Barcelona - en gotisk skjønnhet

Barcelona er en av Eurpoas vakreste og mest spennende byer. Kombinasjonen av spennende arkitektur og Europas lengste bystrand er vanskelig å matche.

Når du kommer fra flyplassen vil ditt første møten med byen være Placa de Catalunya. Dette er sentrum av byen hvor gamlebyen og 1800-tallsbyen Eixample møtes. Her kan man fortsette nedover Barcelonas mest kjente gate, las Ramblas, som går helt ned til sjøen. På venstre side har man Barri Gotic og El Born. På høyre side er El Raval.

Jeg bodde i Eixample og var kjapt innom med bagasjen min, før enn jeg møtte datteren min på Placa de Catalunya. Hun gikk på to ukers spanskkurs i byen.

Vi vandret rundt i Barri Gotic. Hvis du vil føle historiens sus, finnes det ikke noe bedre sted enn den gotiske bydelen. Dette er byens eldste kjerne. Fra romerske ruiner til gotiske spir. Her vandrer du bokstavelig talt på historien. Mellom trendy småbutikker og sjarmerende tapasbarer dukker det plutselig opp rester av den romerske bymuren fra da byen het Barcino. Høydepunktet er den majestetiske katedralen, La Seu, med sine imponerende spir og en idyllisk bakgård der 13 hvite gjess vokter over freden.

Det som gjør Barri Gòtic unik, er kontrastene. Du har den storslåtte plassen Plaça Reial med sine palmer og lyktestolper, designet av en ung Gaudí og de bittesmå, mørke smugene hvor dagslyset knapt slipper til. Det er et mylder av smale, buktende gater som åpner seg ut i vakre plasser som Plasa del Rei, Plasa del Pi og Placa Sant Felip Neri. 

På høyre side av las Ramblas når nesen er vendt mot sjøen ligger El Raval. Tidligere var dette en fattig bydel hvor det ikke var trygt å ferdes om natten. På grunn av sin sentrale beliggenhet har denne bydelen blitt kraftig renovert de siste årene. Her er en del trendy små barer og cafeer. Vi spiste meksikansk der sammen med en venninne som også var i byen. 

Deretter fortsatte vi turen forbi katten i El Raval og opp til Palau de Musica de Catelana. Der var datteren min og jeg på Gran Gala Flamenco. Showet har vært en fast del av kulturtilbudet i Barcelona siden begynnelsen av 2000-tallet. Det er kjent for å bringe sammen noen av de mest prisvinnende artistene fra den nye generasjonen flamenco-dansere i Spania. Derfor var det litt synd at jeg ble kjempetrøtt med en gang jeg satte meg ned, siden jeg hadde sovet 3-4 timer natten før.

Morgenen etter hadde jeg bestilt soloppgangsyoga på Espigo del Gas klokka 7. Det var 3,7 km dit i følge google maps. Jeg fant ut at det raskeste var å løpe og kom fram i tide. Ingen bilder ble tatt underveis siden jeg sto opp tjue over seks og hadde litt dårlig tid. Soloppgangen var fantastisk. Selve yogaen hadde veldig mye fokus på balanse og jeg har aldri stått så mye på tærne i løpet av en yogaøkt. Vi klemte masse også, så etter at vi var ferdige synes jeg at jeg hadde vært sosial nok. Det vil si at jeg droppa morgenbad og kaffe.

Jeg gikk langs stranden forbi Barcelona Fish. Deretter gikk jeg inn i Ciutadella Park og så på den flotte fontenen der. Denne parken er byens grønne lunge og ble anlagt i 1885.

Jeg beundret Triumfbuen i det fjerne og fant meg en koselig kafe i El Born. Det smakte herlig med frokost etter en ganske tøff start på dagen. Jeg rakk aldri å tenke at dette kanskje ble litt stress, og det var jo bra for da fikk jeg med meg verdens vakreste soloppgang og par-yoga med en jente fra Brasil. 

El Born regnes som det kule nabolaget og lite er kulere enn et besøk på Moco. I det historiske Palau Cervelló fra det 16. århundre, er det en fantastisk kontrast mellom gammel arkitektur og hypermoderne kunst. 

Moco (Modern Contemporary) er stedet hvor du kan oppleve ikoniske verk av kunstnere som Banksy, Dali, Hurst, Warhol, Lorca og Murakami under ett og samme tak. Robbie Williams hadde også en utstilling der. Museet var veldig inspirerende og jeg var kjempefornøyd med at jeg valgte å besøke dette museet. 

Like ved ligger Picasso-museet. Her var jeg for en del år siden. Dette museet har over 4000 verk av Picasso og fokuserer på den formative perioden hans. 

Etter museumsbesøket gikk jeg til det kjente markedet, La Boquiera, på Rambla. Det var veldig mye folk så jeg kjøpte meg en øl, litt ost og spekepølse og satte meg ut i solen. Ikke lenge etterpå ble det en Pain au Chocolat og en cortado i El Raval mens jeg ladet mobilen. Google maps bruker mye batteri.

Jeg gikk hele veien til MNAC. Museu Nacional d'Art de Catalunya er Catalonias nasjonale kunstmuseum og regnes som et av de viktigste i Spania. Det ligger majestetisk til i Palau Nacional på Montjuïc-høyden, med en fantastisk utsikt over Plaça d'Espanya og resten av Barcelona.  

Dette burde jeg ha spart til starten av en dag, for jeg merket ganske fort at jeg var mer interessert i selve bygget og utsikten fra taket enn den eksepsjonelle samlingen med romanske veggmalerier. Jeg har også sett mange verk fra gotikken og renessansen før. Men det er en fantastisk flott bygning som er verdt besøket i seg selv.

På høyden av Montjuic ligger også Fundació Joan Miró. Museet er et av Barcelonas mest kjente museer for moderne kunst, dedikert til den katalanske kunstneren Joan Miró. Museet ble grunnlagt av kunstneren selv i 1975 for å skape et rom for samtidskunst. Dette museet besøkte jeg sist jeg var i Barcelona og jeg likte det veldig godt. 

Jeg fortsatte turen ned til Montjuic-fontenen. Den magiske fontenen, er en kjent attraksjon i Barcelona som kombinerer vann, lys og musikk i koreograferte forestillinger. Siden det fortsatt var dagslys så fikk jeg ikke sett lys og -musikkdelen. På Placa de Espanya smakte det veldig godt med tapas og øl. Etter middagen gikk jeg opp på taket til Arenas de Barcelona og så på utsikten opp mot Montjuic. Det er en tidligere tyrefekterarena som er omgjort til et kjøpesenter. Deretter tok jeg raskeste vei "hjem" og la meg på sengen og så på Netflix. 

Jeg startet dagen med å gå forbi Casa Vicens. Dette var det første huset Gaudi tegnet i Barcelona og det har akkurat åpnet for publikum.

Jeg fortsatte til Parc Güell som er en av Barcelonas mest ikoniske parker og et av Antoni Gaudís mest ambisiøse prosjekter. Den ble bygget mellom 1900 og 1914 og står i dag på UNESCOs verdensarvliste. Parken ble opprinnelig planlagt som et luksuriøst boligområde, men prosjektet ble aldri fullført som planlagt. Bare to av de 60 foreslåtte husene ble bygget. Designet viser Gaudís naturalistiske stil, der arkitekturen følger naturens egne former og integreres i det bakkete terrenget. Parken er kjent for bruken av trencadís, som er dekorasjoner laget av knuste keramikkfliser. Høydepuktet er en lang, bølgende benk på en stor terrasse, som er dekket av fargerik mosaikk og gir panoramautsikt over Barcelona.

Deretter gikk turen videre nedover mot sentrum igjen og til det tidligere sykehuset Sant Pau Recinte Modernista. Da arkitekten Lluis Domenech Montanter tegnet dette anlegget tidlig på 1900-tallet så tenkte han at pasientene blir fortere friske hvis de er omgitt av skjønnhet og frisk luft. Resultatet ble en hageby betående av 12 frittstående paviljonger, dekket av mosaikk, vakker takstein og fantastiske skulpturer. Jeg hadde kun tenkt å gå forbi stedet på vei til Sagrada Familia, men er veldig glad for at jeg gikk inn, for her skjuler det seg altså en hel liten hageby bak det vakre bygget man ser fra gaten.

Etter Sant Pau fortsatt jeg nedover den vakre gågaten Avinguda de Gaudi. Det er spessielt å befinne seg i en gate hvor du har to overdådige bygg i hver ende av gaten. For i den andre enden er Barcelonas mest kjente bygg, La Sagrada Familia. 

På avstand ser katedralen ut som et gigantisk, utenomjordisk sandslott. Arkitekten Antoni Gaudí begynte på dette prosjektet i 1882, og han visste nok at det ville ta tid, men han så for seg et bygg som skulle speile naturen i hver minste krik og krok. Min kunde har ikke dårlig tid skal han ha sagt, og kunden hans var Gud. Det er nesten surrealistisk å tenke på at de fortsatt bygger på den i dag, 144 år senere! Jeg hadde hørt at den var en turistfelle, men i det øyeblikket jeg så katedralen, forsto jeg hvorfor alle snakker om den – det er uten tvil et av de mest unike stedene jeg noensinne har besøkt. 

Sammen med datteren min hadde vi en guidet tur inne i katedralen. Gaudi og kunstneren Joan Vila-Grau brukte farget glass for å fortelle en historie basert på solens gang. Østsiden er fødselsfasaden som har kalde toner som blått og grønt. Den skal symbolisere morgenlys, fødsel og fornyelse. Pasjonsfasaden har varme farger som rødt og oransje for å fange kveldslyset.

Katedralen har 18 tårn og det er to av dem som kan besøkes. Vi var oppe i tårnet på pasjonsfasaden og hadde en flott utsikt utover Barcelona og de andre tårnene.

Gaudí regnes som Barcelonas store sønn og syv av byggene hans står på Unescos verdensarvliste.  Jeg hadde allerede sett tre av dem denne dagen og etter indisk middag nær Sagrada Familia fikk jeg med meg to til.

På Passeig de Gràcia ligger Gaudis merkelige og severdige hus Casa Milà og Casa Batllo. Jeg besøkte Casa Mila for noen år siden. Dette er Gaudis siste store, private bygningsprosjekt. Byggene hans kjennetegnes av hans tanker om former, der mange linjer ikke er rette. Man finner ofte mosaikk som en del av verket. På takene er luftekanaler og skorsteiner gjerne kledd inn i plante- og blomsterlignende former. Deler av inventaret kan ligne på art deco eller jugendstil.

Casa Batlló ligger i en helt spesiell husrekke på gaten Passeig de Gracia som kalles Illa de la Discòrdia (Uenighetens kvartal). Navnet kommer av at flere av byens fremste arkitekter tegnet hver sin bygning her i vidt forskjellige stiler, noe som skapte en visuell "strid" om hvem som hadde det vakreste huset.

Den siste dagen hadde jeg planlagt en lang sykkeltur, men jeg ble så inspirert av Banksy da jeg var på Moco at jeg bestemte meg for å starte dagen på Banksy Museum Barcelona.

Banksy er verdens mest kjente gatekunstener, men hans sanne identitet er en av kunstverdenes største hemmeligheter. Han dukket opp i Bristol på 1990-tallet og har siden blitt et globalt fenomen. Verkene hans er ofte satisriske og politiske med fokus på krig, kapitalisme og autoriteter. Han har ofte faste figurer som rotter, aper, politifolk og barn.

Det mest kjente verket hans er "Girl with Balloon". Det ble solgt for 18,6 millioner pund på en auksjon hos Sotheby's - og ble selvdestruert via en innbygd makuleringsmaskin når klubben falt. I dag selges verkene hans for svimlende summer på det private markedet. Mye av inntektene går til humanitære formål. Han nar blant annet finansiert en flyktningebåt i Middelhavet og sykehus i England og Betlehem.

På museet var det rekonstruksjoner av hans største verk. Det var over tre etasjer og det var gjenskapt som om man gikk forbi industribygg med veggmalerier. Det var veldig interessant og en fin og orginal måte å vise gatekunsten hans på.

Selv om jeg var på yoga fredag morgen så synes jeg at jeg hadde fått sett lite av stranden og bydelen rundt den, så jeg gikk gjennom Bari Gotic og ned tilLa Barceloneta.

Her er det mange små leiligheter og klesvasken henger ute til tørk. 

På stranden var det et yrende folkeliv. Det var rundt 20 grader og et perfekt vær for en dag på stranden. 

Jeg avsluttet dagen med tapas. Fire flotte dager i Barcelona var over.