Island - tølt og heitapottur

Like sør for polarsirkelen ligger sagaøya Island. Her bor forfedrene våre som rømte fra Norge når Harald Hårfagre samlet landet. Det spesielle med Island er naturen. Her får man en naturopplevelse utenom det vanlige og øya er bare en kort flytur unna. Lonely Planet foreslo Island som en av ti land man bør besøke i 2010.

Kjæresten min og jeg dro rett fra flyplassen til Den blå lagune og der ble vi i flere timer. Det var minst like deilig som vi hadde forventet. En perfekt plass for kjærester.Den blå lagune er et mineralrikt, utendørs spabad som skal ha en helbredende effekt for eksem og psoriasis. Vannet er 37-39 grader og man får kjøpt sprudlevann og longdrink i baren som ligger ute i vannet. Longdrinken er selvsagt blå. Den blå lagune kan anbefales for alle, men er vel spesielt koselig for par.

Reykjavik har et rikt utvalg av overnattingsmuligheter. Her finnes både hoteller, gjestehus og appartementshoteller. Vi bodde i en nyoppusset leilighet ikke langt fra sentrum. Standarden var høy i forhold til prisen. Etter finanskrisen har Island blitt et mye billigere land å besøke. Både overnatting og mat var billigere enn i Norge.

Tre av Islands mest kjente turistattraksjoner ligger i dagsturavstand fra Reykjavik og blir kalt for The golden sircle. De tre attraksjonene er Thingvellir Nasjonalpark, Gullfoss og Geysir.

I Thingvellir ligger alltinget som ble etablert rundt år 930 og hele parken er på Unescos verdensarvliste.

Vi hadde booket tur med Dive Iceland og ble hentet på hotellet på morgenen. Grunnen til at vi dro med Dive Iceland var at vi ville snorkle i Silfra. Silfra blir regnet som en av de mest unike dykkestedene i verden og ligger midt i Thingvellir Nasjonalpark. Silfra ligger over Atlanterhavsriften hvor det euroasiatiske og nordamerikanske kontinental-platen møtes. Vannet er krystallklart og holder 2 til 4 varmegrader året rundt så her er det tørrdrakt som gjelder. Her var ingen Nemo-fisk, men det var likevel en flott opplevelse.

Turen gikk videre til Gullfoss som er en av Islands flotteste fosser. Da vi var der, var det en flott regnbue over fossen.

Island er kjent for sine geysirer som er en varm kilde som periodisk kommer i utbrudd og sender en sky av varmt vann og damp opp i luften. Geysirene har fått sitt navn fra Geysir på Island som betyr strømme eller sprute. Det er seks store geysirområder i verden: Island, Yellowstone nasjonalpark i USA, Taupo Volcanic Zone på New Zealand, Kamtjatka i Russland, El Tatio i Chile og Umnak Island i Alaska.

Tilbake i Reykjavik på kvelden var vi ute på en indisk restaurant og spiste nydelig indisk mat før turen gikk videre til en bar med live musikk. Byen har et godt utvalg av restauranter og utesteder og er kjent for sitt gode uteliv. Gaten der det meste skjer er Laugavegur. Her er det også mange stilige klær å få kjøpt. Islenderne har også sin egen design. Denne er røff og trendy. Kjente merker er 66°North, Naked Ape og Farmers Market.

Når man kun har en langweekend, det vil si onsdag ettermiddag til søndag, så gjelder det å ha planlagt en del av ferien på forhånd. I hvert fall for de som forbinder ferie med opplevelse. Vi ble hentet av Eldhestar på hotellet dagen etter og tok med oss sekkene for å kunne dra videre på kvelden. Dagens aktivitet var en 6-7 timers ridetur på islandshester. Det var en flott opplevelse, men tølt er dølt, takke meg til galopp. Tølt betyr noe sånn som løpende skritt og det er bare islandshesten som behersker denne gangarten. Jeg synes det ristet fælt, men så er jeg heller ingen erfaren rytter.
Turen videre gikk til Vestmannaøyene, femten vakre øyer utenfor Islands østkyst. Vi var så heldige å få haik til fergeleiet med Jenny fra Island som jobbet på Eldhestar.

Like før klokka to på natta den 23. januar 1973 åpnet det seg en revne full av flytende lava i Haimaøy som er Vestmannaøyenes eneste sted med fast bosetning. Askeskyen sto ni kilometer opp i lufta. Da utbruddet tok slutt i juli, var 360 hus helt ødelagte og ytterligere 400 skadde. Likevel flyttet 2000 mennesker umiddelbart tilbake og etterhvert kom de andre etter.

I dag er Eldfell verdens yngste fjell ogs ammen med de lavamarkene som ble dannet av utbruddet er de Vestmannaøyenes største turistattraksjon, Man starter turen opp på Eldfell i sort lava, men etter hvert overtar rødfargen som har gitt Eldfell navnet sitt. I Haimaøy finner man Nordens Pompaii. Her er noen få av de husene som ble dekket av lava gravd delvis fram. 

På Vestmannaøyene følte jeg en nærhet til naturen som jeg sjelden har opplevd. Grønnkledde fjell, sort lava og røde ildfjell i skjønn forening og nærheten til havet var overalt.

Vel tilbake i Reykjavik overnattet vi på et gjestehus og besøkte en av byens trendy restautanter før turen gikk videre til en musikkpub. På søndagen rakk vi litt sightseeing og et museumsbesøk.

Elbrus - Europas høyeste fjell

Sommerens store begivenhet for mitt vedkommende var en fantastisk tur til Kaukasusfjellene i det sydlige Russland. Målet for turen var Elbrus som ligger på grensen til Georgia og målet ble nådd.

Jeg hadde bestilt organisert tur med Pilgrim Tours som er en russisk turoperatør som holder til i området. Turen startet fra flyplassen i Mineralnye Vody som ligger en 3-4 timers kjøretur fra Elbrus-området.

Siden flyturen likevel gikk om Moskva så valgte jeg å bli der i to netter før jeg dro videre sydover. Moskva er en STOOOOR by. Offisielt bor det 12 millioner innbyggere der, men i følge en av byens mange innbyggere så er nok 16 millioner et mer riktig antall.

Jeg bodde i Arbat Street en vakker gågate med bygninger i Art Nouveau stil. Under perestrojka ble gaten et samlingspunkt for gatemusikere og kunstnere, og disse setter fortsatt sitt preg på gatebildet. Spesielt på kveldstid er gaten meget livlig og blant de mange gatekunstnerne står eldre damer og forsøker å selge katten sin.







































I den ene enden av Arbat Street ligger Utenriksdepartementet som er en av De syv søstre. Syv Søstre er kallenavnet på en gruppe på syv skyskrapere i Moskva oppført under Stalin-tiden i stalinistisk stil. Den 172 meter høye bygningen ruver i gatebildet.

Arbat Street ligger i gåavstand til Kreml og Den røde plass som er byens hjerte. I Kreml besøkte jeg mange kirker fra 1400- tallet. Stedet er et historisk festningsverk og en stille oase i den folkerike byen.



























På Den røde plass ligger blant annet Vasilij-katedralen som med sine fargerike løkkupler er Russlands mest kjente severdighet. Her er også mange andre flotte bygg og Lenins Mausoleum. Siden jeg allerede hadde besøkt Kremls mange kirker fikk Lenin ligge i fred denne gangen. I stedet dro jeg på en organisert busstur med en russisk-talende guide.

På turen passerte vi flere av de syv søstre, blant annet Universitetet og Hotell Ukraina som med sine 1627 senger er Europas største hotell. Imponerende, men jeg likte både prisen og atmosfæren bedre på Home away from home i Arbat Street. Her lå jeg på dorm og møtte folk fra hele verden.

På Bolstoj-teateret var det dessverre ingen oppsetninger da jeg var i Moskva, så jeg fikk bare sett den flotte bygningen utenfra.


















På bussrundturen lot jeg meg imponere av de mange nye og moderne skyskraperne i utkanten av sentrum. Moskva er en dyr by både for turister og dens innbyggere og kontrastene er store til den fattige landsbygden.

På flyturen videre til Mineralnye Vody kunne man tydelig merke at flysetene var blitt brukt før. Aeroflot bruker nok de nyeste flyene sin til internasjonal trafikk, for disse var nedslitt. Maten var imidlertid overraskende god. Jeg spiste også veldig godt i Moskva. Høydepunktet var en fantastisk japansk restaurant ved Den røde plass med et formidabelt utvalg av maki og sushi.

På Minerlanye Vody ble jeg møtt av Vladimir, vår guide for resten av turen. Her var også Cesar og Enriqe fra Spania og John fra Las Vegas. Vi tok minibuss sammen til Azau, et lite sted som ligger ved foten av Elbrus. Her overnattet vi på hotell de neste tre nettene. Ti finner skulle også være med i vår gruppe, men deres fly var forsinket og de ankom først hotellet tidlig på morgenen dagen etter. Jeg var den eneste dama og var Ingrid fra Norge de neste ti dagene. Vladimir kalte meg Ingrid og jeg tenkte at det var jo egentlig bedre enn Inge som jeg vanligvis bruker når jeg beveger meg utenfor Norden. Ingebjørg har jeg gitt opp å bruke for lenge siden.

Vår første akklimatiseringstur var en flott tur til Cheget Monutain som ligger på 3600 meter. Første del av turen var i skiheiser, for målet med turen var å venne seg til høyden ikke å bli utslitt. Det var flott vær og fin utsikt og jeg merket ikke noe til høyden.

Dagen etter var det en lett tur innover en flott dal. Vi kjørte minibuss et stykke og måtte gjennom en passkontroll på grunn av at dalen ligger tett inn til Georgias grense. Som kjent er ikke Georgia og Russland bestevenner for tiden. Denne dagen var vi også litt over 3000 meter. I Kaukasus er det blomster opp til 3000 meter. Her var det forglem meg ei, smørblomst og rhododendron.

Vi spiste deilig shish kebab på tilbakeveien. Maten var overraskende god i Russland. Jeg husket med gru da jeg spiste sammen med de russiske gruvearbeiderne i kantina deres i Barentsburg, da hadde jeg halsbrann i to dager etterpå. Men denne gangen hadde jeg ingen grunn til å klage. Salat og en kjøttrett til lunsj. Salat, suppe og en kjøttrett til middag.

Den tredje dagen fikk vi vårt første møte med Garabashi, " The barrels", som ligger på 3800 meter. De fleste tar skiheiser opp hit, da det ikke er så trivelig å gå i en alpinbakke på sommerstid. For å komme helt opp må man ta tre forskjellige heiser. Vi droppet den siste og gikk fra Mir som ligger på 3700 meter opp til Garabashi og videre opp til 4200 meter.

Vi fikk se hvor vi skulle bo fra neste dag, og noen av oss besøkte de berømte toalettene hvor en del av gjestene ser ut til å ha problemer med å treffe hullet. Jeg foreslo at de burde henge opp plakater om at hver og en er ansvarlig for sin egen dritt og sette fram en spade utenfor de to toalettene.

John fortalte at toalettene hvert år har kommet med på listen over verdens verste toaletter. Jeg har besøkt verre plasser. Men jeg må innrømme at det blir litt komisk når  folk drar av seg buksa før de går inn på toalettet, for å spare tid der inne. Den siste dagen jeg var der kneppet jeg både shorts og bukse inne på toalettet. Da forsto jeg at jeg endelig var akklimatisert.

På kvelden fikk jeg den velkjente hodepinen som sitter i bakhodet i overgangen mellom nakke og hode. Jeg fant da ut at jeg hadde drukket alt for lite og at de andre hadde mye mer peiling på akklimatisering enn meg. Dette resulterte i at jeg kjørte i meg en og en halv liter vann på kvelden og fløy på do cirka ti ganger den natten.














Dagen etter tok jeg farvel med den svære himmelsengen som jeg hadde helt alene. Noen fordeler bør man ha når man er eneste dame i en gruppe. Så var det opp i heisene igjen og opp til The Barrels for å innlosjere oss. Etter innlosjering var det lunsj og så var det en ny akklimatiseringstur. Denne gangen opp til cirka 4600 meter. Her gikk vi side om side med skiløpere som bodde på The Barrels og som benyttet ferien sin til sommerskikjøring. De fleste stoppet ved 4500 og hadde widescreen utsikt over Kaukasus på veien ned.



























Denne dagen var snøen akkurat passe bløt til å løpe i og jeg følte at jeg fløy ned igjen. Akklimatisering er en tålmodighetsprøve for folk som er mer vant til å trene enn å gå i fjellet, og på vår gruppe var det jeg som slet mest med tempoet. Det vil si at jeg synes vi gikk så sakte at jeg holdt på å bli klin gæern. Derfor var det veldig allright at det var fritt tempo ned igjen.

Vår siste akklimatiseringsdag gikk opp til 5000 meter. Jeg var i fin form hele veien og passet på å stoppe og se litt på utsikten når jeg ble lei av å gå og se på skoene til Vladimir. På 5000 hadde jeg fortsatt god matlyst og spiste hele nistepakken min. Et veldig godt tegn. Også denne dagen fikk de som ville lov til å løpe ned igjen. I følge Vladimir var dette en hard dag, men jeg var ikke noe spesielt sliten. På grunn av løpingen ned følte jeg i hvert fall at jeg hadde fått tatt meg litt ut og middagen smakte kjempegodt.

Jeg synes det blir veldig mye fokus på toalettene når folk snakker om The Barrels. De gamle militær-hyttene ligger vakkert til med flott utsikt over Kaukasus og i skyfrie øyeblikk ser man Elbrus som lokker. Her er folk fra hele verden. Alle verdensdeler unntatt Sør Amerika og Oseania var representert, og her var både noviser og folk som hadde vært på Mount Everest. Det er overraskende mange som har Seven Summits ambisjoner. Det hadde også John som hadde vært på Denali allerede. Han skulle videre til Kilimanjaro og Aconcagua i løpet av 2010. En del av finnene hadde vært på Aconcagua og spanjolene hadde vært både på Aconcagua og Kilimanjaro.

På hviledagen vår hadde vi fint vær og dagen gikk fort siden det var mange å prate med. Det var også spennendene å høre hvordan det hadde gått med de som hadde gått mot toppen på natten. De første kom ned allerede litt før tolv og var nede lenge før alle andre.

På kvelden ble det bestemt at vi skulle gjøre toppstøt på natten siden værmeldingen så bra ut. På forhånd trodde jeg at alle skulle gå fra The Barrels, men det viste seg at de fleste ville ta Snowcat opp til 4550 meter. Dette var også mest vanlig blant de andre gruppene. Jeg bestemte meg for å gå fra 3800 sammen med John og Tuomi som også ville gå hele veien. Vi startet derfor klokka kvart over to, mens de andre startet med snowcat klokka fire. Det var klin umulig å sove og da jeg sto opp klokka kvart over ett hadde jeg ikke hatt blund på øyet. Vondt i magen hadde jeg også og jeg måtte tvinge i meg grøten. Jeg følte meg ikke i form, men tenkte hvem føler seg i form når de må spise havregrøt klokka halv to på natta. Jeg tok derfor to paracet og håpet at formen ville bli bedre når jeg fikk begynt å gå.

I starten føltes det bra og det var akkurat passe med vind, men etter hvert begynte krampene i magen å tilta og jeg ble etter hvert slapp og svimmel. Vi kom likt med de andre på 4550 og jeg fortsatte å gå og fikk på meg mer klær etter hvert som det ble kaldere. Men jeg skjønte at dette umulig kunne være høydesyke, for jeg hadde vært helt fin på 5000 dagen før, og når vi var på 4900 forsto jeg at jeg måtte komme meg ned igjen. Jeg sa fra til Vladimir at jeg ikke hadde problemer med høyden, men at jeg følte meg syk og ville snu. Solen hadde etter hvert kommet fram og jeg kunne se The Barrels langt der nede. Jeg sa at det var helt greit å gå alene siden det var mer bruk for guidene lenger opp hvis noen ble dårlige der.



























Denne gangen ble det lite med løping gitt. Jeg måtte stoppe hele tiden og satt i et par tilfeller og sov i bakken. Sekken ble ikke tatt av når jeg måtte på toalettet. På slutten ble jeg tatt igjen av Petri som også måtte snu og en av guidene som spurte om jeg hadde det bra. Jeg kjente han ikke igjen for de russiske guidene bruker masker for å beskytte ansiktet. Jeg svarte derfor " I am fine". Men forsto at det kanskje ikke så sånn ut siden jeg satt og sov med sekken på ryggen. " Well actually I am not fine but I am ok".



























Vi kom oss ned etter hvert og jeg gikk og la meg. Jeg sov det meste av tiden med noen toalettbesøk inni blant. I tre-tiden begynte de andre å komme ned og utrolig nok brydde jeg meg ikke om at jeg ikke hadde vært på toppen. Mens de andre gikk i korterma gikk jeg rundt i dunjakke og frøs.

Dagen etter følte jeg meg bedre og vi tok med oss all bagasjen ned igjen til hotellet. Da jeg kom på hotellet la jeg alle toppklærne min i sofaen før jeg tok den etterlengtede dusjen og så gikk jeg sammen med de andre for å spise lunsj. I løpet av lunsjen bestemte jeg meg for å dra til The Barrels igjen og prøve på nytt til natten. Jeg gikk og sa i fra til Vladimir. Han var enig i beslutningen min. Så gikk alt i en fei. Drosje til en minibank. Telefon opp til The Barrels for å finne en guide til meg og så bar det på heisen igjen. Jeg var nesten litt rørt når jeg gikk forbi finnene som satt i solsteiken og drakk øl. Alle ropte lykke til og ikke gå for fort. Kjent Ingrid-problem i høyden.

Oppe på The Barrels ble jeg tatt i mot av Sergej som hadde vært med oss på flere av turene. Han sa til kompisen sin at jeg ikke hadde nådd toppen fordi jeg var syk og at jeg helt sikkert ville klare det. "Very strong women". Betryggende å høre;)

Nye folk var kommet til siden morgenen og nå var det to norske grupper der oppe. Kvelden gikk fort og jeg hadde en ny søvnløs natt og måtte tvinge i meg to brødskiver til frokost. Denne gangen tok jeg snowcat. Jeg hadde gått opp til 4550 tre ganger allerede og følte ikke det store behovet for å gå det strekket nok en gang. På snowcaten var det blant annet to gutter fra Malaysia. Utrolig.

Da vi kom av snowcaten måtte jeg en kjapp tur på do og så begynte vi å gå. Jeg begynte først å gå bak de andre, men Micha sa at vi skulle gå ved siden av køen. Vi var den siste snowcaten den natten og det lyste langt oppover fjellsiden.

Vi hadde mye høyere fart enn under akklimatiseringen og det passet meg bra. Jeg konsentrerte meg mest om å gå og vi gikk forbi folk hele tiden. Når jeg måtte bremse på farten skyldes det ikke pusten men magen som har en tendens til å protestere i høyden hvis farten blir litt høy, det vil si moderat tempo i normal høyde. Jeg skjønte fort at jeg bare kunne glemme sjokoladene og brødskivene mine.

















Første stopp var på 5000 meter. Teen smakte godt og en fantastisk rødfarge spredte seg over horisonten. Etter hvert kom solen fram og Kaukasus viste seg på sitt beste. Vi fortsatt videre i samme tempo. Jeg sakket på tempoet når jeg merket at magen begynte å protestere litt og Micha ventet. Etter hvert begynte jeg å lure på om vi ikke skulle ha en pause, men vi fortsatte videre til vi var ferdige med The Saddle og var på 5400 meter. Nå tok vi tepause nummer to før enn vi skulle starte på den bratteste delen opp mot toppen. Vi hadde tatt igjen folk hele veien og nå var det bare fire gutter igjen langt der oppe. The Saddle hadde gjort meg godt. Her var det forholdsvis flatt og magen og pusten hadde roet seg helt.














Nå var vi kommet til den mest morsomme delen av oppover-turen. Det var ganske bratt og jeg måtte trampe ganske godt i stegjernene for å få feste. Nå pustet jeg voldsomt, men magen var helt fin og jeg kunne faktisk gått hele veien uten stopp hvis det ikke var for at magebeltet mitt datt av meg midt i det bratteste henget og ble liggende rundt anklene. Man mister veldig fort vekt i høyden;) Micha fikk dratt det på igjen og snørt til. De fire guttene måtte stoppe hele tiden og om ikke lenge var vi forbi. Da gikk det opp for meg at jeg kunne bli førstemann på Elbrus denne dagen og da Micha foreslo nok en tepause hadde jeg ikke lyst. Men jeg hadde såpass vett at jeg lot han bestemme. Han hadde vært over 50 ganger på Elbrus og jeg hadde ennå ikke vært der. Vi tok vår siste tepause, tok av oss sekkene og la i vei mot toppen. Nå gikk jeg veldig fort. VIPS. Toppen var der. Intens lykkefølelse. La meg ned på ryggen og rakte hendene i været. Etter noen sekunder hadde jeg fått igjen pusten og så var det bare å nyte utsikten og ta de oblgatoriske toppbildene. Micha lo og sa very, very good, very, very good hele tiden og jeg lo også. Jeg smilte hele veien ned. Vi brukte 3,05 fra 4550 og opp på toppen på 5620 og 2,10 med stoppen på toppen og flere skravlestopp ned til 3800.



























Nå har jeg endelig forstått det. AKKLIMATISERING ER TINGEN. Jeg misunner ikke alle de slitne menneskene jeg møtte på veien ned. Løpt fikk jeg også gjort etter hvert som det ble bløt løpe-snø. Sergej kom bort til meg og smilte fra øre til øre og ga meg en klem. Det er veldig godt gjort av en guide som har vært hundre ganger på Elbrus å glede seg over et enkelt menneske sitt vellykkede forsøk på å nå toppen. Guidene, hotellpersonalet og kjøkkenpersonalet på Pilgrim Tours var fantastisk hjelpsomme og hyggelige mennesker.

Sekken ble nok en gang pakket og jeg skulle spise lunsj med Sergej og Micha før jeg dro ned igjen. Men matlysten var absolutt ikke til stede så det holdt med en drops. Nede sto Vladimir og ventet på meg ved skiheisen. Han fortalte når det var lunsj og fulgte meg til hotellet.

Lunsjen ble litt forsinket og nå begynte det virkelig å pipe i tarmtottene. Sjelden har et måltid smakt så godt. Etter lunsj var det spasertur til et vannfall. Siden det var den siste dagen min i Kaukasus, ble jeg med selv om jeg hadde vært på Elbrus den dagen. Festen med utallige vodka-shots kvelden før hadde virkelig tatt av, så det var egentlig jeg som var i best form.

En flott tur med en flott gjeng i et fantastisk fjellandskap.

PS: Du finner også blogger fra Mont Blanc, Mt Kazbek og Kilimanjaro på reisebloggen min:)

Stockholm med barn

 

Det er få byer som har så mange tilbud til barn som Stockholm. Vi var der tre dager i pinsen og vi må tilbake, for vi fikk bare med oss en liten del av det byen har å tilby. Og hvilken vakker by Stockholm er med sin beliggenhet på fjorten øyer i Malarens utløp ved Østersjøen.

Vi overnattet på Chapman. En kjempestor seilbåt som ligger på Skeppsholmen med flott utsikt over til Gamla Stan. Da vi kom gående ned langs Drottningsgatan så vi en svær hvit seilbåt som passet perfekt inn i bybildet og wow det var der vi skulle overnatte. Chapman er en av Sveriges mange vandrerhjem og her var det ingen toalett på lugaren, så eldstemann var litt skeptisk, men det gikk greit til tross for noen nattlige toalettbesøk.

Med en syvåring og en niåring i reisefølget er 3D-filmer alltid en suksess. Naturhistoriska Riksmuseum har flotte utstillinger og et bredt utvalg i 3D-filmer med egen framvisning i Cosmonova og vårt valg falt på Dinosaurier. Jeg kjenner halen i nesa ennå.

På Djurgården er det en rekke med attraksjoner og denne flotte øya nås lett med ferje fra Gamla Stan eller Skeppsholmen hvor vi bodde. Vi startet med Aquaria som ligger like ved Grøna Lund.

I Aquaria starter man med å gå i gjennom en liten men flott tillaget regnskog. Vi kom dit på "natten" og trodde det var strømmen som var gått, men etter hvert som lyset kom forsto vi at her fikk man oppleve både nattlys og dagslys. Syvåringen synes det var i overkant skummelt å starte med nattlys, men det gikk seg til og turen gjennom regnskogen tok noe lengre tid enn først antatt siden hun måtte gå den to ganger til for å vise at hun ikke var redd.

Etter regnskogen kommer man til mangroven og deretter til korallrevet hvor det er masse flotte koraller, Nemifisk og haier. Haiene svømte sammen med alle Nemi-fiskene og vaktene fortalte at de ikke blir spist så lenge haien fikk rikelig med mat.

En noe spesiell opplevelse i et akvarium er turen nedi kloakkrøret. Her får man se hvordan vann og fisk påvirkes av forurensning. Utenfor akvariet er det en laksetrapp som går opp fra Østersjøen og i oktober til desember hvert år kommer laksen tilbake til laksetrappen.

Junibackan er veldig populært blant småbarnsfamilier. Stedet er flott tillaget og de fleste som har lest Astrid Lindgren som barn vil kjenne nostalgien komme. Stedet passer nok best for 2-7-åringer og mødre som synes Astrid Lindgren er fantastisk. Her er husene til mange av Astrid Lindgrens figurer. Men høydepunktet er sagaresan hvor man kjører et tog hvor man blant annet besøker Junibackan, Katthult, Karlson på taket og Narnia. Hele tiden hører man Astrid Lindgrens behagelige forteller stemme og så ender man opp på Junibackans teater hvor det er flere show om dagen.
Grøna Lund er et sted som mor helst ville unngå. Til tross for show på scenen med dronning Victoria og Peter Joback. Men når jeg først kom meg i berg og dalbanen med niåringen så var det jeg som synes det var mest gøy. Skratthuset med speil som er mer slemme enn speilene i prøverommet på Hennes & Maurits var også en suksess. Det var slående å se at de fleste gutter og menn synes det var kjempeartig når de ble tykke og korvokste, mens alle damer og jenter uavhengig av alder sto ekstra lenge der de ble lange og slanke. Her var jeg intet unntak. Far falt for spøkelseshuset og syvåringen var veldig fornøyd med å vinne en kjempestor sjokolade. Som seg hør og bør regnet det når vi var på tivoli. Det hører liksom til.

Vasaskipet var en av planene våre, men dit kom vi aldri. Siden inngangskøen var veldig lang når vi var på vei fra Junibackan til Grøna Lund, så bestemte vi oss for å vente til dagen etter som ble brukt til shopping og byvandring i stedet. Både Vasaskipet og Skansen er egentlig et must for både voksne og barn, men det blir neste gang.

Gamla Stan er en av Europas flotteste gamlebyer. Brostensbelagte gater, flotte torg, trange smug og en av verdens største slott. Her kan man gjerne vandre rundt en hel dag. Det er mange spennende butikker og restaurantutvalget er stort.

Stockholm er en stor by med mange storslagne byggverk som minner om en tidligere storhetstid. Vi fikk bare sett Gamla Stan, Skeppsholmen, Djurgården og Sentrum.

Vi koste oss på Chapman. Men for de som ønsker et idyllisk hotell kan jeg anbefale Skepsholmen Hotell. Vi passerte hotellet da vi skulle ta båten til Djurgården. Først trodde jeg det var leiligheter og var imponert over hvor godt vedlikeholdt det var. Men nei da. Hotell Skeppsholmen er på Conde Nast Traveller sin hot list for 2010. Stunning!!!

Oman - 1001 natt

På sydspissen av den arabiske halvøy ligger sultanatet Oman. Et eksotisk land med høye fjell, uendelig ørken, vakre strender og 1001-natt byen Muscat.

Jeg dro dit i slutten av november med en venninne og vi fikk en uke full av opplevelser og vakre minner.

I 1970 hadde Oman en asfaltert vei på 9 km, et sykehus og tre offentlige skoler. Landet hadde ikke kontakt med verken nabolandene eller resten av verden. Til tross for at det var funnet olje noen få år før, ville ikke den konservative og reformskye sultanen sette i gang noen utviklingstiltak. Sultan Qaboos Bin Said kastet sin far fra tronen i 1970 og satte i gang et moderninserinsprogram verden sjelden har sett maken til. I 2009 sto det "Welcome Ingebjorg" når jeg satte inn visakortet i minibanken og innbyggerne kunne betale regningene sine ved å sende en sms. Bruttonasjonalproduktet per innbygger er nå på linje med Tsjekkia sitt.

Muscat som er landets hovedstad består av flere byer. I motsetning til mange av de andre byene i Gulfstatene, er dette en gammel by som ikke er bygd opp av oljepenger de siste femti årene. Sultanen har vært opptatt av at Oman skal bevare sin kulturelle identitet. Dette ser man tydelig langs havnen i bydelen Mutrah. Hvite bygninger og menn i sine tradisjonelle, hvite dish-dasha gir en stemning av 1001 natt.  Her satt vi på en kafe i flere timer og snakket med de som satte seg ved bordet vårt.

Byens souk starter ved havnen i Mutrah og kriker seg oppover byen. Her finnes masse flotte sølvvarer, vannpiper, tekanner, gull- og sølvsmykker, antikviteter og khandjars, de tradisjonelle dolkene med sine rikt utførte slirer. Krydder, røkelse og oljer selges i utallige varianter.

Strendene er endeløse og på sitt vakreste i Qurm. Her finnes også mange av byens hoteller. Den offentlige stranden egner seg best til ballspill og turgåing for å se på solnedgangen. Hvis man vil ligge på stranden anbefales et hotell med privat strand, eller Oman Dive Center som ligger et stykke utenfor byen.

En av verdens vakreste moskeer er Sultan Qaboos Grand Mosque. Den er en av verdens største og man trenger ikke være muslim for å komme inn.

Vi leide oss drakter her for å dekke til det mest nødvendige. Det hadde nok greid seg med bukse og genser, men det var artig å prøve. Vi kledde dem ikke.

En dag dro vi på¨båttur og så på delfiner som hoppet rundt båten vår. Det var nesten umulig å få tatt bilde, for de var så raske. Etterpå var det snorkling sammen med nemi-fisk før vi dro videre til Oman dive center og slappet av på stranden der.

Etter noen dager i Muscat ville vi se mer av Oman. Noen offentlig transport utenfor Muscat finnes knapt så vi leide en guide og en landrover i tre dager. Vi startet med Nizwa som er landets eldste by og tidligere hovedstad.

Etterpå gikk turen opp til Jebel Shams som er landets høyeste fjell og over 3000 meter høyt. Det ligger i Jebel Akhdar. Et vakkert fjellområde med mulighet for både overnatting og fjellturer. Det går mange veier rundt omkring i fjellet og det er mulig å overnatte på en camp med beduintelt.

Du trenger en 4W for å komme deg opp mange av de svingete veiene her. Utsikten er fantastisk og her finnes også en av verdens største canyon.

Vi hadde tenkt å gå oss en fjelltur på ettermiddagen, men etter noen hundre meter ble vi bedt bort til en familie fra Muscat som hadde med seg masse deilig mat på piknik oppe i fjellene. Det endte opp med at vi ble et par timer hos dem i stedet før vi gikk tilbake til hytta i skumringen.

Man har ikke vært i Oman hvis man ikke kommer hjem med litt rød sand i lommene. En tur med firehjulstrekk med overnating ute i Wahibi Sands er et must. Skaff deg en sjåfør som har kjørt i sanddyner før. Det er minst like gøy som berg og dalbane. Det er mange camper ute i ørkenen. Vi overnattet på Nomadic Camp. En idyllisk plass med mulighet for kamelsafari og beduinmusikk med dans på kvelden.

På vei tilbake til Muscat stoppet vi ved en nydelig oase som het Wadi Bani Khalid. Her var det mange som var og svømte i det knall grønne vannet. Vi fikk absolutt utnyttet vår siste dag i Oman. Kamelridning om morgenen, full fart ut gjennom ørkenen, badestopp i Bani Khalid og så bar det rett inn til byen og rett på bussen til Dubai.

Venninnetur til Amsterdam

Tradisjonen tro måtte jeg på en storbytur i løpet av året og denne høsten gikk turen til Amsterdam med fire venninner. Dette ble en typisk venninnetur med kafebesøk, shopping, god mat, mye skravling og byvandring langs de vakre kanalene som går på kryss og tvers gjennom hele byen.

Vi bodde på et hotell like ved Rijks Museum, men noe besøk på kunstmuseum ble det ikke denne gangen. Jeg hadde vært i Amsterdam før og fått med meg både Rijks-museum og Van Gogh museum så det var helt greit for meg å droppe "Nattevakten" denne gangen.

Anne Franks Hus hadde ikke de andre besøkt før og jeg ble gjerne med på et nytt besøk. Historien om Anne Frank og hennes skjebne har grepet meg helt siden jeg leste dagboken hennes på barneskolen.

Hun fikk en dagbok av sin far når hun var 13 år og lik mange andre tenåringer brukte hun dagboken til å betro seg.


"Jeg håper at jeg kan betro deg alt, slik jeg aldri har kunnet betro meg til noen før. Og jeg håper du vil bli en god støtte for meg."

I dagboken følger vi Anne og hennes familie mens de gjemmer seg for de tyske okkupantene under den annen verdenskrig. De greide å holde seg skjult helt til 4. august 1944, da var det noen som tystet på dem og de ble anholdt og sendt til Auschwitz. Anne Frank døde senere i Bergen-Belsen omtrent en måned før krigen var over.

Anne Franks hus ligger i Prinsengracht som er Amsterdam på sitt vakreste. Her er det mange flotte, smale husfasader, fint dekorerte husbåter og koselige kafeer.

Vi var også innom Red Light District som har vært sentrum for prostitusjon i Amsterdam siden 1300-tallet. Området har i dag over 5000 prostituerte som jobber som selvstendig næringsdrivende og flere av dem står utstilt i utstillingsvinduer inn til det lille rommet sitt. Et trist syn. Her er også verdens eldste sex-museum og mange coffe-shops. Men distriktet ligger i sentrum av gamlebyen og det er mange vakre, gamle hus her.

Vårt faste møtested ble Damplassen. Plassen er omgitt av flere vakre bygninger som det kongelige palass og kirken Nieuwe Kerk samt en rekke butikker, kafeer, barer og restauranter.

Bydelen Jordaan ligger i gåavstand fra sentrum. Dette er en tidligere arbeiderklassebydel som har blitt renovert de siste årene.  Her er det rolig og fredelig og du finner en del små kafeer og designbutikker her.

Jeg tok meg også en joggetur i Vondelpark. Her var det mange andre joggere og folk som
var ute og gikk tur eller satt i gresset og koste seg. Dette er Nederlands største og mest kjente park og den besøkes av 10 millioner mennesker årlig.

Jeg har tidligere vært i Amsterdam på våren, da er Keukehofen et sted som absolutt kan anbefales.

Det er deilig å være norsk i Danmark - Jyllands sommersteder

Danskebåten er elsket og hatet, men praktisk er den hvis du vil ha med deg bil på ferieturen. En liten tur med båten, så er du i et annet land, men det føles fortsatt som du er blant dine egne og du kan fortsatt snakke ditt eget språk.

Første stopp på Jylland er ofte Skagen. På slutten av 1800-tallet var det mange skandinaviske malere som bosatte seg her på grunn av det flotte lyset. Maleriene deres kan ses på Skagen Museum. Mange av malerne bodde i perioder på Brøndum Hotell og her kan man også se mange flotte bilder av Skagenmalerne.

I Grenen helt nord på Skagensodde kan du stå med en fot i Skagerak og en fot i Kattegat. Bading er strengt forbudt, for her møtes bølgene fra de to havene og skaper voldsomme strømninger.

Husene i Skagen er kjent for sine gule hus og de skagengule husene karakteiseres av de hvite kantene på taksteinene. Den lille byen er flott å gå rundt i og nede på lystbåthavnen er det alltid masse båter fra de skandinaviske landene.

Like i utkanten av byen ligger Den tilsandede kirke. Fra 1500 til 1800 tallet var sandflukt et stort problem i Danmark. Kirken som ble bygget på 1300-tallet ble gradvis pakket inn i sand og det ble vanskeligere og vanskeligere for lokalbefolkningen å grave seg ned til inngangen når de skulle ha gudstjeneste. I 1795 ga de opp, men tårnet ble skånet og brukt som sjømerke. Tårnet står der i dag som et minne om sandflukten i gamle dager.

Utenfor Skagen ligger Råbjerg mile. Sandbanken dekker et areal på ca. 1 km² og er 40 meter høy på det høyeste. Den blir som et lite mini-Sahara og er et artig besøk for både voksne og barn.

Lenger syd på Jyllands østkyst ligger Ebeltoft. Den lille byen er kjent for de vakre bindingsverkhusene sine og gågaten er dansk småbysjarm på sitt beste. Her er koselige små kafeer, restauranter og spennende interiørbutikker.

Området rundt Ebeltoft har masse severdigheter og attraksjoner for småbarnsfamilier.  På Fregatten Jylland kan man mønstre om bord på verdens største treskip, dra inn den gode tjæreluften og innbille seg at man er sjømann en times tid. Vi gikk en tur i hai.tunnelen på Kattegtsenteret og fikk se de svære fiskene på nært hold.a

Det er få land som har så mange fornøyelsesparker per innbygger som Danmark og vi besøkte Djurs sommerland.

Vi bodde noen kilometer fra Ebeltoft på Blushøjgård som ligger noen hundre meter fra havet. Her var det mating av geiter, høner og kuer hver morgen.

Lenger sør ligger Århus, en av Danmarks peneste storbyer. Her er et besøk til Den gamle by et must. Man får ikke følelsen av å være på et musum men i en by i gamle dager.

Enda lenger sør finner vi Legoland. Parken inneholder detaljerte modeller av miniatyrbyer som er bygget kun av LEGO-klosser. Det norske innslaget er en modell av Bryggen i Bergen, samt noen hus fra en gate i Lærdal. Parken ble åpnet i 1968 og etter hvert har det kommet til berg og dalbaner og andre karuseller.

Sør for Legoland ligger Kolding. Dette er en spennende by med mange små interiørbutikker. For de som er interessert i dansk møbeldesign så ligger kunstmuseet Trapholt like ved. Her finner man blant annet en utstilling av stolene til Arne Jacobsen og Verner Panton. Museet ligger vakkert til ved Kolding fjord og etter å ha sett på utstillingene kan man få låne et krokettspill.

Litt lenger sør ligger Hejlsminde badehotell. Dette er et hotell fra 1912 som er renovert og gjort om til et leilighetshotell med et innendørs subtropisk badeland. Et flott sted, men litt vanskelig å få med seg barna ut fra hotellet.