La Dolce Vita i Sør Italia

På denne turen, fikk jeg krysset av for to reisemål som jeg hadde på bucket-listen min. Amalfikysten for "la dolce vita" og Pompeii for "history geeks". 

Første stopp på turen var Napoli. Pizzaens fødested og Elena Ferrante-land, men også hovedsete for Camorra-mafiaen. Turister blir sjelden rammet av organisert kriminalitet og vi følte oss trygge i de smale, brosteinsbelagte gatene. Vi bodde i en leilighet i det historiske sentrumet som er det største i Europa. Det kom på Unescos verdensarvliste i 1995 og dekker mer enn 2000 års historie. Her er det et yrende folkeliv og en god atmosfære. 

Napoli var en positiv overraskelse. Langs den smale gaten Spaccanapoli, som går gjennom gamlebyen, kryr det av restauranter, gamle palass, suvenir-butikker og kirker. Hvis man trenger en liten pause fra folkemylderet er det bare å ta en avstikker inn i en av de mange smugene. Her henger det klesvask til tørk og byens innbyggere står på verandaene og slår av en prat med naboen. 

I gamlebyen kryr det av skutere. Unge gutter suser forbi i 80 kilometer i timen, mens småbarnsfamilier kruser rolig forbi med minsten foran på setet. Inni blant kommer det også noen små biler. Folk i Napoli var veldig hyggelige og til tross for et kaotisk trafikkbilde var byen lett å orientere seg i. CNN har rangert Napoli som en av de beste turist-destinasjonene i 2022

Napolis beste utsikt er fra Castel Sant'Elmo på Vomero Hill. Når man har fulgt Spacianapoli til endes starter man snart på trappene opp åssiden. Vel oppe er det en flott utsikt over gamlebyen, Vesuv og havnen.  

Bydelen Quarteri Spagnoli ligger i bunnen av åssiden. Her er det om mulig enda smalere gater enn i den historiske bydelen. Midt i bydelen ligger "Largo Barrache". På dette torget er det et kunstverk med bilde av byens store datter Sophia Loren og Bud Spencer.

Man kan ikke ha vært i Napoli uten å ha spist pizza. Pizzaen må være stekt i steinovn og tomatsausen må være laget av San Marzano-tomater eller Pomodorino del Piennolo del Vesuvio. Pizzeria da Michel er kjent for å ha den beste pizzaen. Her er det alltid kø og vi endte opp med hver vår Margeritha-pizza som vi satt på fortauet og spiste. Denne pizzaen ble laget da dronning Margeritha av Savoie besøkte byen i 1889. Mozzarella-osten,  tomatsausen og basilikumen symboliserer fargene i det italienske flagget. Etter en munnfull så forsto jeg at det aller viktigste på pizzaen er tomatsausen og den må være hjemmelaget med tomater fra Napoli.

Tjuefem kilometer sør for Napoli ligger Pompeii. I år 79 ble den romerske byen fullstendig begravet av et voldsomt utbrudd fra vulkanen Vesuv. Det var 8000-10000 innbyggere der og 2000 av dem ble drept. Pompeii ble gjenoppdaget på 1700-tallet og de første arkeologiske undersøkelsene fant sted i 1748. I 1860-årene ble utgravingene mer seriøse og direktøren Giuseppe Fiorelle foretok banebrytende arbeid som har blitt benyttet på andre arkeologiske funnplasser.

Amfiteateret i Pompeii er det eldste bevarte fra romersk tid og et must når man besøker Pompeii. Det var mange offentlige bygninger i Pompeii. Her fantes torg, badeanlegg, templer, bordeller og latriner. I noen av bordellene har man funnet priser på diverse tjenester samt navnene på de prostituerte som kom som slaver fra andre deler av Romerriket. I "Det hemmelige kabinett" er det erotiske malerier som beskriver seksuallivet på den tiden.

Vi tok taxi fra Napoli til Pompeii siden Google Maps sendte oss til en stengt metro. Taxi-sjåføren var hyggelig og snakket godt engelsk. Han anbefalte oss å ta tog tilbake og det gjorde vi.

Etter Napoli fortsatte vi turen med ferje til vakre Ischia, en øy utenfor Napoli. Ischia er større enn mer kjente Capri som ligger i samme øygruppe. Ischia er en vulkansk øy med grønnkledde åssider, vakre strender og små idylliske landsbyer.  

Vi bodde på fredelige hotell Moronti like ved den tre kilometer lange Moronti standen. Siden det fortsatt var juni så var det mest italienere på øya. Langs stranden ligger det flere restauranter og temperaturen på badevannet var perfekt.

Bare noen kilometer unna ligger vakre Sant Angelo. Hit kan man gå eller ta en båt taxi. Vi gikk siden det er en flott tur med fantastisk utkikk både til Moronti og til Sant Angelo. Vi gikk i gjennom en canyon på turen og det var vanskelig å forstille seg at sjøen lå noen hundre meter unna.

Like før Sant Angelo er det en strand hvor sanden er opp til 100 grader. Her er det en lokal tradisjon å tilberede mat ved å grave den ned i sanden. Etter en times tid er maten klar. Det finnes også en restaurant hvor kokken benytter seg av sandstrand i stedet for komfyr til matlagingen.

Sant Angelo er en liten fiskelandsby på Ischias sørligste punkt. Her er det bilfrie smale gater og hvite og pastellfargede hus. Her kan man både shoppe og spise godt, men dette er en rolig plass som passer bra for romantiske ferieturer.

Vi besøkte aldri Vesuv når vi var i Pompeii, siden vi synes vi hadde fått nok sol den dagen. Men Ischia har også en vulkan, Monte Epemeo, og utsikten fra toppen er fantastisk. Det går mange stier til toppen og det er opp til turgåerne selv hvor lang man ønsker turen skal være. Det er kortest fra landsbyen Fontana. Vi gikk mye lenger siden vi ble kasta av en buss fordi vi hadde glemt munnbind. Vi fikk kjøpt nye der vi måtte gå av, men vi ante ikke når neste buss kom, så vi bestemte oss for å gå i stedet. 

Like ved toppen ligger det en restaurant som er kjent for tomat bruschettaen sin. Denne måtte vi selvsagt prøve og den var en innertier. Tilbake gikk vi hele veien. Det var en fin tur, med masse nedoverbakke, og vi kom ned mellom Moronti og Sant Angelo og avsluttet turen langs stranden.

På Ischia har de et spesielt jordsmonn på grunn av den vulkanske jorden og i de bratte åsene er det små vingårder spredd omkring. Da vi var oppe på Monte Epemeo gikk vi forbi en åker med vinranker like før toppen. Den siste kvelden koste vi oss med hvitvin fra Ischia og treretters middag på hotellet. De ansatte på hotellet møtte oss alltid med et hyggelig smil, og Moronti ble som et lite "home away from home". Men alt har sin ende og vår tur gikk videre morgenen etter.

Denne gangen husket vi munnbind og vi tok buss inn til Ischia Port. Her rakk vi en lunsj på kaien før turen fortsatte med ferje til Amalfi.

Jeg hadde planlagt en dag på Capri, men vi ble enige om å bare se denne berømte øya fra båten. Etter å ha vært innom Capri så fortsatte turen til Amalfikysten. Første stopp var Positano, som er den mest berømte byen langs hele kysten, men vi fortsatte til Amalfi. Nesten like kjent og den største. Fra Amalfi tok vi buss til Minori. Her hadde jeg bestilt en leilighet midt i gamlebyen og eieren kom og møtte oss på bussen. Vi haddeto store rom, bad og veranda. Det var vaskemaskin der og det kom godt med etter mange dager på reisefot. Vi nordboere har jo alltid fått høre at i Sør Italia er det kaos. Det kan godt være på enkelte områder, men kildesortering hadde de full kontroll på. Her vanket det bøter hvis man ikke sorterte riktig.

Minori er en koselig, liten fiskelandsby. Jamie Oliver sin mentor Gennaro Contaldo er vokst opp i Minori, og byen er kjent for sin gode mat og sin hjemmelagde pasta. Her er det fredeligere enn i Amalfi og Positano, men det finnes vel ikke en by langs Amalfikysten uten turister. Byen har en kjent villa, en fin katedral, en sandstrand og 2800 innbyggere.

I Minori ligger en av Italias mest kjente konditori, Pasticceria de Riso. Det er ikke mulig å overse det, for det ligger like ved stranden. 

Vi likte oss godt i Minori, men vi kunne jo ikke ha vært på Amalfikysten uten å ha besøkt Positano og Amalfi. Vi reiste med båt til Positano først. Amalfikysten tar seg virkelig godt ut fra sjøsiden. Kysten er en av de fineste kulturlandskapene i Italia og kom på Unescos verdensarvliste i 1997. Bratte fjell, hengende landsbyer og grønnkledde daler stuper rett ned i det asurblåe Middelhavet.

Positano med sine pastellfargede hus er den mest pittoreske av dem alle. Forfatteren John Steinbeck kalte Positano "verdens eneste loddrette by". Byen har bratte gater og mange trapper og er fantastisk vakker. Men her var det veldig mange turister, så jeg er glad vi var der i slutten av juni og ikke i fellesferien.

Det sises ofte at den fineste utsikten til Amalfikysten har man fra sjøsiden, men jeg synes at aller penest utsikt til Positano har man fra busstoppet til Amalfi. Man har ikke sett Amalfikysten hvis man bare har sett den fra sjøsiden. På land går de smale veiene i sikk sakk mellom små landsbyer.  Bussjåførene tuter før hver sving, for her er det ikke plass til to kjøretøy overalt. Jeg hadde planlagt at vi skulle leie sykler en dag, men i følge barna mine var det selvmord, så det lot vi være.

I byen Amalfi skrev Henrik Ibsen "Et dukkehjem". Vi spiste lunsj på Piazza Duomo som har en flott utsikt til Duomo di Sant'Andrea i bakgrunnen. Vi burde ha gått på sightseeing i Amalfi også, men det får bli en annen gang. Vi ville hjem til leiligheten og et bad.

Etter litt avslapping i leiligheten fikk jeg lyst på en ettermiddagstur til Ravello som er kjent for sin vakre utsikt. Planen var å løpe de 1500 trappetrinnene opp til Ravello. Men det er nok noen år siden siste jeg løp i trapper, for til min store overraskelse så måtte jeg gå mye av turen. Men uansett om man går eller løper, utsikten er fantastisk. Amalfi er kjent for sin sødmefulle sitron som skal være verdens beste. Den dyrkes i de bratte terrassene langs kysten og plukkes for hånd. Vertinnen vår hadde laget limonade til oss i leiligheten og den var virkelig god.

Den siste dagen av ferien ville vi tilbringe på stranden. Byen Maiori har Amalfikystenes lengste strand og er bare en liten spasertur fra Minori. Her koste vi oss hele dagen med bading og lesing. Badevannet hadde en perfekt temperatur. Men jeg anbefaler sandaler, for sanden er alt for varm til å gå barføtt i.

Den siste dagen gikk med til reising. Først buss til Salerno, deretter tog til Napoli før vi avsluttet med en taxi til flyplassen. Vi reiste med KLM og hadde mellomlanding på Schiphol. Vi reiste bare med håndbagasje siden vi ikke ville ta sjansen på å miste noe bagasje underveis. 

La Dolce Vita i Sør Italia var over og jeg digger Italia. Jeg digger maten, folkene, atmosfæren, piazzaene og naturen. 

Her er tidligere blogger fra Italia:

https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2016/02/cervinia-et-skisted-ved-foten-av.html

https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2012/08/pa-tur-med-barna-til-innsjene-i-nord.html

https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2010/04/venezia-verdens-mest-romantiske-by.html

'https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2010/03/cinque-terre-via-dellamore.html

https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2010/04/roma-den-evige-stad.html

https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2013/06/toscana-og-umbria-italias-grnne-hjerte.html

Skiferie i Chamonix-Mont-Blanc

Chamonix ligger ved foten av Mont Blanc og betegnes ofte som ekstremsportens hovedstad i Europa. Forrige gang jeg besøkte byen, gikk jeg på toppen av Mont Blanc. Denne gangen var det skikjøring som var målet. Jeg dro hit med en venninne og vi hadde fire dager på ski og to reisedager.

Den lille byen har 10 000 innbyggere og har et veldig stort utvalg av restauranter og sportsbutikker i forhold til folketallet. På morgenen og ettermiddagen møter man mange glade skiturister, lett vaggende med alpin-sko på beina og skiene på skulderen.

I Chamonix-dalen er det fem store skiområder å velge i mellom. I tillegg kan man dra til Courmayeur i Aosta-dalen i Italia.

Den første dagen dro vi til Flegere. Dette området er sørvendt og har en fantastisk utsikt mot Mont Blanc og fjellkjedene rundt.  Bakken har sol fra morgen til kveld og her var det slush og litt oppkjørte bakker. Det var en kjempefin start på skiferien med mange røde løyper å velge i mellom. Siden det er så mange bakker, så var det ikke noen kø i skiheisene og det var veldig deilig å slippe det.

Dagen etter fortsatte vi med skikjøring i Les Grands Montets. Dette er det største skianlegget i Chamonix-dalen og ligger ovenfor landsbyen Argentiere. Her tok vi først en gondol opp til Lognan hvor det er en restaurant med fantastisk utsikt.

Fram til august 2018 gikk det taubane fra Lognan til Grand Montets på 3275 meter, men denne brant ned. Det er den berømte italienske arkitekten Renzo Piano som skal designe den nye taubanen som er planlagt ferdigstilt i starten av 2024. 

Enn så lenge går det skiheis opp til Bochard på 2765 meter. Her var det plassert noen solstoler hvor man kunne nyte utsikten, før man fortsatte ned steinharde bakker til Lognan. Her fikk man virkelig testet stålkantene sine. Grand Montets skianlegg er nordvendt og snøen kan holde seg til uti mai. I dette anlegget er det gode offpiste-muligheter, men den dagen vi var der, var det steinhardt i terrenget så det frista ikke. Vi så ingen som kjørte offpiste med unntak av de som gikk opp til Grand Montets. 

Vi hadde fått anbefalt å dra på ski til Cormayeur. Det er en rask busstur på 45 minutter og etter å ha kjørt gjennom den 11.6 kilometer lange Mont Blanc-tunellen befant vi oss i Italia på den andre siden av Mont Blanc. Her heter fjellet Monte Bianco og fra skibakken ser man rett inn i foten av det majestetiske fjellet.

Jeg likte dette skianlegget best. Det ligger fantastisk til, omgitt av store fjell og isbreer, og har brede og varierte bakker. Det var ikke så hardt og isete som i Grands Montets og det var mindre slush enn i Flegere. Utvalget av restauranter i bakken var bra og italiensk mat er jo alltid digg. 

Den siste dagen fikk vi strøket den kjente frikjøringsruten Vallee de Blanche fra bucket-listen vår. "Been there, done that." Vi var stolte av oss selv som greide å stå i mot presset mot ikke å kjøre den. Heldigvis hadde kjæresten min kjørt den et par uker før uten problemer, ellers hadde vi kanskje latt oss overtale.

Vi booket turen den første morgenen i Chamonix. Selgeren vi booket turen hos sa at det var veldig vanskelige forhold. Det var isete og veldig humpete og man måtte mestre sorte løyper.

Da vi møtte opp ved kabelbanen opp til Aiguille du Midi tre dager etterpå, ble vi møtt av to guider som sa at det hadde vært fryktelige forhold dagen før. Det var veldig hardt og humpete og en kald vind. Da de hørte at vi var fra Norge ble de beroliget, så vi endte opp på tur med en annen norsk jente og hennes danske venninne. I tillegg var det to tyskere. En gutt valgte å ikke bli med.

Aiguille du Midi ligger på 3842 meter, og når vi kom opp gikk vi en runde for å se på utsikten. Vanligvis er dette en veldig flott opplevelse, men nå var vi bare klare for å komme i gang med turen. Før vi fikk på oss skiene måtte vi gå noen minutter med stegjern ned den smale ryggen fra Aiguille du Midi. Her settes det opp tau på vinteren og det var en godt opptråkket sti, så dette var mindre skummelt enn forventet.

Snart kunne vi sette på skiene og etter en kort aketur kunne vi se opp på Aiguille de Midi. Det var et fantastisk landskap med fjelltopper over 4000 meter og spektakulære isbreer. Til tross for steinhardt føre var det ganske enkel kjøring hele veien med unntak av ned brefallet Seracs du Geant.

Flere uker uten snøfall og sterk vind hadde medført at det var steinhardt og veldig humpete. Vi måtte skrense nedover hele brefallet og det tok på beina på en annen måte enn når man setter sine egne svinger i løssnøen.

Isen i brefallet var blå og vill og fantastisk vakker, men vi oppholdt oss ikke lenge i nærheten siden guidene var redd for ras fra breen. Det var noen snø-broer som hadde fått hull i midten så guidene måtte finne alternative ruter til oss. Hvis det ikke kommer mer snø, så vil jeg tro at sesongen slutter ekstra tidlig dette året.

Vel nede på Mer de Glace hadde vi en velfortjent lunsjpause før vi fortsatte ned til Montenvers. Her er det en menneskeskapt is-grotte som blir hogd ut hver sommer siden breen flytter seg 70 meter på et år. Vi tok oss en runde inni grotten, men jeg synes nok naturskapte bregrotter er mer spennende.

Hvis det er masse snø så kan man fortsette turen helt ned til Chamonix, men for oss tok turen slutt her. Etter å ha besøkt is-grotten gikk vi trappene opp til Montevers hvor et lite rødt tog fraktet oss tilbake til Chamonix.

Her var det mange slitne skiturister som synes det var veldig godt å få sitte. Vel tilbake i Chamonix tok vi oss en rask dusj før enn vi tok oss en velfortjent øl like ved stedet hvor vi hadde leid stegjern. Det viste seg å være et godt valg, for i tillegg til deilig øl hadde de også fondue.

Ostefondue er en sveitsisk nasjonalrett, men den er også svært populær i de franske alper. Det er kraftig kost, men etter en lang skitur var det veldig godt.

Vi spiste mye godt på turen. Men hvis jeg skal velge ut to steder som jeg vil anbefale så må det være Munchie og Cap-Horn.

På begge steder får man fransk-asiatisk fusion og det var fantastisk godt. På Munchie delte vi "Munchie sashimi platter", "tempura fried tiger prawns avocado maki" og "pork slider". Alle tre rettene smakte himmelsk og Munchie hadde et kult interiør.

På Cap-Horn spiste vi fiskesuppe, ceviche, tunfisk taquitos (tacorull) og reke-og trøffel gyoza (japanske dumplings). Alle rettene var kjempegode.

En blanding av to av verdens beste kjøkken må jo bare bli perfekt. Det var masse spennende å velge i mellom og vi besøker garantert begge stedene igjen neste gang vi er i Chamonix.

Les bloggen min fra sommeren 2011 da jeg gikk på toppen av Mont Blanc: 

Mont Blanc

Si no has visto Granada, no has visto nada

Spania er et vakkert ferieland og tidlig i desember hadde vi åtte flotte dager i Andalucia. Vi landet på flyplassen i Malaga og der sto en leiebil og ventet på oss.

De to første nettene i Spania skulle vi overnatte i Granada, men siden vi hadde egen bil bestemte vi oss for å legge turen om Alpajurras. Her ligger pittoreske, hvite fjellandsbyer spredd oppover åssiden ved foten av den sørlige delen av Sierra Nevada.

Vi spiste lunsj i Bubion som er en av tre landsbyer i vakre Barranco de Poqueira.  Deretter fortsatte vi turen videre oppover en svingete vei inn i nasjonalparken. Asfalt ble til grus og til slutt var det ingen vei. Da måtte vi ut og ta bilder før enn vi snudde og dro videre til Granada.

Vel framme i Granada bodde vi på et hotell like ved den vakre basilikaen San Juan De Dios. Vi var fortsatt mette etter lunsjen i Alpajurras, så det ble et glass rødvin og en tapas-rett på kvelden. I Granada får man en liten tapas-rett når man bestiller drikke.

I Granada ligger Alhambra som har vært på min bucket-liste lenge. Alhambra regnes for å være verdens best bevarte arabiske palass. Alhambra betyr "Det røde slottet" og ligger på en høyde over Granada med Sierra Nevada som vakker bakgrunn. Alhambra består av flere palass, en medina og et vakkert hageanlegg. 

Det aller vakreste er Nasrid-palassene og her må man bestille billett god tid i forveien. Vi hadde inngangsbillett klokka halv ni om morgenen og hadde en vakker spasertur langs brosteinsbelagte gater, først gjennom byen og så opp til Alhambra.

Det er sjelden at noe er bedre enn det man har forventet, men Nasrid-palassene overrasket meg. Dette området er delt inn i tre seksjoner. Først kommer man inn til Mexuar som ble brukt til administrativ og offentlig virksomhet. Deretter fortsetter turen inn til emirens private hjem, Palacio de Comares. Man tenker at vakrere kan det ikke bli, men så kommer man inn til Palacio de Los Leones hvor kongefamilien og haremet holdt til. Der og da er Alhambra meningen med livet, for mer fullkomment kan det ikke bli.

Men alt har sin ende, etter å ha vandret rundt på Alhambra i noen timer tok vi samme vei ned til byen igjen og fortsatte turen vår opp til sigøynerkvarteret Sacromonte. Her har det bodd folk i huler i fjellet siden det fjortende århundre. Nå er området kjent for sine flamenco-fester på kveldene.

Etter å ha besøkt hule-museet i Sacromonte fortsatte vi oppover åssiden til Mirador de San Miguel. Her var det en flott utsikt ned til den arabiske bydelen Albacyn og Alhambra. Fra San Miguel er det cirka 20 minutter ned til Mirador San Nicolas som er det mest kjente utsiktspunktet i Granada. Her får man et perfekt bilde av Alhambra. I dette området er det mange restauranter og vi hadde vårt første måltid med Iberico-skinke på turen. 

På vei ned fra Mirador San Nicolas hadde vi en flott utsikt mot Alhambra og vel nede fortsatte vi dagens lange sightseeing gjennom byens gater tilbake til hotellet. På kvelden ville vi gå minst mulig så da ble det tapas og rødvin på en restaurant i nærheten. 

Dagen etter var det take off til Sierra Nevada og en dag i alpinbakken. Høyeste punkt er på 3200 meter, så her er man garantert snø i desember. Vi hadde trodd vi skulle få bakken alene siden det var mandag, men det viste seg at det var spansk grunnlovsdag så skiheisene var fulle. Det var flotte kjøreforhold og flere bakker å velge i mellom, men skiene vi leide hadde dårlige stålkanter, så vi måtte ta det med ro. Uansett var det en flott skidag og vi spiste deilig lunsj i Borreguiles som ligger midt i bakken.

Neste stopp på turen var Cordoba. Her var alle parkeringsgarasjer fulle, men heldigvis var det en stor offentlig parkeringsplass utenfor gamlebyen med gratis parkering. Her hadde vi rom ved Placa de la Corredera som hadde et yrende folkeliv til langt på kvelden. Vi fant en koselig restaurant i en av de smale sidegatene i nærheten og spiste en deilig entrecote.

Cordoba er en gammel by med mye historie. Rundt år 1000 var dette Europas største by og i lengre perioder bodde kristne, jøder og muslimer fredelig sammen her. Byen er kjent for sin mudejar-stil som er en blanding av arkitektur fra disse tre religionene.

Cordobas gamleby er en av Europas største og er det største urbane området som er på Unescos verdensarvliste. Rundt La Mesquita ligger det jødiske kvarteret. Her er det smale brosteinsbelagte smug og vakre, historiske bygninger. Vi utforsket gamlebyen store deler av dagen, men tok oss tid til å slappe av med en bok på verandaen vår. På kvelden spiste vi reker til forrett, blekksprut til hovedrett og hjemmelaget iskrem til dessert.

Katedral-moskeen La Mesquita er høydepunktet i Cordoba. Moskeen ble oppført mellom 784 og 787 og har etter dette blitt utvidet flere ganger. Først i 971 ble den vakre bygningen ferdigstilt slik som den er i dag med appelsinhagen i borggården og de enorme hallene med søyler og bueganger. Mer enn 850 søyler av marmor, onyx og granitt i rødt og hvitt gjør et uutslettelig inntrykk. Mesquita var opprinnelig en moske, men er i dag en katedral. På 1200-tallet ble det bygd en katedral inne i moskeen og minareten er omgjort til klokketårn.

Det var mye dagsturister i Cordoba så vi besøkte Mesquita på morgenen før frokost, da slapp vi de store mengdene. Etterpå spiste vi Churros til frokost og så fortsatte vi turen vår til Sevilla, Andalucias hovedstad.

I Sevilla bodde vi på Palacio Pinello, et vakkert boutique hotell like ved katedralen. Fra takterrassen var det en fantastisk utsikt og hotellet var smakfullt innredet. Sevilla har cirka 4000 tapas barer, så ikke overraskende ble dagens lunsj tapas. Her spiste vi mye digg, men det beste var en lakse-tartar.

På ettermiddagen gikk vi gjennom gamlebyen til Metropol Parasol som ble ferdigstilt i 2011. Dette er verdens største trekonstruksjon og seks treparasoller gir skygge til Placa de La Encarnasion. Noen ganger har man ikke så store forventninger og da blir man ofte overrasket. Dette var et imponerende byggverk og når vi tok heisen opp fikk vi en flott utsikt over Sevilla. Her gikk vi en rundtur på de seks "gigant-soppene".

Flamenco er sterkt knyttet til Andalucia og man tror at denne tradisjonelle musikksjangeren har oppstått der. Flamenco består av sang, dans og musikk og musikken er som oftest på gitar. I Spania framføres flamenco ofte i et Tablao Flamenco og vi dro på en framstilling like ved hotellet vårt. Jeg synes det var dansen som var mest imponerende.

Dagen etter hadde vi god frokost på hotellet før enn vi dro til en kajakk - og roklubb ved elven Guadalquivir. Her hadde vi en flott to timers padletur med guide. Det var gøy å se Sevilla fra vannveien og tro det eller ei; vi så skilpadder. I følge guiden vår Ramon så var de opprinnelig fra Florida, men det var noen av byens innbyggere som hadde sluppet dem fri.

Etter padleturen spiste vi kjempegod paella og så besøkte vi katedralen i Sevilla. Dette er verdens største gotiske katedral og verdens tredje største kirke. Den tar seg fantastisk ut fra gaten med sin flotte utsmykking og sin andalusiske appelsinhage. 

Besøket startet med en gåtur opp trappene i klokketårnet  La Giralda. Dette var tidligere en av verdens høyeste minareter. Her var det en flott utsikt ut over byen. Inne i katedralen er graven til Kristoffer Columbus og i hovedskipet er det en gigantisk altertavle i gotisk stil som er dekorert i gull.

Sevilla er med sine vakre brosteinsbelagte gater og sitt yrende folkeliv en by man kan besøke flere ganger og det er mange vakre placaer her.

Ikke langt fra katedralen ligger det vakre palasset Alcazar. Vi besøkte ikke Alcazar denne gangen siden vi hadde besøkt så mange vakre byggverk allerede denne dagen. Men neste gang jeg er i Sevilla blir det en tur dit.

I Sevilla er det mange hestekortesjer og mange turister benytter seg av disse. Spesielt mellom katedralen og den flotte parken Maria Luisa er det mange som tar turen med hest. I parken ligger det barokke palasset San Telmo og den halvsirkelformede plassen Placa de Espana. Her er det mange som leier robåt og ser på karpefiskene i kanalen.

Sevilla er en vakker by med mange severdigheter og smale pittoreske gater. Vi bodde i den historiske bydelen Santa Cruz og her er utvalget av tapasbarer og restauranter uendelig. Den siste kvelden i Sevilla ble nok en tapas-aften med godt spansk øl til.

Fra Sevilla gikk turen videre til Malaga for nå nærmet det seg reisens slutt. På veien stoppet vi i nok en hvit landsby, Zahara de la Sierra. Her gikk vi opp til en borg med en flott utsikt ned til den lille byen og slettene rundt byen. 

Deretter fortsatte vi videre til Ronda som er en av Andalucias mest besøkte byer. Byen blir delt i to av et canyon, den 120 meter dype kløften El Tajo. Det går tre broer over kløften og Puento Nuvo er den mest kjente og grunnen til at så mange tar turen innom Ronda. Vi spiste biff ragu med en storslått utsikt mot kløften og broen. I tillegg til de tre broene som går mellom den gamle og den nye byen er det en vakker byport. En annen god ting med Ronda var at det var gratis gateparkering der.

Det er helt greit å kjøre bil når man kan stoppe og se så mye vakkert underveis på turen. Men nå hadde vi ikke flere stopp før enn vi kom fram til stedet hvor vi bodde i Malaga. 

Her bodde vi i Villa Antumalal, en vakker villa med flott utsikt utover havet. Her var det seks rom og frokost ble servert av paret som eide og bodde i villaen.

I Malaga var det varmere enn det hadde vært på resten av turen vår og det fristet faktisk med en joggetur, så etter frokost løp vi opp til fortet Gibralfaro. Her var det en flott utsikt utover byen og vi løp ned til gamlebyen og tok strandveien tilbake.

Deretter var vi klare for vår siste dag med sightseeing og Malaga er en vakker by. Det finnes et vakkert palass og en vakker katedral her også, men vi får spare dem til en annen gang når vi ikke har besøkt palass og katedraler tidligere på turen. Picasso-museum hadde de også og det besøkte vi. Han er genierklært både av andre og seg selv "Da jeg var et barn, sa mamma til meg, "Hvis du blir en soldat, kommer du til å bli en general. Hvis du blir en munk ender du opp som paven.’ Isteden ble jeg en kunstner og ble Picasso.”

Malaga har også en vakker gamleby lik mange av byene i Andalucia. Det var lørdag når vi var der og mange var ute og spiste og drakk. Etter å ha gått rundt i flere timer ble vi enige om at middagen måtte spises nær hotellet, for nå trengte vi å slappe av litt.

Det nærmeste spisestedet var La Vikinga og navnet var jo grunn god nok til å holde seg unna. Men heldige oss endte opp med det beste måltidet på hele turen. Vi spiste en nydelig carpaccio med parmesan, ruccola og pistasjnøtter. Til hovedrett spiste vi deilig torsk med kokossaus og så avsluttet vi med en Mojito-sorbet.

Viva Espana. En fantastisk ferie var over. Neste stopp var koronatest på Gardermoen og den gikk helt fint.

Spania er en av mine favorittland. Les mine andre blogger fra dette vakre landet:

Nord Spania: https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2017/07/jeg-alltid-pa-nord-spania-som-et.html

Ibiza: https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2010/03/yogacamp-pa-ibiza.html

Madrid: https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2014/01/pa-jentetur-i-madrid.html

Mallorca: https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2014/01/mallorca.html

Barcelona: https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2010/03/barcelona-en-gotisk-skjnnhet.html