Hellas - days of kindness

 

Vi har akkurat vært en uke i Hellas og mai måned er en perfekt måned å besøke dette vakre landet. Det er akkurat passe varmt og badevannet er allerede godt over tjue grader.

Vi hadde bestilt et rom med utsikt til Akropolis på Sweet Home Hotell og utsikt fikk vi. Akropolis ligger vakkert til på en høyde over byen og fra verandaen kunne vi se hva som ventet oss neste dag.

Etter å ha beundret utsikten en stund dro vi ut på en av de mange tavernaene i bydelen Plaka og spiste vårt første greske måltid. Tzatsiki og souvlaki smakte veldig godt og det ble ikke siste gangen vi spiste det på turen.

Neste morgen la vi igjen turen opp mot Plaka og videre opp til Akropolis. Vi merket godt solen på vår vinterbleke hud. Akropolis er en høyde med mange bygninger og den mest berømte er tempelet Parthenon som ble oppført mellom 447 f.Kr. og 433 f. Kr. Det vakte tempelet ble viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne. På Akropolis var det mange turister og Athen må være en perfekt by for alle som er interessert i arkeologi.

Nedenfor Akropolis ligger Athens agora som var det sentrale torget i antikkens Hellas. Her var domstolene plassert og enhver borger som tilfeldigvis var til stede under en rettssak kunne bli plukket ut som jurymedlem. I romensk og bysantisk tid ble agoraen igjen et boligområde.

Etter en tavernapause i skyggen gikk vi opp til Filopappo-høyden med flott utsikt over Akropolis og Athen. Da følte vi oss ferdige med sightseeing og tok raskeste vei til Plaka og lunsj. Utrolig hvor mye bedre gresk salat smaker i Hellas enn i Norge. Plaka, også kalt gamlebyen, har smale gater på kryss og tvers med tavernaer og souvernirbutikker. Vi er ikke noen store shoppere noen av oss, men god mat og drikke liker vi veldig godt.

Etter en dags sightseeing i Athen tok vi toget ut til Pireus og båt videre til Hydra. Denne vakre øya oppdaget jeg når jeg googlet top ten greske øyer.

Hydra ligger bare tre timer med båt fra Athen og mange rike athenere har villaer oppover åssidene på den vakre øya. Her finnnes ingen store hoteller og biltrafikk. Det er mest små koselige pensjonater og boutique hoteller. Jeg hadde bestilt rom på et lite pensjonat og eieren sto og ventet på oss på havnen når vi kom.

På kvelden fant vi oss en koselig liten taverna og hadde et deilig fiskemåltid. Servitøren var spent på hvor mange turister det ville komme denne sommeren. Siden denne øya også har hatt mange greske turiser så vil de nok merke den økonomiske krisen i Hellas bedre her enn på de mange charterøyene.

Dagen etter ville vi ta oss en tur oppover i den lille bratte byen. Her er det ingen biltrafikk, bare esler som frakter varer og bagasje oppover de smale, kronglete gatene. Turen ble lenger enn planlagt, for det viste seg at man kunne gå til et kloster langt der oppe.

Etter klosterbesøket trengte vi et bad og vannet var mye varmere enn forventet. Jeg kunne gå rett uti og jeg liker meg best når det er ca 25 grader så jeg er med andre ord ingen isbader.

Hydra har en lang havn med mange koselige restauranter og oppover i byen ligger det koselige tavernaer på gårdplassene. Her er det altså bare å velge og vrake i spisesteder og denne kvelden ble det pasta langs havnen.

Neste morgen dro vi til en strand cirka tre kilometer fra Hydra by og her leide vi kajakker. Flytebrygger ville kanskje noen si. Johhny sine Svalbard-kajakker er mye bedre. Vi hadde sjøen nesten alene. Vannet hadde en fantastisk turkis farge og var veldig klart og rent. Vi padla i underkant av to timer og hadde et par stoppepauser underveis.

På denne kvelden var vi på en kjempefin taverna som lå på en gårdplass ovenfor der vi bodde. Dette var Leonard Coens stamsted og det forstår vi godt. Stunning!

Vi ble positivt overrasket over den greske rødvinen. Da det britiske vinmagasinet Decanter presenterte årets beste viner i 2009, ble ikke mindre enn 18 greske hvite omtalt. Fire av dem ble hedret med en Decanter Award. Vi drakk ikke hvitvin, men den røde var også god.

Neste dag fortsatte vi turen til Nafplio på Peloponnes. Dette var en overraskende, vakker by. Her merket vi ikke mye til den økonomsike krisen, men det er selvsagt annerledes for de som bor der.

Vi bodde på et flott, lite boutique hotell med nydelig hjemmelaget mat og ferskpresset juice. Nafplio er en by jeg vil anbefale folk å besøke. Det er koselige gater med masse blomster, kafeer, tavernaer og butikker. Over byen skuer en borg fra 1400-tallet og etter å ha tilbakelagt 900 trinn får man en flott utsikt over byen.

Det går en flott turvei langs havet til en nydelig strand med gratis liggestoler og en taverna hvor lunsj og nødvendig drikke kan inntas. På denne stranden var det kun denne tavernaen, ingen boder, kafeer eller hoteller. Langs veien er det masse flotte klatrefjell for den som er interessert i det.

På vei tilbake til Athen hadde vi en overnatting og det hyggelige paret på hotellet vårt foreslo at vi skulle stoppe i Loutraki. Her fikk vi for alvor merke den økonomiske krisen i Hellas. Vi betalte 30 euro for hotellrommet og til sammenligning var det 120 dollar for en natt i Athen.

Loutraki har en kjempelang rullestensstrand med hoteller, men nesten alle sammen var stengt. På avstand så det flott ut, men når man kom ned på standen var det nesten som en spøkelsesby. Om enn så lenge var det fortsatt restauranter langs strandpromenaden, men alle sprosser var dratt for når man kom høyere enn første etasje.

Lenger opp i byen derimot var det som en vanlig by, men ingen pene bygninger som i Nafplio. Like ved hotellet vårt var det et spa som gikk for å være landets beste, men dette hadde nesten ingen gjester og de var redd for at det måtte legges ned. Det samme gjaldt byens casino som vi aldri så.

Vi snakket med en dame som drev en kombinert kafe og bar. Hun fortalte at det hadde blitt stengt noen flere hoteller hvert år. Tidligere hadde det vært mange fremmedarbeidere fra Albania og Bulgaris i byen, men de hadde alle dratt hjem.

Selv om Loutraki ikke var noen skjønnhet, var det en interessant opplevelse. Den siste dagen i Hellas lå vi et par timer på stranden før enn vi tok bussen inn til Athen og avsluttet med meze og souvlaki i Plaka.

Days of Kindness

Greece is a good place
To look at the moon, isn´t it
You can read by moonlight
You can read on the terrace
You can see a face
As you saw it when you were young
There was good light then
Oil lamps and candles
And those little flames
That floated on a cork in olive oil
What I loved in my old life
I haven´t forgotten
It lives in my spine
Marianne and the child
The days of kindness
It rises in my spine
And it manifests as tears
I pray that a loving memory
Exists for them too
The precious ones I overthrew
For an education in the world

Leonard Coen, Hydra, 1985