Min reiseblogg - å reise er å leve

Innlegg

Viser innlegg med etiketten Østerrike

Salzburg - Mozarts fødeby

Ingebjørg Steinsli - mars 06, 2010

Østerrikes fjerde største by ligger vakkert til i nærheten av Alpene. Kjente skisteder som Kitzbuhel og Zell am See er ikke langt unna og på sommeren er det flotte turmuligheter like ved byen. Selve byen er mest kjent for sin storslagne barokk arkitektur. Jeg har vært her med tre venninner på interrail på sommeren og på vinteren var jeg her i forbindelse med en skoletur til Kitzbuhel. Sommeren er festspill tid og det mest prestisjefylte av dem alle holdes i Salzburg. Suksessen hviler uten tvil på Wolfgang Amadeus Mozart og dirigenten Herbert von Karajan som begge er født i Salzburg. Mozart Filmen "Sound of Music" ble spilt inn i Salzburg. Hvis du ønsker å se de forskjellige innspillingsstedene kan du bli med på en "Sound of Music Tour" og følge i fotsporene til Maria von Trapp. Hohen Salzburg er den best bevarte festningen i Sentral Europa. Byggingen ble påbegynt for knapt 1000 år siden, men nåværende areal på 30.000 kvadratmeter fikk den først på 1500-talle...

Les mer »

I Dødehavsrullene står det skrevet " Hva kan jeg si som ikke har blitt sagt, hva kan jeg fortelle som ikke har blitt fortalt". 2000 år senere har heller ikke jeg noen ambisjoner om å tilføre noe nytt. Det fine med en blogg er at jeg kan bevare minnene fra den reisen som en gang var. Det viktigste med en reise for meg er opplevelsen av å ha gjort og sett noe som er nytt for meg. Verden er for vakker til ikke å sees. Gjennom mine reiser har jeg erfart at vi mennesker innerst inne er ganske like, men at det er oppvekstvilkårene, naturen og kulturell tilhørighet som gjør oss til den vi er. Opprinnelig var dannelsesreiser en del av den europeiske overklassens utdannelse og skriver seg tilbake fra ca.1660. Mine reiser er min dannelsesreise. Å reise er å leve.

An ode to the rose-red city

It seems no work
of Man’s creative hand,
by labour wrought
as wavering fancy planned
But from the rock
as if by magic grown,
eternal, silent, beautiful, alone!

Not virgin-white
like that old Doric shrine,
where erst Athena
held her rites divine
Not saintly-grey,
like many a minster fane,
that crowns the hill
and consecrates the plain

But rose-red
as if the blush of dawn,
that first beheld them
were not yet withdrawn
The hues of youth
upon a brow of woe,
which Man deemed old
two thousand years ago,
match me such marvel
save in Eastern clime,
a rose-red city
half as old as time

John Burgon, 1845

Days of Kindness

Greece is a good place
To look at the moon, isn´t it
You can read by moonlight
You can read on the terrace
You can see a face
As you saw it when you were young
There was good light then
Oil lamps and candles
And those little flames
That floated on a cork in olive oil
What I loved in my old life
I haven´t forgotten
It lives in my spine
Marianne and the child
The days of kindness
It rises in my spine
And it manifests as tears
I pray that a loving memory
Exists for them too
The precious ones I overthrew
For an education in the world

Leonard Coen, Hydra, 1985

Two roads diverged in a yellow wood
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth

Then took the other, as just as fair
And having perhaps the better claim
Because it was grassy and wanted wear
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way
I doubted if I should ever come back

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence
Two roads diverged in a wood
and I—I took the one less traveled by
And that has made all the difference

Robert Frost

Sov, sov lille mann
Livet er en drøm.
Over mørke morildvann
Seiler du mot nattens land
Alle er alene.

Bølger nynner mot din båt
Livet er en drøm
Dyp er sjøen, salt og våt
som av mange øynes gråt
Alle er alene.

Natten er så lang, så lang.
Livet er en drøm
Synk i søvnens myke fang
Drøm at det blir dag en gang
Alle er alene.

Bare synke, synke ned!
Livet er en drøm.
Der i søvnens sjø et sted
Vil vår uro finne fred.
Alle er alene

Ensomt suser vår planet-
Livet er en drøm.
Intet vet vi, det vi vet
Er at alt er ensomhet
Alle er alene

Lev, lev lille gutt.
Livet er en drøm
Før du aner er det slutt
Snart er alle broer brutt.
Alle er alene

Drøm, drøm lille vår
Livet er en drøm
Hvor vi kommer fra,
hvor vi går
Er det ingen som forstår
Alle er alene

Gro, gro lille frø
Livet er en drøm.
Mørket mumler om vår
Kanskje skal vi aldri dø
Alle er alene

Andre Bjerke

Tapt paradis

Mon noe kan skuffe mere
enn møtet med barndommens trakt
Hvor allting står goldt og ribbet
for drømmens eventyrdrakt.

Her gikk du og levet og stelte
med blomster og trær og slikt
Og trengte vel ikke å dikte,
for du var ditt eget dikt!

Det duvet en gammel fabel
i havens veldige tre.
Det suste en lengsel mot forår
gjennom den våte sne.

Gjerdet jeg en gang satt ved,
hva er igjen av deg?
Men dengang stod du og ruvet
og delte verden for meg

-Var ikke alt jeg så
en dunkel og deilig gåte?
Å hvor de tusen liv
var til på en annen måte!

Billen som løp gjennom gresset
bien på blomstens munn
Hvor det var meg som fant dem!
Hvor de var mine funn!

Rosens blødende begre
bøyet seg ømt i min hånd
Aldri har noen rose
siden bøyet seg sånn

-Duggen som skalv i kvelden
svalen i dagens dans
Hadde de ikke lånt av
mine øynes glans?

Var mon i verden en fyrste
mere svimlende rik?
Maktet en gud å vinne
jordens forelskelse slik?

Jeg går i de samme trakter
og prøver å finne en venn
Men tingene ser meg i møte
og kjenner meg ikke igjen

Det er som å skue inn
i et land av taushet og is
Min barndoms tyste ruin er
et evig tapt paradis!

Jeg prøver forgjeves å være
et vesen jeg ikke er
da hører jeg bruset, bruset
gjennom min barndoms trær:

"Gå til den store verden
bli hard og bli kold og klar,
men gjem etsteds i ditt hjerte
minnet om noe du var --"

Løft ditt hode

Løft ditt hode, du raske gutt!
Om et håp eller to ble brutt,
blinker et et nytt i det ditt øye,
straks det får glans fra det høye!

Løft ditt hode og se deg om.
Noe er det som roper: kom!
noe med tusene tunger,
som om freidighet sjunger.

Løft ditt hoder; ti i deg selv
blåner også et utstrakt hvelv,
hvor det med harper klinger,
jubler, toner og svinger.

Løft ditt hode og sjung det ut,
aldri kuer du vårens skudd;
hvor der er gjærende krefter,
skyter det året efter.

Løft ditt hode og ta din dåp
av det høye, strålende håp,
som over verden hvelver
og i hver livsgnist skjelver!

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson

Søk i denne bloggen

Min reiseblogg - å reise er å leve

Innlegg

Salzburg - Mozarts fødeby

Innlegg sortert på land