Victoriafalllene - Mosi-oa-Tunya
On sights as beatiful as this, angels in their flight must have gazed
David Livingstone
På grensen mellom Zimbabwe og Zambia ligger Victoriafallene, et av verdens syv naturskapte underverker og trolig det mest spektakulære fossefallet på jorden. Victoriafallene er på Unescos Verdensarvliste.
Elven Zambesi vider seg ut og blir 1700 meter bred før den bunner ut i Victoriafallene som er fra 70 til 110 meter høye. Det afrikanske navnet er ”Mosi-oa-Tunya”, "Røyk som tordner". På grunn av den konstante vanndampen fra fossen, skapt av millioner av liter med vann, har det vokst fram en liten regnskog i området.
Jeg var i byen Vicfalls når jeg besøkte fallene. Det er herifra man har den mest spetakulære utsikten mot fallene, men sjekk sikkerheten i Zimbabwe først og dra eventuelt til Livingstone i Zambia i stedet.
Victoriafallene nås lett til fots fra byen og man kan gå dit på egen hånd. Flere hundre meter før enn jeg kom fram til fossen trodde jeg at det begynte å regne. Dette var ikke vanlig regn, men tusenvis av dråper fra "Mosi-oa-Tunya”. Jeg hadde naturen på min side denne dagen, over det ene fossefallet gikk det en flott regnbue og fallene var på sitt aller vakreste.
Hvis man først besøker Victoriafallene må man ikke gå glipp av rafting i Zambesi. Dette går for å være en av verdens beste elver for whitewater rafting.
Det er mest vanlig å ta en heldagstur med lunsjsstopp langs elvekanten underveis. Man er både i Zambia og i Zimbabwe i løpet av turen
Strykene har navn som "Overland Truck Eater", "The Terminators" og "Double Trouble".
I "Double Trouble" føltes det som jeg hadde gått glipp av noen sekunder av livet mitt. Plutselig var jeg under vann og det hele skjedde så fort at jeg hadde ikke merket at båten gikk rundt i luften.
Man har vel ikke vært på skikkelig raftingtur uten å stifte bekjentskap med elven, men det morsomste var når vi klarte å komme oss i gjennom strykene. Man padler som en gal med vann på alle kanter, og følelsen av å ri på vannmassene er ubeskrivelige.
Det sies at det er krokodiller i Zambesi, dette stemmer helt sikkert, men de holder seg nok til den mer rolige delen av elven. Jeg var på sykkeltur langs Zambesi Drive dagen etter raftingen. Turen ble forholdivis kort. Etter bare noen minutters sykling kom jeg fram til et varselskilt der det sto at man måtte passe på kjæledyrene sine på grunn av krokodiller. Jeg hadde ikke noe kjæledyr, men hadde veldig liten lyst til å bli krokkodillemat. Timeprisen på sykkelen jeg leide ble følgelig svært høy.
David Livingstone
På grensen mellom Zimbabwe og Zambia ligger Victoriafallene, et av verdens syv naturskapte underverker og trolig det mest spektakulære fossefallet på jorden. Victoriafallene er på Unescos Verdensarvliste.
Elven Zambesi vider seg ut og blir 1700 meter bred før den bunner ut i Victoriafallene som er fra 70 til 110 meter høye. Det afrikanske navnet er ”Mosi-oa-Tunya”, "Røyk som tordner". På grunn av den konstante vanndampen fra fossen, skapt av millioner av liter med vann, har det vokst fram en liten regnskog i området.
Jeg var i byen Vicfalls når jeg besøkte fallene. Det er herifra man har den mest spetakulære utsikten mot fallene, men sjekk sikkerheten i Zimbabwe først og dra eventuelt til Livingstone i Zambia i stedet.
Victoriafallene nås lett til fots fra byen og man kan gå dit på egen hånd. Flere hundre meter før enn jeg kom fram til fossen trodde jeg at det begynte å regne. Dette var ikke vanlig regn, men tusenvis av dråper fra "Mosi-oa-Tunya”. Jeg hadde naturen på min side denne dagen, over det ene fossefallet gikk det en flott regnbue og fallene var på sitt aller vakreste.
Hvis man først besøker Victoriafallene må man ikke gå glipp av rafting i Zambesi. Dette går for å være en av verdens beste elver for whitewater rafting.
Det er mest vanlig å ta en heldagstur med lunsjsstopp langs elvekanten underveis. Man er både i Zambia og i Zimbabwe i løpet av turen
Strykene har navn som "Overland Truck Eater", "The Terminators" og "Double Trouble".
I "Double Trouble" føltes det som jeg hadde gått glipp av noen sekunder av livet mitt. Plutselig var jeg under vann og det hele skjedde så fort at jeg hadde ikke merket at båten gikk rundt i luften.
Man har vel ikke vært på skikkelig raftingtur uten å stifte bekjentskap med elven, men det morsomste var når vi klarte å komme oss i gjennom strykene. Man padler som en gal med vann på alle kanter, og følelsen av å ri på vannmassene er ubeskrivelige.
Det sies at det er krokodiller i Zambesi, dette stemmer helt sikkert, men de holder seg nok til den mer rolige delen av elven. Jeg var på sykkeltur langs Zambesi Drive dagen etter raftingen. Turen ble forholdivis kort. Etter bare noen minutters sykling kom jeg fram til et varselskilt der det sto at man måtte passe på kjæledyrene sine på grunn av krokodiller. Jeg hadde ikke noe kjæledyr, men hadde veldig liten lyst til å bli krokkodillemat. Timeprisen på sykkelen jeg leide ble følgelig svært høy.
