Namaste betyr "jeg hilser guden i deg", og i Kathmandu får du hyggelige hilsener hvor enn du går.På 60 og 70-tallet dro vestlige ungdommer til Khatmandu for å nyte det eksotiske, hverandre og billig hasj. En innstramming i narkotika-politikken førte til at Kathmandu ikke lenger ble en del av hippie-trail. I stedet ble det byens kulturelle mangfold og byens nærhet til Himalaya som trakk til seg turister. I dag møter du flere fjellturister enn hippier i gatene i Thamel som er byens turistområde med masse hoteller, butikker og restauranter.
Vi hadde noen dager i Kathmandu etter å ha vært på en flott fjelltur i Himalaya og jeg var spent på å se om mye hadde forandret seg siden jeg var her i 1993!
Durbar Square i Khatmandu er fullt av religiøse templer og hellige steder fra 1200 til 1800-tallet. Dette er trekkplaster nummer èn for alle turistene som kommer hit og siden det var i gåavstand fra hotellet så startet vi dagen med et besøk på denne flotte plassen. Her møtes også byens befolkning for å slå av en prat, delta i en av de mange festivalene, besøke et tempel, handle i de mange sidegatene eller få et glimt av jomfrugudinnen, Kumari.
Kumari Bahal, "Temple of the Living Goddess", ligger i Durbar Square. En ung jente som er ansett for å være en levende gudinne bor i dette bygget. Av og til stikker hun hodet frem i vinduet, og hvis du er heldig får du et glimt av henne. Når hun kommer i puberteten, er hun ikke lenger ren, og anses som en vanlig jente. Jakten starter da på en ny gudinne. Jeg så henne i 1993, men denne gangen så jeg ingen Kumari. Jeg fant imidlertid en artikkel om henne, og det viser seg at dagens Kumari har vært gudinne siden 2017. Hun var tre år når hun flyttet inn i tempelet og skal være gudinne til hun er tretten år.
Det var et yrende folkeliv på Durbar Square, for det var en festival på gang og her var det bare å fylle på med sanseinntrykk. Her var det ofring, musikk og dans og det var veldig eksotisk.
Hanuman Dhoka, de gamle slottet, var åpent for besøkende og da måtte vi jo ta oss en tur innom der.. Her var det vakkert, men det kunne ikke matche folkelivet ute på plassen.
I Kathmandudalen er det tre byer. De to andre er Patan og Bhaktapur. Alle tre har et Durbar Square og sist jeg var her så besøkte jeg alle tre. Hvis man har god tid så vil jeg anbefale å besøke alle. Jeg har hørt at plassen i Kathmandu er størst, Patan er vakrest og det er mest fredelig i Bhaktapur.
Etter å ha tilbrakt noen timer på Durbar Square og området rundt der, så gikk jeg til Edens hage, en liten oase rett utenfor Thamel. Her var det ganske mange unge mennesker siden det tydeligvis var et yndet insta-sted for byens innbyggere.
På kvelden var vi på avslutningsmiddag hos Tshering og Chhidar i Top Himalaya Guides. Guidene våre fra fjellturen var også der og det ble en veldig hyggelig kveld. Her fikk vi mye god mat og tongba, en tradisjonell drikke som er basert på fermentert hirse. Den fermenterte hirsen helles i bunnen av et stort trekrus og så helles kokende vann over. Dette er en tradisjon i landsbyene i Himalaya og det er en ære å bli servert tongba.
Eller så fant jeg denne artikkelen om Tshering
Det er ikke så mange nepalesere som står på ski, men han holder tydeligvis et høyere nivå enn de fleste i Norge også.
Nepal er den eneste staten i verden som offisielt har hinduismen som hovedreligion. Flesteparten av innbyggerne i Nepal er hinduer, men her finnes også en del buddhister. Selv om hinduer og buddhister har sine egne guder, guddommer og høytider, dyrker de ofte sine ulike religioner i samme tempel og feirer mange festdager i fellesskap. Byggestilen rundt Durbar Square er hinduistisk, men i Kahtmandu finnes også to kjente buddhistiske stupaer, Swayumbanath og Bodhnath.
Swayumbanath, også kjent som apetempelet, ligger i gåavstand fra Thamel og har flott utsikt over hele byen. Denne kjente stupaen ble bygd for nærmere 1500 år siden og besøkes stadig av pilgrimer og tilbedere. Da jeg var der i 1993, kan jeg huske at vi gikk over en bro og at det var lite bebyggelse i området rundt. Nå var tempelet blitt en del av storbyen. I 1993 var det 463000 innbyggere i Kathmandu, nå er det 1,6 millioner i Kathmadu og 3 millioner i Kathmandu-dalen. Severdighetene var de samme, men byen rundt var totalt forandret.
I området rundt stupaen var det veldig mange aper. Disse skal man være forsiktige med, men de var ikke så innpåtrengende som på en del andre turiststeder jeg har vært. Her så hunder og aper ut til å leve i harmoni.
Boudhanath er et sentrum for tibetansk buddhisme og ligger øst for Khatmandu. Området har vært et tilholdssted for handelsfolk fra Tibet i svært lang tid. Etter 1959 har tibetanske flyktninger også kommet til. Her er en av verdens største stupaer og historien bak denne sagnomsuste stupaen er interessant.
En fattig mor hadde et sterkt ønske om å bygge en stupa og hun spurte kongen om tillatelse. Normalt ville kongen ha sagt nei, men kanskje på grunn av hennes karma så bare gled det ut av munnen hans "det kan gjøres".
Dette er grunnen til at tibetanerne kalle stupaen for Jarung Kashor Chörten. Jarung betyr "det kan gjøres", Kashor er "glidd ut av munnen" og Chörten er en stupa. Resten av historien kan leses her:
Tshering var guide for oss denne dagen og han viste om en restaurant som hadde kjempegode momos (nepalske dumplings) med peanøttsaus, så vi dro dit for å spise lunsj.
Pashupatinath som er et område med mer enn 500 monumenter, templer og pagodaer oppført til ære for guden Shiva ligger ved den hellige elven Bagmati som er en bielv til Ganges. Her er det mange som drar for å gi sine døde en siste hvile, og etter hinduismens tradisjon blir de døde brent på et bål ved elven.
Hvis du har sett filmen "Den lille Buddha", så har du også sett Pashupatinath, et fargerikt og fascinerede sted.
Pashupatinath er hjemstedet for Sadhuer, de hellige menn. De tilber Shiva gjennom en asketisk livsstil med mye hasjrøyking. For å bli en hellig mann må de gi avkall på sitt jordiske liv. Noen deltar i sin egen begravelse før enn de læres opp av en guru til å bli en hellig mann.
Etter at den guidede turen med Tshering var over, gikk vi oss en tur i Thamel. Her er det masse butikker og kafeer og et yrende folkeliv.
På kvelden var vi bedt på middag av Mingma. I likhet med Tshering og Chhidar jobber han som fjellfører og brefører for Jostedalen breførelag på sommeren. Han driver selskapet Ascent Himalayas og har seks søsken som har vært på Mount Everest. Denne kvelden var vi på et palass sørøst for Thamel. Siden vi ble hentet med bil så fikk jeg ikke med meg navnet på stedet. Det var fantastisk mat og fin, tradisjonell musikk med dans. På slutten var alle med og danset.
I utkanten av Kathmandudalen ligger ofringsstedet Dakshin Kali. Etter en naturskjønn kjøretur ender du ved et tempel dedikert til dødsguden Kali. Her selges høns og geiter, hvis skjebne venter et par hundre meter lenger inn på tempelområdet, hvor dyrene ofres. Etterpå holder familien lunsj ute i det fri. Sist jeg var i Kathmandu så var vi på dagstur hit. Hvis jeg hadde hatt bedre tid, så ville jeg ha dratt hit igjen.
Kathmandu er en fascinerende by å besøke. Den er hektisk, forurenset og kaotisk. Men kulturen og alle religiøse byggene gir byen en spesiell stemning.
Namaste - jeg hilser guden i deg
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar