søndag 9. oktober 2011

Helsinki og Tallinn - to flotte byer i Finskebukta


I høstferien dro jeg til Helsinki og Tallinn med barna. Gamlebyen i Tallinn hadde jeg hørt mye fint om, men Helsinki var en postiv overraskelse.


Vi bodde på Hotell Katjanokka som ligger på en halvøy ved sentrum av byen. Katjanokka var fengsel fra 1837 til 2002. Det var et klassisk fengsel bygd etter den såkalte Philadelpiamodellen. I 2007 var det restaurert og ombygd til et firestjerners hotell. Et rom består av to fengselsceller eller tre fengselceller. Vi hadde et tremannsrom og hadde god plass. En kurositet er også restauranten Jailbird i kjelleren hvor man spiser frokost.


Den første dagen måtte vi utforske "fengselet" før vi dro for å se på byen.
Uspenskijkatedralen som ikke lå langt unna hotellet er Nordens største ortodokse kirke og troner på en høyde med utsikt over fiskehavnen og byens sentrum.

Salutorget/Kauppatori – nede ved havnen har et yrende folkeliv også på høsten. Her er det alltid mange turister, men det så også ut til å være et møtested for byens pensjonister. Her får man kjøpt sjømat fra de mange små utsalgsbodene. Jeg hadde lyst til å sette meg ned men Helene var ikke like glad i lukten av fiskemat som meg. Ved havnen ligger også presidentpalasset som minner litt om slottet vårt.



Helsinkis domkirke er fra 1852 en av bodene, er byens kjennetegn. Domkirken er fylt med søyler og kupler og fra sin plass i enden av en bred trapp skuer den majestetisk ut over byen. Kirken og flere andre bygninger på Senatstorvet er tegnet av arkitekten C.A. Enge.



Finlands historie er nært knyttet til sjøfestningen Sveaborg, som ligger en kort ferjetur fra Helsinki sentrum. Sveaborg ble anlagt på 1700-tallet for å forsvare kongeriket Sverige. I dag er bydelen friluftsområde og museum, og den er også et av de minnesmerkene som Unesco har ført opp på sin liste over verdens kulturarv.

Vi dro ut dit på en halvdagstur. Det var en vakker øy, men mye er bare åpent på sommeren så det ble mye vandring og lite museumsbesøk.

En del nordmenn forbinder Finland med finsk fjernsynsteater og morske, gamle menn som sitter i saunaen og er halvveis nede i Finlandia-flaska. Helsinki er verdens design hovedstad for 2012 og i New York Times er de kommet med på listen over 45 plasser som må besøkes i 2012. I sentrum  finner du et område med rundt hundre interiørbutikker, moteforretninger og antikvitetsforhandlere, i tillegg til mange gallerier. Her finner du også Designmuseet og Museet for finsk arkitektur. Design distriktet må være et perfekt reismål for en jentetur. Mine barn var ikke like interesserte.

Cafe Jugend er en av de beste eksemplene på finsk Art Noveau stil. Stedet var utrolig flott og maten var også god.


Vi tok båt fra Helsinki til Tallinn. Turen tok noen få timer, men det var lenge nok siden både Helene og jeg ble sjøsyke. Vi skulle overnatte på Kalev Spa og badehotell i Tallinn og Helene var i tvil om hun orket å bade når hun kom fram, men som forventet ble begge i fin form så snart vi fikk satt foten på land. Hotellet lå to minutters gange utenfor gamlebyen, Vanalinn, som har vært på Unescos verdensarvliste siden 1997.




Med en 2,5 kilometer lang ringmur, lange brosteinslagte gater, flotte bygg og en utrolig atmosføre, er gamlebyen Tallinns største attraksjon i seg selv. Gamlebyen ble grunnlagt i 1154 og blir regnet som en av Europas best bevarte middelalderbyer. Utenom sightseeing, er gamlebyen full av koselige restauranter og handlegater.




Etter en god frokost og en times bading morgener etter la vi i vei opp bakkene til den øvre delen av gamlebyen og til utkikkspunktet der du kan skue utover den nedre delen av gamlebyen, havna og Tallinn forøvrig.




Tallin zoo ble åpnet i 1939 og ligger i Veskimetsa området. Dyrehagen har mer enn 5400 dyr og representerer ca 350 arter. Av eksotiske dyr inneholder parken elefanter, tigre, løver og polarbjørner. Det morsomste var egentlig apekattene som ikke så ut til å være plaget av å være i fangenskap. De paret seg hver andre minutt som sedvanlig og så ellers ut til å ta livet med ro. Verre var det med en løve som gikk i åtttetall. Den fikk oss alle tre til å tenke at dyrene faktisk har det best i det fri.

Tallinn er kjent for sine mange middelalderrestauranter og vi besøkte Olde Hansa som også hadde sin egen krambod. Det serveres autentiske retter etter middelalderoppskrift med blant annet elg, villsvin og bjørn på menyen.. Sammen med det autentiske middelalderstilen på interiøret, servitørene og musikken gjør alt dette restauranten til en turistmagnet. Maten var litt kraftig kost for meg og barna ville ikke ha. Men stemingen på stedet var fantastisk. Sushi kan jeg spise hjemme i Oslo:)



søndag 17. juli 2011

Paris - alle storbyers mor



If a man gets sick of Paris he gets sick of life and beauty - Saika Pierre

Hva er det med Paris som gjør at folk drar dit igjen og igjen og igjen.
Attmosfæren vil sikkert mange si. De mange fortausrestaurantene og det franske kjøkkenet. Alle de flotte byggverkene, parkene, shoppingen og gode tilbud for både barn og voksne.

Paris er alltid en god ide sa Audrey Hepburn og jeg var der for fjerde gang i sommer. Denne gangen sammen med barna mine på 8 og 10 år.  Her er noen av mine favoritter:


Første gangen man besøker Paris må man nyte utsikten fra Eiffeltårnet. Eiffeltårnet ble bygget til verdensutstillingen 1889 og er i dag den mest kjente severdigheten i Paris. Det er mulig å ta heisen og trappene til topps i det 300 meter høye tårnet. For å unngå å stå lenge i kø er det lurt å gå opp den første delen og så ta heisen. Jeg og barna gikk trappene den første delen og det var en flott opplevelse. Her er det ikke mørkt og trangt som når du går til topps i kirker og katedraler. Du kan nyte utsikten på veien opp og samtidig får du sett hvilken imponerende bygning Eifeltårnet faktisk er.



Når du er i Paris med barn må du ikke gå glipp av Trocadeo akvarium som ligger like ved Eifeltårnet. Her er det masse forskjellig fisk og mange haier. Akvarium er alltid gøy for barn og i tillegg er det en super utsikt til Eifeltårnet fra Trocadero.


Den vakre Triumfbuen ble bygd for å hylle keiser Napoleon og den franske armeen. Innvendig har buen inngravert navnene på franske generaler og slagsteder. Utvendig er det vakre relieffet "La Marseillaise" av François Rude. Under Triumfbuen ligger den ukjente soldats grav hvor det alltid brenner en liten flamme. Det går an å gå til topps på den 50 meter høye Triumfbuen også. Her er det en flott utsikt utover Paris sin paradegate Champs-Élysées og over til Eifeltårnet.


Med sine 35.000 verker er Louvre et av verdens største kunstmuseer. De mest kjente verkene er Mona Lisa av Leonardo Da Vinci og marmorstatuen Venus fra Milo. Men her kan du se et av verdens beste utvalg av malerier fra middelalderen og antikken, og orientalsk og klassisk kunst fra oldtiden. Louvre var tidligere slottet for de franske kongene og er en av de største og mest praktfulle bygningene i Paris. Bygget ble påbegynt allerede på 1200-tallet. Imponerende er også glasspyramiden utenfor Louvre som er bygget av den kjente arkitekten I M Pei.


Jardin des Tuileries ligger ved siden av Louvre. Dette er en av Paris sine vakreste parker. På sommeren er det tivoli der hvor man kan ta et kjempestort pariserhjul. Det gjorde vi og utsikten var fantastisk.  Jeg synes faktisk utsikten var bedre her enn fra Eifeltårnet og Triumfbuen.


En av de største severdighetene i Paris er katedralen Notre-Dame som ligger på Ile de la Cité i Seinen. Notre-Dame ble påbegynt i 1163 og sto ikke ferdig før 150 år senere. Katedralen er bygget i fransk-gotisk arkitektur, og med sine fantastiske rosevinduer og høye tårn fremstår katedralen som et mesterverk. Notre-Dame er bygget for å hedre Jomfru Maria. Det fulle navnet på katedralen er Notre-Dame de Paris, som betyr "Vår kvinne i Paris". Katedralen står oppført på Unescos Verdensarvliste. De fleste barn har sett "Ringeren i Notre Dame" og på den vakre katedralen kjenner de faktisk igjen mange av figurene.


Kirken Cainte Chapelle er kjent for sine vakre glassmalerier. Den er en av de fremste eksemplene på fransk gotikk og ligger på Ile de la Cité ikke så langt fra Notre Dame. Fra gaten ser man ikke kirken i det hele tatt. Men spesielt øvre del av kirken er veldig vakker, og det er lite turister her. Kirken er delt inn i et øvre kapell dedikert til Saint-Nicholas og et nedre kapell som er dedikert Jomfru Maria.
Centre Pompidou er Europas største museum for moderene kunst. Museet har sitt navn etter den franske president Georges Pompidou og ble offisielt åpnet i 1977. Her kan man se verker av blant annet Matisse, Kadinsky, Miró og Picasso.



Plassen foran Pompidou-senteret heter Place Georges Pompidou. Her vrimler det med folk som blir underholdt av gateartister. Plassen har også en morsom fontene som er verdt å se og det er mange kafeer og restauranter ved fontenen.




I ikoniske Montmartre er det alltid masse mennesker. Kafeer med stripete markiser, brosteinsgater, og livlige torg hviler ved foten av vakre Sacre Coeur. Utbygging av nye eiendommer i Montmartre er underlagt strenge regler og området har derfor beholdt sin unike sjarm og historiske utkantfølelse. Montmartre ble tidlig et yndet sted for uteliv og underholdning etter at de lokale nonnene startet med vinproduksjon. Dette førte til en oppblomstring av underholdningstilbud. Festene og den utsvevende livsstilen i Montmartre trakk til seg kunstere og dannet grunnlaget for bohemene. Kunstnere som Vincent van Gogh, Henri Matisse, Edgar Degas og Pablo Picasso og  har alle bodd og jobbet i Montmartre. I dag har turistene overtatt området, men stedet har fortsatt beholdt sin sjarm.

Cimetière du Père Lachaise ligger gravene til blant annet Jim Morrison, Eidth Piaf, Marcel Proust, Frédéric Chopin og Osxar Wilde. Dette er verdens mest besøkte kirkegård med 2 millioner besøkende i året. Til tross for godt vakthold har gravsteinen til Jim Morison sin grav blitt stjålet flere ganger. Nekrosafari er et nytt begrep for meg. Les sitatet under sakset fra Dagens Næringsliv

"Lachaise er nekosafariens Ibiza, hvor alle vil kline med Oscar Wildes gravstein og røyke dop ved Morrisons grav eller i et ubevoktet øyeblikk tilsnike seg litt sex med journalisten Viktor Noirs bulende bronsebukse. "

Bydelen Marais ligger midt i Paris, nord for Ile Saint Louis. Dette er den eldste bydelen i Paris og her er masse små sidegater med spennende restauranter og utesteder. Området er en av de mest trendy i Paris og her går mange av de lokale ut. I Marais er det mye renesansearkitektur og i hjerte av Marais ligger vakre Place de Vosges.

Latinerkvarteret er oppkalt etter de latinsktalende studentene ved Sorbonne, det mest kjente universitetet i Paris. Latinerkvarteret har gjennom generasjoner vært tilholdssted for studenter, bohemer, kunstnere og intellektuelle. I Boulevard St.-Michel er en livlig konsentrasjon av kafeer, bokhandlere og nattklubber. Latinerkvarterets fremste severdighet er gravkirken Panthéon.



Eurodisney ligger i utkanten av Paris. Siden jeg var her med barn, måttte vi selvsagt ta en dagstur dit. Alle tre likte Universial Studio best. Det passer bedre for litt større barn.


søndag 10. juli 2011

Mont Blanc - alpenes hvite frue



Mont Blanc is the monarch of mountains;
They crown'd him long ago
On a throne of rocks, in a robe of clouds,
With a diadem of snow.
 
På barneskolen lærte jeg at Mont Blanc var Europas høyeste fjell. Etter Sovjeunionenes fall var ikke Mont Blanc høyest lenger, men Den hvite frue er fortsatt like vakker og ligger der og venter på å bli besteget. I sommer dro vi dit for å nyte utsikten over Alpene.


Chamonix var vår base på turen. Denne vakre fjellsportbyen har mye å by på for både turister, vandrere og klatrere. Byen blir kalt ekstremsportens hovedstad, men her er også mye å se og gjøre for de som ikke vil gå i fjellet. Utsikten fra byen er fantastisk. Her ser man rett opp til Aiguille de Midi og Mont Blanc.


Et perfekt utgangspunkt for akklimatisering er Augielle de Midi som ligger på 3842 meter. Etter tjue minutter med taubane fra Chamonix er man der oppe. Selve turen opp er en attraksjon i seg selv og det er veldig mange som drar opp dit for å nyte den flotte utsikten utover alpene. Fra Aiguille Du Midi går det en luftig egg ned på breen Col du Midi.


Den første akklimatiseringsdagen gikk vi på breen. Det var et fantastisk vær og mange flotte fjell å beundre. Vi kunne se den tråkkede stien oppover Cosmique-ruten. Ruten så flott ut, men det var mange bresprekker oppover fjellet og da bør man være flere enn to i tauet, så vi hadde bestemt oss for å gå Goutier-ruten.


Chamonix er en flott liten by å gå rundt i om kvelden. Her ligger sportsbutikker og restauranter på rekke og rad. Det er mange vakkkert dekoreret bygninger og selvsagt er dekorene preget av at dette er en fjellsportsby. Raclette er en populær rett i Chamonix og etter en lang dag i fjellet smaker det godt med poteter, smeltet ost og spekemat.


Den første dagen merket vi lite til høyden, så vi bestemte oss for å dra opp til Aguille de Midi den andre dagen også og gå første del av Cosmicue-ruten. Målet var Mont Blanc de Tacul, men været stoppet oss. Det ble veldig dårlig sikt etter hvert og med så mange sprekker var det ikke forsvarlig å fortsette. Da vi møtte tre gutter som sa at vi var de siste i fjellet, så bestemte vi oss for å snu. Vi var oppe på cirka 4200 meter og det er en bra høyde den andre dagen.


Dag nummer tre var det masse vind i fjellet men flott vær nede i Chamonixdalen. Jeg hadde beundret en flott fjellvann som gikk igjen både på prospektkort og i kart over området. Vi bestemte oss derfor for å dra dit. Vannet het Le lac Blanc og det var fantastisk vakkert der oppe. Det var fin avveksling med en fottur uten stegjern på beina. Det var jo tross alt sommer. Victor Hugo uttalte en gang at Chamonix er som et teater. Da tenkte han nok på de vakre kulissene og få steder var kulissene vakrere enn her. Blått vann med hvite, alpine fjell i bakgrunnen, kan det bli vakrere. Her var også en tutisthytte og vi betalte gjerne litt ekstra for colaen her.

På vei til Le Lac blanc fikk vi også vært første møte med steinbukken. Den er vant til folk og flytter seg ikke en meter. Senere på turen når vi hadde startet på toppturen til Mont Blanc så vi også flere steinbukker den første dagen.

Dag nummer fire var det fortsatt elendig være og vi dro bare opp i høyden og satt der for å bli akklimatisert. Det var egentlig helt perfekt å være fjellturister om dagen og byturister om kvelden. På kvelden fikk vi høre at det kunne bli greit vær neste natt. Siden det hadde vært dårlig væremelding de siste dagene så fikk vi booket en plass på Goutier-hytta neste kveld.


Selve fjellturen starter på 2372 meter. Her er det fin sti oppover fjellet til Tete Rousse som ligger på 3167 meter. Her spiste vi lunsj og koste oss før enn vi fortsatte turen. Vi kom oss trygt over Grand Couloir som er utsatt på grunn av at det kommer så mye stein fra fjellet ned her. Dertetter var det artig klyving opp til Goutier-hytta som ligger på 3815 meter. Her var det fullt av folk og en egen stemning siden alle hadde planlagt toppstøt til natten. Vi var veldig glad for at vi ikke lå i telt for det var et voldsomt tordenvær på kvelden. I to-tiden la vi i vei som planlagt. Været var fint og vi så masse lys oppover fjellsiden. Vi var glad for at vi var godt akklimatisert. Det var en sterk vind og det var spådd dårligere vær igjen på formiddagen, så her var det bare om å gjøre å holde et jevnt tempo og komme seg på toppn og ned igjen før enn værskiftet satte inn.


Siste delen til toppen er via Bosses ridge, dette er en smal knivegg som krever konsentrasjon. Her er det en fantastisk utsikt ut over fjellene på begge sider. Her føles det virkelig som man er på taket av verden. Etter hvert løyde vinden og solen kom fram. Vi benyttet anledningen til å ta fram kameraet.

Etter Bosses ridge er det bare en kort bakke til toppen på Vest-Europas høyeste fjell som ruver 4810 meter over havet.


Det var to andre på toppen når vi er der. Akkurat på toppen hadde vi ingen utsikt i det hele tatt, så det var bra vi fikk fram kameraet like før toppen. I det jeg nådde tåppen følte jeg mer lettelse enn lykke. Det ble en kaldere tur enn jeg hadde regnet med.

Heldigvis løyde vinden noe  på vei ned igjen og i motsening til når vi gikk oppover så steg nå gradene med metrene. Det var bra at vi gikk forholdsvis fort, for de som kom langt bak oss måtte snu siden været ble verre utover dagen. Vi var bare rundt 10 stk som nådde toppen denne dagen og det var stappfull hytte, så det var tydeligvis mange som hadde gitt opp.


Nede på Gouter-hytta fikk jeg meg en overraskelse når jeg så at hele ruten fra dagen før var dekket av snø.  Ganske snart fikk vi erfare at sikring var lurt når en japaner foran oss plutselig hang opp ned i fjellveggen. Etter hvert gjensto bare Grand Couloir og så kunne vi føle oss helt sikre. Turen ned gikk greit. Det var selvsagt langt å gå, men bena holdt bra. Middagen på kvelden smakte godt.



Dagen etter koste vi oss i Chamonix med øl, piknik i parken og en super middag på kvelden.


Før vi dro hjem var vi en dag og en natt i Geneve. Her besøkte vi CERN. Navnet CERN er et akronym for det opprinnelige franske navnet Conseil européen pour la recherche nucléaire. CERNs virksomhet er konsentrert rundt partikkelfysikk, kjernefysikk og kjernekjemi og omfatter verdens største forskningssenter innen disse fagområdene. Senteret ligger hovedsakelig i Genève, men deler av anlegget går også over grensen til Frankrike. Ved forskningssenteret ligger Large Hadron Collider, en enorm partikkelakselerator som ble ferdigstilt og tatt i bruk til vitenskapelige eksperimenter i 2008. Dette var et interessant besøk.

tirsdag 3. mai 2011

Jostedalsbreen på langs - klassikeren



Jostedalsbreen på langs er klassikeren blant alle de fine vårskiturene vi kan ta i det vakre vinterlandet vårt.

Jostedalsbreen er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Isbreen dekker et areal på 487 km² og ligger i kommunene Luster, Sogndal, Jølster og Stryn. Det høyeste fjellet på breen er Lodalskåpa som er 2083 moh.


Turen vår startet ved Bjørnsetgane som ligger i Jostedalen. Her i fra er det 1372 meter med stigning opp høyre fjellside langs Fåbergstølsbreen og videre oppover breen. Med en sekk på 15-18 kilo kjennes stigningen godt, men det er jo kjempedeilig å slite litt da. Og så deilig det er med drikkepause.



Vi gikk over Josten 1.mai-uka i 2011 og hadde det ikke vært for to breførere fra Jostedalen breførerlag som prøvegikk turen før neste helgs jobbing så hadde kjæresten og jeg hatt breen helt alene. Vi var kjempeheldige med været og hadde sol og vindstille hele veien. Det var Norges Tak på sitt beste og utsikten var fantastisk mot Hurrungane og Vest-Jotunheimen.



Vi satte opp teltet på 1872 meter bakenfor Brenibba. Dette er en vanlig plass å campe for de som kommer fra Jostedalen. Etter å ha fått i oss litt mat bestemte vi oss for å prøve oss på Lodalskåpa. Da går turen ned i Ståleskaret før enn man fortsetter videre opp mot Lodalskåpa. Den siste delen opp mot toppen er så bratt at skiene må settes igjen. Vi hadde ikke med øks og stegjern, men bestemte oss for å prøve likevel med hver vår stav som improvisert isøks. Det visste seg at snøen ikke var på vår side denne gangen. Det var vanskelig å få skikkelig tak både med staver og sko i snørennen opp mot Kåpa og mister man taket er det mange 100 meter nedover. Vi bestemte oss derfor for å snu like ved toppen og det var verre å komme seg ned igjen enn opp. Vel tilbake i teltet klokka tolv på kvelden smakte det veldig godt med middag.



Dagen etter våknet vi til en varmende sol i teltduken og jeg var positivt overrasket over at det faktisk gikk an å sove i telt om vinteren uten å fryse. Dag 2 går oppe på selve breen mot Bings gryte. Denne dagen brukte vi ikke feller, men smurte med blå ekstra. Godt norsk vinterføre med andre ord. Dag 2 er mindre varierende enn dag 1 så her er det bare å lange ut og nyte utsikten fra toppen av Norge.




Fra Bings gryte bærer det ned mot Flatbrehytta. Slutten er ganske bratt med en 15 kilos sekk på ryggen, men nedkjøringen gikk bra. Skikkelig gøy faktisk. På Flatbrehytta er det selvbetjening og vi fikk kjøpt hver vår etterlengtede cola. Fra Flatbrehytta og ned til Fjærland må skiene bæres. Her kommer det an på snøforholdene hvor strabasiøs turen blir. Siden vi var der tidlig i sesongen var det fortsatt mye snø og vi sank til godt over kneet mange plasser. Det var gøy!!

Jostedalsbreen på langs er en kjempeflott tur som anbefales alle som er i brukbar fysisk form.

Nøyaktig et år etter gikk vi en dagstur fra Jostedalen og opp på Lodalskåpa. Dette er en lang tur, men uten tung oppakning går det helt fint. Denne gangen hadde vi med oss isøks og det var et must også dette året, men det gikk greit uten stegjern. Lodalskåpa er en av de minst tilgjengelige 2000-meterstoppene våre, så den er artig å få med seg. Turen ned igjen ved siden av Fåbergbreen ble ganske tung. Den våte snøen var blitt til hard skare hvor man enkelte ganger falt i gjennom. Men vi kom oss ned med skiene på hele veien.

Glad i litt utfordringer i flott natur. Les bloggene mine fra Elbrus og Mt Blanc.