Istanbul - en blanding av Europa og orienten
Kjært barn har mange navn og i så måte er ikke Istanbul noe unntak. Byen har hett både Bysants og Konstantinopel, mens vikingene ble så imponerte over byen at de kalte den Miklagard - "Storbyen".
Istanbul er en blanding av øst og vest, Europa og Orienten, kristendom og islam, men først og fremst er det en storby med storslagne byggverk, morsomt uteliv, god mat og flott beliggenhet.
Denne
metropolen med over seksten millioner innbyggere ligger i to verdensdeler. 65 prosent av innbyggerne bor på den europeiske delen av byen. På
den europeiske siden ligger de mest kjente byggverkene. Men den asiatiske
delen på den andre siden av Bospurosstredet er også verdt et besøk.
Bospurosstredet som deler Istanbul i to går hele veien fra Marmarahavet til
Svartehavet. Fra Bosporusstredet går fjordarmen Det gylne horn. På hver sin
side av Det gylne horn ligger gamlebyen med Sultanhamet og nybyen med Galata og
Taksim.
Den første gangen jeg besøkte Istanbul, gikk jeg av
flybussen i Sultanhamet. Jeg følte umiddelbart at dette var en by med sjel. Her
ville jeg trives. Førsteinntrykket er ofte rett. Jeg var i Istanbul med en venninne og vi storkoste oss. Det var masse å se, herlig atmosfære og god mat. Helt perfekt egentlig. Inne på min topp 5 liste blant byer jeg hadde besøkt.
Vi fortsatte ned til vannet og hadde en flott utsikt over
til Sultanhamet og moskeene der. Vi fulgte promenaden ved Galataport langs
vannet til Domabache palasset. Dette overdådige palasset ble bygd på 1800-tallet med 14
tonn bladgull. Her forenes osmansk arkitektur med barokk og rokokko.
Palasset
sammenlignes ofte med Versailles og har et areal på 45000 kvadratmeter. Det
huser verdens største lysekrone i bøhmisk krystall - en gave fra dronning
Victoria. Jeg fikk inntrykk av at alle rommene vi besøkte hadde krystallkroner. I palasset
var det også en krytstalltrapp. Det var kun stolpene i rekkverket som var av
krystall. Resten av trappen var i mahogny og messing.
Etter så mye luksus passet det med litt hverdagsliv. Vi
tok ferje over Bospuros til Kadikoy som ligger på den asiatiske siden. Her
bugner det av oliven, tyrkisk godteri og grønsaker. Dette er et livlig område
med et yrende folkeliv og masse restauranter.
Vi gikk rundt i gatene i Kadikoy og Moda en times tid. I Moda dro vi innom en tradisjonell tyrkisk "te-hage" med flott utsikt over havet. Deretter tok vi en båt til Sultanahmet. Her ligger Topkapi Palasset,
Basilicsisternen, Den Blå Moske og Hagia Sophia like ved hverandre.
Jeg besøkte Topkapi Palasset sist jeg var her. Her bodde sultanen og hans harem, evnukker, livvakter og arbeidere av ymse slag. Tilsammen var det cirka 4000 innbyggere i Topkkapi som var en egen liten by i byen. Her var moské, bakeri, sykehus, myntverk, hager og et stort harem. Haremet i Topkapi hadde 400 rom. Harem betyr forbudt område og inn til de mange haremskvinnene som ble voktet av evnukker, var det bare sultanen som hadde adgang. Tokapipalasset sammenlagte areal er rundt 700000 m².
Basilikasisternen ble bygget i år 532 med hensikt å forsyne området med ferskvann. Sisternen er kjent som «Det sunkne palass» og kan romme opptil 80 millioner liter vann. Det er fascinerende å tenke på at dette enorme rommet faktisk var helt glemt i århundrer etter Konstantinopels fall. Historien forteller at den ble gjenoppdaget ved en tilfeldighet på 1500-tallet, da en fransk forsker undret seg over hvorfor lokalbefolkningen kunne fange fersk fisk bare ved å senke bøtter ned gjennom hull i kjøkkengulvene sine.
Lyssettingen der nede sørget for at vi hadde en utenomjordisk opplevelse. Det var vakkert og ulikt alt annet jeg har sett. De 336 hvite marmorsøylene lyste i oransje, og det friske vannet slo noen steder over i turkis. Her var jeg på besøk for 18 år siden også, men da manglet den stemningsfulle belysningen som i dag gjør opplevelsen helt komplett.
Den er den eneste moskeen i verden som har seks minareter og er et praktfullt skue på kvelden når domen og minaretene er badet i lys fra mange lyskastere.
Hagia Sophia ligger like ved, men vi var enige om at nå
var det på tide å dra tilbake til hotellet. Vi slappet av en liten stund før
enn vi spise middag like ved der vi bodde. Valget mitt falt på falafel og det
smakte veldig godt. Det ytterste laget skal være sprøtt og det var det.
Neste dag startet på best mulig vis med kaffe, nypresset juice, fetaost og oliven, masse deilig frukt, yoghurt og småkaker. Vi bodde i Meroddi Flats, et kjempefint leilighetshotell, men selve frokosten spiste vi i restauranten på nabohotellet Barnathan. Barnathan ble bygget i 1892 av en velstående sefardisk familie. Sefardene var jøder som ble ønsket velkommen til Istanbul av sultanen etter å ha blitt fordrevet fra Spania og Portugal på 1400-tallet. De brakte med seg en rik kultur og kunnskap som har preget byen i over 500 år. Den nylige restaureringen har virkelig klart å bevare den historiske elegansen som familien Barnathan en gang skapte
Etterpå gikk vi ned til Det Gylne Horn og fortsatte turen
til Fener og Balat. Dette nabolaget er kjent for sine fargerike hus. Her var
mange kafeer og små butikker. Det var mange dagsbesøkende, for dette er et
idyllisk lite område. Det var mange unge folk her med kule og moteriktige klær.
Den var veldig fin innvendig, men det
er fortsatt ingen som slår Den Blå Moske. I denne moskeen var det få turister.
De fleste som besøkte moskeen var der for å be. Vi gikk tilbake mot gamlebyen og nå var det slutt på
mennesker i tradisjonelle, muslimske klær.
Etter å ha slappet av på hotellet en stund, drakk vi et par
øl på en pub i området vest for Isticlal Cadessi. Her er det mange utesteder og
mye folk.
På vår siste dag i Istanbul besøkte vi Hagia Sophia - Den hellige visdoms kirke - som ofte blir beskrevet som en av verdens mest storslagne religiøse byggverk. Etter at den femte kirken brant ned i 532, ble det bestemt at den nye Hagia Sofia skulle bli verdens største og vakreste kirke. I så måte synes de å ha lykkes da Keiser Justinian utbrøt følgende når han gikk inn i kirken for første gang "Salomo, jeg har overgått deg". Før et besøk i denne moskeen bør man lese seg opp, for et besøk her er ikke en
eksplosjon for sansene slik som Den Blå Moske. Kirken ble etter 900 år ombygd til moské da
tyrkerne erobret den kristne byen i 1453. I 1931 ble moskeen et museum og
var det fram til 2020 når den igjen ble moské.
Da kirken ble moske i 1453 ble mosaikken pusset over, men
etter nitidig restaurering kan man beundre freskoene igjen. Moskeen er et
symbol på toleranse mellom relgioner og verdsetting av kulturell arv. Kuppelen
var et arkitektonisk mesterverk i hundrevis av år og er fortsatt storslagen. Etter besøket drakk vi te på Caferaga Medresesi og så gikk
vi gjennom Gulhane parken ned til Det Gylne Horn. Planen var Moderne Museum,
men vi endte opp med en båttur på Bosporus i stedet.
Vi fikk se
Dolmabache-palasset fra vannet og fortsatte forbi den kjente Urtukay moskeen og
Bospuros broen. Like før neste bro var den store Rumeli festningen . Vi snudde under Faith
Sultan Mehmet broen og reiste tilbake på asiatisk side. Det var mange palasser og elegante bygninger
underveis. Vi møtte også mange lastebåter siden Bospurosstredet er den eneste ruten til Middelhavet og verdenshavene for landene rundt Svartehavet.
Man kan ikke dra til Istanbul uten å gå i hamam. Det er utallige å velge i mellom og sist jeg besøkte byen var vi i Cagaloglu Hamam. Det er en av de siste hamhamene som ble bygget under det osmanske riket. Cagaloglu er et av byens mest kjente Hamam og er med i New York Times sin bestselger "1000 places to see before you die". Det var veldig deilig og eksotisk. Det tror jeg Kate Moss og John Travolta synes også. De er to av mange kjendiser som har besøkt dette flotte hamhamet.
Basarene i Istanbul er kjente for sitt gode utvalg. Sist jeg var i byen besøkte vi både Grand Bazaar og krydderbadaren. Siden den gang har jeg besøkt mange land i Nord Afrika og Midtøsten, så basarer er ikke så spennende og eksotisk for meg som det en gang var. Men som førstgangsreisende til Istanbul så må man besøke basarene.
Tyrkia er kjent for sine håndlaged Kilim-tepper som har en tidløs eleganse. Andre varer som anbefales i Tyrkia er sølv og gull, krydder, te og tyrkisk konfekt. Man kan også kjøpe flotte lamper, men vi reiser med håndbagasje og er mer opptatt av opplevelser enn ting så det ble ikke mye shopping på oss.
Ordaket finnes kanskje ikke, men regelen gjelder: En gang windowshopper, alltid windowshopper. 18 år har gått, men jeg bare titter fremdeles.
Hør også en kjent artist fra Tyrkia og nyt et vakkert dikt om Istanbul:
