Denne ferien startet med at jeg kjøpte Green Day-billetter til kjæresten min i bursdagsgave. Konserten var i Paris og jeg hadde bestilt hotell og flybillett til Paris, men ingen retur. Når returen skulle være måtte nesten avtales. Kjæresten min hadde alltid hatt lyst til å se Nattverden av Leonardo da Vinci. Den er i et kloster i Milano, så da ble returen fra Milano Malpensa ti dager senere.
Det er langt mellom Paris og Milano, så da måtte vi jo ha noen stopp underveis. Da så jeg en anledning til å lure inn Lichtenstein, for jeg har som mål å besøke alle land i Europa. For en tid tilbake hadde jeg en kollega som sa det var mange flotte fjellturer i Lichtenstein, så det måtte vi jo teste ut.
Når man er i Sør Europa, så må man jo ha tilgang til godt badevann i løpet av ferien. Derfor falt valget på Comosjøen hvor jeg har vært før. Det er nydelig der og det er like nord for Milano. Jeg endte opp med Nesso, mye på grunn av at jeg leste en blogg derifra med bilde av en nydelig gammel bro.
Da gjensto det bare et sted mellom Paris og Lichtenstein. Det var først Strassburg, så ble det Baden Baden, før det endte opp med å bli Luzern. I interrailens dager besøkte jeg aldri denne byen, selv om den gikk for å være en av verdens vakreste byer. Luzern har en verdenskjent trebro som jeg gjerne ville se. I tillegg rager fjellmassivet, Mount Pilatus, over byen.
I Paris har jeg vært flere ganger før og et besøk til denne vakre byen er alltid en god ide. Paris er en by som jeg kan besøke igjen og igjen og igjen. Min favorittby faktisk.
https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2011/07/paris-alle-storbyers-mor.html
Denne gangen hadde jeg bestilt Hotel de Flore i Montmartre, siden jeg aldri har fått sett hele denne vakre bydelen. Hotellet var en positiv overraskelse. Det var rent, pent og kjølig og hadde en perfekt beliggenhet. Det var mange små koselige kafeer og en metro like ved.
Vårt første møte med Sacre Coeur, på denne turen, fikk vi før vi hadde booket inn på hotellet. Sacre Coeur betyr Jesu hellige hjerte. Denne vakre basilikaen i romersk-bysantisk stil ble innviet i 1919 da første verdenskrig var slutt. Det er alltid masse folk i trappen opp til Sacre Coeur og utsikten er fantastisk.
Tidligere har jeg alltid kommet opp til Sacre Coeur via Anvers eller Pigalle. Dette området er ikke noe særlig koselig. Nå bodde vi nordøst for Sacre Coeur. Her fulgte vi trapper og smale brosteinsbelagte gater og fikk sett mye av Montmartre. Det er mange idylliske kafeer og den vakreste av dem alle var La Maison Rose.
På Place du Tertre beundret vi alle kunstnerne og drakk verdens dyreste Capuccino som smakte kjempegodt. Det er 300 malere som til en hver tid har lisens til å male i Montmartre og det er ti års venteliste.
Listen over kunstnere som har bodd i Montmartre er uendelig. Picasso og Van Gogh er de mest kjente av dem alle. Vi passerte en av Van Goghs vindmøller og drakk en øl på Le Consulat, besøkte et keramikkverksted og gikk ned noen trapper med fantastisk utsikt over Paris.
Vi snakket om at neste gang vi besøker Montmartre skal vi leie en 2CV og den skal være oransje, ikke mintgrønn som denne.
Dagen etter dro vi til Saint-Martin-kanalen som ligger like ved Gare du Nord. Dette er hipster-området i Paris og jeg synes ikke det var så mye å se der.
Vi fortsatte ned til Seinen for å se hvordan det sto til med Notre Dame etter brannen i 2019. Den var fortsatt under restaurering og er planlagt ferdigstilt i 2024. Vi fortsatte til Latinerkvarteret. Navnet stammer fra den tiden det var mange latinsnakkende studenter som dominerte området. Vi har besøkt vakre Pantheon før, så denne gangen gikk vi bare forbi.
https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2014/03/det-er-var-i-paris.html
På kvelden skulle vi på Green Day konsert, så vi måtte spise middag tidlig. Vi dro opp til hotellet og spiste middag på en restaurant like ved.
Konserten var i La Defence Arena som har plass til 40000 tilskuere. Green Day er en av favorittbandene mine og det var en fantastisk konsert. Den varte i mange timer og det var to andre band også.
Weezer var bra. Den mest spilte låten deres er i skrivende stund spilt 498 202 480 ganger på Spotify. Da blir det litt feil å kalle dem et oppvarmingsband. Men det var de heller ikke siden konserten het "The Hella Mega tour"
Siden sist jeg var i Paris har byen fått en insta-gate. Gaten heter Rue Crémieux og ligger like ved Gare de Lyon. Gaten var jo pen, men den ligger i et boligstrøk. Det er ikke kafeer eller butikker der og beboerne må bli bra lei av alle turistene.
Paris er en vakker by for sightseeing og jeg er glad i å gå fra Louvre til Triumfbuen. Jeg har vært på Louvre et par ganger og stått i kø for å se Mona Lisa, så denne gangen nøyde vi oss med å beundre Louvre og Louvre-pyramiden fra utsiden.
Jardin des Tuilieres er favorittparken min. Her er det mange vakre statuer og på sommeren er det et pariserhjul med flott utsikt over Paris. Man skimter Eifel-tårnet i det fjerne og i enden av parken ender man opp på Place de la Concorde og Champs-Elysees.
Avenyen Champs-Elysees er en av verdens mest kjente gater. Her ligger mange av verdens kjente motehus. Stor var overraskelsen når den var stengt for biler og vi kunne gå midt i gaten. Vi hørte musikk og så masse folk lenger opp mot Triumfbuen, så vi trodde det var en konsert. Men det viste seg å være karneval med masse god musikk og eksotiske kostymer.
Vi kjøpte ikke makroner på Laduree denne gangen, men fortsatte oppover mot Triumfbuen i takt med sambaen fra karnevalet vi akkurat hadde passert.
Triumfbuen i Paris er like vakker hver gang. Den ble bygd for å hylle keiser Napoleon og den franske armeen og er verdens største triumfbue. Utvendig er det vakre relieffet "La Marseillaise" av Francois Rude.
Tre dager i Paris var over og vi skulle dra videre med tog til Luzern. Jeg hadde ikke kjøpt togbilletter siden det gikk flere tog om dagen. Togreisen var overraskende dyr, den kostet litt under 2000 kroner per person. Heldigvis hadde vi fortsatt råd til hver vår trøste-øl. Hvorfor vi fikk glass med julenisse på midt på sommeren vet jeg ikke. Vi fikk ikke en togtur fra helvete slik som Gunhild Stordalen da hun tok tog fra Oslo til Glasgow, men så var denne turen bare 500 km. Jeg er helt enig med henne i at noe må gjøres med prisene hvis folk skal ta tog i stedet for Ryan Air.
Vi kom til Luzern sent på kvelden, den berømte trebroen fikk vi sett, siden vi passerte den på vei til hotellet. Kapellbrucke er en gangbro som krysser elven Reuss og forbinder den gamle og den nye bydelen i Luzern. Den ble bygd i 1333. I 1993 brant den nesten helt ned og ble bygd opp igjen i 1994. Luzern er en typisk alpeby og vi spiste frokost på Hotel des Alpes dagen etterpå. Der hadde vi en flott utsikt til broen med Mount Pilatus i bakgrunnen.
Dagens utflukt gikk til Mount Pilatus som er et fjellmassiv med fire topper på litt over 2000 meter. Det morsomste med denne turen er en togtur med verdens bratteste tannhjulbane fra Alpnachstadt til toppen. Her er stigningen opp til 48 grader. Turen starter i granskog, men ganske fort kommer man til beitemarker og grønne bratte enger. Her er kuene på beite og alle har verdens største kubjeller på.
Lenger oppe går beitemarkene over til fjell og vi kjørte gjennom flere tuneller før vi nådde toppen. Dette var en mye flottere tur enn jeg hadde forestilt meg. Vi kom oss ikke på Musee d'Orsey i Paris denne gangen heller, men vi fikk se ingeniørkunst av en annen verden.
På Mount Pilatus er det et hotell med en restaurant og det er flere stier man kan følge for å nå forskjellige utsiktspunkt. Utsikten er jo alltid ekstra fin når man kan se vann i det fjerne og det gjorde vi fra toppen av Mount Pilatus.
Ned igjen kan man ta både tannhjulbanen og en gondol, men vi ville gå ned til Kriens. Opprinnelig var planen å gå opp, men det var meldt dårlig vær på slutten av dagen, så vi ville nå toppen før det ble tåke.
På vei ned hadde vi en stopp ved en kirke som lå veldig alene oppe i fjellet. Deretter fortsatte vi turen ned til Frakmuntegg. Her er det masse forskjellige aktivitetstilbud, blant annet en klatrepark. Vi spiste lunsj før enn vi fortsatte turen nedover i det som etter hvert ble en skog.
Regnet kom brått og brutalt. Det regnet så voldsomt at stien ble gjort om til en bekk. Heldigvis fant vi veien ut av skogen akkurat når bekken ble til en elv. På veien var det også rennende vann, men det var litt enklere å gå når underlaget var asfalt. Da vi kom ned i Kriens var gatene i byen også fulle av vann, og flere vi snakket med sa at de aldri hadde opplevd maken. Det var så mye vann at det ble en morsom opplevelse i seg selv.
På kvelden gikk vi rundt i den flotte gamlebyen. Luzern går for å være den vakreste byen i Sveits og etter den lille kvelds-runden vår forsto vi hvorfor. Men Sveits er dyrere enn Italia og Frankrike og maten er ikke så god.
Neste dag gikk turen til Lichtenstein. Klærne våre var fortsatt like våte selv om de hadde hengt til tørk hele natten. Vi benyttet anledningen til å tørke dem på en brygge i en liten by jeg ikke husker navnet på, siden vi hadde en times stopp her på grunn av tog-skifte.
Med sine 160 kvadratkilometer er Lichtenstein verdens sjette minste land. Det er Vatikanstaten, Monaco, San Marino og to øyer i Stillehavet som er mindre. Landet ligger i Alpene og er nabo med Sveits og Østerrike. Landets 38000 innbyggere er de rikeste i verden målt i bruttonasjonalprodukt per innbygger. Bra for dem, men det som ikke er like bra er at landet er et skatteparadis der det hersker full taushetsplikt om bankinnskudd og skatteforhold. Det er flere selskaper enn innbyggere i Lichtenstein, say no more.
Hovedstaden er Vaduz og fyrstefamilien bor i et slott over byen. Slottet er ikke åpent for besøk og det finnes heller ingen næringsvirksomhet i området rundt slottet, så det er lurt å ha med seg litt vann hvis man tar turen opp dit. Slottet er vakkert og det er nettopp derfor man må ta turen til Vaduz. Utsikten over byen på vei til slottet er veldig fin. Nede i det lille sentrumet er det lite å se. Vi fant en restaurant og der var utvalget dårlig og dyrt. Det kostet 400 kroner for en kalveschnitzel og det er ikke akkurat noen delikatesse spør du meg. Det ble derfor ikke noen middag på oss i Vaduz.
Vi bodde på Hotel Falknerei Galina i Mabun og hadde en fantastisk utsikt fra verandaen. Hotellet hadde veldig god frokost med masse frukt. Malbun er et vintersportssted som ligger på 1600 meter, men det er flott der på sommeren også.
Det er veldig mange kuer i området rundt Malbun og alle har kubjeller, så her våknet vi til lyden av kubjeller hver morgen. Fra den lille landsbyen kan man gå på flere fotturer og den mest kjente er Furstina Gina Weg. Gina var fyrstinne i Lichtenstein fra 1943 til hun døde i 1989.
Turen starter fra Malbun og i starten er det en grusvei før den ender opp i en sti som går opp på et fjellplatå med utsikt til Malbun på en side og Østerrike på den andre siden. Det var veldig vakkert med markblomster, grønnkledde åssider og grå fjell. Høyeste punkt er Augstenberg på 2359 meter.
På Pfalzer-hytta kjøpte vi oss kake og brus før enn vi fortsatte turen tilbake til Malbun. Dette er en fin fottur på en 12-13 kilometer i lett fjellterreng og den anbefales.
I tillegg til masse kuer i starten og slutten av fjellturen passerte vi også sauer på toppen av platået. På tilbakeveien passerte vi en flokk med hester. Det var en flott tur, der vi fikk sett mye uten mye slit.
På hotellet vårt var det falkeshow klokka to. Jeg er jo ikke tilhenger av dyr i fangenskap, men forestillingen var fantastisk. Det viste seg at det var frokostverten vår som var falkoner. Han
trente opp falker for folk fra gulf-statene hver høst. I tillegg så hadde han fugler selv. Showet startet med en ugle. Deretter fortsatte det med falk, hauk og kongeørn.
Han var veldig kunnskapsrik og underveis fikk barna blant tilskuerne komme fram og prøve seg som falkoner. Det måtte være litt av en opplevelse for dem. Jeg synes i hvert fall det var veldig gøy å se på. Dette var mye bedre enn jeg hadde trodd. Jeg hadde sett for meg en falk som fløy langt av sted og kom tilbake med et dødt dyr. Men disse fuglene hadde nok fått bra med mat før showet, for de fløy bare rundt på den store terrassen.
Etter Lichtenstein fortsatte vi reisen til Comosjøen. Her reiste vi med en kombinasjon av busser og tog. Bussturen mellom Chur og Bellinzona var veldig vakker. Her fikk vi se hvorfor Sveits beskrives som et av verdens vakreste land. Vi passert mange små landsbyer og et vakkert fjellandskap.
Comosjøen har jeg besøkt før med barna og jeg synes det var fantastisk vakkert der. Etter mye lesing på nett fant jeg ut at Nesso måtte være plassen for oss. Det er en liten landsby mellom Como og Belaggio. Vi bodde på Hotel Tre Rose med fantastisk utsikt over Comosjøen.
Valget falt på Nesso, blant annet på grunn av noen bilder av en vakker steinbro. Det tok ikke lang tid å finne den og den var akkurat så vakker som jeg hadde trodd. Det var kjempedeilig å endelig kunne ta seg et bad og vannet var så varmt at man kunne svømme i en time uten å bli kald.
På kvelden spiste vi på Hotel Tre Rose som hadde en populær restaurant. Her spiste vi den beste Spaghetti fruti di mare jeg noen gang har smakt. Den var med muslinger, blåskjell, scampi og sjøkreps og tomatsausen var nydelig. Den var så god at jeg bestilte den igjen to kvelder etterpå.
En båttur på Comosjøen er et must selv om det er en del venting og veldig varmt. Her stopper båten ved de fleste landsbyene langs sjøen. Vi stoppet også ved Menaggio hvor jeg var med barna sommeren 2012. Da bodde vi oppe i åssiden i en bitte liten landsby som het Croce.
Sist vi bodde ved Comosjøen besøkte vi ikke Varenna som går for å være en av de vakreste byene i området. I denne lille fiskelandsbyen finner man de mest fargerike husene. Her rakk vi både sorbetis, solbading og lunsj før enn vi tok båten videre til Belaggio. Comosjøens mest kjente reisemål har vakre villaer, mye turister og brosteinsbelagte gater. Jeg har besøkt denne vakre byen før og Johnny synes han hadde sett nok byer, så vi tok bussen tilbake til fredelige og rustikke Nesso.
Nesso er delt i to av en kløften Orido di Nesso som går langt oppover åssiden. Her er bratte brosteinsbelagte gater og masse trapper. Husene er laget av stein og de få butikkene selger bare det mest nødvendige. Det føles som tiden har stått stille her og det er en flott plass for å roe ned og nyte livet. Hvis jeg skal til Comosjøen en tredje gang så blir det Nesso og Hotel Tre Rose på nytt.
Slutten av ferien nærmet seg med stormskritt og det var kun en dag i Milano igjen. Det viste seg at det togstreik den dagen, så vi kom oss med nød og neppe videre fra Como. Det var kun internasjonale tog som gikk og vi kom oss med et fullt tog fra Zurich og satte oss i restaurant-vognen.
I Milano hadde jeg bestilt en guidet tur for å få sett "Nattverden" i klosteret Santa Maria delle Grazie. Jeg måtte bestille en tretimers guidet tur i Milano for at vi skulle komme inn i klosteret og det gjorde jeg seks måneder i forveien, så her er det like vanskelig å komme inn som i hvelvet i Norges Bank.
Dette kjente veggmaleriet av Leonardo da Vinci er 460 x 880 cm og da Vinci brukte tre år på å male det. Det sies at han brukte så lang tid fordi han slet med å finne riktige modeller. Da abbeden klaget så sa da Vinci at maleriet kunne bli fortere ferdig hvis han fikk bruke abbeden som modell for Judas. Da fikk han bruke så lang tid han ville.
Etter å ha sett Nattverden så fortsatt vi vår guidede tur gjennom Milano. Vi forlot guiden like før Galleria Vittorio Emanuele II. Dette vakre kjøpesenteret er en av verdens eldste. Her finnes i tillegg til butikker og kafeer den kjente mosaikken av en okse. Det bringer lykke å tråkke på oksens testikler med hælen og snurre rundt tre ganger. Det gjorde ikke jeg og jeg fikk en lei kink i ryggen etter at jeg kom hjem, så det burde jeg kanskje ha gjort.
Kjøpesenteret ligger mellom La Scala og Milanodomen. Denne imponerende bygningen ble påbegynt i 1397 og ferdigstilt først 500 år senere. Bygningen består av 135 spir og 3200 statuer. Det var lang kø for å besøke domen, så det sto vi over. Men sist jeg var der med barna så besøkte vi taket og det var en flott opplevelse.
En flott ferie var over og vi kom oss hjem uten bagasjeproblemer eller forsinkede avganger.
