Kappadokia er en historisk region i det sentrale Anatolia i Tyrkia. Området er verdenskjent for sitt surrealistiske landskap med "eventyr skorsteiner", underjordiske byer og spektakulære luftballongferder. Landskapet i Kappadokia ble formet for millioner av år siden av vulkansk aske som størknet til en myk bergart som kalles tuff. Erosjon fra vind og vann har siden slipt steinen til de ikoniske kjegleformede fjellene. Kappadokia er på Unescos verdensarvliste på grunn av sin unike kombinasjon av naturformasjoner og menneskeskapt historie.
Etter noen dager i Istanbul synes vi det var en veldig god ide å fortsette ferien i dette naturskjønne området. Vi kom til Kayseri på kvelden og det sto en minibuss og ventet på oss. Vi hadde bestilt overnatting på Pegasos Cave Suit Hotel. Det var ikke et hulehotell som navnet skulle tilsi, men vi var veldig fornøyd med rommet. Peis og boblebad er nå litt luksus synes vi.
Kappadokias spektakulære landskap sees aller best fra varmluftsballong. Klokken halv seks neste morgen ble vi hentet på hotellet. Etter en kort kjøretur befant vi oss på en stor slette hvor luftballongene ble gjort klare.
Det var en fantastisk opplevelse. Mot himmelen så vi fargerike luftballonger og under oss de mest fantastiske fjellformasjoner. Fjell som så ut som skorsteiner og soppformede steiner var synet som møtte oss. Ballongen beveget seg veldig rolig. Vi bare fløt av sted og i følge piloten vår var vi oppe i 700 meter. Det var 34 passasjerer med mannskap og mange var fra Japan og Kina, men det var et ungt norsk par i tillegg til oss. Ben Böhmer var ikke med, men han kan der høre her.
Vel tilbake på hotellet spiste vi en deilig frokost og så satte vi oss i boblebadet for å få igjen varmen. Etter noen timer på rommet dro vi ut for å utforske den lille landsbyen vi bodde i. Vi bodde i Uchisar som ligger noen kilometer fra Gøreme, den mest kjente byen i Kappadokia.
Her hadde vi en fantastisk utsikt og like ved var Uchisar-slottet som skuer utover den lille byen. Uchisar-slottet er det høyeste punktet i Kappadokia og fungerte som en festning hugget rett ut av en massiv klippe. Det tilbyr panoramautsikt over hele regionen.
Navnet Kappadokia stammer fra det gammelpersiske ordet Katpatuka,som betyr «Landet med de vakre hestene». Helt siden antikken var regionen kjent for å oppdra de mest staselige og utholdende hestene i det persiske riket. Hestene var så verdsatte at de ofte ble gitt som dyrebare gaver til konger og keisere.
Vi var på en to timers ridetur på ettermiddagen. Ruten tok oss først gjennom Swords Valley, hvor de spisse klippeformasjonene står som vakter langs stien. Det er noe helt eget ved å høre lyden av hovslag mot den myke tuffsteinen mens landskapet åpner seg.
Videre red vi inn i Rose Valley og Red Valley. Det er her magien virkelig skjer. Å sitte på hesteryggen mens du snirkler deg gjennom smale passasjer og forbi eldgamle hulekirker, føles som å være med i en historisk film.
På kvelden spiste vi den mest kjente middagsretten i området. Det er lammekjøtt og grønsaker som er tilberedt i en leirkrukke. Det er en del av seremonien at kelneren kakker av øverste del av leirkrukken når han serverer. Det gikk bra denne gangen også, ingen leirrester i maten.
Dagen etter var vi på en dagstur. En del hadde vi allerede settt. Men vi utforsket den underjordiske byen Rock City. Her gikk vi ned i den underjordiske byen og lærte om dens historie og funksjon. Vi besøkte tunnelene, rommene og ventilasjonssjaktene som ble brukt av de gamle innbyggerne.
Byen ble gjenoppdaget ved en tilfeldighet i 2014 under et byfornyelsesprosjekt. Den regnes som en av de største arkeologiske oppdagelsene i regionen de siste årene. I motsetning til de dype vertikale byene som Derinkuyu, er Kayaşehir en mer horisontal bosetning bygget inn i åssiden. Den inneholder boliger, kirker med fresker, vinpresser og tunneler som strekker seg over et enormt område. Etter omfattende restaurering ble deler av Kayaşehir åpnet for publikum i 2020.
Tidlige kristne hugget ut kirker direkte i klippene i Kappadokia. Göreme friluftsmuseum inneholder noen av de best bevarte kirkene med fargerike fresker fra 1000-tallet. Vi besøkte hulene som hadde vært kirker og noen av freskene var like godt ivaretatt som i Hagia Sophia.
Freskene er regnet som noen av de viktigste eksemplene for bysantisk kunst i verden. Siden kirkene ble hugget direkte ut av den mørke vulkanske steinen, ble maleriene beskyttet mot sollys, noe som har bevart fargene utrolig godt.
Den siste store utflyttingen fra tradisjonelle hulelandsbyer, skjedde på 1950-tallet. Myndighetene flyttet befolkningen til moderne hus fordi erosjon og rasfare gjorde huleboligene utrygge.
Göreme regnes som selve hjertet av Kappadokia og er en by der historiske grotteboliger lever side om side med moderne turisme. Byen er unik fordi den ligger midt i det vernede landskapet. Göreme er kjent for sine hundrevis av hulehus som er hugget direkte inn i de myke vulkanske klippene.
Har du lyst til å oppleve noe unikt, da må du dra til Kappadokia. Verden er for vakker til å ikke sees og et slik landskap ser du ingen andre steder.
