mandag 11. mars 2024

London - ikke for en men for alle




London er alltid et godt valg og nå var det syv år siden sist jeg var der, så det var på tide med et nytt besøk. 


Vi bodde i en flott leilighet i Iverna Court, et rolig område nær High Street Kensington. Her hadde vi metroen like ved og det var ikke langt inn til sentrum.


Hver gang jeg har vært i London så har jeg besøkt Westminister i løpet av ferien, men jeg hadde ikke vært inne i Westminister Abbey før, så nå var det på tide å besøke denne vakre kriken. 


Westminister Abbey har vært en kroningskirke siden 1066 og det er ikke lenge siden kong Charles ble kronet her. Jeg så på deler av den på dagsrevyen og synes det hele var litt overdådig og virkelighetsfjernt. Men etter å ha fått gjennom den storslåtte kirken,  og sett på alle minnesmerkene og gravkamrene så fikk jeg lyst til å se seremonien igjen.


Kirken er svært vakker med et storslagent interiør. Ladys Chapel er det vakreste av det vakre og her ligger det begravd femten konger og dronninger. I Poets Corner ligger Charles Dickens og mange andre kjente forfattere begravd. 


Etter kirkebesøket fortsatte vi turen gjennom St James Park for å se på "Changing of the guard" foran Buckingham Palace. Her var det masse turister til tross for regnvær og vind. Jeg synes egentlig ikke det var så mye å se. Jeg synes synd på politiet som må håndtere alle turistene hver eneste dag året rundt. St James Park er vakrere enn Buckingham Palace. Her er det masse ekorn og pelikaner med fargerike nebb. Pelikaner ble gitt som en gave av en russisk ambassadør i 1664 og siden har det vært pelikaner der.


I enden av parken ligger Churchill War Rooms som ble bygd i 1938. Rommene ble bygd under jorden for å beskytte medlemmene av den britiske regjeringen mot luftangrep fra Nazi-Tyskland. Bunkeren fungerte som et tilfluktssted og et sted for krigsstrategi og kommunikasjon. Tilknyttet Churchill War Rooms ligger Churchill Museum, og her får vi hele livshistorien. Sir Winston var en meget fascinerende mann. I tillegg til å være en dyktig statsleder og forfatter, var han også en habil maler. I museet var det også et portrett av Churchill som 4-åring malt av P. Ayron Ward.

Det er vel få mennesker det finnes så mange visdomsord etter som Winston Churchill, men han kunne også være ganske morsom:

“An old battleax of a woman said to Winston Churchill, "If you were my husband I would put poison in your tea." Churchill's response, "Ma'am if you were my wife I would drink it.”




Etter et svært interessant og lærerikt museums-besøk gikk turen tilbake til Westminister. Parlamentsbygningen er en av de største i verden med sine over tolv hundre rom og mer enn tre kilometer med korridorer. Big Ben er kallenavnet på klokketårnet på denne storslagne bygningen og er Londons mest kjente landemerke.


Like ved Big Ben på den andre siden av Themsen ligger London Eye. Jeg har tatt dette svære pariserhjulet tidligere og utsikten er flott. 


Men nå synes vi at det var nok severdigheter for dagen og vi var klare for fish & chips og øl. Vi fant en pub i området rundt Trafalgar Square. Engelskmenn sitter ute året rundt, men vi synes egentlig det er helt greit å sitte inne når det er under åtte varmegrader.

"A feast for the senses, Choir of Man will have you dancing down the aisles. Leave your worries in your coat and grab a pint!" - Broadway Baby 

Vi fikk slappa av litt i leiligheten før dagen ble avslutta med et show, Choir of the man, på The Arts i Covent Garden. Ni mannfolk sang Guns’N’Roses, Adele, Avicii, Paul Simon og Sia. Det var skikkelig trøkk og de var veldig flinke. 


Lørdag er fotballdag i England og reisefølget mitt dro på kamp mellom Tottenham og Crystal Palace. Jeg har vært på en fotballkamp i London og det var på Wembley i oktober 1992 da Norge spilte 1-1 mot England i en VM-kvalifiseringskamp. Når jeg først skulle dra på bare en kamp så hadde jeg litt flaks med valg av kamp, det må jeg si.


Jeg startet fotballdagen med å gå på Victoria og Albert Museum i Kensington. Dette museet hadde jeg ikke vært på før. Museet regnes for å være den moderne tids første kunstindustrimuseum. Det er enormt mange gjenstander der, så jeg lasta ned en app der jeg jeg kunne følge en veiviser til høydepunktene. Men jeg synes egentlig "The age of Innocence" av Alfred Drury var finest.


Etter museums-besøket gikk turen videre til nord London. Jeg har hatt lyst til å dra til Hampstead i flere år, men det har ikke blitt noe av. Jeg tok metroen til Highgate og gikk derifra til parkområdet Hampstead Heat. Øverst i parken ligger Kenwood House. Dette er et britisk herskapshus og kunstmuseum. Her er det blitt spilt inn flere filmer, deriblant "Stolthet og fordom" og "Nothing Hill".


Etter å ha besøkt Kenwood House fortsatte jeg turen nedover den vakre parken Hampstead Heat. Her var det en flott utsikt utover London. Det er tre badesteder i parken, men det frista ikke i starten av mars. Det eneste minuset med turen, var at mine nyinnkjøpte Hoka-sko ble fulle av gjørme. Til tross for iherdig vasking når jeg kom til leiligheten, så satte jeg rekord med å ha nye sko i kun fem dager.


Fra utsiktspunktet Parliament Hill er det ikke så langt til Hampstead. Her får man følelsen av å ha kommet til en landsby. Men dette vakre stedet hører til London og er det dyreste området i byen. Her er det vakre brosteins-belagte gater, design-butikker, kafeer og antikvitetshandlere.


Den mest kjente spisestedet er Holly Bush. En vakker pub og restaurant fra det attende århundre. Her fikk jeg meg et bord ved peisen til tross for at jeg ikke hadde reservert.


Neste stopp på min dagstur på egen hånd var Camden. Dette er et av mine favoritt-områder i London. Det er veldig flott å komme hit vannveien fra Little Venice. Det har jeg gjort tidligere og det var en fantastisk tur på Regents Canal. Her er det mange markeder og et yrende folkeliv. Butikk-fasadene her er en severdighet i seg selv. Det finnes en paraply-gate her også, men den lignet jo på mange andre paraply-gater rundt omkring i verden.


Jeg trodde først at alle ungdommene satt i kø til en eller annen konsert, men her sitter de og fester sammen på fortauet. Sammen med mange andre var jeg så heldig at jeg kunne hjelpe en punk å bli full. Det synes jo jeg var gøy, for det minte meg om da jeg var ung. Nå var det ikke mange punker der jeg vokste opp, men jeg reiste jo rundt når jeg var ung på 90-tallet og da var det mange av dem. Jeg betalte ikke for noen selfie, men etter bare litt research fant jeg igjen punkeren i en artikkel.


Det som er aller best med London er at folk er så forskjellige. Du trenger bare ta metroen i noen minutter så er du i en helt annen verden. Camden sitt slagord er "Not for one but for all". Det passa jo veldig bra for meg som hadde joggesko fulle av gjørme. Jeg tror jeg hadde følt meg litt mer utilpass 


To innholdsrike dager i London var over. Tottenham vant 3-1 og vi var samlet igjen for å gå på toppen av 02-arena i Greenwich. Tusenårs-domen er et opplevelsessenter som åpnet 31. desember 1999. Den sirkelrunde konstruksjonen er dekket av en 100 000 kvadratmeter seilduk og har en omkrets på tusen meter. Taket er bare 50 meter over bakken, men det er en flott utsikt der oppe fra. Det som var litt synd var at det var bygd mange høybygg i det siste som stengte for utsikten mot mer kjente bygg i City. Noen vanskelig klatretur var det ikke og det føltes litt unødvendig å sikre seg, men hvis det hadde begynt å regne hadde det vært en annen historie.


En båttur på Themsen hører med og vi tok båt fra Nord Greenwich til Embankment som ligger nedenfor Trafalgar Square. Høydepunktet på båtturen er Tower Bridge og etter å ha passert denne storslagne broen ligger severdighetene på rekke og rad.


Jammen var det fotballdag i dag også. Derfor endte to av oss på en pub nær Trafalgar Square mens jeg gikk opp til Covent Garden. På piazzaen her er det alltid et yrende folkeliv og det er mange bra restauranter på selve piazzaen og i gatene rundt. Jeg spiste god meksikansk mat like ved. 
En meksikansk hummus, kylling-taco og halloumi-taco med masse gode ingredienser.


Ikke langt fra piazzaen i Covent Garden ligger Neal`s Yard. Denne gaten må du nesten ha hørt om for å finne, men siden den er veldig insta-vennlig så er det jo ganske mange som har hørt om den etter hvert.


Den mest kjente puben i Kensington er kanskje Churchill Arms, derfor måtte vi en tur innom der. Her serverer de Thai-mat, men vi hadde spist og holdt oss til øl.


Den siste dagen gikk vi gjennom Kensingtons mange, fine små gater til naturhistorisk museum,


Jeg var der med barna for mange år siden og tenkte at det blant annet var en utstilling fra NASA som jeg gjerne skulle ha sett litt mer av. Men samme hvor jeg gikk så fant jeg bare dinosaurer, utstoppa dyr, forsteina treverk og Carl Linnes klassifikasjon av blomster. Det viste seg at jeg hadde blanda med nasjonal museet i Edinburgh. Det er fantastisk bra. Natur historisk museum er bra det også, og det har et kjempestort skjelett av en blåhval. 

Jeg hadde egentlig tenkt å besøke Tate Modern etterpå siden Yoko Ono hadde utstilling der, men jeg hadde brukt så mye energi på å lete etter NASA-utstillingen at jeg var enig med gutta i at vi hadde vært nok inne nå. 


Vi hadde ikke besøkt Soho og vi tok derfor metroen inn til Picadelly Circus. Derifra var det ikke langt til Chinatown. Vi fortsatte fra Chinatown og gjennom gatene i Soho og Carnaby. Til slutt endte vi opp ved Liberty hvor vi spiste japansk.


På tidligere besøk i London har jeg dratt til dette flotte varemagasinet for å se på antikviteter fra India og Kina, men nå gikk vi ikke inn. Etter å ha spist dro vi opp til Notting Hill og så gikk vi oss en tur i Portobello Road.


Den beste dagen å besøke Portobello Road Market er på lørdager, da er det et yrende folkeliv her med hundrevis av boder på fortauet. Nå var det som en vanlig handlegate med fargerike bygninger og kule butikker. Bildet under er fra et tidligere besøk der. Det ble ikke verken tekanne eller trompet på meg, men for en artig kombinasjon


Nok en flott tur i London er over. Noen steder besøkte jeg for første gang og noen steder hadde jeg besøkt mange ganger. Det gjenstår fortsatt mye. Deriblant Nasjonalgalleriet, Windsor, Primrose Hill og Frameless.