tirsdag 1. august 2017

Olavsøka på Færøyene

 

Olav den Hellige har alltid hatt en sentral plass i færøysk tradisjon og kultur. Da han døde i slaget på Stiklestad var Færøyene en del av Norge og Færøyene har valgt å legge nasjonaldagen sin på denne dagen. Det blir i så måte både en politisk og religiøs feiring. Færøyingene kaller sin nasjonalhøytid for Ólavsøka. På lik linje med vår 17. mai er det en storslått feiring hvor alle landets innbyggere er med på å feire nasjonaldagen sin.


Vi kom til Torshavn på ettermiddagen den første dagen (28. juli) av feiringen. Da var den tradisjonelle rokonkurransen ferdig. Her konkurrerer de i store trebåter og de største båtene har ti roere. Etterpå er det premieutdeling og så kan festen starte.


Vi gikk rundt i byen en god stund og så på folkelivet og de fine bunadene til færøyingene. Etter hvert ble vi sultne og valget ble olsok-buffet på Hafnia Hotell. Restauranten ligger i øverste etasje av hotellet og har en flott utsikt utover byen. Vi startet med koldtbordet og her var det masse god sjømat og mye av det samme som på et norsk koldtbord. De færøyiske delikatessene var imidlertid nye for meg så de måtte jeg jo prøve. Tørrfisk og fenalår dro jeg kjensel på, men den tredje delikatessen var helt ny for meg og Johnny både når det gjaldt smak og utseende. Fenalåret var heller ikke så godt som det norske synes jeg. Det som smakte best var faktisk tørrfisken. Da sier det seg selv at kamskjell og reker falt mer i smak hos meg enn delikatessene. Etterpå viste det seg at vi hadde spist hvalspekk og at fenalåret var tørket hvalkjøtt. Varmmaten var kjempegod og vi måtte smake litt av både svin, storfe og lam. Til dessert spiste vi rabarbrakaku som er en tilslørt færøysk bondepike. Rabarbra er veldig populært der og vi spiste det hver dag.



På Ólavsøkudagur (29. juli) åpnes Færøyenes tusenårige gamle parlament i hovedstaden. Parlamentet ligger på Tinganes og her er det vakre trebygninger i rødt og brunt med torvtak. En del av Tinganes er bebodd og det er den vakreste delen av Torshavn. Lagtingets medlemmer, medlemmer av Færøyenes landsstyre, biskopen, alle prestene og de høyeste embedsmennene går i prosesjon fra Lagtingshuset til Tórshavn domkirke.


Det er det messe klokka 11 og siden denne er en viktig del av olsokfeiringen ville vi delta i den. Den danske statsministeren var også der siden han er gift med en kvinne fra Færøyene. Etter gudstjenesten (Olsokmesse) gikk de tilbake til Lagtingshuset hvor lagmannen holdt sin åpningstale.



Etterpå gikk vi oppover i byen. Vi gikk gjennom en park hvor det er plantet masse forskjellige trær. I enden av parken ligger et kunstgalleri. Her var det noe fint og en del moderne kunst som var veldig spesiell. Jeg prøvde å overbevise meg selv og Johnny om at det var ideen som var det viktige her.


Denne kvelden hadde vi bestilt bord på Aarstova som er nummer en på TripAdvisor. Her spiste vi nydelig treretters middag med gode viner til hver rett. Hummersuppe er populært og godt på Færøyene. Aarstoga er kjent for lammelåret sitt så det måtte vi selvsagt ha og rabarbrakaku var kjempegod. Vi brukte lang tid på middagen for klokka 24 skulle vi av sted å høre på færøysk allsang.


Hvert år treffes cirka 20000 folk i gatene og de synger færøyske folkesanger og salmer. Dette blir omtalt som verdens største kor. Det var en spesiell opplevelse, men det var mange som sto og skravla i stedet for å synge. I min naive verden hadde jeg trodd at alle sang av full hals. Etter mange øl innabords var det nok noen som hadde mistet sangstemmen eller kanskje lysten til å synge. I kirken derimot sang alle av full hals og det var riktig flott å høre på. Dagen etterpå hadde vi en guide som hadde bodd i Norge og han sa at det var umulig å synge i norske kirker for orgelmusikken var så høy at man ikke kunne høre sin egen stemme. Der har vi svaret på hvorfor ingen synger på norske gudstjenester. Etter allsangen var det færøysk dans, men siden vi skulle på guida busstur fra halv ni neste morgen så dro vi hjem.


Bussturen varte i ni timer og vi fikk vært innom alle bosteder på naboøya Sandøy. Færøyene er grønne og er omgitt av tåke mye av tiden. På sommeren ser det ut som at temperaturen holder seg stabilt rundt 11 varmegrader. Jeg synes det mest pittoreske stedet var Dalur, men jeg kunne absolutt ikke tenkt å bosette meg der. Det blir alt for stille og for lite variert landskap for meg som kommer fra Norge. Men for de som er vokst opp i store byer med mye trafikk og lite grønne lunger må Færøyene være paradis. Maten var veldig god og til lunsj på den guida turen fikk vi verdens beste torsk og tilslørte bondepiker fra Færøyene så klart.

Jeg snakket norsk mens jeg var der. Alle vi snakket med la om til dansk med norsk aksent når de hørte at vi kom fra Norge. Guiden vår sa at de likte nordmenn, ikke så rart siden de opprinnelig er av norsk avstamming og snakker gammelnorsk. Vi kunne fint lese språket deres, men det var ikke så lett å forstå når de snakket.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar