Min reiseblogg - å reise er å leve

  Olav den Hellige har alltid hatt en sentral plass i færøysk tradisjon og kultur. Da han døde i slaget på Stiklestad var Færøyene en del av Norge og Færøyene har valgt å legge nasjonaldagen sin på denne dagen. Det blir i så måte både en politisk og religiøs feiring. Færøyingene kaller sin nasjonalhøytid for Ólavsøka. På lik linje med vår 17. mai er det en storslått feiring hvor alle landets innbyggere er med på å feire nasjonaldagen sin. Vi kom til Torshavn på ettermiddagen den første dagen (28. juli) av feiringen. Da var den tradisjonelle rokonkurransen ferdig. Her konkurrerer de i store trebåter og de største båtene har ti roere. Etterpå er det premieutdeling og så kan festen starte. Vi gikk rundt i byen en god stund og så på folkelivet og de fine bunadene til færøyingene. Etter hvert ble vi sultne og valget ble olsok-buffet på Hafnia Hotell. Restauranten ligger i øverste etasje av hotellet og har en flott utsikt utover byen. Vi startet m...

Sommeren 1989 var jeg på interrail i Lisboa med fire venninner. 28 år senere synes jeg tiden var inne for et nytt besøk til denne vakre byen. Denne gangen med barn og kjæreste. Lisboa ligger på syv høyder og byens kjennetegn er bratte brosteinsbelagte gater, røde hustak og små tretrikker. Vi bodde i en leilighet i en av de bratte gatene og vår nærmeste nabo var en papegøye. Byen har mange severdigheter og det er bare 20 minutter med tog til nærmeste strand. Atlanterhavet i denne delen av Portugal er imidlertid mer innbydende for surfing enn for bading siden vannet er iskaldt. Vi dro til Carcavelos som sies å være den beste stranden nær Lisboa. Denne stranden er stor og har et godt utvalg av strandrestauranter. Ungdommen synes det var veldig gøy å leke seg i bølgene der, men selv de synes at vannet var for kaldt. På interrail var vi også på Algarvekysten og der er vannet varmere og mer egnet for bading. I Lisboa er det ett kloster, ett slott, ett tårn og mange fi...

Jeg har alltid sett på Nord Spania som et spennende reisemål og denne sommeren gikk turen dit. Her kombinerte vi badeferie, storbyliv og fjellvandring. Vi fløy til Bilbao. Tidligere var dette en industriby med høy arbeidsledighet og byen var av liten interesse for turister. Gamlebyen var falleferdig og etter en kjempeflom i 1983 lå den nesten i ruiner. Byens politikkere utarbeidet en 50-årsplan for å forvandle Bilbao til et godt sted å leve, jobbe og investere penger. Gamlebyen ble pusset opp og politikerne tok kontakt med Guggenheim-stiftelsen. Deres plan var å revitalisere Bilbao til en europeisk kulturby og et Guggenheim-museum var et ledd i denne planen. Vi kom til byen på ettermiddagen og tilbrakte det meste av kvelden i gamlebyen. Her var det smale gater, vakre bygninger og masse pintxos-barer. I følge min 16-åring var ikke dette ordentlig middag. Umulig å spise seg mett på og en stor smittekilde siden alle kunne hoste og ta på maten. De...

I februar i år åpnet Hviterussland opp for fem dagers visumfritt besøk for de som kommer med fly til Minsk. Da ble landet med ett så mye enklere å besøke og jeg dro dit med en venninne i pinsen. Vi kom inn til byen med taxi langs den femten kilometer lange Uavhengighetsgaten. Langs denne gaten ligger det veldig mange offentlige bygg i stalinistisk arkitektur. Vi bodde på Minsk hotell som lå ved et av Europas største torg, Nezalezhnasti  Square (Uavhengighetsplassen). Veldig mange av de offentlige byggene i Minsk ble jevnet med jorden under den annen verdenskrig, men på Nezalezhnasti Square ligger regjeringsbygningen som utrolig nok overlevde krigen. Av alle bygninger i Minsk må dette bygget være det beste eksemplet på stalinistisk arkitektur i hele byen og vakkert er det ikke. På plassen ligger også den romersk-katolske kirken St.Simon og Helena-kirken, også kjent som den "Røde" kirken. Uavhengighetsplassen er ikke som piazzaene i Italia, her er ingen...

    London er et spennende reisemål uavhengig av årstid, men det er ekstra koselig å besøke byen på våren. Denne gangen bodde vi øst i byen. Det var et uoppdaget område for begge to og vi ville derfor være Eastenders for en weekend. Vi hadde bestilt hotell ikke så langt fra Liverpool Street og det viste seg at gata til hotellet vårt lå midt i gatemarkedet Petticoat Lane. Navnet Petticoat Lane fikk gata etter underskjørtene (Petticoats) som var å få kjøpt hos silkeveverne som hadde slått seg ned i området. I dag var utvalget av underskjørt heller dårlig, men man kunne få kjøpt en truse for 1 pund og den var det nok ikke mye silke i.  Klærne så ut til å være av elendig kvalitet og jeg synes jeg dro kjensel på noen kjoler fra da jeg var på skoletur i London i 1991. Vi endte opp med en Chicken Curry på markedet før enn vi hadde sjekka inn på hotellet.   Vi skulle på konsert på kvelden ellers hadde vi ingen store planer for dagen. Men mange ...