Istanbul - en blanding av Europa og orienten

Kjært barn har mange navn og i så måte er ikke Istanbul noe unntak. Byen har hett både Bysants og Konstantinopel, mens vikingene ble så imponerte over byen at de kalte den Miklagard - "Storbyen".

Istanbul er en blanding av øst og vest, Europa og Orienten, kristendom og islam, men først og fremst er det en storby med storslagne byggverk, morsomt uteliv, god mat og flott beliggenhet. 

Denne metropolen med over femten millioner innbyggere ligger i to verdensdeler. På den europeiske siden ligger de mest kjente byggverkene. Men den asiatiske delen på den andre siden av Bospurosstredet er også verdt et besøk. Bospurosstredet som deler Istanbul i to går hele veien fra Marmarahavet til Svartehavet. Fra Bosporusstredet går fjordarmen Det gylne horn. På hver sin side av Det gylne horn ligger gamlebyen med Sultanhamet og nybyen med Galata og Taksim.

Den første gangen jeg besøkte Istanbul, gikk jeg av flybussen i Sultanhamet. Jeg følte umiddelbart at dette var en by med sjel. Her ville jeg trives. Førsteinntrykket er ofte rett. Jeg var i Istanbul med en venninne og vi storkoste oss. Det var masse å se, herlig atmosfære og god mat. Helt perfekt egentlig. Inne på min topp 5 liste blant byer jeg hadde besøkt.

Atten år senere var jeg her igjen. Denne gangen gikk jeg av nær Taksim-plassen sammen med Johnny. Vi fulgte handlegaten Istlikal Cadessi nedover til hotellet vårt som som lå like ved Galatatårnet. Fra Galatatårnet er det en fantastisk utsikt. Jeg besøkte tårnet sist jeg var her. Denne gangen klarte vi oss med å beundre tårnet utenfra. Det gjorde vi mange ganger på turen, siden alle veier ender opp ved Galatatårnet. 

Neste morgen spiste vi deilig frokost på hotellet før enn vi startet med å utforske byen. Vi gikk langs de brosteinsbelagte gatene rundt Galata-tårnet. Her er det fargerike bygninger med kafeer, klesbutikker og antikvariater. Galataområdet var i århundreder hjemmene til genovesiske kjøpmenn, noe som gir arkitekturen et europeisk preg midt i Orienten.

Vi fortsatte ned til vannet og hadde en flott utsikt over til Sultanhamet og moskeene der. Vi fulgte promenaden ved Galataport langs vannet til Domabache palasset. Dette overdådige palasset ble bygd på 1800-tallet med 14 tonn bladgull. Her forenes osmansk arkitektur med barokk og rokokko. 

Palasset sammenlignes ofte med Versailles og har et areal på 45000 kvadratmeter. Det huser verdens største lysekrone i bøhmisk krystall - en gave fra dronning Victoria. Jeg fikk inntrykk av alle rommene vi besøkte hadde krystallkroner. I palasset var det også en krytstalltrapp. Det var kun stolpene i rekkverket som var av krystall. Resten av trappen var i mahogny og messing. 

Etter så mye luksus passet det med litt hverdagsliv. Vi tok ferje over Bospuros til Kadikoy som ligger på den asiatiske siden. Her bugner det av oliven, tyrkisk godteri og grønsaker. Dette er et livlig område med et yrende folkeliv og masse restauranter.

Vi spiste på Ciya Sofrasi. Kokken her er kjent fra Netflix-serien Chefs Table og maten var veldig god. Vi spiste blant annet Ramadan kebab. Det smakte veldig godt med grønsaker, mandler og lammekjøtt. Til min store overraskelse var det hvite kjøttet jeg spiste sauemage. Vi hadde en grønsaksrett og en kjøttrett til og ble enige om at det måtte bli en lett middag den kvelden.

Vi gikk rundt i gatene i Kadikoy og Moda en times tid. Deretter tok vi en båt til Sultanahmet. Her ligger Topkapi Palasset, Basilicsisternen, Den Blå Moske og Hagia Sophia like ved hverandre. 

Jeg besøkte Topkapi Palasset sist jeg var her. Her bodde sultanen og hans harem, evnukker, livvakter og arbeidere av ymse slag. Tilsammen var det cirka 3000 innbyggere i Topkkapi som var en egen liten by i byen. Her var moské, bakeri, sykehus, myntverk, hager og et stort harem. Haremet i Topkapi hadde 400 rom. Harem betyr forbudt område og inn til de mange haremskvinnene som ble voktet av evnukker, var det bare sultanen som hadde adgang. Tokapipalasset sammenlagte areal er rundt 700000 m².

 

Basilikasisternen ble bygget på stedet der det lå en basilika som ble oppført i det tredje århundre. Sisternen er kjent som «Det sunkne palass» og kan romme opptil 80 000 kubikkmeter (2,8 millioner kubikkfot) vann. Sisternen er også en av lokasjonene som ble brukt i James Bond-thrilleren From Russia with Love. Lyssettingen der nede sørget for at vi hadde en utenomjordisk opplevelse. Det var vakkert og ulikt alt annet jeg har sett. De hvite søylene lyste i oransje og det friske vannet slo noen steder over i turkis. Her var jeg på besøk for 18 år siden også, men da manglet den stemningsfulle belysningen. 

Den blå moské eller Sultanahmet moskeen ble bygd på begynnelsen av 1600-tallet og er fortsatt en aktiv moske. Dette betyr at besøkende må planlegge besøket nøye, ettersom moskeen er stengt for turister under de fem daglige muslimske bønnetidene. Vi hadde flaks for til tross for at det var fredag, så kunne vi gå inn i moskeen etter å ha besøkt sisternen. Her fikk vi se skattene, som inkluderer 20000 keramiske fliser i ulike tulipandesign og 200 glassmalerier, alle med intrikate detaljer. Moskeen, som ble bygget av Sultan Ahmet, har fått navnet sitt fra de blå flisene i kuppelen og de øvre delene av interiøret. Moskeen har et veldig vakkert interiør. 

Den er den eneste moskeen i verden som har seks minareter og er et praktfullt skue på kvelden når domen og minaretene er badet i lys fra mange lyskastere. 

Hagia Sophia ligger like ved, men vi var enige om at nå var det på tide å dra tilbake til hotellet. Vi slappet av en liten stund før enn vi spise middag like ved der vi bodde. Valget mitt falt på falafel og det smakte veldig godt. Det ytterste laget skal være sprøtt og det var det. 

Neste dag startet med kaffe, nypresset juice, fetaost og oliven, masse deilig frukt, yoghurt og småkaker. Vi bodde i Merrada Flats som er et leilighetshotell. Frokosten spiste vi i restauranten på hotellet like ved, Barnathan Istanbul. Både beliggenhet og frokost kan virkelig anbefales.  

Etterpå gikk vi over Galatabroen. Broen var full av fiskere og vi hadde en fin utsikt mot Suleynaniye-moskeen som ligger på en høyde. Den blander det beste fra bysantinsk og islamsk arkitektur og er et kjent landemerke i bybildet. Det var en fantastisk utsikt fra moskeen. Interiøret var også vakkert, men det kan ikke måle seg med Den Blå moske. 

Etterpå gikk vi ned til Det Gylne Horn og fortsatte turen til Fener og Balat. Dette nabolaget er kjent for sine fargerike hus. Her var mange kafeer og små butikker. Det var mange dagsbesøkende, for dette er et idyllisk lite område. Det var mange unge folk her med kule og moteriktige klær. 

Her var også en fargerik instagramtrapp med mange influensere. Nede mot vannet lå Sveti Stefan, en bulgarsk kirke som er bygd av støpejern. Lenger oppe i byen lå en gresk ortodokse kirke. Dette var stedet hvor religioner møtes. Vi gikk oppover i byen og da ble bygningene mer slitte og falleferdige. Det var store kontraster og plutselig var vi i en gate hvor innbyggerne var kledd i tradisjonelle, muslimske klær. Det var som å komme ril et annet land. Dette området av Faith er en av byens mest religiøse områder og her ligger Faith Moskeen som vi gikk til. 

Den var veldig fin innvendig, men det er fortsatt ingen som slår Den Blå Moske. I denne moskeen var det få turister. De fleste som besøkte moskeen var der for å be. Vi gikk tilbake mot gamlebyen og nå var det slutt på mennesker i tradisjonelle, muslimske klær. 

Vel tilbake i Sultanhamet spiste vi på en av restaurantene med en bakende dame i vinduet. Her er det et vakkert og eksotisk interiør og kelnere i folkedrakter. Men maten var ikke så veldig spennende i forhold til prisen. Vi endte oppmed kylling på spidd begge to og var enige om at her betalte man for et flott bilde. 

Etter å ha slappet av på hotellet en stund, drakk vi et par øl på en pub i området vest for Isticlal Cadessi. Her er det mange utesteder og mye folk.

På vår siste dag i Istanbul besøkte vi Hagia Sophia - Den hellige visdoms kirke - som ofte blir beskrevet som en av verdens mest storslagne religiøse byggverk. Etter at den femte kirken brant ned i 532, ble det bestemt at den nye Hagia Sofia skulle bli verdens største og vakreste kirke. I så måte synes de å ha lykkes da Keiser Justinian utbrøt følgende når han gikk inn i kirken for første gang "Salomo, jeg har overgått deg". Før et besøk i denne moskeen bør man lese seg opp, for et besøk her er ikke en eksplosjon for sansene slik som Den Blå Moske. Kirken ble etter 900 år ombygd til moské da tyrkerne erobret den kristne byen i 1453. I 1931 ble moskeen et museum og var det fram til 2020 når den igjen ble moské. 

Da kirken ble moske i 1453 ble mosaikken pusset over, men etter nitidig restaurering kan man beundre freskoene igjen. Moskeen er et symbol på toleranse mellom relgioner og verdsetting av kulturell arv. Kuppelen var et arkitektonisk mesterverk i hundrevis av år og er fortsatt storslagen. Etter besøket drakk vi te på Caferaga Medresesi og så gikk vi gjennom Gulhane parken ned til Det Gylne Horn. Planen var Moderne Museum, men vi endte opp med en båttur på Bosporus i stedet. 

Vi fikk se Dolmabache-palasset fra vannet og fortsatte forbi den kjente Urtukay moskeen og Bospuros broen. Like før neste bro var det et fort. Vi snudde under Faith Sultan Mehmet broen og reiste tilbake på asiatisk side. Det var mange palasser og elegante bygninger underveis. Vi møtte også mange lastebåter siden Bospurosstredet er en viktig rute for de seks landene rundt Svartehavet. 

Man kan ikke dra til Istanbul uten å gå i Hamam. Det er utallige å velge i mellom og sist jeg besøkte byen var vi i Cagaloglu Hamam. Dette er et av byens mest kjente Hamam og står også i New York Times sin bestselger "1000 places to see before you die". Ubeskrivelig deilig, prøv selv og nyt det.

Basarene i Istanbul er kjente for sitt gode utvalg. Sist jeg var i byen besøkte vi både Grand Bazaar og krydderbadaren. Siden den gang har jeg besøkt mange land i Nord Afrika og Midtøsten, så basarer er ikke så spennende og eksotisk for meg som det en gang var.

Tyrkia er kjent for sine håndlaged Kilim-tepper som har en tidløs eleganse. Andre varer som anbefales i Tyrkia er sølv og gull, krydder, te og tyrkisk konfekt. Man kan også kjøpe flotte lamper, men vi reiser med håndbagasje og er mer opptatt av opplevelser enn ting så det ble ikke mye shopping på oss.

En gang windows-shopper, alltid windows-shopper er det ikke et ordtak som heter, men det gjelder i hvertfall for meg.