strand. Det er masse turister her og mye mer masete enn på Lovina Baech. Men sanden er hvit og solnedgangen er fantastisk også her.

Det beste med Bali er alle sermoniene, balinesisk dans og kvinner i vakre saronger. Jeg er glad for at vi besøkte flere steder på øya, for Kuta Beach og området rundt der er ikke det ekte Bali.

Indonesia - Rundresie på Java

Ute på Javas rismarker i forgrunnen av en vulkan ligger verdens største buddhistiske monument. De 1460 relieffene er en reise i Buddhas liv. Det vakre monumentet lå skjult under aske i 1000 år, men i dag er det restaurert og kan glede sine mange besøkende med sin storslagenhet.

Borobudur ligger 42 kilometer nordvest for Yogakarta på øya Java i Indonesia. Dette enorme buddhistmonumentet ble bygget en gang under Sailendra-dynastiets regjeringstid mellom 778 og 856. Like etter at Borobudur ble bygget ble hele Sentral-Java forlatt og samtidig fikk Mont Merapi et voldsomt vulkanutbrudd som førte til at Borobudur lå skjult under aske i nærmere 1000 år.

I 1814 fikk den britiske viseguvernøren på Java høre rykter om et fjell av buddhistiske skulpturer i stein. Han sendte militæringeniøren Cornelius for å undersøke om dette kunne være tilfelle. Cornelius fant Borobudur og satte i gang et omfattende utgravingsarbeid. Han stoppet utgravingen før de var ferdige fordi han var redd for å skade det gamle monumentet. I løpet av årene som gikk ble Borobudur gravd helt frem og mange skulpturer endte opp som havedekorasjoner hos de rike, i private kunstsamlinger og på museum rundt omkring i verden.







































Først i 1900 startet den hollandske kolonimakten et svært restaureringsprosjekt. Prosjektet ble imidlertid aldri fullført på grunn av de to verdenskrigene. I 1973 ble det omsider iverksatt et prosjekt finansiert av UNESCO. 1.3 millioner steinblokker ble demontert, fotografert, renset og gjenoppsatt.

Borobudur var opprinnelig bygget i 10 nivåer. Fra femte til niende nivå følger vi relieffer om prins Siddhartas liv på hans vei til å bli Buddha samt scener fra Jakarta-folkeeventyrene om hans tidligere inkarnasjoner. På toppen av monumentet er det 72 bjelleformede stupaer. Inne i nesten alle av dem er det en Buddha-figur. To av Buddhaene ble ikke tildekket av stupaer. De ser over på Menorehfjellene som representerer Gunadharma, Borobudurs guddommelige arkitekt.

En topptur til Mount Merapi kan anbefales. Vulkanen ligger i et grønt og frodig område i nærheten avYogakarta. Det er landsbyer opp til 1100 meter rundt vulkanen. Selve vulkanen er 2968 meter. MountMerapi er en av verdens mest aktive vulkaner, så det er ikke sikkert du er så heldig å få besøkt den. Vi måtte snu et stykke før toppen. Jeg forsto aldri hvorfor, men en flott tur var det uansett.

Yoga er den mest populære byen i Indonesia. Byen er et sentrum for javanesisk kultur og har også mange palasser og templer. I tillegg er byen lett å orientere seg i, befolkningen er vennlig og Yoga mangler forurensningen og trafikkaoset som man finner i mange byer av tilsvarende størrelse. Byen er helt flat og det er vanlig å bli transportert i sykkeltaxier rundt omkring i den koselige byen.

Yoga er kjent for sin vakre batikk. Her finner man fabrikkutsalg og butikker over hele byen. Klassisk javanesisk dans er en vakker forestilling man ikke bør gå glipp av når man først er i Yogakarta.

Byggingen av Kraton startet i 1775 og varte i nesten 40 år. Det var palasskomplekset til sultanene av Java og er meget vakkert og luksuriøst.

Hver dag fra klokka ti til tolv er det underholdning i den indre paviljongen. Da vi var der var det wayang-kulit. Dette er et dukkeskyggespill der dukkeføreren styrer hele forestillingen, og javaneserne er veldig glad i denne kunstformen. Bakgrunnsmusikken var gamelan, en meget spesiell musikkform, der de bruker bronseinstrumenter som blir laget på egne gamelanstøperier.

Vannpalasset Taman Sari ble bygd mellom 1758 og 1765. Her var et kompleks av kanaler, palasser og bassenger, men i dag er det mest ruiner. Det er flere batikkutsalg her og like ved ligger det fargerike fuglemarkedet med kakaduer, papegøyer og undulater.

Prambanan som er det største hinduistiske tempelkomplekset på Java ligger 17 kilometer øst for byen. Det ble bygd rundt 50 år etter Borobudur og ble på samme måte ”glemt” i over 1000 år. Nå er det restaurert og et besøk dit kan virkelig anbefales. Komplekset består av åtte templer. Det største av dem er det 47 meter høye Shiva-tempelet. To av de andre templene er innviet til gudene Vishnu og Brahma. Templene har flotte statuer og utskjæringer som er fulle av fascinerende detaljer.

I likhet med Borobudor er Prambanan på Unescos Verdensarvliste.

Kuala Lumpur - Malaysias smeltedigel

Kuala Lumpur er en moderne by med gamle, kulturelle tradisjoner, et spennende kjøkken og billig shopping.
Byen er preget av sin multikulturelle befolkning, over hele byen ser man både minareter, kirketårn, kinesiske pagoder og indiske templer. Men her er også mange moderne bygninger og skyskrapere og over dem alle troner Petronas Twin Towers som er 403 meter høye. De er bygd i glass i en islamsk byggestil og har 88 etasjer.
















Kuala Lumpurs historiske sentrum, Dataran Merdeka, med sine mange flotte bygninger fra kolonitiden ligger i sør. I gamlebyen ligger det gamle rådhuset og den store St.Mary-katedralen. Sultan Abdul Samas bygningen betraktes som et av hovedstadens kjennetegn. Bygningen er en vakker blanding av victoriansk og maurisk byggestil. I dag holder Høyesterett og Justisministeriet til her.



















Masjid Jamek er et storslått eksempel på muslimsk arkitektur. Moskeen har forgylte løkkupler, hvelvede søyleganger og flotte marmorgulv og ligger i en fredfylt palmehage.

Batu Caves er noen kjempestore grotter som ligger litt nord for Kuala Lumpur. Den største av grottene er 400 meter lang og 120 meter høy. Batu Caves er en hinduistisk helligdom og hvert år arrangeres den hinduistiske Thaipusam-festivalen.


















Høydepunktet i Kuala Lumpur er maten. Besøk Chinatown og Little India og ta for deg av bordets gleder. Trenger du litt fred og ro og grønt gress under bena, ta deg en tur til dyre- og fugleparken Lake Gardens. Det gjorde vi.

Varanasi - Den hellige byen ved Ganges floder

I over 3000 år har troende hinduer fra hele India dratt til den hellige byen Varanasi for å bade i elven Ganges og rense sin karma. Med seg tilbake frakter de det hellige vannet i krukker og flasker.

Det er rundt 70 "ghats" i Varanasi. En ghat er et avgrenset område med lange trapper ned i vannet, hvor hinduene samler seg for å bade, vaske klær, be og meditere. I noen av ghatsene er det likbrenning og asken blir strødd i vannet.

De mange tusen badende besøker ofte elven ved morgengry og turistene blir rodd i båter ut på elven Ganges og sitter med skrekkblandet fryd og bivåner det hele. Selv om Ganges er hellig er den på ingen måte ren. Her flyter kukadavre, saduer (hellige menn)og småbarnslik sammen med aske og kloakk. Dette høres makabert ut for de ikke troende, men for hinduene er det å ha muligheten til å bade i Ganges et av livets største øyeblikk. I Varanasi kan man ikke bare leve lykkelig, men også dø lykkelig og mange kommer hit for å dø. Da slipper de å bli gjenfødt og kommer til nirvana.

Likbrenning foregår 24 timer i døgnet. Det er ingen kvinner med på likbrenningen. Dette skyldes at en sørgelig atmosfære er bannlyst, det vil uroe sjelen og gjøre det vanskeligere å fri seg fra de organiske restene. I tillegg ble det bestemt å forby kvinner ved bålene for å forhindre den gamle skikken enkebrenning.

Varanasi er uvirkelig. Man føler seg hensatt til en filmkulisse i en film fra en svunnen tid, hvor de fargerikt kledde pilegrimene er statister. Både bygningene og de smale gatene får en til å tenke at dette er noe som en gang var. Det er vanskelig å finne en by som er så intens og samtidig er så uvirkelig. Det er vanskelig å finne en by som er så skitten og så forurenset, men hvor vannet likevel blir drukket og ansett som hellig og hvor de fargerike sarongene har beholdt sin fargeprakt til tross for at de er vasket i Ganges.

Til og med hotellromet vårt hadde så sur lukt at vi måtte vaske alle klærne våre når vi kom til Pokhara i Nepal for å få vekk lukten. Men likevel er besøket i Varanasi et besøk jeg ikke vil være foruten.

Her går hellige kuer sammen med mennesker, motorsykkelritchawer og motorsykler. Menneskene må vike for kjøretøyene og kjøretøyene må vike for kuene som til og med har sin egen ghat.

Byen er også kjent for sine vakre brokader med sølvtåder, så regn med at du vil få mange invitasjoner til systuene i byen.

Synes du India er et spennende land. Les bloggene min fra Kerala,  Pushkar og Taj Mahal eller fra nabolandet Nepal og hovedstaden Kathmandu.

Taj Mahal - en kjærlighetserklæring

 

Figures of marble, aloof, near a river

Empress asleep, remembered forever

Living memorial to Mumtaz Mahal

Yet lives the secret of the Taj Mahal

I år 1631 døde Mumtaz Mahal i barsel. Det var hennes fjortende barn. Hennes mann mogulherskeren Shah Jahan sørget så dypt at han lot bygge et mausoleum til minne om sin kone. Det praktfulle byggverket i hvit, skinnende marmor fikk navnet Taj Mahal - Krone Stedet og ligger i byen Agra ved elven Jamuna i Nord India.

Shah Jahan hadde planlagt å bygge et sort mausoleum til minne om seg selv på den andre siden av elven. Dette ble aldri noe av da mogulen ble avsatt av sin sønn og satt i fangenskap. Etter syv år døde han og ble stedt til hvile ved siden av sin kone.

Taj Mahal er en muslimsk helligdom og en kjærlighetserklæring. Siden 1983 har bygningen stått på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. I en global avstemning som ble kunngjort 07.07.2007 ble stedet valgt som ett av de moderne åtte underverkene.

Mausoleet er på sitt vakreste ved soloppgang eller på ettermiddagen, da er ikke lyset så skarpt og man ser bedre alle byggets detaljer.

Selve byen Agra er ingen vakker by, men her finnes også to andre severdigheter som er på Unescos verdensarvliste.

 Agra Fort ligger ved Yamunas elvebredd mellom Taj Mahal og sentrum. Denne majestetiske festningen av rød sandstein ble påbegynt i år 1565 av Akbar, den største av mughal-keiserne.

Den tredje attraksjonen er Fatehpur Sikri. Dette er også keiser Akbars verk, en storslagen palassby beliggende 37 kilometer vest for Agra. Palassene er bygd i rosa sandstein og kombinerer muslimsk, kristen og hinduistisk arkitektur. De flotte bygningene står der som et symbol på at på 1500-tallet levde det en mogulhersker som ønsket at verdensreligionene skulle leve sammen. Grunnen til hans ønske fant man i hans nærmeste familie. Det sies at han hadde tre koner, en muslimsk, en kristen og en hindu og han fikk bygget et palass til hver av dem. I den gamle palassbyen finnes også en moske som kan huse 10000 troende. Fathepur Sikri framstår i dag som verdens best bevarte, ubebodde by. På grunn av konstant vannmangel har byen bare vært ubebodd i fjorten år.