tirsdag 13. juli 2010

Elbrus - Europas høyeste fjell





























Sommerens store begivennhet for mitt vedkommende var en fantastisk tur til Kaukasusfjellene i det sydlige Russland. Målet for turen var Elbrus som ligger på grensen til Georgia og målet ble nådd.

Jeg hadde bestilt organisert tur med Pilgrim Tours som er en russisk turoperatør som holder til i området. Turen startet fra flyplassen i Mineralnye Vody som ligger en 3-4 timers kjøretur fra Elbrus-området.

Siden flyturen likevel gikk om Moskva så valgte jeg å bli der i to netter før jeg dro videre sydover. Moskva er en STOOOOR by. Offisielt bor det 12 millioner innbyggere der, men i følge en av byens mange innbyggere så er nok 16 millioner et mer riktig antall.

Jeg bodde i Arbat Street en vakker gågate med bygninger i Art Nouveau stil. Under perestrojka ble gaten et samlingspunkt for gatemusikere og kunstnere, og disse setter fortsatt sitt preg på gatebildet. Spesielt på kveldstid er gaten meget livlig og blant de mange gatekunstnerene står eldre damer og forsøker å selge katten sin.









































I den ene enden av Arbat Street ligger Utenriksdepartementet som er en av De syv søstre. Syv Søstre er kallenavnet på en gruppe på syv skyskrapere i Moskva oppført under Stalin-tiden i stalinistisk stil. Den 172 meter høye bygningen ruver i gatebildet.





























Arbat Street ligger i gåavstand til Kreml og Den røde plass som er byens hjerte. I Kreml besøkte jeg mange kirker fra 1400- tallet. Stedet er et historisk festningsverk og en stille oase i den folkerike byen.





























På Den røde plass ligger blant annet Vasilij-katedralen som med sine fargerike løkkupler er Russlands mest kjente severdighet. Her er også mange andre flotte bygg og Lenins Mausoleum. Siden jeg allerede hadde besøkt Kremels mange kirker fikk Lenin ligge i fred denne gangen. I stedet dro jeg på en organisert busstur med en russisk-talende guide.

På turen passerte vi flere av de syv søstre, blant annet Universitetet og Hotell Ukraina som med sine 1627 senger er Europas største hotell. Imponerende, men jeg likte både prisen og atmosfæren bedre på Home away from home i Arbat Street. Her lå jeg på dorm og møtte folk fra hele verden.

På Bolstoj-teatert var det dessverre ingen oppsetninger da jeg var i Moskva, så jeg fikk bare sett den flotte bygningen utenfra.



















På bussrundturen lot jeg meg imponere av de mange nye og moderme skyskraperne i utkanten av sentrum. Moskva er en dyr by både for turister og dens innbyggere og kontrastene er store til den fattige landsbygden.

På flyturen videre til Mineralnye Vody kunne man tydelig merke at flysetene var blitt brukt før. Aeroflot bruker nok de nyeste flyene sin til internasjonal trafikk, for disse var nedslitt. Maten var imidlertid overraskende god. Jeg spiste også veldig godt i Moskva. Høydepunktet var en fantastisk japansk restaureant ved Den røde plass med et formidabelt utvalg av makis og sushi.

På Minerlanye Vody ble jeg møtt av Vladimir, vår guide for resten av turen. Her var også Cesar og Enriqe fra Spania og John fra Las Vegas. Vi tok minibuss sammen til Azau, et lite sted som ligger ved foten av Elbrus. Her overnattet vi på hotell de neste tre nettene. Ti finner skulle også være med i vår gruppe, men deres fly var forsinket og de ankom først hotellet tidlig på morgenen dagen etter. Jeg var den eneste dama og var Ingrid fra Norge de neste ti dagene. Vladimir kallte meg Ingrid og jeg tenkte at det var jo egentlig bedre enn Inge som jeg vanligvis bruker når jeg beveger meg utenfor Norden. Ingebjørg har jeg gitt opp å bruke for lenge siden.































Vår første akklimatiseringstur var en flott tur til Cheget Monutain som ligger på 3600 meter. Første del av turen var i skiheiser, for målet med turen var å venne seg til høyden ikke å bli utslitt. Det var flott vær og fin utsikt og jeg merket ikke noe til høyden.

Dagen etter var det en lett tur innover en flott dal. Vi kjørte minibuss et stykke og måtte gjennom en passkontroll på grunn av at dalen ligger tett inn til Georgias grense. Som kjent er ikke Georgia og Russland bestevenner for tiden. Denne dagen var vi også litt over 3000 meter. I Kaukasus er det blomster opp til 3000 meter. Her var det forglem meg ei, smørblomst og rhododendron.









































Vi spiste deilig shish kebab på tilbakeveien. Maten var overraskende god i Russland. Jeg husket med gru da jeg spiste sammen med de russiske gruvearbeiderne i kantina deres i Barentsburg, da hadde jeg halsbrann i to dager etterpå. Men denne gangen hadde jeg ingen grunn til å klage. Salat og en kjøttrett til lunsj. Salat, suppe og en kjøttrett til middag.

Den tredje dagen fikk vi vårt første møte med Garabashi, " The barrels", som ligger på 3800 meter. De fleste tar skiheiser opp hit, da det ikke er så trivelig å gå i en alpinbakke på sommerstid. For å komme helt opp må man ta tre forskjellige heiser. Vi droppet den siste og gikk fra Mir som ligger på 3700 meter opp til Grabashi og videre opp til 4200 meter.

Vi fikk se hvor vi skulle bo fra neste dag, og noen av oss besøkte de berømte toalettene hvor en del av gjestene ser ut til å ha problemer med å treffe hullet. Jeg foreslo at de burde henge opp plakater om at hver og en er ansvarlig for sin egen dritt og sette fram en spade utefor de to toalettene.

John fortalte at toalettene hvert år har kommet med på listen over verdens verste toaletter. Jeg har besøkt verre plasser. Men må innrømme at det blir litt komisk når man ser folk dra av seg buksa før de går inn på toalettet. Den siste dagen jeg var der kneppet jeg både shorts og bukse inne på toalettet. Da forsto jeg at jeg endelig var akklimatisert;)

På kvelden fikk jeg den velkjente hodepinen som sitter i bakhodet i overgangen mellom nakke og hode. Jeg fant da ut at jeg hadde drukket alt for lite og at de andre hadde mye mer peiling på akklimatisering enn meg. Dette resulterte i at jeg kjørte i meg en og en halv liter vann på kvelden og fløy på do cirka ti ganger den natten.
















Dagen etter tok jeg farvel med den svære himmelsengen som jeg hadde helt alene. Noen fordeler bør man ha når man er eneste dame i en gruppe. Så var det opp i heisene igjen og opp til The Barrels for å innlosjere oss. Etter innlosjering var det lunsj og så var det en ny akklimatiseringstur. Denne gangen opp til cirka 4600 meter. Her gikk vi side om side med skiløpere som bodde på The Barrels og som benyttet ferien sin til sommerskikjøring. De fleste stoppet ved 4500 og hadde widescreen utsikt over Kaukasus på veien ned.





























Denne dagen var snøen akkurat passe bløt til å løpe i og jeg følte at jeg fløy ned igjen. Akklimatisering er en tålmodihetsprøve for folk som er mer vant til å trene enn å gå i fjellet, og på vår gruppe var det jeg som slet mest med tempoet. Det vil si at jeg synes vi gikk så sakte at jeg holdt på å bli klin gæern. Derfor var det veldig allright at det var fritt tempo ned igjen.





























Vår siste akklimatiseringsdag gikk opp til 5000 meter. Jeg var i fin form hele veien og passet på å stoppe og se litt på utsikten når jeg ble lei av å gå og se på skoene til Vladimir. På 5000 hadde jeg fortsatt god matlyst og spiste hele nistepakken min. Et veldig godt tegn. Også denne dagen fikk de som ville lov til å løpe ned igjen. I følge Vladimir var dette en hard dag, men jeg var ikke noe spesielt sliten. På grunn av løpingen ned følte jeg i hvert fall at jeg hadde fått tatt meg litt ut og middagen smakte kjempegodt.



















Jeg synes det blir veldig mye fokus på toalettene når folk snakker om The Barrels. De gamle militærhyttene ligger vakkert til med flott utsikt over Kaukasus og i skyfrie øyeblikk ser man Elbrus som lokker. Her er folk fra hele verden. Alle verdensdeler unntatt Sør Amerika og Oseania var representert og her var både noviser og folk som hadde vært på Mount Everest. Det er overraskende mange som har Seven Summits ambisjoner. Det hadde også John som hadde vært på Denali allerede. Han skulle videre til Kilimanjaro og Aconcagua i løpet av 2010. En del av finnene hadde vært på Aconcagua og spanjolene hadde vært både på Aconcagua og Kilimanjaro.

På hviledagen vår hadde vi fint vær og dagen gikk fort siden det var mange å prate med. Det var også spennendene å høre hvordan det hadde gått med de som hadde gått mot toppen på natten. De første kom ned allerede litt før tolv og var nede lenge før alle andre.

På kvelden ble det bestemt at vi skulle gjøre toppstøt på natten siden værmeldingen så bra ut. På forhånd trodde jeg at alle skulle gå fra The Barrels, men det viste seg at de fleste ville ta Snowcat opp til 4550 meter. Dette var også mest vanlig blant de andre gruppene. Jeg bestemte meg for å gå fra 3800 sammen med John og Tuomi som også ville gå hele veien. Vi startet derfor klokka kvart over to, mens de andre startet med snowcat klokka fire. Det var klin umulig å sove og da jeg sto opp klokka kvart over ett hadde jeg ikke hatt blund på øyet. Vondt i magen hadde jeg også og jeg måtte tvinge i meg grøten. Jeg følte meg ikke i form, men tenkte hvem føler seg i form når de må spise havregrøt klokka halv to på natta. Jeg tok derfor to paracet og håpet at formen ville bli bedre når jeg fikk begynt å gå.

I starten føltes det bra og det var akkurat passe med vind, men etter hvert begynte krampene i magen å tilta og jeg ble etter hvert slapp og svimmel. Vi kom likt med de andre på 4550 og jeg fortsatte å gå og fikk på meg mer klær etter hvert som det ble kaldere. Men jeg skjønte at dette umulig kunne være høydesyke, for jeg hadde vært helt fin på 5000 dagen før, og når vi var på 4900 forsto jeg at jeg måtte komme meg ned igjen. Jeg sa fra til Vladimir at jeg ikke hadde problemer med høyden, men at jeg følte meg syk og ville snu. Solen hadde etter hvert kommet fram og jeg kunne se The Barrels langt der nede. Jeg sa at det var helt greit å gå alene siden det var mer bruk for guidene lenger opp hvis noen ble dårlige der.





























Denne gangen ble det lite med løping gitt. Jeg måtte stoppe hele tiden og satt i et par tilfeller og sov i bakken. Sekken ble ikke tatt av når jeg måtte på toalettet. På slutten ble jeg tatt igjen av Petri som også måtte snu og en av guidene som spurte om jeg hadde det bra. Jeg kjente han ikke igjen for de russiske guidene bruker masker for å beskytte ansiktet. Jeg svarte derfor " I am fine". Men forsto at det kanskje ikke så sånn ut siden jeg satt og sov med sekken på ryggen. " Well actually I am not fine but I am ok".






























Vi kom oss ned etter hvert og jeg gikk og la meg. Jeg sov det meste av tiden med noen toalettbesøk inni blant. I tre-tiden begynte de andre å komme ned og utrolig nok brydde jeg meg ikke om at jeg ikke hadde vært på toppen. Mens de andre gikk i korterma gikk jeg rundt i dunjakke og frøs.

Dagen etter følte jeg meg bedre og vi tok med oss all bagasjen ned igjen til hotellet. Da jeg kom på hotellet la jeg alle toppklærne min i sofaen før jeg tok den etterlengtede dusjen og så gikk jeg sammen med de andre for å spise lunsj. I løpet av lunsjen bestemte jeg meg for å dra til The Barrels igjen og prøve på nytt til natten. Jeg gikk og sa i fra til Vladimir. Han var enig i beslutningen min. Så gikk alt i en fei. Drosje til en minibank. Telefon opp til The Barrels for å finne en guide til meg og så bar det på heisen igjen. Jeg var nesten litt rørt når jeg gikk forbi finnene som satt i solsteiken og drakk øl. Alle ropte lykke til og ikke gå for fort. Kjent Ingrid-problem i høyden.

Oppe på The Barrels ble jeg tatt i mot av Sergej som hadde vært med oss på flere av turene. Han sa til kompisen sin at jeg ikke hadde nådd toppen fordi jeg var syk og at jeg helt sikkert ville klare det. "Very strong women". Betryggende å høre;)

Nye folk var kommet til siden morgenen og nå var det to norske grupper der oppe. Kvelden gikk fort og jeg hadde en ny søvnløs natt og måtte tvinge i meg to brødskiver til frokost. Denne gangen tok jeg snowcat. Jeg hadde gått opp til 4550 tre ganger allerede og følte ikke det store behovet for å gå det strekket nok en gang. På snowcaten var det blant annet to gutter fra Malaysia. Utrolig.

Da vi kom av snowcaten måtte jeg en kjapp tur på do og så begynte vi å gå. Jeg begynte først å gå bak de andre, men Micha sa at vi skulle gå ved siden av køen. Vi var den siste snowcaten den natten og det lyste langt oppover fjellsiden.

Vi hadde mye høyere fart enn under akklimatiseringen og det passet meg bra. Jeg konsentrerte meg mest om å gå og vi gikk forbi folk hele tiden. Når jeg måtte bremse på farten skyldes det ikke pusten men magen som har en tendens til å protestere i høyden hvis farten blir litt høy, det vil si moderat tempo i normal høyde. Jeg skjønte fort at jeg bare kunne glemme sjokoladene og brødskivene mine.



















Første stopp var på 5000 meter. Teen smakte godt og en fantastisk rødfarge spredte seg over horisonten. Etter hvert kom solen fram og Kaukasus viste seg på sitt beste. Vi fortsatt videre i samme tempo. Jeg sakket på tempoet når jeg merket at magen begynte å protestere litt og Micha ventet. Etter hvert begynte jeg å lure på om vi ikke skulle ha en pause, men vi fortsatte videre til vi var ferdige med The Saddle og var på 5400 meter. Nå tok vi tepause nummer to før enn vi skulle starte på den bratteste delen opp mot toppen. Vi hadde tatt igjen folk hele veien og nå var det bare fire gutter igjen langt der oppe. The Saddle hadde gjort meg godt. Her var det forholdsvis flatt og magen og pusten hadde roet seg helt.
















Nå var vi kommet til den mest morsomme delen av oppoverturen. Det var ganske bratt og jeg måtte trampe ganske godt i stegjernene for å få feste. Nå pustet jeg voldsomt, men magen var helt fin og jeg kunne faktisk gått hele veien uten stopp hvis det ikke var for at magbeltet mitt datt av meg midt i det bratteste henget og ble liggende rundt anklene. Man mister veldig fort vekt i høyden;) Micha fikk dratt det på igjen og snørt til. De fire guttene måtte stoppe hele tiden og om ikke lenge var vi forbi. Da gikk det opp for meg at jeg kunne bli førstemann på Elbrus denne dagen og da Micha foreslo nok en tepause hadde jeg ikke lyst. Men jeg hadde såpass vett at jeg lot han bestemme. Han hadde vært over 50 ganger på Elbrus og jeg hadde ennå ikke vært der. Vi tok vår siste tepause, tok av oss sekkene og la i vei mot toppen. Nå gikk jeg veldig fort. VIPS. Toppen var der. Intens lykkefølelse. La meg ned på ryggen og rakte hendene i været. Etter noen sekunder hadde jeg fått igjen pusten og så var det bare å nyte utsikten og ta de oblgatoriske toppbildene. Micha lo og sa very, very good, very, very good hele tiden og jeg lo også. Jeg smilte hele veien ned. Vi brukte 3,05 fra 4550 og opp på toppen på 5620 og 2,10 med stoppen på toppen og flere skravlestopp ned til 3800.





























Nå har jeg endelig forstått det. AKKLIMATISERING ER TINGEN. Jeg missunner ikke alle de slitne menneskene jeg møtte på veien ned. Løpt fikk jeg også gjort etter hvert som det ble bløt løpesnø. Sergej kom bort til meg og smilte fra øre til øre og ga meg en klem. Det er veldig godt gjort av en guide som har vært hundre ganger på Elbrus å glede seg over et enkelt menneske sitt vellykkede forsøk på å nå toppen. Guidene, hotellpersonalet og kjøkkenpersonalet på Pilgrim Tours var fantastisk hjelpsomme og hyggelige mennesker.

Sekken ble nok en gang pakket og jeg skulle spise lunsj med Sergej og Micha før jeg dro ned igjen. Men matlysten var absolutt ikke til stede så det holdt med en drops. Nede sto Vladimir og ventet på meg ved skiheisen. Han fortalte når det var lunsj og fulgte meg til hotellet.











































Lunsjen ble litt forsinket og nå begynte det virkelig å pipe i tarmtottene. Sjelden har et måltid smakt så godt. Etter lunsj var det spasertur til et vannfall. Siden det var den siste dagen min i Kaukasus, ble jeg med selv om jeg hadde vært på Elbrus den dagen. Festen med utallige vodka-shots kvelden før hadde virkelig tatt av, så det var egentlig jeg som var i best form.

En flott tur med en flott gjeng i et fantastisk fjellandskap.

PS: Du finner også blogger fra Mont Blanc, Mt Kazbek og Kilimanjaro på reisebloggen min:)

21 kommentarer:

  1. Høres ut som en fantastisk opplevelse!!! Jeg kan se for meg at dette var en STOR opplevelse for deg og jeg digget å lese om turen.....selv om jeg nok ikke selv er "tøff" nok for en slik "opptur" som dette! Jeg er nok mer en landkrabbe hehe :-) Silja

    SvarSlett
  2. For en fantastisk tur. Kommer til å lese dette flere ganger. Alltid drømt om slike turer, men er ikke så tøff at jeg reiser alene.

    SvarSlett
  3. Fy søren Ingebjørg, du er jo bare helt rå! Utrolig bra at ut klarte å begynne på toppturen en gang til. Du har tæl!
    Gro

    SvarSlett
  4. Bra blogg! Jeg googlet dette med å fly med Aeroflot, og ble sittende her og lese litt. Vi skal fly fra Seoul til Moskva med Aeroflot. Jeg lurer på hva slags fly de benytter til den turen. Maten blir i hvert fall ok da!

    SvarSlett
  5. Tusen takk for positive tilbakemeldinger. Gøy for meg:) Føler meg ferdig med høye fjell for en stund nå. Men det har vært en kjempeopplevelse med tre høye fjell, tre sommere på rad. Neste sommer blir det gresk øyhopping og Bulgaria:)

    SvarSlett
  6. I think this is one of the most important info for me.

    And i'm glad reading your article. But want to remark on few general things, The website style is wonderful, the articles is really excellent : D. Good job, cheers
    Also visit my site : chestfatburner.com

    SvarSlett
  7. Thanks for your excellent post.
    I genuinely enjoyed reading it, you're a great writer. Keep up with the good writing, have a nice day!

    Keep up to date and have a look at my web page at buy oil painting for even more detail.

    SvarSlett
  8. I am starting up a online website directory and was wanting to know if I can submit your blog?
    I'm trying to mature my directory gradually by hand so that it retains quality. I will make sure and put your website in the best category and I'll also use,
    "Blogger: Ingebj�rgs reiseblogg - � reise er � leve" as
    your anchor text. Please be sure to let me know
    if this is okay with you by emailing me. Appreciate it

    Keep up to date and look into my blog page at nail fungus for
    even more detail.

    SvarSlett
  9. Thanks for your excellent posting.
    I quite enjoyed reading it, you might be a great author.
    Keep up with the good job, have a nice evening!



    To be continued on my site africa pictures

    SvarSlett
  10. Hi there,
    Would you mind sharing which blog platform you're using? I'm looking to start my own blog soon but I'm having a hard time deciding between BlogEngine/Wordpress/B2evolution and Drupal. The reason I ask is because your design and style seems different then most blogs and I'm looking for something unique.

    P.S. Sorry for getting off-topic but I had to ask!


    Stay tuned and take a look at my web site at why do I bite my nails for even more info.

    SvarSlett
  11. I have a confident synthetic eye to get fine detail and may
    anticipate issues just before they will happen.

    my web blog - SEO公司

    SvarSlett
  12. Does your website have a contact page? I'm having problems locating it but, I'd
    like to send you an e-mail. I've got some suggestions for your blog you might be interested in hearing. Either way, great site and I look forward to seeing it develop over time.

    Thanks and please check out my webpage at african safari

    SvarSlett
  13. Again, awesome blog..

    Thanks and please check out my webpage on golf lessons

    SvarSlett
  14. Definitely believe that which you stated. Your favorite reason appeared to be on the
    net the simplest thing to be aware of. I say to you, I certainly get
    irked while people consider worries that they just do not know about.
    You managed to hit the nail upon the top and defined out the whole thing without having side-effects
    , people can take a signal. Will probably be back to
    get more. Thanks

    Feel free to visit my webpage - wordpress

    SvarSlett
  15. Really awesome...
    Credit for the content on the site Blogger: Ingebj�rgs reiseblogg - � reise
    er � leve.
    They seem to be really very useful.. I enjoyed viewing your posting..


    My blog post - AccelerateOnline

    SvarSlett
  16. Excellent info once again!
    Thanks. :)

    Review my site - web design Cape Town (http://Accelerate-Online.co.za)

    SvarSlett
  17. I just couldn't leave your site prior to suggesting that
    I really enjoyed the standard info a person supply
    to your guests? Is gonna be back steadily in order to check up on new posts

    my weblog; SEO

    SvarSlett