søndag 15. november 2015

Stockholm - det er høst i Gamla Stan


Sveriges hovedstad er vakker i alle årstider, men det er noe spesielt med høsten når Stockholm er kledd i gult og rødt. Vi bodde i Gamla Stan en weekend og fikk tid til både sightseeing, museumsbesøk og god mat.


Jeg hadde ikke besøkt Vasamuseet før og vi tok båt fra Slussen til Djurgården. Øya Djurgården var tidligere et jaktområde for de kongelige. Nå er det et fantastisk rekreasjons- og underholdningsområde midt i Stockholm og besøkes av millioner hvert år.

Vasaskipet er verdens eneste bevarte skip fra 1600-tallet. Over 95 prosent av de opprinnelige delene er bevart, og skipet er utsmykket med hundrevis av utskårne skulpturer. Vi var heldige og slapp kø og skipet var mer imponerende enn jeg hadde forventet.

Den 10. august 1628 satte det nybygde krigsskipet Vasa seil i Stockholms havn.
Da det mektige skipet langsomt gled mot innløpet til havnen, kom plutselig en stor bølge. Vasa krenget, men rettet seg opp igjen. Nok en bølge la skipet på siden og vann fosset inn gjennom de åpne kanonportene. Vasa sank til bunns og tok med seg nærmere 50 av mannskapet på 150.


Det skulle ta 333 år før Vasa igjen så dagens lys. Sammen med Vasa ble over 14000 løse tregjenstander hentet opp, inkludert 700 skulpturer. Disse ble konservert hver for seg og deretter satt tilbake på sin opprinnelige plass på skipet. Det er også funnet skjeletter og forskere kan fortelle at mange av de døde var underernært og hadde skader fra tidligere. Museet har mange utstillinger og det er en interessant beretning om svensk krigshistorie.



Etter besøket på Vasa gikk vi fra Djurgården til Østermalm. Her ligger Sturaplan og Biblioteksgatan med sine mange designbutikker og nattklubber. I området ligger også Østermalms Saluhall og her er det massevis av delikatesser å velge i mellom.



I Norrmallm ligger Kungstradgården. Det er en vakker spasertur gjennom denne parken før man fortsetter til Gamla Stan og slottet.


Gamla Stan er mitt favorittsted i Stockholm. På Stortorvet er det mange flotte bygninger med koselige kafeer. De brosteinsbelagte gatene innbyr til spaserturer og det er mange gode restauranter og kafeer. Vi fikk vår egen lille favoritt like ved hotellet vårt. På Stockholms Gastabud spiste vi deilig middag to kvelder på rad.


Jeg hadde ikke vært i Sødermalm før og vi jogget over til denne bydelen. Monteliusvegen har fantastisk utsikt over Gamla Stan og ligger i gåavstand fra Gamla Stan



Den siste dagen hadde vi tenkt oss på Fotografiska Museet, men vi endte opp med å gå til Globen i stedet. Her var det fotballkamp senere på dagen og masse mennesker, men vi nøyde oss med å dra til toppen av Globen og se på utsikten. I februar 2010 ble det åpnet en kabelbane på utsiden av arenaen og denne løfter besøkende til toppen av hallen, hvor det er en uhindret utsikt til hele Stockholm. Det skal ikke finnes noen lignende konstruksjon noen andre steder i verden. 

På veien dit gikk vi Gøtgatan som er hovedgaten i Sødermalm. Her var alle butikkene åpne og det krydde av folk.


Nå har jeg vært i Stockholm tre ganger. Det er kanskje ikke tilstrekkelig for å kunne skrive en topp ti liste, men jeg prøver meg likevel


- Gamla Stan
- Vasaskipet
- Monteliusvegen
- Skeppsholmen
- Kungstradgården
- Naturhistorisk museum og Cosmonova
- Junibackan med barn (forutsetning at du har lest mye Astrid Lindegren selv)
- Det kongelige slott
- Djurgården
- Et av byens mange museer som jeg ikke har besøkt ennå

onsdag 7. oktober 2015

Brugge - en av Europas vakreste middelalderbyer





En av Europas vakreste byer ligger i Belgia og er ikke så godt kjent for mange. I 2002 var Brugge kulturhovedstad og det var først da byens skjønnhet fanget min interesse. I høstferien kom jeg meg endelig dit og jeg ble ikke skuffet. Jeg reiste sammen med moren min og barna mine og vi bodde i en fin leilighet midt i gamlebyen. Vi kom først fram om kvelden og da var det deilig å ha en pub som serverte mat rett over veien. Det er lite biler i gamlebyen og vi fikk oss en god natts søvn før enn vi utforsket byens sentrum dagen etter. Belgia er kjent for sin gode sjokolade og det er sjelden jeg har sett så mange sjokoladebutikker samlet på et sted.





Byen har to flotte plasser som ikke må unngås. Vi kom først til Markt. På denne kjente plassen er det flere historiske bygninger. Den mest kjente er Belfry, Brugge sitt store klokketårn fra 1240. Her kan man gå opp alle trinnene og få en flott utsikt over byen. Den neogotiske bygningen Provinciaal Hof er også et flott skue. Det er flere hoteller, restauranter og butikker på den store plassen.





Like ved Markt ligger Burg. Dette går for å være den vakreste plassen i Brugge. Her er det byggverk fra gotikken, renessansen og neoklassismen. Her kan man ta seg en tur med hest og kjerre, spise belgiske vafler og belgisk sjokolade eller rett og slett bare beundre alle de flotte bygningene. Her ligger også Basilica of the holy blod. Her har de et klede som er dekket av Kristus blod. Kristi himmelfartsdag sies å være Brugges vakreste dag, da er det en prosesjon hvor biskopen av Brugge bærer kledet gjennom gamlebyen. 





Fortsetter man langs Blinde Eselstraat kommer man til en av Brugges vakreste kanalstrekninger. Her er det bare å ta seg en rusletur langs de brosteinsbelagte gatene og roe ned i et bilfritt område. En båttur på kanalene er absolutt å anbefale.







Brugge har mange fine kunstmuseer og byen kjennetegnes også av de mange kirketårnene. Det er magisk når de lyser opp over de røde takene i skumringstiden. Belgias nasjonalrett er muslinger og frites. Her får man et bøtte med muslinger i hvitvinssaus. Vi koste oss også med deilig fiskesuppe og godt storfekjøtt mørnet i øl.








Et annet vakkert område er Begijnhof. Navnet refererer til en samling med små bygninger som ble brukt av beginerne. Dette var en sammenslutning av kvinner på 1200-tallet. Mange kvinner ble med i ordenen på grunn av at de var enker etter menn som døde i krigen. Siden 1937 har det bodd benediktinernonner i Begijnhof.







Brugge er en vakker by, men det er ikke så mange tilbud for barn og ungdom. Vi tok derfor toget til Antwerpen og besøkte zoologisk hage der. Vi fikk samtidig sett jernbanestasjonen som regnes for å være en av Europas mest vakre og storslåtte stasjoner.







Zoo ligger rett utenfor stasjonen og var vel verdt et besøk. Her var alle de tradisjonelle dyrene man finner i en dyrehage i tillegg til en albino vaskebjørn, komodovaran, koalabjørn, keiserpingviner og flamingoer.








Dagen vi skulle hjem fikk vi noen timer i Brussel. Byens mest kjente severdighet Grand Place ligger like ved og denne plassen er virkelig storslått. Her ligger byens rådhus og mange andre flotte bygninger.







Ikke langt unna er Manneken Pis statuen. Det betyr liten urinerende mann og liten var han. Jeg synes egentlig ikke det var så mye å se. Han skal visstnok ha mer enn 800 kostymer. Unødvendig spør du meg. Ut i fra de bildene jeg har sett så synes jeg faktisk han er penest uten klær. Det kostymet han hadde på seg når vi var der, var dessuten for stort, merkelig å sy noe som man kan vokse i til en statue.






Oppe på en høyde ikke så langt unna jernbanestasjonen er det det kongelige slott, nasjonalbiblioteket og mange flotte museer. I tillegg var det en flott utsikt over byen. Vi gikk på museet for musikkinstrumenter og det var overraskende interessant. Her er det instrumenter fra hele verden og vi hadde øretelefoner slik at vi kunne gå fra instrument til instrument og høre på musikk. Det var til og med langeleik fra Valdres og det synes moren min og jeg var veldig gøy.

En flott tur med mor og barn. Alle koste seg.




mandag 27. juli 2015

Iceland - land of ice and fire



Høsten 2010 dro jeg til Island med kjæresten og vi ble begge fascinert av den flotte øya. Denne sommeren ville jeg at barna mine skulle få se dette vakre landet. Vi bodde i sentrum av Reykjavik de tre første nettene og koste oss i byen den første kvelden. 




Neste dag hadde vi et tett program. Vi startet med hvalsafari fra havnen. Her fikk vi hver vår varmedress og så bar det ut over sjøen. Vi så masse vågehvaler og delfiner og alle tre var fornøyde med turen. Inne i havnen rakk vi lunsj på Haiti Cafe før turen gikk videre til Golden Circle.

Første stopp var Thingvellir hvor Islands allting var. Her møtes det europeiske og amerikanske kontinent. Og i mellom er det en riftdal. Vi har gått mellom to kontinenter. Fantastisk å tenke på. Vi hadde ikke så lang tid i dette vakre området. Jeg var her for fem år siden og da snorklet vi i Silfra. Neste gang må det bli en lengre fottur. Etter Thingvellir så vi Gullfoss som er en av Islands mest kjente fosser.





Deretter avsluttet vi turen med et av Islands høydepunkter, Strokkur. Denne store geysiren har utbrudd hvert andre minutt. Den ligger i samme område som Geysir som har gitt navn til dette naturfenomenet. Geysir er ikke aktiv lenger.


Dagen etter ble Helene 12 år og vi sto tidlig opp for å rekke å pakke opp gaver før enn vi dro til Eldhestar for å ri. Barna hadde ikke ridd før, så jeg var spent på om det ville falle i smak. De likte det godt begge to og jeg nøt virkelig å ri denne gangen. Det er en flott og fredelig måte å få sett vakker natur på.


Resten av dagen ble brukt til byvandring i Reykjavik. I Laugavegur og Skolavørdustigur er det masse restauranter og suvenirbutikker. Til å være en så liten by synes jeg utvalget er veldig godt.


I enden av Skolavørdustigur ligger Hallgrimmskyrkja. Denne store kirken er et av Reykjaviks viktigste landemerker. Den er 74.5 meter høy og  er oppkalt etter Hallgrímur Pétursson en islandsk poet og salmedikter. Det viktigste kjennetegnet er det spesielle tårnet og vi tok heis opp til toppen for å se utsikten. Inne i kirken står et vakkert orgel som har vært brukt av konsertorganisten Christopher Herrick til å spille inn «Organ Fireworks VII». Denne innspillingen har gjort kirken verdenskjent.


Morgenen etter fortsatte vi turen til Landmannalaugar som kun kan nås på sommerstid,  Området er kjent for sin vakre natur. Det består av et stort antall forskjellige geologiske elementer, men noe av det mest spektakulære er fjell av rhyolitt og svære lavafelt. Det finnes fjell i alle verdens farger og to av de mest kjente er Bláhnjúkur og Brennisteinsalda. Brennisteinsalda  er rundt 855 m høy og  betyr «svovelbølge» på norsk  Vulkanen er grønnfarget fra mose, svart- og blåfarget fra lava og aske og rødfarget fra jern. Fjellet er fremdeles en aktiv vulkan og foran fjellet er det et lavafelt bestående av obsidian.


Da vi kom fram var det ganske kaldt og det fristet ikke så veldig å legge ut på 2-3 dager fottur som vi hadde planlagt. Vi gikk derfor bort til den varme kulpen og tok oss et deilig varmt bad. Mens vi koste oss der kom solen fram og vi fikk varmen i oss.


Vi var nå klare for å legge ut på en av verdens vakreste fotturer, Laugavegur. Vi begynte å gå opp mot Brennisteinsalda og fikk erfare at dette var en aktiv vulkan siden vi passerte varme svovelkilder og svoveldamp på vei opp. Vi fortsatte oppover i et spektakulært landskap med en fantastisk utsikt og var oppe på 1100 meter. Siden Island ligger så langt nord tilsvarer dette godt over 3000 meter i alpene og vi måtte fram med både lue og votter.


Etter hvert kom vi fram til Storihver. Her er det en varm kilde som dessverre er alt for varm til å bade i og det var så mye damp her at barna ikke ble med på alle bildene når jeg skulle forevige dette spesielle naturfenomenet. Vi fortsatte videre i våt snø til Hrafnittusker. Turen var estimert til 4-5 timer, men vi brukte bare 3,5 timer.

På Hrafnittusker spiste vi et velfortjent måltid med real turmat som smakte helt forferdelig og vi fant oss hver vår madrass i andre etasje.


Dagen etter fikk vi ikke sett noe av landskapet i starten av turen siden det var mer snø enn normalt i år. Men det var visst masse raviner under oss og noen ganger luktet det råttent egg av snøen.

Etter hvert forsvant snøen og vi begynte på nedstigningen mot Alfavatn hvor vi hadde tenkt å overnatte. Jeg hadde bestilt buss derifra dagen etter, men tenkte å gå videre til Hvangill og ta bussen derifra siden den ikke gikk før klokka to på dagen. Jeg snakket med en ansatt på hytta for å høre hva hun ville anbefale. Da fikk jeg meg en overraskelse. På grunn av mye vann i området gikk det ikke noen busser og nærmeste buss var i Landmannalaugar, 8-10 timer unna. Det var jo uaktuelt å gå samme vei tilbake, så det eneste alternativet vårt var å komme oss til Thorsmork som lå 12-14 timer unna. Siden det fortsatt var mange timer igjen av dagen pakket vi og dro videre til Hvangil som bare var rundt 2 timer unna.



Vi startet med å gå i sandaler og truse over en elv og det reddet turen, for det synes Nicolai og Helene var kjempegøy til tross for at det var iskaldt, eller kanskje nettopp derfor.





Hvangill lå vakkert til med fjell på alle sider og vi møtte igjen et engelsk par som vi hadde snakket med på Hrafnittusker.De hadde både middag og et artig spill til oss. På Hvangill var det to store turgrupper og jeg fortalte en guide at vi måtte prøve å komme oss til Thorsmork dagen etter. Da gikk hun og spurte sjåføren deres om vi kunne sitte på til Emstrur. Dagen etter startet derfor med en artig kjøretur gjennom elver og snø i en monstertruck og vi fikk en vanlig dagsetappe å gå estimert til 6-7 timer.


Fra Emstrur til Thorsmork var det et annet landskap enn i Landmannalaugar. Her var det mye grønnere og mer fordig og etter å ha vadet i gjennom en elv gikk vi gjennom skog den siste delen.

Vi kom fram til Thorsmork halv fire og det var en buss som gikk ut av området klokka fire. Flaks for oss for det gikk ikke an å kjøre med bil dit. Vi gikk av av i Seljalandsfoss hvor Johnny møtte oss med leiebil fra Reykjavik.


Seljalandsfoss er en av Islands mange, vakre fosser og denne gikk det til og med an å gå bak.

Det var deilig å få av seg sekk og fjellsko og sette seg inn i bilen etter til sammen 14 timer med tung sekk på ryggen. Vi hadde bestilt en hytte utenfor lille Vik. I dette området er det veldig grønt og på strendene er det sort lavasand. Vi dro til stranden ved Vik på kvelden og her var det heftige bølger i et mørkt og trolsk landskap




Den svarte stranden på Reynisfjara er omgitt av basaltsøyler og klipper som er fulle av grotter. Det er mye fugler her og et vakkert og særpreget landskap.



Vi fortsatte videre til Storfoss, enda en av Islands mange storslagne fosser og så var det en lang kjøretur opp mot Snæfjellsnes som ligger nordvest for Rekjavik. På veien stoppet vi og spiste nydelig lam i Borgarnes. Hva er det islenderne gjør med lammekjøttet sitt, det smaker så mye bedre enn vårt.

På Snæfjellsnes hadde vi hytte med boblebad og det var deilig å sette seg ut i boblebadet etter en lang dag i bil.


Jeg har en tidligere kollega og venn som er fra Island og han hadde sendt meg en lenke til en "hemmelig" varm kilde som ikke lå så langt fra hytta vår. Vi klarte å finne den, men det var en annen familie der når vi kom. Heldigvis var det en "ventekilde" like ved hvor man kunne fylle på med varmt vann selv.



Etter et langt deilig bad dro vi til Stykkisholmur og der rakk vi akkurat å bli med på kombinert fuglesafari og vikingsushi.

Vi fikk sett masse lundefugler og jeg synes det var morsommere enn hvalsafari for denne vakre fuglen har jeg bare sett på bilder hittil.


Etter at fuglesafarien var over satte de ut et svært nett og så dro de opp masse kamskjell og andre godsaker og vi kunne forsyne oss så mye vi ville. De hadde med wasabi og soyaolje og det smakte kjempegodt med kamskjell som kom rett fra havet,

Etterpå dro vi rundt hele Snøfjellsnes og her er det virkelig øde. Forstår godt at Jules Verne brukte dette stedet i "The end of the earth". 



På vei tilbake til Reykjavik var vi på besøk hos Hjalti og Elin som har hytte på Island og er der tre uker med barna i sommer. De hadde en flott hytte og hadde diska opp til oss med islandsk lunsj. Vi kosa oss der noen timer før enn vi dro videre til Reykjavik og til Laugardalslaug hvor vi fikk oss et godt bad. Kvelden ble avslutta med deilig lam og biff. Vi spiste masse deilig mat på Island.

Dagen etter dro barna og jeg til Den blå lagune mens Johnny var på hvalsafari siden han ikke hadde fått med seg det på starten av turen.

Lagunens økosystem er unikt. Blågrønne alger og hvite kiselutfellinger danner en naturlig avleiring på bunnen av lagunen og gir vannet en akvamarin farge. Det varme vannet er rikholdig på mineraler som silisiumdioksid og svovel. Vannet har en gjennomsnittstemperatur på 37 grader året rundt.


Det er en deilig følelse å stå i det blå vannet omkranset av lavalandskap med silikaleire i ansiktet. Vi slappet av og koste oss alle tre og hadde en flott avslutning på ferien.

Jeg har besøkt Island to ganger og her er mine topp ti:

- Laugavegur fra Landmannalaugar til Thorsmork
- Ri på Islandshest
- Den blå lagune
- Vestmannaøyene
- The golden circle
- Snorkling eller dykking i Silfra
- Fuglesafri og vikingsushi fra Stykkisholmur
- Reykjavik
- Reynisfjara
- Islands "hemmelige" varme kilder





    onsdag 22. april 2015

    Cuba - Karibiens coming star


    Jeg dro til Cuba før Castro døde, og selv om det nå var lillebror Raul som styrte, var det likevel mye igjen av det Cuba som Fiedel skapte. For første gang savnet jeg å beherske det spanske språk, men ville jeg fått svar på alle spørsmålene jeg brant inne med. Og ville jeg i det hele tatt ha våget å stille dem. Hva er historien til professoren i matematikk og hans familie som strålte av glede over å få oss som overnattingsgjester i sin casa. Hvorfor stoppet jeg aldri og tok et bilde av den gamle mannen i Trinidad som satt utenfor sin casa ikledd sin peneste dress med en sigar i hånden. Hvor mye tjener en lege i måneden? Er det sant at man tjener mer når man sykler en sykkeldrosje enn når man redder et liv? Er Che Guevara fortsatt den store folkehelten på Cuba, eller har han bare blitt en suvenir for turistene og en maskot for Castro. Jo mer jeg leser jo mindre forstår jeg, for jeg får stadig flere spørsmål som jeg ikke finner noe svar på. Cuba er fattig og Cuba er rikt. Cuba er et land som må oppleves enten man liker det eller ikke. Dra dit nå før det er for sent.


    Havanna er en fallen storhet. Bak de slitte fasadene kan man se at dette er en dronning ikledd Askepott sine klær. Noen av husfasadene har blitt restaurert tilbake til 60-tallets pastellfarger, men de fleste er sørgelig grå og slitte.


    Vi kom dit en kveld etter mørkets frembrudd og etter å ha innlosjert oss i vår casa i Centro Habana, gikk vi i retning Habana Vieja for å finne en restaurant. Vi visste det ikke da, men vi kom aldri inn i gamlebyen og vi fant aldri noen restaurant. Det ble derfor noen øl i stedet.  Morgenen etter gikk vi samme hovedgate som kvelden før og vi var enige i at Havanna tok seg bedre ut i dagslys.


    Vi lot oss begge fascinere av alle de gamle, amerikanske bilene. Jeg hadde vel innerst inne trodd at dette var en turistgimmick som man opplevde kun langs Malecon, men her krydde det faktisk av gamle amerikanere med russiske motorer. Noe annet jeg ikke var klar over var alle sykkeldrosjene og sammen med amerikanerne og gamle, russiske biler utgjorde de mesteparten av gatebildet.


    I Habana Vieja var det en oppussing på gang. På Plaza Vieja lyste husfasadene mot oss i all sin prakt og i flere av gatene rundt var det også flotte husfasader.  I et av husene finnes Havannas eneste mikrobryggeri og man kan sitte i andre etasje i flere av kafeene og få en flott utsikt over plassen.


    Gamlebyen har fire flotte plasaer. På Plaza Armas som er den eldste plassen, bygd ut allerede i 1520, er det mange bokselgere og alle har Motorsykkeldagbøkene om den unge Che Guevara sin reise gjennom Sør Amerika. På Plaza de Catedral ligger Havannas og en av Amerikas eldste katedraler. Her er også flere, andre flotte barokkbygninger. Plaza de San Francisko de Asis er også en flott plass med beliggenhet ned mot havnen.

    I gamlebyen er det satt i gang et stort restaureringsprosjekt som finansieres av turistpenger. I tillegg til restaurering av museer, palasser og historiske hoteller går også en del av pengene til sosiale tiltak for bydelens mange innbyggere.


    I området rundt Capitol, Havannas stolthet, som for øyeblikket er under restaurering og har vært det ganske lenge, er det mange flotte amerikanske biler med sjåfør som kan leies for en times sightseeing. Vi kjørte rundt i en flott, rød en og fikk mye oppmerksomhet.


    Det er også sightseeingbusser som kjører en stor runde på 1,5 timer. Vi hoppet på en buss i pradoen, en vakker gate med gågate i midten. Denne går fra Capitol og ned til Malecon. Denne vakre kystveien er en av Havannas stoltheter, men restaureringen her har på langt nær kommet så langt som i gamlebyen og de fleste husene er veldig forfalt.

    I utkanten av sentrum er det en del stalinistiske bygninger som det er vanskelig å finne noen sjarm i. De minner om et gufs fra fortiden som for Cubas del fortsatt er veldig nær. På presidentplassen er det to bygninger med maleri av Che Guevara og Castro. Turen går også forbi Havannas store kirkegård. På tilbakeveien hoppet vi av på Hotell Nacional. Dette enorme bygget har hatt mange, berømte overnattingsgjester gjennom tidene. Vi prøvde å booke vår siste natt i Havanna der, men det var fullt. Det gjorde ikke så mye, for vi trivdes godt i vår casa i Centro Habana. Fra Nacional hadde vi en flott gåtur på Malecon.


    Havanna har mange museer. Ingen steder er vel ordet revolusjon mer brukt enn på Cuba. Revolusjonsmuseet måtte derfor besøkes. I tillegg til Castrobrødrene og Che Guevara hadde også Cienfuegos en sentral rolle under revolusjonen.  For meg så ser det ut som at fjerningen av Baptista var et gode for landet. Men hvorfor er det så mange statsledere som i utgangspunktet kan se ut til å være drevet av idealisme som ender opp som diktatorer selv. Og hvis man i utgangspunktet har som mål at alle skal kunne lese og skrive. Hvorfor får de da ikke lov til å benytte seg av det skrevne ord når de vil ytre sine meninger.




    Etter Havanna var neste stopp Viñales. Vår vertinne i Havanna hadde ordnet overnatting til oss og vi ble møtt på bussen av en professor i matematikk. Det beste med casaen var maten som var helt fantastisk. Her hjalp både bestemor, mor og datter til med maten. Mens vi var der spiste vi fisk, hummer og svin. Det var alltid rikelig med grønsaker og frukt og vi fikk en nydelig suppe til forrett når vi hadde hummermiddag.

     

    Viñalesdalen er på Unescos verdensarvliste. Landskapet domineres av fruktbare daler med bananpalmer, mangotrær, tobakksmarker og kalksteinsfjell, også kalt ”mogotes”. Bøndene her dyrker fremdeles avlinger og tobakk på gammeldags vis ved hjelp av oksekjerrer. Den røde jorden er perfekt for dyrking av tobakk og kaffe. Viñales-området er kjent for å ha noen av de beste tobakksplantene, og bladene fra dette området rulles senere på Havannas sigarfabrikker og blir til verdenskjente merker som Cohiba og Montecristo.


    Vi var ikke før innlosjert før enn vi hadde besøk av en som tilbød rideturer og vi avtalte tur en time senere. Rideturen gikk gjennom vakkert landskap. Første stopp var på en tobakksfarm. Her viste sønnen på gården oss hvordan de lagde sigarer. De rullet sigarene for hånd og tok ut den delen av planten med mest nikotin.


    Vi red deretter gjennom stillhetens dal og hadde omvisning i en hule. Turen fortsatte til en liten innsjø hvor vi tok et bad og så besøkte vi en gård hvor vi drakk Pina Colada og så på hvordan de lagde kaffe.


    Viñalesdalen er flott for sykkelturer og neste dag leide vi oss sykler og dro til dalens største hule, Cueva de Santo Thomas. Her er det 1,5 timers guiding med hodelykt mellom stalagmitter og stalakitter. Hulene er 46 kilometer lange, men bare en liten del av dem er åpne for turistene. For å komme langt inn i hulene trenger man klatreutstyr. Etter 25 kilometer med sykling i solsteiken var det deilig å komme inn i de kjølige hulene.


    Vi besøkte også Mural de la prehistoria. I 1961 besøkte Castro Viñalesdalen og da bestemte han at en av mogotene der skulle males. All vegetasjon ble fjernet og en kjent kunstner ble leid inn. Han dekket hele klippeveggen med en snegle, en dinosaur og noen mennesker. Menneskeskapte attraksjoner er ikke alltid vellykkede, og jeg har vanskelig for å forstå formålet med dette fjellmaleriet, men området rundt er vakkert og det er mange cubanere på dagsutflukt her.


    Vi rakk å komme oss tilbake til Viñales før det begynte å regne noe voldsomt. Vi passet på å ta en litt lang lunsj på en av de koselige restaurantene langs hovedgaten. Her spiste jeg nydelig sjømatpasta med deilig kreps.


    Etter at det hadde sluttet å regne syklet vi gjennom små landsbyer ut til Indio-grotten. I denne grotten kan man kjøre båt, men den var stengt da vi kom dit. Turen dit var imidlertid flott. Her delte vi veien med noen få biler og bønder med hest og kjerre eller enda bedre okser og kjerre.


    Neste mål på turen var Trinidad. Cubas eldste by ble bygd av sukkerrørpenger i det tidlige nittende århundre. Byen har vært på Unescos verdensarvliste siden 1988 og er Cubas vakreste by. I de brostensbelagte gatene rir cowboyene gjennom gatene med lærbrun hud og foran casaene sine sitter eldre menn med sigar.


    Byens sentrum er i området rundt den vakre plassen Plaza Mayor. Her er det flotte bygninger og mange gode restauranter.


    Beveger man seg bare noen hundre meter fra plassen kommer man i boligområdene. Her trekker voksne og barn ut i gatene og spiller fotball og sjakk. På nesten alle restauranter er det live band. Cuba er hummer, mojito og salsa. Vi fant en yndlingsrestaurant like ved Plaza Mayor. Her spiste jeg deilig sjømat begge dager og fikk verdens beste service. Bordene var flott dekket på med sølv og porselen. Kelnerne var i sort og hvitt og hummeren var veldig god.


    Tolv kilometer fra Trinidad ligger en av øyas vakreste strender, Playa Ancon. Vi leide sykler og hadde en flott tur dit. Playa Ancon er flere kilometer lang og har flott, hvit sand. Men vi var ute etter en karibisk perle uten noen skjemmende bygninger. Siden vi kunne se et hotell i enden av stranda, så dro vi tilbake til en liten, hvit strand med palmer. Her var det ikke noen kafe eller andre bygninger, men det var en mann som syklet og hentet kald drikke ved bestilling.


    I området rundt Trinidad er det et flott landskap og vi dro på ridetur opp til en badekulp oppe i fjellet. På vei oppover stoppet vi og drakk sukkerrørjuice som de lagde til oss mens vi så på. Det er egentlig ikke noe særlig godt. Ved badekulpen var det mange turister og lokale. Noen hadde ridd som oss og andre hadde gått. Det så ut som dette var en plass hvor mange dro på tur i helgen. Også her fikk man kjøpt mojito og det var en mann som spilte gitar.



    Da vi skulle dra videre til Playa Larga som ligger i Grisebukta, så var det mange timer til neste buss. Vi tok derfor drosje hele veien og betalte 750 kroner med en times stopp i Cientufuegos. Dette er en større by enn Trinidad og den er kjent for sin franske arkitektur. Også her var det flotte bygninger i fine pastellfarger, men dette var en mer moderne by. Når jeg gikk i handlegata var det som å gå i en europeisk by. Men også her var det telefonkiosker som alltid var i bruk.


    I Playa Larga ble vi kjørt til en casa som sto anbefalt i Lonely Planet. Den lå faktisk på stranda. Det var tre meter å gå ned fra spisebordet inne i casaen og ned til vannet. Det var fantastisk flott der. En karibisk liten landsby med casaer på den lange stranden. Her så det ut som nesten alle familier leide ut deler av huset sitt. I dette huset var det tre rom og vi var der likt med to belgiere og et tysk-sveitsisk par.


    Grisebukta ble verdenskjent 17. april 1961 da CIA og eksilcubanske Batistatilhengere invaderte Cuba med en styrke på 1500 mann. Invasjonen var mislykket og bidro til et enda dårligere forhold mellom Cuba og USA. Men det ikke mange vet er at her finner man noen av Cubas beste steder for dykking og snorkling. Vi tok Forest Gump-bussen til et rev som ligger like ved land og snorklet fra stranden der. Her var det mange fine fisk, men ikke så flott farge på korallene som jeg har opplevd i Sydøst-Asia og Great Barrier Reef. Uansett vil jeg anbefale og dykke eller snorkle. Det er alltid gøy å stikke hodet ned i et svært saltvannsakvarium og hilse på Nemo.


    Etter noen timer snorkling gikk turen videre til Boca Guama som ligger i et våtmarksområde litt lenger inne på øya. På noen øyer i en innsjø her er det bygd hytter som man kan overnatte i. Disse er bygd i Taino-stil. Taino-folket var urbefolkningen på øya og ble utryddet av spanjolene. Her lever det en krokodilleart som man bare finner på Cuba. Det er sikkert ikke så mange av dem, for vi så ingen, men vi spiste krokodille til middag. Det var faktisk ganske godt. Jeg hadde trodd det skulle være seigt, men det var ganske mørt og minnet om en blanding av svin og storfe. På Boca Cuama var vi på soloppgangstur i en liten båt på morgenen, men det var ikke så mange fugler å se. Jeg synes faktisk vi så flere når vi gikk oss en tur kvelden før.


    Etter en natt her gikk turen videre med buss til Havanna hvor vi tok inn i samme casa som da vi kom. Her endte vi opp med å betale nesten like mye for sykkeltaxier som for bussturen. Men så lenge disse gikk rett i sykkelsjåførenes lomme og ikke videre i statskassen til Castro, så var det egentlig helt greit. I Havanna gikk vi i gamlebyen og på Malecon igjen og så tok vi turen innom et kunstmuseum.

    Musikk var det over alt. Her er noen av de som spilte for oss........




    Che Guevara var også over alt, men han ble jeg rett og slett litt lei av. Så han får dere ikke noe bilde av. Det får være min lille protest.