Kerala- guds eget land

Helt syd i India ligger elvestaten Kerala som har blitt kåret av National Geographis som et av verdens ti underverker. Bak Keralas strender ligger et nettverk av kanaler, elver og innsjøer hvor man kan reise rundt med husbåter i et vakkert og frodig landskap.

Vi dro på kjærestetur på starten av året og husbåtferie var bare en av de mange målene med turen. Siden Qatar Airlines begynte å fly fra Gardermoen i slutten av 2011 er det mange nye reisemål som har åpenbart seg for opplevelseshungrige nordmenn. Vi ble en natt og en dag i Doha først før enn vi dro videre til Kerala.

Qatars hovedstad er en by under rivende utvikling. Her var det store byggeprosjekter over alt i byen og det meste av arbeidet utføres av expats fra Asia.

Cornichen er en vakker blanding av gammelt og nytt, nye bygninger og gamle trebåter. Vi tok oss en båttur i havnen og kom i snakk med flere menn fra Oman som var på ferie i flere av gulfstatene. Nede ved havnen ligger Museum of islamic art som er en arkitektonisk perle. Museet har mange fine utstillinger fra Midtøsten, Persia og Irak.

Souq Wacif er også verdt et besøk. Det er en stor og velholdt souq. Den er eksotisk og har et stort utvalg av krydder og bruksting. I gatene rundt souqen er det mange restauranter og her var det mange Qatari-familier som var ute og spiste.

Vår første stopp i Kerala var Kovalam som er det strandstedet som først startet opp med turisme i Kerala. Hit kom hippiene fra Goa når strendene der fikk charterturister. Dette er lenge siden og nå er det charterturister i Kovalam også. Det var mye eldre folk her som tydeligvis tok noen måneders ferie i India på vinteren. Vannet var lunkent men bølgene var høye, så man måtte være litt forsiktig med hvor man svømte. Vi hadde nedgang til vår egen lille strand  fra hotellet.

Langs bystranden ligger det fiskerestauranter på rekke og rad og Fish tandorien smaker utmerket. Vi gikk oss en tur i en fiskelandby like ved en dag. Det var et India totalt forskjellige fra strandrestaurantene en km lengre borte. Det ble spilt indisk musikk fra høytalere som var plassert langs veien og det krydde av folk.

Fra Kovalam dro vi videre opp i fjellene til teplantasjeområddet Munnar. Planen var å ta offentlig transport, men en drosjesjåfør greide å overbevise oss om at dette ville ta lang tid så det ble en 10-timers taxitur i stedet. Turen gikk fort. Det var mye å se langs veien og veldig eksotisk for oss som akkurat kom fra et snøkledd Norge. Det var også artig å snakke med sjåføren i 50-årene som hadde to døtre som studerte og var verdens stolteste far

 

Det var Indias nasjonaldag denne dagen så vi slet med å finne oss et ledig hotell. Planene om et fint lite sted ute i teplantasjene måtte vi bare glemme. Det ble et litt skittent byhotell i stedet.

Byen Munnar er absolutt ikke noe pen, men åsene rundt er fantastiske. Vi hadde med oss en guide til en topp på litt over 2000 meter. Siden det var elefantbæsj langs stien synes vi det var greit med en guide som var lokalkjent. Han spurte oss også om vi ville bli med hjem til familien hans og spise lunsj og det ville vi selvsagt. Han hadde en ung kone og to små gutter og det var koelig å få komme og hilse på en indisk familie.

Etter lunsjen gikk vi rundt i Munnar by. Her var det masse trafikk, veldig skittent, masse lyder og masse folk. Typisk India med andre ord. Men mange sier at Kerala er India light. Det er den rikeste staten i India og det er ingen storbyer med svære slumområder. Det var også mye mindre tiggere enn jeg har opplevd i de store byene i nord. Og jeg så ingen kuer i gatene. Det var nesten litt skuffende, for det er liksom så veldig India.

Ferden videre gikk til Kochin en koloniby ved kysten. Bussen gikk så det hvinte i svingene nedover langs de bratte åssidene. Her ble det tutet før hver sving. Skikkelig adventure.

Kochin er noe så sjeldent som en trivelig, indisk by. Den er kjent for sine kinesiske fiskegarn og nede ved sjøen er det masse folk på kveldene både lokale og turister. I Kochin kan man overnatte i en av de mange homestayene. Dette er hjem som er gjort om til overnattingssteder og familien bor ofte i en annen etasje i samme bygning. Vi spiste mye god mat her og fant en nydelig restaurant med deilig mat i det jødiske kvarteret. Den indiske maten var overraskende god. Vi spiste masse deilige fisk-, kylling- og vegetarretter og ble ikke syke en gang. En dag gikk vi rundt i byen i mange timer. Det var mange flotte, gamle kolonibygninger der som var under sterkt forfall, men de var fortsatt beboelige og det var masse folk i gatene.

Etter Kochin gikk turen videre med taxi til Allepy hvor vi hadde bestilt oss husbåt i et døgn. Vi hadde en stor båt alene med et mannskap på fire. Skikkelig luksus.

Dette var en veldig fredelig måte å feriere på, særlig i India hvor det kryr av folk overalt. Vi reiste forbi landsbyer langs de smale vannveiene. Det var menn og damer som fisket, padlet og vasket klær og tallerkener. Vi kom tett inn på folks hverdag uten å forstyrre dem. Det var ingen biler eller mopeder, bare husbåter og kajakker og folk som gikk langs land. Landskapet er utrolig frodig og grønt. Jeg forstår godt National Geograpich og Lonely Planet som sier at dette er et av de ti områdenen i verden man må besøke. En egen husbåt må være en perfekt bryllupsreise.

Etter husbåtferien vår gikk turen videre til Varkala. Her var vi veldig heldige med både overnattingssted og måltider. Varkala ligger oppe på noen klipper med strender under. Langs klippen kryr det av restauranter og butikker. Her kan man kjøpe alt fra indisk sengeteppe til dørhammer fra Tibet. Turistene i Varkala var mye yngre enn de i Kovalam. Stedet var mer avslappet, retaurantutvalget var bedre og jeg elsket atmosfæren der. Langs uterestaurantene lå dagens fangst til utstilling og så var det bare å plukke ut kveldens middag. Vi spiste en nydelig fisk og skalldyr middag siste kvelden. Love it.

Vil du lese flere blogger fra India. Jeg har skrevet om Varanasi, Taj Mahal og Pushkar. Nabolandet Nepal og hovedstaden Kathmandu er også spennende lesning.

Vi kommer gjerne tilbake.