Ich bin ein Berliner

Berlin har vært på bucket-lista mi lenge. Jeg har vært der kun en gang og det var sommeren 1990. Da var det bare et halvt års tid siden Berlinmurens fall og kontrastene mellom øst og vest var store. Mye har skjedd siden da.  Vi hadde fire dager på oss til å få sett byen og vi brukte tiden godt.

Hotellet lå ved elven Spree midt i mellom Reichstag og Museums Insel og var et perfekt utgangspunkt for å få sett byen.

Siden sist jeg besøkte Berlin hadde Riksdagsbygningen fått en 8000 tonn tung glasskuppel. Oppe fra kuppelen skal det være et fantastisk 360 graders skue ut over byen, men det fikk vi aldri sett, for her måtte man ha booket lenge på forhånd. Vi måtte derfor beundre bygningen fra utsiden i stedet.

Ikke langt fra Reichstag ligger Brandenburger Tor. Denne kjente byporten var symbolet på den delte byen og det delte Europa under den kalde krigen. Under Berlinmurens fall samlet det seg flere tusen mennesker for å feire gjenforeningen. Den 22. desember 1989 gikk den vesttyske forbundskansleren Helmut Kohl gjennom en åpning i muren og på østsiden ble han mottatt av statsminister Hans Modrow.

Den flotte paradegaten Unter den Linden strekker seg fra Brandenburger Tor til Slottsplassen. Gaten ble ødelagt under den annen verdenskrig, men nå er den bygd opp igjen med mange flotte bygninger, restauranter og kafeer. Langs bulevarden ligger blant annet Operahuset, Zeughaus, Humboldt Universitet og Neue Wache. Halvveis tok vi oss en pause på en italiensk restaurant før enn vi fortsatte turen til Museums Insel.

På en øy i sentrum av Berlin, dannet av Sprees sideelver, ligger verdens mest mangfoldige museumskompleks. Altes museum med sine 18 joniske søyler minner om et gresk tempel og på plenen foran sitter det alltid mange mennesker.

Alte Nationalgalerie ble vakkert restaurert på 1990-tallet. Vi gikk ikke inn, men det var fantastisk vakkert i området rundt galleriet. Det ligger seks museum på øya og alle er verdt et besøk, men vi besøkte bare Pergamonmuseet et par dager senere.

På kvelden spiste vi indisk nær Potzdamer Platz og på veien dit besøkte vi den vakre piazzaen Gendarmenmarkt og den kjente butikken Rausch Schocoladenhaus. Her var det masse god hjemmelaget sjokolade og noen gigantiske sjokoladeskulpturer.

Den beste måten å se Berlin på er fra sykkelsetet, og da passet det bra å leie sykkel dagen etter, siden plan for dagen blant annet var East Side Gallery som lå 6 km fra hotellet. På veien syklet vi forbi Den jødiske synagogen og Alexanderplatz. East Side Gallery var en flott opplevelse. Her har 118 kunstnere fra mange land malt fargerike bilder på de 1,3 km lange restene av Berlinmuren.

Kysset  mellom Honecker og Bresjnev og trabanten som kjører gjennom Berlinmuren er vel de mest kjente bildene, men det var mange fine bilder der og jeg likte godt "Flora Getht" av Brigida Bottcher.

Etter å ha sett på alle bildene på Berlinmuren fortsatte jeg sykkelturen over Oberbaumbrucke , den mest kjente av Berlins 960 broer. Kreuzberg er en av de hippeste nabolagene i Berlin. Stedet ligger i Vest-Berlin og har en lang tradisjon for ungdomskultur. Flere av byens beste restauranter og utesteder ligger her. Kreuzberg krysses av Berlins nettverk av kanaler og jeg la deler av sykkelturen langs kanalene. Berlin har flere kanaler enn Venezia og Amsterdam. Noen vil sikkert kalle bydelen for sliten. Jeg vil si at den er velbrukt og full av liv. Berlin går under kallenavnet Europas graffiti-hovedstad og til tross for at det brukes 35 millioner euro på å fjerne graffiti hvert år, så har jeg aldri vært et sted med så mye graffiti.

Neste fotostopp var Kaiser-Wilhelm-Gedachtnis-Kirche som ligger i starten av Kurfurstendamm, Berlins lengste handlegate. Kirken ble bombet i stykker i 1943 og bare deler av den står igjen. Da jeg var der kunne man ta korona-test i kirken. Etter krigen ble det bygget en ny og moderne kirke ved siden av den gamle kirken. Disse to kirkene utgjør i dag et minnesmerke om krigen og er et must når man besøker Berlin.

Turen fortsatte med window-shopping fra sykkelsetet langs Kurfurstendamm og fotostopp ved Charlottenburg slott. Jeg syklet gjennom Tiergarten og fikk med meg Seierssøylen der. Kvelden før hadde vi besøkt "Denkmal fur die ermordeten Juden" som ligger mellom Brandenburger Tor og Potzdanmer Platz. Jeg ønsket å se dette triste, men viktig minnesmerket også i dagslys, og syklet derfor innom der.

Berlinmurens fall hadde stor betydning for Europa. Skillet mellom det demokratiske Vest-Europa og diktaturene i øst som var kontrollert av Sovjetunionen var enorm. Det er flere minnesmerker om muren rundt omkring i byen og neste stopp for mitt vedkommende var Gedenkstatte Berliner Mauer. Ved dette minnesmerket minnes man alle som døde i sitt forsøk på å rømme fra Øst- Berlin til Vest-Berlin. En lang sykkeltur nærmet seg slutten og jeg syklet gjennom et annet populært område i byen, Prenzlauer Berg, før jeg tok en velfortjent hvilepause på hotellet.

Helene hadde lyst på Sør Koreansk Barbeque til middag og det hadde de selvsagt i Kreuzberg, så da ble det en ny sykkeltur dit på kvelden. Berlin er en en herlig by å sykle rundt. De fleste steder er det sykkelveier ved siden av bilveien, men når det ikke er sykkelvei så kan man sykle i veien og det er ingen som tuter eller kjører tett inntil deg. Her har de middelaldrende bilistene i Norge mye å lære.

Dagene i Berlin startet med en lang og god frokost på Leonardo. Her var det mye digg å velge i mellom. Sykling ga mersmak og etter frokost ble det nok en sykkeltur til Kreuzberg. Denne gangen gikk turen innom Checkpoint Charlie som var den mest kjente grenseovergangen mellom Øst Berlin og Vest Berlin. Turen gikk også forbi nedlagte Tempelhof internasjonale lufthavn. Ved første øyekast må terminalbygget her være verdens styggeste bygning, men for tyskerne vil Tempelhof alltid være et symbol for motstanden mot undertrykkelse. Da lufthavnen ble stengt i oktober 2008 skrev Berlins største avis BZ: " Uten den frihetskampen som amerikanerne og innbyggerne i Berlin førte, ville vi i dag leve i en annen og skrekkelig verden"  I dag har området der rullebanene lå blitt en stor friluftspark og verdens styggeste terminalbygning blir brukt til messer og utstillinger.

Etter å ha besøkt Berlinmurens mange minnesmerker de to første dagene var tiden inne for å dra på DDR museum. Museet viser livet i Øst Tyskland på en enkel og informativ måte. Man kunne til og med lage sin egen "The new soscialist human". Her kunne jeg ha fått full pott hvis jeg ikke hadde fått blackout når jeg plukka ut tilbehør og veske. Det er vel ganske innlysende at en god kommunist ikke haiker til Praha og vesken må selvsagt ha glidelås.

På kvelden spiste vi kjempegod mat fra Midtøsten, nærmere bestemt fra det nord irakiske og arabiske kjøkken. I skrivende stund er Salamat nummer 3 av 5656 restauranter i Berlin på Tripadvisor, og hadde det ikke vært for Tripadvisor så hadde vi ikke funnet fram til dette stedet. I utgangspunktet synes jeg ikke falafel er så veldig godt, men her smakte det fantastisk.

Man kan ikke ha vært i Berlin uten å ha besøkt et teater og valget vårt falt på Arise Grand Show på Friedrichstadt-Palast Theatre. Dette teateret er det største og mest moderne revy-teateret i Europa. Her får man oppleve Berlins variete-tradisjon med fantastiske kostymer og sceneteknologi, akrobatiske numre og dansere i verdensklasse.

Den siste dagen i Berlin besøkte vi Pergamonmuseet på Museums Insel. Museet er oppkalt etter Pergamon-alteret som dessverre ikke var tilgjengelig for besøkende når vi var der. Men den vakre Ishtar-porten fikk vi sett. Denne vakre porten var den åttende porten til Babylon. Mschatta-fasaden fra et førislamsk slott var også der. Dette slottet ble fjernet fra sin opprinnelige lokalisering under bygging av Bagdad-banen, og med unntak av denne fasaden, så befinner resten av slottet seg utenfor Amman. 

Etter museumsbesøket dro jeg på båttur mens Helene dro for å shoppe. Det er populært å se Berlin fra en båt og det forstår jeg godt for mange av byens flotte byggverk ligger langs elven. Jeg satt ved siden av en jente fra Israel som hadde fått tre korona-vaksiner så jeg følte meg veldig trygg på turen. Angående korona, så måtte vi vise koronasertifikat ganske mange ganger i løpet av oppholdet, men det var ikke noe stress. 

Jeg ble inspirert til å besøke Nicoliviertel etter båtturen siden det så fint ut fra båten. Dette er det eldste boligområdet og en fredelig liten oase sammenlignet med for eksempel Aleksanderplatz like ved.

Etterpå møttes vi igjen og så gikk vi inn i Berlinerdomen og opp på taket for å få en utsikt over byen. Berlinerdomen ble også bombet under krigen og gjenoppbyggingen startet i 1975. Utsikten fra domen var flott, men det er litt varmt å gå med munnbind i trapper. Jeg passerte en del pensjonister på vei opp som jeg synes burde vært fritatt for munnbind.

Det er veldig mange vietnamesiske restauranter i Berlin og vi bestemte oss for å avslutte oppholdet med Pho. Den var god, men ikke så god som på gaten i Hanoi. Det kunne man vel heller ikke forvente. Berlin er en multikulturell by med mat fra alle verdens kjøkken, vårt mål var å prøve et nytt kjøkken hver dag og det gjorde vi. 

Etter fire dager bør man kunne plukke ut sine topp ti severdigheter. Jeg er litt usikker på rekkefølgen, men her er mine topp ti:

1) Museumsinsel 

2) East Side Gallery

3) Friedrichstadt-Palast Theatre med Arise Grand Show

4) DDR Museum

5) Kaiser-Wilhelm-Gedachtnis-Kirche

6) Brandenburger Tor

7) Riksdagsbygningen

8) Unter Den Linden

9 ) Kreuzberg

10) Berliner Dom

Hvis vi hadde kommet inn i Riksdagsbygningen så hadde nok denne kommet høyere opp. Det skal i tillegg være en super utsikt fra fjernsynstårnet på Alexanderplatz, men der måtte man ha negativ koronatest for å komme inn, så det var uaktuelt. Ellers så fikk jeg sett det jeg ville se. Neste gang vil jeg på et Burlesque Show og spise enda mer god mat. 

Tyskland er et undervurdert ferieland som jeg har besøkt flere ganger. Men jeg har bare to andre blogger her i fra.

Karneval i Køln : https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2018/05/karneval-i-kln-kolle-alaaf.html

Bayern:: https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2013/02/i-kong-ludwigs-spor.html

Norge er best i vest

Det meste av årets sommerferie tilbrakte vi på Vestlandet. For meg som er glad i fjord og fjell er dette stedet å være når det er fint vær.

I år hadde vi en flott tur i pinsen som får bli med i bloggen også. Turen gikk til Kalvåg, et fantastisk lite fiskevær som ligger på øya Frøya i Bremanger kommune. Her overnatta vi på Knutholmen som kan friste med rom, leiligheter og rorbuer. https://www.knutholmen.no/

Kalvåg er et supert sted å padle og på Knutholmen er det fantastisk god sjømat. På lørdager er det havets festbord. En tallerken med hummer, sjøkreps, krabbeklør og reker er et vakkert syn og en nytelse for ganen.

I Bremanger er to av Norges vakreste sandstrender. Til Vetvika kommer man bare til fots eller med båt, men Grotlesanden som vi dro til er lett tilgjengelig. Vi dro hit for å gå på Veten som er 527 meter over havet. Ingen høy topp altså, men vei opp er det en flott utsikt til Grotlesanden og vel oppe ser man rett utover storhavet.

Jeg har vært på  Elbrus, Europas høyeste fjell for flere år siden, men lite visste jeg da om at Europas høyeste fjellklippe, Hornelen, ligger i Bremanger. Dette var en ganske lang tur, så det var bra vi hadde tatt med niste. Det var en fantastisk utsikt over fjord, fjell og øyer i havgapet og vel verdt noen timer til fots.

Sommerferien i år startet i hjembyen min Oslo, men her er det så mye å finne på at Oslo må få sin egen blogg. 

På vei til Vestlandet stoppet vi på Rjukan, her hadde vi en fin tur på Gaustatoppen sammen med mange andre. Med sine 1883 meter over havet byr Gaustatoppen på Sør Norges videste utsikt og i klarvær kan man se Tryvannstårnet i Oslo. 

Vi overnattet på Rjukan Admini. Dette vakre lille hoteller bygd i jugendstil er en godt, bevart hemmelighet. Det ble reist av Hydro's grunnlegger Sam Eyde i 1908 og var i Hydro's eie i mange år. I dag er det med blant de historiske og alle som vil kan booke overnatting her. https://www.dehistoriske.no/. Vi spiste en deilig tre-retters middag her på kvelden.

I fjor besøkte jeg Norsk Industrieiermuseum på Vemork, men da var jeg kun inne i kraftstasjonen og på utstillingen der. I år gikk vi Sluskedilten. Den er oppkalla etter en slusk fordi stien går i sikk sakk langs rørgata fra gamle Vemork kraftstasjon og opp til Vemork-toppen.

Etter et par dager med mye kjøring kom vi fram til vakre Loen. Rakssetra har blitt et yndet reisemål etter at det har tatt helt av på Instagram. Denne vakre setra ligger fantastisk vakkert til med panoramautsikt over Nordfjord, Lovatnet og Oldenvatnet. Noen ganger behøver man ikke gå langt for å få en flott naturopplevelse. Etter å ha besøkt Rakssetra dro vi videre innover langs det vakre Lovatnet. Her parkerte vi ved Kjenndalsstova, som ligger ved enden av Lovatnet, og spiste lunsj. 

Etter lunsj dro vi på padletur. Lovatnet er grønnfarget på grunn av alt smeltevannet som kommer fra de brebelagte fjelltoppene i området rundt. Det vakre vannet har en dyster fortid. Rasulykkene i Loen i 1905 og 1936 tok til sammen 135 menneskeliv i bygdene Nesdal og Bødal som lå på hver sin side av vannet. I den veiløse bygda Nesdal er det mange som har sommerhus i dag og vi gikk i land der og gikk oss en rundtur i den vakre, lille bygda.

I Olden kjenner vi et hyggelig par og vi dro dit og besøkte dem. Der spiste vi nyplukka bringebær og nøt godt selskap og flott utsikt mot Nordfjord. Deretter gikk turen videre til Sæbø i Sunnmøre. Her overnatta vi på Sagafjord, et flott hotell med fantastisk utsikt til Hjørundfjorden og Sunnmørsalpene.

https://www.classicnorway.no/hotell/sagafjord-hotel/om-hotellet/historien-om-sagafjord/

Målet med Sunnmøre-turen var Slogen. Denne flotte toppen i Sunnmørsalpene har vært på bucket-lista mi lenge. Det er flere ruter opp til Slogen. Vi starta fra Øye, og her går det bratt opp gjennom skogen med en gang turen starter. På vei oppover er det en flott utsikt ned mot Hjørundfjorden.

Siden denne fjellturen starter 10 meter over havet er det et veldig variert landskap opp og det er bare på de siste hundre meterene det er stein. Dikteren Kristoffer Randers sin beskrivelse av Slogen synes jeg er veldig dekkende; «av alle tinder på Sunnmøre, har Slogen den dristigste reisning, mest elegante bygning og den mest utpregede og fullendte tindeform. Kan man elske en tind, elsker man denne»

Vel nede fra Slogen, hadde vi ikke noe sted å bo. Etter litt leting fant jeg Jørn-selet på Herdalssetra i Tafjordfjella. Med sine 35 store og små hus samlet i en klynge under Herdalseggja er dette en vakker seter. Her er det aktiv seterdrift og det er er hester, sauer og mange geiter her.

Morgenen etter måtte vi hilse på alle geitene før turen gikk videre til Geiranger. Her kom vi ned Ørnesvingen og hadde flott utsikt til Geirangerfjorden. Vi hadde tenkt å padle, men det blåste så mye at vi bestemte oss for en fottur i stedet. Det angret vi ikke på. Vi gikk en flott fottur fra Geiranger til Skageflå.

Den fraflyttede fjellgården ligger 250 meter over Geirangerfjorden. Her er det en flott utsikt til fossefallene De Syv Søstre  og fjellgården Knivflå  på den andre siden av fjorden. Fra Skageflå går det en bratt sti ned til Geirangerfjorden. I dag er det enkelte steder sprengt ut sti i fjellveggen. I gamle dager ble det brukt stige for å komme seg opp til fjellgården. Med til historien hører det at denne stigen ofte forsvant når fogden skulle opp til gården for å kreve inn penger. Vi gikk ned denne historiske stien til Skagehola og tok ferje tilbake til Geiranger.

Jeg er vokst opp i Valdres og da jeg var barn tilbrakte jeg det meste av sommerferien på Tangen i Etnedal. Hver morgen løp vi ned til nabostølen og så på Aslaug som melket kuene. Nå er det ikke stølsdrift på nabostølen lenger, men jeg hadde en avslappende dag her med storfamilien. Moren min er alltid glad for å komme på Tangen.

I vakre Utladalen er jeg på tur flere ganger i året. Denne vakre sommerdagen gikk turen fra Hjelle til fjellgården Vetti. Fra Vetti gikk vi stien opp til toppen av Vettisfossen som er Nord Europas høyeste uregulerte fossefall. Fra utsiktspunktet utover Vettisfossen er det ikke langt til Vettismorki. Her ligger en vakker stølsgrend med flott utsikt inn mot 2000-meterne i Jotunheimen.

Barna mine er 18 og 20 år, de har sett mye av både Europa og Norge, men Bergen hadde de ikke vært i, så denne sommeren var det på tide å få gjort noe med det.

Vi stoppet i Gudvangen på veien. Her leide vi hydrobike og sykla på Nærøyfjorden. Jeg har padlet her før og denne gangen ble det sykkel. RIB er jeg ikke tilhenger av, det er forstyrrende i verdensarven vår synes jeg. Nærøyfjorden er verdens smaleste fjord sies det. På det bredeste er den 250 meter, så her kommer det ikke noen svære cruice-skip. Fossefall og stupbratte fjellsider på opptil 1800 meter omkranser fjorden og det er et vakkert kulturlandskap med små gårder uten veisamband. Jens Arne Riisnæs har uttalt at New Zealand og Norge har det vakreste kulturlandskapet i verden og det tror jeg på. Bhutan er sikkert også en god kandidat vil jeg tro. Begge disse landene er på bucketlista mi, men inntil videre holder jeg meg i Norge og er veldig fornøyd med det. Nå spora jeg av litt, men hydrobike var en enkel måte å komme seg rundt på og det er nesten umulig å velte.

Vel framme i Bergen fant jeg meg et parkeringshus mens Nicolai og Helene sjekka inn på hotellet. Kvelden ble brukt til å beundre Bryggen på nært hold og på avstand. Allerede på 1200-tallet var Bryggen tett bebygget med rundt 30 gårder med lange husrekker. Omkring 1360 ble Bryggen et hanseatisk kontor sammen med London, Brugge og Novgorod i Russland. Bryggen er full av historie og under hanseater-tiden var det eksport av tørrfisk og import av korn som var hovedgrunnlaget for virksomheten. 

Bergen by er full av sjarmerende små, trehus og i bydelen Nordens finnes mange av dem. Jeg synes det er veldig fint i området rundt Klosterhaugen. Her kan man finne mange små, brosteinsbelagte gater og smug med god bevarte trehus. Fortsetter man lenger utover så kommer man til Akvariet og Nordnes sjøbad. Vi besøkte Akvariet, mest på grunn av pingvinene som er veldig søte.

Vi besøkte Gamle Bergen ute i Sandviken. Jeg synes jo det er flere godt bevarte trehus på Nordnes enn på dette museet. Men det var interessant å få med seg et skuespill om Bergen i gamle dager. I tillegg kan man gå på stylter der. Det er vel ingen folkemuseum som mangler stylter? Jeg fikk i hvert fall vist fram gamle kunster.

Man har ikke vært i Bergen uten å ha fått med seg utsikten fra et av byfjellene. Valget falt på Ulriken og Fløyen. Meningen var å gå over Vidden fra Ulriken til Fløyen, men da vi kom opp sherpatrappene til Ulriken så var det tåke på Vidden,  og da var jo hele poenget med turen over vidden borte. Vi gikk derfor ned igjen til Montana.

Litt senere ble været bedre og da ble det en joggetur opp til Fløien på meg. Der greide jeg å møte på en tidligere kollega som jeg også hadde møtt i Vågen med familien før på dagen. Det  var en flott utsikt over Bryggen og utover fjorden. Mellom sentrum og Fløien er bydelen Kalfaret og her er det mange flotte hus og utsiktspunkt. Mange tar Fløi-banen opp og går ned igjen. Det har jeg også gjort og det kan anbefales.

Den siste dagen i Bergen besøkte vi Troldhaugen: Her bodde Edvard og Nina Grieg de 22 siste somrene i komponistens liv. Her kan man besøke villaen de bodde i, komponisthytten med en vakker utsikt utover fjorden, et museum og konsertsalen, Troldsalen. Vi var på lunsjkonsert der og det var en flott opplevelse. Ikke langt unna ligger Gamlehaugen hvor det er flott å bade. Her er det masse fine gressplener å ligge på ned mot vannet.

Denne sommeren hadde vi noen flotte turer med kajakk og den aller flotteste var i Finnafjorden. Det er en arm av Sognefjorden som blir sjeldent besøkt. Hit er det verken bilvei eller offentlig transport med båt. Vi kjørte til Arnafjord i Vik kommune og parkerte bilen der. Arnafjord var et idyllisk lite sted som absolutt er verdt et besøk. Vi padla ut Arnafjorden, deretter måtte vi runde et nes før enn vi fortsatte inn Finnafjorden som var det endelige målet for turen

Innerst i Finnafjorden ligger det fraflytta stedet Finnabotn. Her er det en blanding av idyllisk og trolsk. De flotte fjellene i Skarveheimen stuper ned i fjorden her. Vi snakket med noen som hadde kjøpt stedet og de håper å ha klart et overnattingssted der neste sommer. Vi fant oss en fin teltplass ikke så langt fra gården og hadde en flott kveld ved fjorden. Finnabotn har vært ubebodd siden 2012, da flytta en familie som bodde der i 10 år fra stedet. Før den tid hadde det ikke bodd der siden 1967. 

Bare litt lenger ut i fjorden ligger Finden. Her er det fortsatt noen få fastboende som holder på med gardsturisme og geitehold. Finden ligger svært idyllisk til på et nes. Det er her osteprodusenten Synnøve Finden er vokst opp. Det er ikke veier her heller, man må ha egen båt for å komme hit eller booke en ribtur fra Balestrand. De to dagene på Arnafjorden og Finnafjorden var fantastisk flotte og vi møtte kun en båt på hele turen. 

I flere år har vi hatt lyst til å padle på Styggevatnet. Dette fjellvannet ligger på 1200 meters høyde nær Jostedalsbreen. Man kan padle helt inn til Austedalsbreeen, men det er best å holde seg noen meter unna land i tilfelle breen kalver. Det var en flott tur, men det var ganske langt å bære kajakkene, så dette blir nok en tur vi bare gjør en gang. Icetroll i Jostedalen arrangerer turer hit. For å få ekstra mye ut av dagen så kan man kombinere kajakkturen med en bretur på Austedalsbreen.

På Lustrafjorden derimot padler vi ofte. Solvorn er en av favorittene våre her. Men i år prøvde vi en ny tur som gikk fra  Høyheimsvik over til Feigumsfossen på andre siden av fjorden. Vannet var ekstra grønt denne dagen og på Feigum fikk vi kjøpt vafler og kaffe. Fortsetter man videre innover fjorden her så kommer man til Utnes stavkirke som er Unescos verdensarvliste. Hvis man er i Solvorn så er det en kjapp ferjetur over til Urnes.

Sommerferien er over, men det er ikke sommeren. Jeg ser fram til flere flotte turer i det flotte landet vårt.