tirsdag 30. mars 2010

En rundresie i Zimbabwe


Vi kom kjørende inn på Wayfarer Lodje utenfor Harare klokka tre på ettermiddagen på nyttårsatfen. Vi hadde kjørt hele dagen fra Blantyre i Malawi. Festmiddagen besto av biff, potetere og grønsaker. Og noen av de hyggelige gjestene feiret det nye året med å kaste folk i svømmebassenget.

Før jeg kom til Zimbabwe hadde jeg vært i Øst Afrika og Harare så ut som en moderne storby i den vestlige verden sammenlignet med de byene jeg hadde besøkt. Her var det høye, velholdte bygninger, kjøpesentre, parker, trafikklys og brede, asfalterte gater. Queen Victoria Museum og Nasjonalgalleriet var absolutt verdt et besøk.



På lodjen i Blantyre i Malawi hadde jeg blitt kjent med en gutt fra Harare og vi ble med han til en Epworth som ligger 13 km sørøst for Harare og hilste på familien hans. Her ligger Chiremba Balancing Rocks. Disse er kjente siden de er på pengesedlene til landet. Etter hyperinflasjonen på 2000-tallet er ikke disse i bruk lenger og Zimbabwe må være det eneste landet i verden hvor man kan bruke 8 forskjellige valuta.

Da vi skulle ta buss videre til Mutare reiste vi fra Mbare Musica. Her ligger byens største marked. Her finner man alt fra grønsaker og frukt til klær, såpesteinsfigurer og naturmedisin. Tradisjonelle healere er utbredt i Zimbabwe. Alle har sin nanga som de går til. Nangaene viderefører gamle tradisjoner innen naturmedisin og åndemaning og i bodene deres får man kjøpt pulver, røtter og salver. Spesielt pulveret vil jeg helst slippe å vite innholdet i.

Mutare ligger vakkert til i en dal nær grensen til Mosambique og jeg overnatter hos Mrs Ann Bruce. Her sitter gjestene ved et langbord og maten blir sendt rundt. Etter mange måneder på loffen er det koselig å være på et overnattingssted som minner mer om et hjem enn en lodje. Det er nydelig middag og vi kan låne bøker fra biblioteket hennes.

Fra Mutare gikk turen videre til Chimanimani. I dette vakre fjellområdet overnatta jeg i huler og jeg har en egen blogg fra Chimanimani.

Etter å ha overlevd huleovenatting og aggresive bavianer fortsatte jeg turen videre til Maswingo og Great Zimbawe Ruins.


Great Zimbabwe er den største middelalderbyen i det sørlige Afrika, den er et vitne på at det var sivilisasjon i Afrika lenge før europeerne kom til verdensdelen. Festningsverket er fra år 1000, og har trolig vært hovedsetet til kongen av Great Zimbabwe. De mener det har bodd 15000 – 20000 mennesker i dette området.

The Great Enclosure er det største komplekset i Great Zimbabwe. Det har en omkrets på 255 meter. Veggene er opp til elleve meter høye, og på det tykkeste er de fem meter.

Det er en flott gåtur opp til The Hill Complex, her får man følelsen av å være på en vandring tilbake i tiden. I tillegg er det flott utsikt over resten av området, og man kan orientere seg om hvor man skal gå etterpå. Rett utenfor ruinenen er det en sttrategisk plassert restaurant med en nydelig buffet.

Jeg bodde på Bed & Breakfast i Masvingo også. Jeg fikk nydelig mat og kaffe på sengen. Og på kvelden hadde jeg stua og tven helt for meg selv. Det var faktisk ganske deilig når man har vært ute og reist i flere måneder.

Etter Great Zimbabwe fortsatte jeg turen til Bulawayo. Her møtte jeg Andrea fra Tyskland. Vi møtte før jeg skulle på fjelltur i Chimanimani og vi avtalte å møtes igjen på Shaka Spears i Bulawayo.

Bulawayo er den nest største byen i Zimbabwe. Det er også en moderne by, men den har ikke så mange høyhus som Harare. Det er 900000 innbyggere, men flesteparten av innbyggerne bor i forsteder vest og nordvest for sentrum.

Andrea hadde blitt kjent med to sørafrikanere og de kjørte oss opp til Matobo Nasjonalpark. Det er ikke mange dyr i denne parken, men det er masse balanserende steiner og flott å kjøre rundt. Vi så noen helleristinger i en hule og reiser til slutt opp til ”View of the world” hvor Cecil Rhodes ligger begravd.



Det var vel ingen som hadde trodd at lille Cecil Rhodes en gang skulle grunnlegge sitt eget land. Han var liten for alderen og lungesyk som barn. Foreldrene flyttet til Sør Afrika, og klimaet der var mye bedre for lungene hans enn den kalde og råe luften i England. Som voksen grunnla han sin rikdom gjennom diamanter, og i 1895 grunnla han Rhodesia.

Fra 1953 besto Rhodesia av det som i dag er Zimbabwe, Zambia og Malawi. Nord Rhodesia og Nyasaland ble selvstendige i 1963 og endret navn til Zambia og Malawi. Sør Rhodesia, eller Zimbabwe som det ble hetende, ble ikke selvstendig før enn i april 1980. Da fikk Robert Mugabe internasjonal anerkjennelse som Zimbabwes nye president.

Etter Bulawayo fortsatte vi turen til Victoria Falls som uten tvil er Zimbabwes største turistattraksjon. Besøket der har jeg en egen blogg om.
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar