Min reiseblogg - å reise er å leve

Vi hadde lenge snakket om å dra til Libanon, men var usikre på om det var trygt å dra dit. Ved hjelp av mister Google fant vi ut at vi trygt kunne dra bare vi holdt oss unna grenseområdene til Syria og Israel. Jeg ble positivt overrasket og Kahlil Gibran beskriver godt opplevelsen min av dette vakre landet. You have your Lebanon and I have mine.   I have my Lebanon with her beauty.   You have your Lebanon with all her prejudices and struggles,  and I have my Lebanon with all her dreams and securities.  Your Lebanon is a political knot, a national dilemma, a place of conflict and deception.  My Lebanon, is a place of beauty and dreams of enchanting valleys and splendid mountains.  Your Lebanon is inhabited by functionaries, officers, politicians, committees, and factions.  My Lebanon is for peasants, shepherds, young boys and girls, parents and poets.  Your Lebanon is empty and fleeting, whereas My Lebanon will endure fo...

Godt gjemt i de jungeldekkede fjellene langs Colombias kyst ligger den tapte byen, eller Ciudad Perdida som den heter på spansk. Bygd av Tayrona-indianerne rundt 700-800, forlatt når spanjolene kom til landet, gjenoppdaget av gravrøvere på 70-tallet og et spennende reisemål for turister i dag. Etter noen få dager med juletre og ribbe i det vakre vinterlandet vårt, la vi ut på en lang flyreise til Colombia. Vi hadde ti timers mellomlanding i Panama City og benyttet timene godt. På flyplassen leide vi en bil og en sjåfør og så gikk turen til Panamakanalen. Verdens mest kjente snarvei mellom Atlanterhavet og Stillehavet er 82 km lang og skipstrafikken går gjennom seks dobbeltsluser. En av slusene heter Miraflores og det var hit vi dro for å oppleve verdens åttende underverk som kanalen også blir kalt. Mellom 1904 og 1914 ble kanalen ferdigstilt av amerikanere og den var i USA sitt eie fram til 31.12.1999 når Panama overtok kontrollen. 27500 arbeidere skal ha mistet livet ...

For fire år siden besøkte jeg Japan med kjæresten. Vi hadde det fantastisk og denne høsten dro jeg dit igjen med barna mine. Vi fikk noen flotte dager sammen. Den dagen vi kom til Tokyo, var det varslet uvær på kvelden. Vi måtte derfor være tilbake på hotellet i sekstiden. Vi ville bare rekke et sted og valget falt på Asakusa. Her ligger buddhist-tempelet Sensoji som ble ferdig bygd i 645. Det er bygd for å hedre Kannon Bosatsu, nådens gudinne. Sist jeg besøkte Sensoji var det mørkt, denne gangen var det regn. Det var like stemningsfullt begge ganger og japanerne lot seg ikke stoppe av litt regn, for her var det masse mennesker. Handlegatene rundt tempelet er fullt av suvenirer, snacks og restauranter. Vi spiste ramen på en liten hyggelig restaurant et stenkast fra tempelet. Dagen etter var den store sightseeing-dagen. Vi startet med Shibuya i nitiden. Her ligger Shibuya crossing som er i ferd med å bli et like stort symbol for Japan som Fuji-fjellet. Forrige ...