fredag 8. februar 2013

I kong Ludwigs spor



I sommer spurte en venninne meg om jeg ville bli med å gå Kønig Ludwigs Lauf i Oberammergau i Tyskland. Den utfordringen tok jeg selvsagt. Det ble mindre trening enn jeg hadde tenkt, men fullføre skulle jeg jo alltids klare. Vi visste allerede før vi kom ned dit at traseen var endret fra 50 til 42 km på grunn av mildvær.

Kjæresten min og jeg dro nedover fredag morgen. Allerede på Gardermoen forsto vi at det var flere som skulle til Tyskland på skirenn, for det var en kjempekø ved levering av spesialbagasje. Faktisk så ble hele flyturen over en time forsinket på grunn av skiene.

Vi hadde leiebil fra flyplassen i Munchen og så bar det nedover mot Bayern og de tyske alper. Vel framme i den lille, pittoreske byen Oberammergau, forsto vi godt at distansen var redusert til 42 km, for her var det ikke noe snø i det hele tatt. På jordene rundt kunne vi imidlertid skimte et tynt lag med snø.



Oberammergau er en vakker liten by kjent for sine malte hus, ofte med religiøse motiver. Vi fikk oss et stort biffmåltid på en av byens mange restauranter før vi startet søket etter leiligheten jeg hadde bestilt. Ikke så lurt å oppbevare all info på Iphone. Batteriet må faktisk lades innimellom.

Til slutt fikk vi hjelp av en mann som fulgte oss til døren og der hang det jammen en konvolutt med navnet mitt og nøkkelen til leiligheten i.

Vi avtalte med venninnen min å møte henne på jernbanen i Garmisch Partenkirken dagen etterpå. Frokosten ble inntatt i byen før enn vi dro videre sørover. Målet var Neuschwanstein, kong Ludwigs berømte alpeslott. Vi ble anbefalt å ta veien gjennom Østerrike, men det kunne ikke ha vært så lurt for her gikk det i snirklefart i snøværet.





Neuschwanstein er det mest berømte av slottene Ludwig II lot bygge og en kjent turistattraksjon. Det er et av de fremste eksemplene på 1800-tallets nyromatiske stil  i Tyskland. Neuschwanstein er kanskje det mest berømte slottet i verden, og har blant annet vært inspirasjon til Walt Disney's slott. Hvert år besøker over 1.3 millioner turister slottet. Det er populært å besøke året rundt.


I landsbyen Hohenschwangau  parkerte vi bilen. Her ligger Schloss Hohenschwangau, som ble restaurert av Ludwigs far, Maximilian II av Bayern. Dette vakre slottet beundret vi bare på avstand, siden vi var enige i at det var nok med et slottsbesøk denne dagen. Vi tok hest og vogn opp til slottet. En vakker opplevelse selv om den ene hesten fjerta uavbrutt det meste av turen.



I slottet fikk vi omvisning. Vi var blant annet i storsalen hvor den eksentrike og folkeskye kongen hadde planlagt å ha konserter med seg selv som eneste publikummer. Slottet ligger fantastisk til oppe i det vakre alpelandskapet og anbefales en visitt både sommer og vinter.



Bilturen tok mye lengre tid enn planlagt, men heldigvis fikk Birgit kontaktet en kompis som hentet startnumrene våre. Middagen spiste vi i Hohenschwangau og så tok vi en annen vei tilbake som heldigvis var mye raskere.



Jeg hadde ikke glida skiene mine. Vi fant ut at det ikke var så veldig lurt å legge på cera inne på kjøkkenet i leiligheten så vi gikk ut i gatene for å se etter hjelp. Men her var det helt folketomt, ingen av sportsbodene fra kvelden før. Flaks for meg så gikk Johnny etter luften og fant en svenske som ville glide skiene for meg. Noen smøretips kunne han ikke komme med, for alle hans disipler skulle stake, men cera hadde han lang erfaring i å ha på. Jeg ga han ceraboksen min og hentet skiene en time etterpå. Han ville bare ha 10 euro, så det var masse penger spart.



Morgenen etter sto vi opp halv syv siden starten gikk allerede klokka ni. Det hadde snødd sammenhengende fra fredag kveld til søndag morgen, så nå var det faktisk en del snø. Men sporene var overraskende glatte og det var vanskelig å få feste. Jeg snakket med en som sa at det var flatt det meste av tiden så da ble jeg litt beroliget. Det var veldig allright å ha med seg sjåfør og smører og klokka ni gikk startskuddet.


Det var kø i starten, med en gang det var en bitte liten bakke så ble det full stopp, men etter noen kilometer så ble det bedre. Sporene var glatte og vinglete og det ble ikke akkurat bedre når vi startet på runde to, hvor det hadde gått 2500 løpere allerede. Men etter sammenhengende snøfall i 40 timer så kunne man vel ikke regne med verdens beste løyper.

I 2009-sesongen gikk jeg fem turrenn fem helger på rad som alle var 42 km. Da var jeg bedre trent enn nå og jeg regna med at jeg ville bruke 15-20 minutter mer enn jeg ville ha brukt for fire år siden. Jeg sa til Johnny at jeg kom til å bruke 2.48 og jeg bomma bare med tjue sekunder. Synd det ikke var på idealtid. Jeg ble ikke noe særlig sliten, siden jeg rett og slett ikke var trent for å pine meg selv noe særlig. Men jeg fikk noe innmari vondt i håndleddene av all stakingen, så det var godt å komme i mål.



Birgit gikk sitt første skirenn noensinne og hun er ikke så god til å stake, så det ble mye diagonalgang i glatte og vinglete spor, men hun fullførte med stil. Veldig godt gjort.


På kvelden titta vi oss litt rundt i byen og fikk i oss et godt biffmåltid og noen etterlengta øl.


Neste morgen stoppa vi i Schloss Linderhof som var Ludwig sitt palass. Det som imponerte meg mest der var den enorme himmelsengen og "bord dekk deg". Dette bordet slapp de ned i gjennom en luke i gulvet og så kom det opp igjen pent oppdekket. Veldig lurt for en som var folkesky. Speilsalen var også flott, en liten, men overdådig kopi av speilsalen i Versailles.


Vel tilbake på flyplassen leverte vi leiebilen og Birgit som skulle fly tilbake til Norge. Johnny og jeg dro inn til Munchen for å bli en kveld og en natt der. Vi dro til Mullersches volksbad, et fantastisk bad i jugendstil. Her var det flere saunaer, en badekulp, en kuldekulp, steamsauna og to basseng. Vi koste oss i saunaene og badekulpen. 25-metrer kan vi ta en annen gang. Et fantastisk sted og veldig godt for slitne muskler. Etterpå var det pizza på en italiensk pizzeria.



Morgenen etter bar det på flyplassen og så var ferien over. Slott med gal mann, skiløype med gærne menn, folkebad med nakne menn. En innholdsrik tur. Takk til Johnny og Birgit for kjempefint reisefølge :)