Chamonix ligger ved foten av Mont Blanc og betegnes ofte som ekstremsportens hovedstad i Europa. Forrige gang jeg besøkte byen, gikk jeg på toppen av Mont Blanc. Denne gangen var det skikjøring som var målet. Jeg dro hit med en venninne og vi hadde fire dager på ski og to reisedager.
Den lille byen har 10 000 innbyggere og har et veldig stort utvalg av restauranter og sportsbutikker i forhold til folketallet. På morgenen og ettermiddagen møter man mange glade skiturister, lett vaggende med alpin-sko på beina og skiene på skulderen.
I Chamonix-dalen er det fem store skiområder å velge i mellom. I tillegg kan man dra til Courmayeur i Aosta-dalen i Italia.
Den første dagen dro vi til Flegere. Dette området er sørvendt og har en fantastisk utsikt mot Mont Blanc og fjellkjedene rundt. Bakken har sol fra morgen til kveld og her var det slush og litt oppkjørte bakker. Det var en kjempefin start på skiferien med mange røde løyper å velge i mellom. Siden det er så mange bakker, så var det ikke noen kø i skiheisene og det var veldig deilig å slippe det.
Dagen etter fortsatte vi med skikjøring i Les Grands Montets. Dette er det største skianlegget i Chamonix-dalen og ligger ovenfor landsbyen Argentiere. Her tok vi først en gondol opp til Lognan hvor det er en restaurant med fantastisk utsikt.
Fram til august 2018 gikk det taubane fra Lognan til Grand Montets på 3275 meter, men denne brant ned. Det er den berømte italienske arkitekten Renzo Piano som skal designe den nye taubanen som er planlagt ferdigstilt i starten av 2024.
Enn så lenge går det skiheis opp til Bochard på 2765 meter. Her var det plassert noen solstoler hvor man kunne nyte utsikten, før man fortsatte ned steinharde bakker til Lognan. Her fikk man virkelig testet stålkantene sine. Grand Montets skianlegg er nordvendt og snøen kan holde seg til uti mai. I dette anlegget er det gode offpiste-muligheter, men den dagen vi var der, var det steinhardt i terrenget så det frista ikke. Vi så ingen som kjørte offpiste med unntak av de som gikk opp til Grand Montets.
Vi hadde fått anbefalt å dra på ski til Cormayeur. Det er en rask busstur på 45 minutter og etter å ha kjørt gjennom den 11.6 kilometer lange Mont Blanc-tunellen befant vi oss i Italia på den andre siden av Mont Blanc. Her heter fjellet Monte Bianco og fra skibakken ser man rett inn i foten av det majestetiske fjellet.
Jeg likte dette skianlegget best. Det ligger fantastisk til, omgitt av store fjell og isbreer, og har brede og varierte bakker. Det var ikke så hardt og isete som i Grands Montets og det var mindre slush enn i Flegere. Utvalget av restauranter i bakken var bra og italiensk mat er jo alltid digg.
Den siste dagen fikk vi strøket den kjente frikjøringsruten Vallee de Blanche fra bucket-listen vår. "Been there, done that." Vi var stolte av oss selv som greide å stå i mot presset mot ikke å kjøre den. Heldigvis hadde kjæresten min kjørt den et par uker før uten problemer, ellers hadde vi kanskje latt oss overtale.
Vi booket turen den første morgenen i Chamonix. Selgeren vi booket turen hos sa at det var veldig vanskelige forhold. Det var isete og veldig humpete og man måtte mestre sorte løyper.
Da vi møtte opp ved kabelbanen opp til Aiguille du Midi tre dager etterpå, ble vi møtt av to guider som sa at det hadde vært fryktelige forhold dagen før. Det var veldig hardt og humpete og en kald vind. Da de hørte at vi var fra Norge ble de beroliget, så vi endte opp på tur med en annen norsk jente og hennes danske venninne. I tillegg var det to tyskere. En gutt valgte å ikke bli med.
Snart kunne vi sette på skiene og etter en kort aketur kunne vi se opp på Aiguille de Midi. Det var et fantastisk landskap med fjelltopper over 4000 meter og spektakulære isbreer. Til tross for steinhardt føre var det ganske enkel kjøring hele veien med unntak av ned brefallet Seracs du Geant.
Flere uker uten snøfall og sterk vind hadde medført at det var steinhardt og veldig humpete. Vi måtte skrense nedover hele brefallet og det tok på beina på en annen måte enn når man setter sine egne svinger i løssnøen.
Isen i brefallet var blå og vill og fantastisk vakker, men vi oppholdt oss ikke lenge i nærheten siden guidene var redd for ras fra breen. Det var noen snø-broer som hadde fått hull i midten så guidene måtte finne alternative ruter til oss. Hvis det ikke kommer mer snø, så vil jeg tro at sesongen slutter ekstra tidlig dette året.
Vel nede på Mer de Glace hadde vi en velfortjent lunsjpause før vi fortsatte ned til Montenvers. Her er det en menneskeskapt is-grotte som blir hogd ut hver sommer siden breen flytter seg 70 meter på et år. Vi tok oss en runde inni grotten, men jeg synes nok naturskapte bregrotter er mer spennende.
Hvis det er masse snø så kan man fortsette turen helt ned til Chamonix, men for oss tok turen slutt her. Etter å ha besøkt is-grotten gikk vi trappene opp til Montevers hvor et lite rødt tog fraktet oss tilbake til Chamonix.
Her var det mange slitne skiturister som synes det var veldig godt å få sitte. Vel tilbake i Chamonix tok vi oss en rask dusj før enn vi tok oss en velfortjent øl like ved stedet hvor vi hadde leid stegjern. Det viste seg å være et godt valg, for i tillegg til deilig øl hadde de også fondue.
Ostefondue er en sveitsisk nasjonalrett, men den er også svært populær i de franske alper. Det er kraftig kost, men etter en lang skitur var det veldig godt.
Vi spiste mye godt på turen. Men hvis jeg skal velge ut to steder som jeg vil anbefale så må det være Munchie og Cap-Horn.
På begge steder får man fransk-asiatisk fusion og det var fantastisk godt. På Munchie delte vi "Munchie sashimi platter", "tempura fried tiger prawns avocado maki" og "pork slider". Alle tre rettene smakte himmelsk og Munchie hadde et kult interiør.
På Cap-Horn spiste vi fiskesuppe, ceviche, tunfisk taquitos (tacorull) og reke-og trøffel gyoza (japanske dumplings). Alle rettene var kjempegode.
En blanding av to av verdens beste kjøkken må jo bare bli perfekt. Det var masse spennende å velge i mellom og vi besøker garantert begge stedene igjen neste gang vi er i Chamonix.
Les bloggen min fra sommeren 2011 da jeg gikk på toppen av Mont Blanc:
