torsdag 7. oktober 2021

Ich bin ein Berliner


Berlin har vært på bucket-lista mi lenge. Jeg har vært der kun en gang og det var sommeren 1990. Da var det bare et halvt års tid siden Berlinmurens fall og kontrastene mellom øst og vest var store. Mye har skjedd siden da.  Vi hadde fire dager på oss til å få sett byen og vi brukte tiden godt.

Hotellet lå ved elven Spree midt i mellom Reichstag og Museums Insel og var et perfekt utgangspunkt for å få sett byen.

Siden sist jeg besøkte Berlin hadde Riksdagsbygningen fått en 8000 tonn tung glasskuppel. Oppe fra kuppelen skal det være et fantastisk 360 graders skue ut over byen, men det fikk vi aldri sett, for her måtte man ha booket lenge på forhånd. Vi måtte derfor beundre bygningen fra utsiden i stedet.

Ikke langt fra Reichstag ligger Brandenburger Tor. Denne kjente byporten var symbolet på den delte byen og det delte Europa under den kalde krigen. Under Berlinmurens fall samlet det seg flere tusen mennesker for å feire gjenforeningen. Den 22. desember 1989 gikk den vesttyske forbundskansleren Helmut Kohl gjennom en åpning i muren og på østsiden ble han mottatt av statsminister Hans Modrow.

Den flotte paradegaten Unter den Linden strekker seg fra Brandenburger Tor til Slottsplassen. Gaten ble ødelagt under den annen verdenskrig, men nå er den bygd opp igjen med mange flotte bygninger, restauranter og kafeer. Langs bulevarden ligger blant annet Operahuset, Zeughaus, Humboldt Universitet og Neue Wache. Halvveis tok vi oss en pause på en italiensk restaurant før enn vi fortsatte turen til Museums Insel.

På en øy i sentrum av Berlin, dannet av Sprees sideelver, ligger verdens mest mangfoldige museumskompleks. Altes museum med sine 18 joniske søyler minner om et gresk tempel og på plenen foran sitter det alltid mange mennesker.

Alte Nationalgalerie ble vakkert restaurert på 1990-tallet. Vi gikk ikke inn, men det var fantastisk vakkert i området rundt galleriet. Det ligger seks museum på øya og alle er verdt et besøk, men vi besøkte bare Pergamonmuseet et par dager senere.

På kvelden spiste vi indisk nær Potzdamer Platz og på veien dit besøkte vi den vakre piazzaen Gendarmenmarkt og den kjente butikken Rausch Schocoladenhaus. Her var det masse god hjemmelaget sjokolade og noen gigantiske sjokoladeskulpturer.

Den beste måten å se Berlin på er fra sykkelsetet, og da passet det bra å leie sykkel dagen etter, siden plan for dagen blant annet var East Side Gallery som lå 6 km fra hotellet. På veien syklet vi forbi Den jødiske synagogen og Alexanderplatz. East Side Gallery var en flott opplevelse. Her har 118 kunstnere fra mange land malt fargerike bilder på de 1,3 km lange restene av Berlinmuren.

Kysset  mellom Honecker og Bresjnev og trabanten som kjører gjennom Berlinmuren er vel de mest kjente bildene, men det var mange fine bilder der og jeg likte godt "Flora Getht" av Brigida Bottcher.

Etter å ha sett på alle bildene på Berlinmuren fortsatte jeg sykkelturen over Oberbaumbrucke , den mest kjente av Berlins 960 broer. Kreuzberg er en av de hippeste nabolagene i Berlin. Stedet ligger i Vest-Berlin og har en lang tradisjon for ungdomskultur. Flere av byens beste restauranter og utesteder ligger her. Kreuzberg krysses av Berlins nettverk av kanaler og jeg la deler av sykkelturen langs kanalene. Berlin har flere kanaler enn Venezia og Amsterdam. Noen vil sikkert kalle bydelen for sliten. Jeg vil si at den er velbrukt og full av liv. Berlin går under kallenavnet Europas graffiti-hovedstad og til tross for at det brukes 35 millioner euro på å fjerne graffiti hvert år, så har jeg aldri vært et sted med så mye graffiti.

Neste fotostopp var Kaiser-Wilhelm-Gedachtnis-Kirche som ligger i starten av Kurfurstendamm, Berlins lengste handlegate. Kirken ble bombet i stykker i 1943 og bare deler av den står igjen. Da jeg var der kunne man ta korona-test i kirken. Etter krigen ble det bygget en ny og moderne kirke ved siden av den gamle kirken. Disse to kirkene utgjør i dag et minnesmerke om krigen og er et must når man besøker Berlin.

Turen fortsatte med window-shopping fra sykkelsetet langs Kurfurstendamm og fotostopp ved Charlottenburg slott. Jeg syklet gjennom Tiergarten og fikk med meg Seierssøylen der. Kvelden før hadde vi besøkt "Denkmal fur die ermordeten Juden" som ligger mellom Brandenburger Tor og Potzdanmer Platz. Jeg ønsket å se dette triste, men viktig minnesmerket også i dagslys, og syklet derfor innom der.

Berlinmurens fall hadde stor betydning for Europa. Skillet mellom det demokratiske Vest-Europa og diktaturene i øst som var kontrollert av Sovjetunionen var enorm. Det er flere minnesmerker om muren rundt omkring i byen og neste stopp for mitt vedkommende var Gedenkstatte Berliner Mauer. Ved dette minnesmerket minnes man alle som døde i sitt forsøk på å rømme fra Øst- Berlin til Vest-Berlin. En lang sykkeltur nærmet seg slutten og jeg syklet gjennom et annet populært område i byen, Prenzlauer Berg, før jeg tok en velfortjent hvilepause på hotellet.

Helene hadde lyst på Sør Koreansk Barbeque til middag og det hadde de selvsagt i Kreuzberg, så da ble det en ny sykkeltur dit på kvelden. Berlin er en en herlig by å sykle rundt. De fleste steder er det sykkelveier ved siden av bilveien, men når det ikke er sykkelvei så kan man sykle i veien og det er ingen som tuter eller kjører tett inntil deg. Her har de middelaldrende bilistene i Norge mye å lære.

Dagene i Berlin startet med en lang og god frokost på Leonardo. Her var det mye digg å velge i mellom. Sykling ga mersmak og etter frokost ble det nok en sykkeltur til Kreuzberg. Denne gangen gikk turen innom Checkpoint Charlie som var den mest kjente grenseovergangen mellom Øst Berlin og Vest Berlin. Turen gikk også forbi nedlagte Tempelhof internasjonale lufthavn. Ved første øyekast må terminalbygget her være verdens styggeste bygning, men for tyskerne vil Tempelhof alltid være et symbol for motstanden mot undertrykkelse. Da lufthavnen ble stengt i oktober 2008 skrev Berlins største avis BZ: " Uten den frihetskampen som amerikanerne og innbyggerne i Berlin førte, ville vi i dag leve i en annen og skrekkelig verden"  I dag har området der rullebanene lå blitt en stor friluftspark og verdens styggeste terminalbygning blir brukt til messer og utstillinger.

Etter å ha besøkt Berlinmurens mange minnesmerker de to første dagene var tiden inne for å dra på DDR museum. Museet viser livet i Øst Tyskland på en enkel og informativ måte. Man kunne til og med lage sin egen "The new soscialist human". Her kunne jeg ha fått full pott hvis jeg ikke hadde fått blackout når jeg plukka ut tilbehør og veske. Det er vel ganske innlysende at en god kommunist ikke haiker til Praha og vesken må selvsagt ha glidelås.

På kvelden spiste vi kjempegod mat fra Midtøsten, nærmere bestemt fra det nord irakiske og arabiske kjøkken. I skrivende stund er Salamat nummer 3 av 5656 restauranter i Berlin på Tripadvisor, og hadde det ikke vært for Tripadvisor så hadde vi ikke funnet fram til dette stedet. I utgangspunktet synes jeg ikke falafel er så veldig godt, men her smakte det fantastisk.

Man kan ikke ha vært i Berlin uten å ha besøkt et teater og valget vårt falt på Arise Grand Show på Friedrichstadt-Palast Theatre. Dette teateret er det største og mest moderne revy-teateret i Europa. Her får man oppleve Berlins variete-tradisjon med fantastiske kostymer og sceneteknologi, akrobatiske numre og dansere i verdensklasse.

Den siste dagen i Berlin besøkte vi Pergamonmuseet på Museums Insel. Museet er oppkalt etter Pergamon-alteret som dessverre ikke var tilgjengelig for besøkende når vi var der. Men den vakre Ishtar-porten fikk vi sett. Denne vakre porten var den åttende porten til Babylon. Mschatta-fasaden fra et førislamsk slott var også der. Dette slottet ble fjernet fra sin opprinnelige lokalisering under bygging av Bagdad-banen, og med unntak av denne fasaden, så befinner resten av slottet seg utenfor Amman. 

Etter museumsbesøket dro jeg på båttur mens Helene dro for å shoppe. Det er populært å se Berlin fra en båt og det forstår jeg godt for mange av byens flotte byggverk ligger langs elven. Jeg satt ved siden av en jente fra Israel som hadde fått tre korona-vaksiner så jeg følte meg veldig trygg på turen. Angående korona, så måtte vi vise koronasertifikat ganske mange ganger i løpet av oppholdet, men det var ikke noe stress. 

Jeg ble inspirert til å besøke Nicoliviertel etter båtturen siden det så fint ut fra båten. Dette er det eldste boligområdet og en fredelig liten oase sammenlignet med for eksempel Aleksanderplatz like ved.

Etterpå møttes vi igjen og så gikk vi inn i Berlinerdomen og opp på taket for å få en utsikt over byen. Berlinerdomen ble også bombet under krigen og gjenoppbyggingen startet i 1975. Utsikten fra domen var flott, men det er litt varmt å gå med munnbind i trapper. Jeg passerte en del pensjonister på vei opp som jeg synes burde vært fritatt for munnbind.

Det er veldig mange vietnamesiske restauranter i Berlin og vi bestemte oss for å avslutte oppholdet med Pho. Den var god, men ikke så god som på gaten i Hanoi. Det kunne man vel heller ikke forvente. Berlin er en multikulturell by med mat fra alle verdens kjøkken, vårt mål var å prøve et nytt kjøkken hver dag og det gjorde vi. 

Etter fire dager bør man kunne plukke ut sine topp ti severdigheter. Jeg er litt usikker på rekkefølgen, men her er mine topp ti:

1) Museumsinsel 

2) East Side Gallery

3) Friedrichstadt-Palast Theatre med Arise Grand Show

4) DDR Museum

5) Kaiser-Wilhelm-Gedachtnis-Kirche

6) Brandenburger Tor

7) Riksdagsbygningen

8) Unter Den Linden

9 ) Kreuzberg

10) Berliner Dom

Hvis vi hadde kommet inn i Riksdagsbygningen så hadde nok denne kommet høyere opp. Det skal i tillegg være en super utsikt fra fjernsynstårnet på Alexanderplatz, men der måtte man ha negativ koronatest for å komme inn, så det var uaktuelt. Ellers så fikk jeg sett det jeg ville se. Neste gang vil jeg på et Burlesque Show og spise enda mer god mat. 


Tyskland er et undervurdert ferieland som jeg har besøkt flere ganger. Men jeg har bare to andre blogger her i fra.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar