Vi hadde lenge snakket om å dra til Libanon, men var usikre på om det var trygt å dra dit. Ved hjelp av mister Google fant vi ut at vi trygt kunne dra bare vi holdt oss unna grenseområdene til Syria og Israel. Jeg ble positivt overrasket og Kahlil Gibran beskriver godt opplevelsen min av dette vakre landet.
You have your Lebanon and I have mine.
I have my Lebanon with her beauty.
You have your Lebanon with all her prejudices and struggles,
and I have my Lebanon with all her dreams and securities.
Your Lebanon is a political knot, a national dilemma, a place of conflict and deception.
My Lebanon, is a place of beauty and dreams of enchanting valleys and splendid mountains.
Your Lebanon is inhabited by functionaries, officers, politicians, committees, and factions.
My Lebanon is for peasants, shepherds, young boys and girls, parents and poets.
Your Lebanon is empty and fleeting, whereas My Lebanon will endure forever.
Vi kom til Grand Meshmosh hotell sent på kvelden. Etter å ha kjørt opp gjennom bratte, smale gater kom vi ut av taxien til duften av blomster. Hotellet ligger vakkert til ved St Nicholas Stairs, en 500 meter lang trapp som ligger i Gemmayzeh. Langs trappen er det hus, små butikker og restauranter.
Neste morgen spiste vi en deilig libanesisk frokost og så kunne vi starte på vår utforsking av byen. Gemmayzeh er en av de mest populære og trendy nabolagene i Beirut. Her er trange gater og vakre bygninger fra tiden hvor Libanon var fransk koloni. I de nyoppusede husene finnes trendy kafeer, puber, restauranter, butikker og kunstgalleri."Travel and Leisure" har beskrevet Gemmayzeh som "SoHo by the sea"
Vi fortsatte ned til Downtown Beirut. Her ligger Moammed Al Amin moskeen like ved en gresk ortodoks katedral.I Libanon er det 18 ulike religionssamfunn. De tre største gruppene er sjiamuslimer som er politisk representert ved Hizbollah, sunnimuslimer som har partiet Glory Movement og statsministeren og katolske maronitter som er representert ved hæren og presidenten. Libanon er ikke noe sekulært samfunn. Alle de 18 religionssamfunnene er politisk og geografisk avgrenset fra hverandre.
Den libanesiske borgerkrigen fra 1975-1990 var en krig mellom ulike folkeslag og politiske partier som inngikk allianser med hverandre og med utenlandske støttetropper. Religiøs tilhørighet er viktig i det libanesiske samfunnet og dette har ført til at Libanon er et splittet land. I tillegg til alle de religiøse grupperingene er 450000 palstinske flyktninger og 1,5 millioner syrere i det lille landet. Det vil si at det er en flyktning på hver fjerde innbygger.
Kalil Gibran har sagt:
«Det ville være klokere å snakke mindre om gud, som vi ikke kan forstå,og mer om hverandre som vi kan forstå.»
Vi levde etter det mottoet og vi ante ikke hvilken religion folk vi møtte på vår vei tilhørte siden dresskoden i Libanon ikke er så streng som i mange andre land i regionen.
Etter å ha passert et romersk bad, flere religiøse bygninger, banker og regjeringsbygg med streng bevoktning og fasjonable handlegater, dro vi tilbake til hotellet og bestilte en taxi til Baalbek.
Libanon er et lite land så man kan få med seg det meste ved å dra på dagsturer fra Beirut. Baalbek ligger i Beekadalen 85 km nord for Beirut. På grunn av mye trafikk tok det to timer å komme seg dit. Baalbek ligger ikke langt fra grensen til Syria og hovedstaden Damaskus er bare 75 km unna. I følge reiseråd fra UD er hovedveien gjennom Bekaadalen til Baalbek og selve Baalbek trygg, men man må holde seg unna grenseområdene.
Etter å ha passert et romersk bad, flere religiøse bygninger, banker og regjeringsbygg med streng bevoktning og fasjonable handlegater, dro vi tilbake til hotellet og bestilte en taxi til Baalbek.
Libanon er et lite land så man kan få med seg det meste ved å dra på dagsturer fra Beirut. Baalbek ligger i Beekadalen 85 km nord for Beirut. På grunn av mye trafikk tok det to timer å komme seg dit. Baalbek ligger ikke langt fra grensen til Syria og hovedstaden Damaskus er bare 75 km unna. I følge reiseråd fra UD er hovedveien gjennom Bekaadalen til Baalbek og selve Baalbek trygg, men man må holde seg unna grenseområdene.
Baalbek er verdenskjent for sine tempelruiner fra romerrikets tid og kom på verdensarvlisten i 1984. Det store området består av den mektige byporten Propyleene, Jupitertempelet, Venustempelet og Bacchustempelet. Av Jupitertempelet står det fortsatt igjen seks kolonner som er omkring 20 meter høye. Bacchustempelet er best bevart. Dette er et av verdens størst romerske templer og høydepunktet i Baalbek.
Arkeologer og historikkere har latt seg overraske over de gamle teknikkene som ble krevd for å bygge disse storslåtte steinmonumentene og jeg lot meg også imponere. På grunn av nærheten til Syria er det ikke så mange turister i området og vi kunne vandre rundt blant de storslåtte ruinene sammen med noen få andre reisende.
På vei tilbake til Beirut sov jeg meg gjennom de mange militærkontrollene og det smakte deilig med et par øl på Grand Meshmosh.
Morgenen etter hadde vi bestilt en kombinert sjåfør og guide og turen gikk til Bsharri hvor poeten, maleren og filosofen Khalil Gibran er født. Denne vakre lille byen ligger vakkert til med en fantastisk utsikt utover Qadisha dalen. Vi besøkte først klosteret Mar Sarkis som er gjort om til et museum med utstilling av Khalil Gibran sine mange malerier.
Videre gikk turen opp til Cedars of God. Fjellene i Libanon var en gang kledd av sedertre og treet er landets symbol. På over 2000 meters høyde ligger denne sederskogen og de høyeste trærne er 35 meter høye. Libanons høyeste fjell på 3088 meter er ikke langt unna og her har det akkurat åpnet en vei som går over til Bekaa-dalen.
Uken før vi dro til Libanon så vi et reiseprogram fra Qadisha dalen, og vi ble enige om at dit måtte vi dra. I denne vakre grønnkledde dalen kan man besøke Libanons første maronittiske klostre som man finner uthogd i klippene oppover dalsiden. Dalen står på Unescos verdensarvliste og er et yndet turmål både for lokale og for turister. Noen av klostrene er fortsatt bebodd og vi møtte både nonner og turister på den 3-4 timer lange gåturen vår.
Uken før vi dro til Libanon så vi et reiseprogram fra Qadisha dalen, og vi ble enige om at dit måtte vi dra. I denne vakre grønnkledde dalen kan man besøke Libanons første maronittiske klostre som man finner uthogd i klippene oppover dalsiden. Dalen står på Unescos verdensarvliste og er et yndet turmål både for lokale og for turister. Noen av klostrene er fortsatt bebodd og vi møtte både nonner og turister på den 3-4 timer lange gåturen vår.
På kvelden dro vi på en italiensk restaurant i St Nicholais Stairs. Det smakte veldig godt. Vi hadde tenkt oss på en libanesisk restaurant, men den italienske lå idyllisk til øverst i trappene og italiensk er jo alltid godt.
Neste morgen hadde vi bestilt nok en tur. Denne gangen med buss. Vi var 10 turister på turen. Det er alltid morsomt å se hvilke land folk kommer fra når man kommer til et turistmål som ikke er så vanlig i Norge. Her var det ingen land som utmerka seg. Det var to fra USA, to fra Kroatia, to fra Østerrike, en dame fra India som var bosatt i Dubai, en tysker og ei jente fra Tyrkia.
Første stopp var Byblos som er en av verdens eldste byer. Forskere mener at byen hadde bosetting så tidlig som 5000 år før Kristus. Det var grekerne som ga byen navnet Byblos som betyr papyrus på gresk. Byblos var viktig for papyrushandelen i Middelhavsområdet og bibelen har fått navnet sitt etter denne gamle byen. Her besøkte vi korsfarerborgen. Den er bare rundt 900 år gammel, men i området rundt er det ruiner både fra romernes og fønikernes tid. Det er gamle greske søyler og et gammelt romersk teater med flott utsikt utover Middelhavet.
Like ved ligger souken med antikviteter, sovernirer og lokal mat. Vi greide oss med en kaffe og prisen på en kopp svart kaffe i Libanon fikk vi erfare kan være alt fra 20 til 60 kroner, så her gjelder det å se på menyen på forhånd.
Turen gikk videre til Jeita grottene og disse var fantastiske. Her gikk vi langt inn i grotten og fikk se stalakitter og stalagmitter i fantastiske formasjoner. Grottene blir sett på som et av verdens underverker og selv om de ikke nådde opp blant de syv beste når verdens nye underverker ble kåret, så var disse grottene et høydepunkt på reisen og en verdig finalist.
Vi startet med å gå innover i den øvre grotten, for deretter å avslutte med en båttur i den nedre grotten.
Vi startet med å gå innover i den øvre grotten, for deretter å avslutte med en båttur i den nedre grotten.
Etter Jeita fortsatte vi turen vår til Harissa, et katolsk valfartssted som ligger høyt oppe i åssiden med flott utsikt over Middelhavet. Der oppe ligger den 15-tonns hvitmalte bronsestatuen "Vår frue av Libanons dronning."
Vi tok gondol ned til Jouneg og spiste en deilig libanesisk lunsj på en restaurant ved havet. Først masse deilige meze og så grillmat til slutt. Deretter bar det tilbake til Beirut hvor vi gikk oss en tur rundt i byen.
Vi startet med å gå langs Zaitunay Bay. Det beste med stedet var at det var bilfritt, ellers så kunne det ha vært hvor som helst. Det var mange restauranter, dyre hoteller og noen overdimensjonerte yachter. Veldig luksuriøst med andre ord. Deretter fortsatte vi gjennom downtown tilbake til hotellet.
Denne gangen var vi flinkere til å unngå de mest trafikerte gatene uten gangfelt. Beirut er en by fyllt av kontraster. Her står skyhøye skyskraperere og luksusbygg ved siden av fraflytta, nedslitte bygg. Man kan gå gjennom en folketom gate med væpnet politi og ende opp i en gågate med Dolce & Gabbana og Fendi.
Libanon er på delt fjerdeplass med Italia over flest kosmetiske inngrep i befolkningen per innbygger, kun slått av Sør-Korea, Taiwan og Belgia. Her er det vanlig å operere nesen sin før avsluttingsballet på ungdomsskolen. Det er ikke haram å forandre på ansiktet sitt.
Beirut er kjent for å være en party-by og for sine mange gode restauranter. Den siste kvelden gikk vi på Café em Nazih hvor vi kunne kombinere begge deler. Her spiste vi deilig meze og hørte på live arabisk musikk. Folk dansa og røkte vannpipe. Her var det folk i alle aldre, noen hadde med seg bestemor og noen hadde med seg babyen sin.
Vi kom onsdag kveld og dro natt til søndag. Med tett program fikk vi sett mye, men vi skulle gjerne sett mer og kommer kanskje tilbake.
Vi kom onsdag kveld og dro natt til søndag. Med tett program fikk vi sett mye, men vi skulle gjerne sett mer og kommer kanskje tilbake.
