tirsdag 3. mai 2011

Jostedalsbreen på langs - klassikeren



Jostedalsbreen på langs er klassikeren blant alle de fine vårskiturene vi kan ta i det vakre vinterlandet vårt.

Jostedalsbreen er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Isbreen dekker et areal på 487 km² og ligger i kommunene Luster, Sogndal, Jølster og Stryn. Det høyeste fjellet på breen er Lodalskåpa som er 2083 moh.


Turen vår startet ved Bjørnsetgane som ligger i Jostedalen. Her i fra er det 1372 meter med stigning opp høyre fjellside langs Fåbergstølsbreen og videre oppover breen. Med en sekk på 15-18 kilo kjennes stigningen godt, men det er jo kjempedeilig å slite litt da. Og så deilig det er med drikkepause.



Vi gikk over Josten 1.mai-uka i 2011 og hadde det ikke vært for to breførere fra Jostedalen breførerlag som prøvegikk turen før neste helgs jobbing så hadde kjæresten og jeg hatt breen helt alene. Vi var kjempeheldige med været og hadde sol og vindstille hele veien. Det var Norges Tak på sitt beste og utsikten var fantastisk mot Hurrungane og Vest-Jotunheimen.



Vi satte opp teltet på 1872 meter bakenfor Brenibba. Dette er en vanlig plass å campe for de som kommer fra Jostedalen. Etter å ha fått i oss litt mat bestemte vi oss for å prøve oss på Lodalskåpa. Da går turen ned i Ståleskaret før enn man fortsetter videre opp mot Lodalskåpa. Den siste delen opp mot toppen er så bratt at skiene må settes igjen. Vi hadde ikke med øks og stegjern, men bestemte oss for å prøve likevel med hver vår stav som improvisert isøks. Det visste seg at snøen ikke var på vår side denne gangen. Det var vanskelig å få skikkelig tak både med staver og sko i snørennen opp mot Kåpa og mister man taket er det mange 100 meter nedover. Vi bestemte oss derfor for å snu like ved toppen og det var verre å komme seg ned igjen enn opp. Vel tilbake i teltet klokka tolv på kvelden smakte det veldig godt med middag.



Dagen etter våknet vi til en varmende sol i teltduken og jeg var positivt overrasket over at det faktisk gikk an å sove i telt om vinteren uten å fryse. Dag 2 går oppe på selve breen mot Bings gryte. Denne dagen brukte vi ikke feller, men smurte med blå ekstra. Godt norsk vinterføre med andre ord. Dag 2 er mindre varierende enn dag 1 så her er det bare å lange ut og nyte utsikten fra toppen av Norge.




Fra Bings gryte bærer det ned mot Flatbrehytta. Slutten er ganske bratt med en 15 kilos sekk på ryggen, men nedkjøringen gikk bra. Skikkelig gøy faktisk. På Flatbrehytta er det selvbetjening og vi fikk kjøpt hver vår etterlengtede cola. Fra Flatbrehytta og ned til Fjærland må skiene bæres. Her kommer det an på snøforholdene hvor strabasiøs turen blir. Siden vi var der tidlig i sesongen var det fortsatt mye snø og vi sank til godt over kneet mange plasser. Det var gøy!!

Jostedalsbreen på langs er en kjempeflott tur som anbefales alle som er i brukbar fysisk form.

Nøyaktig et år etter gikk vi en dagstur fra Jostedalen og opp på Lodalskåpa. Dette er en lang tur, men uten tung oppakning går det helt fint. Denne gangen hadde vi med oss isøks og det var et must også dette året, men det gikk greit uten stegjern. Lodalskåpa er en av de minst tilgjengelige 2000-meterstoppene våre, så den er artig å få med seg. Turen ned igjen ved siden av Fåbergbreen ble ganske tung. Den våte snøen var blitt til hard skare hvor man enkelte ganger falt i gjennom. Men vi kom oss ned med skiene på hele veien.

Glad i litt utfordringer i flott natur. Les bloggene mine fra Elbrus og Mt Blanc.