From Lisboa with love

Sommeren 1989 var jeg på interrail i Lisboa med fire venninner. 28 år senere synes jeg tiden var inne for et nytt besøk til denne vakre byen. Denne gangen med barn og kjæreste. Lisboa ligger på syv høyder og byens kjennetegn er bratte brosteinsbelagte gater, røde hustak og små tretrikker. Vi bodde i en leilighet i en av de bratte gatene og vår nærmeste nabo var en papegøye.

Byen har mange severdigheter og det er bare 20 minutter med tog til nærmeste strand. Atlanterhavet i denne delen av Portugal er imidlertid mer innbydende for surfing enn for bading siden vannet er iskaldt. Vi dro til Carcavelos som sies å være den beste stranden nær Lisboa. Denne stranden er stor og har et godt utvalg av strandrestauranter. Ungdommen synes det var veldig gøy å leke seg i bølgene der, men selv de synes at vannet var for kaldt. På interrail var vi også på Algarvekysten og der er vannet varmere og mer egnet for bading.

I Lisboa er det ett kloster, ett slott, ett tårn og mange fine kirker og katedraler. Det vakre og storslåtte Jeronimos-klosteret er på Unescos verdensarvliste og på den samme listen finner man også Belem-tårnet som ligger noen hundre meter fra klosteret.

Når vi gikk fra klosteret til tårnet passerte vi Padrão dos Descobrimentos - en hyllest til oppdagelsestiden. Det enorme monumentet står ved Tagus-elven og skal symbolisere en enorm karavell som er på oppdagelsesferd til nye og fremmede land. Portugal var en stormakt under denne epoken og mest kjent av dem alle er Vasco da Gama.

Det er også mange museer å velge i mellom. Vi besøkte Nasjonalmuseet for antikk kunst og her var det mye vakre malerier fra 1400-1600-tallet.

Lisboa har mange hop on hop of busser og vi kjøpte et 48-timers pass. Hvis man ønsker å besøke byens akvarium kan man gjøre dette fra en av disse bussene siden akvariet ligger noen kilometer fra sentrum. Akvariet ligger i et nytt og moderne område av byen og er et av de største i verden. Her var det både Nemo-fisk, lundefugl, pingviner, haier og sjødrager.

Lisboa har mange vakre utkikkspunkt. Hit kan man ta trikk eller få trimmet leggmusklene sine. Belønningen er en flott utsikt og en espresso eller kanskje et glass vin.

En av de vakreste " Miradoura da Senhora do Monte" ligger i Lisboas gamle bydel Alfama. Her er det en flott utsikt over byen og når vi var der var det noen dyktige gatemusikanter der. I Alfama er det trange smug og bratte brosteinsbelagte gater. Man kan gå hele veien opp til  St. George's Castle som har en fantastisk utsikt over byen.

På byens marked er det masse god mat å velge i mellom. Her kan du kjøpe Pastéis de Nata. Disse kakene er kjempegode og alle spisesteder har disse på menyen. Det er mange små spisesteder spredd over hele byen. Den siste kvelden spiste vi nydelig mat på en liten restaurant like ved leiligheten vår. Spiser man utenom turiststedene får man ofte både bedre og billigere mat.

Den første dagen kom vi over Pop Cereal Cafe. Her var det over hundre frokostblandinger å velge i mellom og masse gode toppings. Det var god kaffe og is der også. Denne plassen så ut til å være veldig populær hos byens yngre garde og min 14-åring syntes det var et veldig artig konsept. Kafeen ligger i Bairro Alto. På dagen er Bairro Alto et fredelig sted å gå på oppdagelsestur i med sine mange smale gater. På kvelden er det en populær plass med et pulserende uteliv.

Med sin nærhet til havet er det mye fisk på menyen. I tillegg er det mange retter å velge i mellom med norsk tørrfisk som hovedingrediens. Her kaller de selve tørrfisken for baccalao, mens retten som serveres med tørrfisk kan ha mange forskjellige navn. Med sin nærhet til havet frista det mer med fersk fisk for meg. Baccalaoen sparer jeg til en mørk høstkveld i Norge.

Lisboa har også sin triumfbue. Denne er i enden av en av byens travleste gater, Rua Augusta. Fortsetter man under buen kommer man til Praca do Comercio. Denne store plassen ligger ved sjøen og man kan gå langs en promenade hele veien bort til jernbanestasjonen.

 

Lisboa er litt rufsete på en meget sjarmerende måte. Her er det nymalte fasader ved siden av fasader som hadde trengt litt maling for veldig mange år siden. Det er også mye graffiti der. Jeg avslutter innlegget fra Lisboa med vakker graffiti fra en av de mest kjente gatene opp til Bairro Alto.

 

Nord Spania - strand, by og fjell

Jeg har alltid sett på Nord Spania som et spennende reisemål og denne sommeren gikk turen dit. Her kombinerte vi badeferie, storbyliv og fjellvandring.

Vi fløy til Bilbao. Tidligere var dette en industriby med høy arbeidsledighet og byen var av liten interesse for turister. Gamlebyen var falleferdig og etter en kjempeflom i 1983 lå den nesten i ruiner. Byens politikkere utarbeidet en 50-årsplan for å forvandle Bilbao til et godt sted å leve, jobbe og investere penger. Gamlebyen ble pusset opp og politikerne tok kontakt med Guggenheim-stiftelsen. Deres plan var å revitalisere Bilbao til en europeisk kulturby og et Guggenheim-museum var et ledd i denne planen.

Vi kom til byen på ettermiddagen og tilbrakte det meste av kvelden i gamlebyen. Her var det smale gater, vakre bygninger og masse pintxos-barer. I følge min 16-åring var ikke dette ordentlig middag. Umulig å spise seg mett på og en stor smittekilde siden alle kunne hoste og ta på maten. Det ble noen pintxos på oss likevel. Man kan ikke la være den første kvelden.

Dagen etter var hovedattraksjonen Guggenheim-museet som er det mest berømte utslaget av Bilbao effekten. Siden det åpnet i 1997 har det trukket rundt en million besøkende hvert år, 80 prosent av dem turister.  Museet har en særegen arkitektur og ligger vakkert til ved elven i Bilbao. En del av utstillingene var veldig sære. Men det var mye morsomt og vel verdt et besøk. Høydepunktet var Andy Warhol-utstillingen. Det mest sære var en film av en apekatt med jentemaske. Her skjedde det absolutt ingen ting.

Etter museumsbesøket leide vi oss sykler i et par timer. Vi syklet langs elven ut av sentrum. Bilbao et en fin by og sykle i. Det var sykkelvei nesten hele veien.

Denne sommerferien ville vi kombinere by, bading og fjell. Jeg hadde derfor bestilt leiebil og på ettermiddagen dro vi til Fuente De som ligger i Picos de Europa.  Dette et ett fantastisk vakkert fjellområde kun 20 kilometer fra Biscayabukta. Jeg hadde ikke hørt om området før enn jeg begynte å lese meg opp til turen. Vi passerte en vakker liten by på veien. Her ville vi spise middag, men det var ingen restauranter som var åpne ennå. Vi måtte derfor vente med middagen til vi kom frem til hotellet.

  

Hotellet Parador de Fuente De har en fantastisk beliggenhet med utsikt til fjellene i Picos de Europa. Rommet var også bra med god plass for tre, men den treretters middagen var ingen av oss fornøyd med. Frokosten derimot var veldig bra. Kanskje litt overpriset, men det var masse å velge mellom. Hotellet ligger like ved kabelbanen som gir oss masse "gratis" høydemeter. og vi tok denne neste morgen etter en veldig innholdsrik frokost.

Picos de Europa var en positiv overraskelse. Vi gikk på Torre de Horcados Rojos som var 2506 meter over havet. Det var mange spisse, klatretopper i området, men toppen vår var enkel å bestige. Utsikten var minst like flott fra denne toppen. Jeg hadde lyst på en topp til, men vi hadde ikke med oss nok drikke.

  

Etter fjellturen kjørte vi videre til Santillana del Mar. Dette er en vakker liten by som ikke ligger ved havet. Her er det ikke lov å kjøre inn i de brosteinsbelagte gatene. De vakre husene er kledd med blomster og det er en koselig by å vandre rundt i.  Denne kvelden spiste vi italiensk pizza og den var kjempegod.

 

Dagen etter dro vi tilbake til Bilbao og leverte leiebilen. Deretter gikk turen med buss videre til San Sebastian, det opprinnelige målet for årets sommerferie. Her bodde vi like ved Ondarretta stranden og bølgene var akkurat så høye som ungdommen ønsket.  Jeg svømte meg en lang tur mens de lekte seg i bølgene. Strendene i San Sebastian er like fantastisk som jeg forventet. Til sammen er Ondarretta og Conchi stranden flere kilometer lang.

På kvelden fant vi oss en tapas restaurant som het Kök. Morsomt med et svensk navn på en restaurant i Baskerland. Her spiste vi masse deilig mat. Dagen etter løp vi intervall etter morgenbadet. Og så ble det mer bading på ungdommen og boklesing for mitt vedkommende. Jeg var så oppslukt av boken at både klær og bok ble tatt av tidevannet. 

San Sebastian var fantastisk, men vi holdt oss til programmet og dro med leiebil til flyplassen i Bilbao for å møte kjæresten min der. Turen gikk til Rioja hvor vi fikk et veldig varmt møte med den spanske sommeren i innlandet. Her fikk vi omvisning på en vingård. Det var interessant men alt for varmt. Guiden fortalte at 80 prosent av druene ble plukket for hånd. Drueplukkerne er profesjonelle og kommer hovedsakelig fra Portugal, Øst Europa og Nord Afrika. 

Roten på drueplanten var amerikansk og ble podet med en europeisk ranke. Dette skyldes vinlus som europeiske vinstokker ikke er resistente mot. Vinlusen var opprinnelig utbredt i Nord-Amerika, men ble ved et uhell innført til Europa på 1860-tallet da botanikere i viktorianske England plantet amerikanske vinstokker. Resultatet ble at store deler av de europeiske vingårdene ble ødelagt. Løsningen var å pode inn europeiske druesorter på amerikanske vinstokker. Veldig mange i Rioja hadde sine egne vinranker og området var som et lappeteppe i grønt. Innhøstingen er i september så vi fikk ikke være med på å tråkke druer.

  

Vi ble enige i at det var alt for varmt å være vinbonde. Neste dag fortsatte vi derfor turen opp i Pyreneene. Her var det grønt og frodig med kuer og hester langs veien. Vi dro over til Kakuetta Juvet i Frankrike. Her følger man et to kilometer langt canyon langs en elv. Det er bygd stier og broer inn i fjellet og det er frodig, vilt og vakkert. Langs stien passerte vi en foss og stien ender opp i en hule.

  

Vi hadde leilighet i Isaba, en koselig liten fjellandsby med flott utsikt til fjellene. Her spiste vi god, men veldig enkel mat på kvelden. Grønsaker og saus er ikke eksisterende både til fisk og biff og det er litt uvant for oss. Morgenen etter dro vi til en fjellhytte som het Linza. Her var det mange topper, men vi fulgte en av de mest brukte stiene og var på en topp på litt over 2300 meter som vi ikke vet navnet på. I starten gikk vi gjennom en blomstereng og det var veldig varmt. Det ble mer passe temperatur etter hvert, men det var shortsvær helt til toppen her også.

Det var blitt veldig mye varmere i San Sebastian nå vi kom tilbake dit.  Jeg spiste min første paella på turen og den var overraskende god. Morgenen etter spiste vi pintxos til frokost. Det var veldig godt. Deretter dro vi på stranden alle fire. Her fikk vi tid til både lesing, svømming og løping i bølgene.