Si no has visto Granada, no has visto nada

Spania er et vakkert ferieland og tidlig i desember hadde vi åtte flotte dager i Andalucia. Vi landet på flyplassen i Malaga og der sto en leiebil og ventet på oss.

De to første nettene i Spania skulle vi overnatte i Granada, men siden vi hadde egen bil bestemte vi oss for å legge turen om Alpajurras. Her ligger pittoreske, hvite fjellandsbyer spredd oppover åssiden ved foten av den sørlige delen av Sierra Nevada.

Vi spiste lunsj i Bubion som er en av tre landsbyer i vakre Barranco de Poqueira.  Deretter fortsatte vi turen videre oppover en svingete vei inn i nasjonalparken. Asfalt ble til grus og til slutt var det ingen vei. Da måtte vi ut og ta bilder før enn vi snudde og dro videre til Granada.

Vel framme i Granada bodde vi på et hotell like ved den vakre basilikaen San Juan De Dios. Vi var fortsatt mette etter lunsjen i Alpajurras, så det ble et glass rødvin og en tapas-rett på kvelden. I Granada får man en liten tapas-rett når man bestiller drikke.

I Granada ligger Alhambra som har vært på min bucket-liste lenge. Alhambra regnes for å være verdens best bevarte arabiske palass. Alhambra betyr "Det røde slottet" og ligger på en høyde over Granada med Sierra Nevada som vakker bakgrunn. Alhambra består av flere palass, en medina og et vakkert hageanlegg. 

Det aller vakreste er Nasrid-palassene og her må man bestille billett god tid i forveien. Vi hadde inngangsbillett klokka halv ni om morgenen og hadde en vakker spasertur langs brosteinsbelagte gater, først gjennom byen og så opp til Alhambra.

Det er sjelden at noe er bedre enn det man har forventet, men Nasrid-palassene overrasket meg. Dette området er delt inn i tre seksjoner. Først kommer man inn til Mexuar som ble brukt til administrativ og offentlig virksomhet. Deretter fortsetter turen inn til emirens private hjem, Palacio de Comares. Man tenker at vakrere kan det ikke bli, men så kommer man inn til Palacio de Los Leones hvor kongefamilien og haremet holdt til. Der og da er Alhambra meningen med livet, for mer fullkomment kan det ikke bli.

Men alt har sin ende, etter å ha vandret rundt på Alhambra i noen timer tok vi samme vei ned til byen igjen og fortsatte turen vår opp til sigøynerkvarteret Sacromonte. Her har det bodd folk i huler i fjellet siden det fjortende århundre. Nå er området kjent for sine flamenco-fester på kveldene.

Etter å ha besøkt hule-museet i Sacromonte fortsatte vi oppover åssiden til Mirador de San Miguel. Her var det en flott utsikt ned til den arabiske bydelen Albacyn og Alhambra. Fra San Miguel er det cirka 20 minutter ned til Mirador San Nicolas som er det mest kjente utsiktspunktet i Granada. Her får man et perfekt bilde av Alhambra. I dette området er det mange restauranter og vi hadde vårt første måltid med Iberico-skinke på turen. 

På vei ned fra Mirador San Nicolas hadde vi en flott utsikt mot Alhambra og vel nede fortsatte vi dagens lange sightseeing gjennom byens gater tilbake til hotellet. På kvelden ville vi gå minst mulig så da ble det tapas og rødvin på en restaurant i nærheten. 

Dagen etter var det take off til Sierra Nevada og en dag i alpinbakken. Høyeste punkt er på 3200 meter, så her er man garantert snø i desember. Vi hadde trodd vi skulle få bakken alene siden det var mandag, men det viste seg at det var spansk grunnlovsdag så skiheisene var fulle. Det var flotte kjøreforhold og flere bakker å velge i mellom, men skiene vi leide hadde dårlige stålkanter, så vi måtte ta det med ro. Uansett var det en flott skidag og vi spiste deilig lunsj i Borreguiles som ligger midt i bakken.

Neste stopp på turen var Cordoba. Her var alle parkeringsgarasjer fulle, men heldigvis var det en stor offentlig parkeringsplass utenfor gamlebyen med gratis parkering. Her hadde vi rom ved Placa de la Corredera som hadde et yrende folkeliv til langt på kvelden. Vi fant en koselig restaurant i en av de smale sidegatene i nærheten og spiste en deilig entrecote.

Cordoba er en gammel by med mye historie. Rundt år 1000 var dette Europas største by og i lengre perioder bodde kristne, jøder og muslimer fredelig sammen her. Byen er kjent for sin mudejar-stil som er en blanding av arkitektur fra disse tre religionene.

Cordobas gamleby er en av Europas største og er det største urbane området som er på Unescos verdensarvliste. Rundt La Mesquita ligger det jødiske kvarteret. Her er det smale brosteinsbelagte smug og vakre, historiske bygninger. Vi utforsket gamlebyen store deler av dagen, men tok oss tid til å slappe av med en bok på verandaen vår. På kvelden spiste vi reker til forrett, blekksprut til hovedrett og hjemmelaget iskrem til dessert.

Katedral-moskeen La Mesquita er høydepunktet i Cordoba. Moskeen ble oppført mellom 784 og 787 og har etter dette blitt utvidet flere ganger. Først i 971 ble den vakre bygningen ferdigstilt slik som den er i dag med appelsinhagen i borggården og de enorme hallene med søyler og bueganger. Mer enn 850 søyler av marmor, onyx og granitt i rødt og hvitt gjør et uutslettelig inntrykk. Mesquita var opprinnelig en moske, men er i dag en katedral. På 1200-tallet ble det bygd en katedral inne i moskeen og minareten er omgjort til klokketårn.

Det var mye dagsturister i Cordoba så vi besøkte Mesquita på morgenen før frokost, da slapp vi de store mengdene. Etterpå spiste vi Churros til frokost og så fortsatte vi turen vår til Sevilla, Andalucias hovedstad.

I Sevilla bodde vi på Palacio Pinello, et vakkert boutique hotell like ved katedralen. Fra takterrassen var det en fantastisk utsikt og hotellet var smakfullt innredet. Sevilla har cirka 4000 tapas barer, så ikke overraskende ble dagens lunsj tapas. Her spiste vi mye digg, men det beste var en lakse-tartar.

På ettermiddagen gikk vi gjennom gamlebyen til Metropol Parasol som ble ferdigstilt i 2011. Dette er verdens største trekonstruksjon og seks treparasoller gir skygge til Placa de La Encarnasion. Noen ganger har man ikke så store forventninger og da blir man ofte overrasket. Dette var et imponerende byggverk og når vi tok heisen opp fikk vi en flott utsikt over Sevilla. Her gikk vi en rundtur på de seks "gigant-soppene".

Flamenco er sterkt knyttet til Andalucia og man tror at denne tradisjonelle musikksjangeren har oppstått der. Flamenco består av sang, dans og musikk og musikken er som oftest på gitar. I Spania framføres flamenco ofte i et Tablao Flamenco og vi dro på en framstilling like ved hotellet vårt. Jeg synes det var dansen som var mest imponerende.

Dagen etter hadde vi god frokost på hotellet før enn vi dro til en kajakk - og roklubb ved elven Guadalquivir. Her hadde vi en flott to timers padletur med guide. Det var gøy å se Sevilla fra vannveien og tro det eller ei; vi så skilpadder. I følge guiden vår Ramon så var de opprinnelig fra Florida, men det var noen av byens innbyggere som hadde sluppet dem fri.

Etter padleturen spiste vi kjempegod paella og så besøkte vi katedralen i Sevilla. Dette er verdens største gotiske katedral og verdens tredje største kirke. Den tar seg fantastisk ut fra gaten med sin flotte utsmykking og sin andalusiske appelsinhage. 

Besøket startet med en gåtur opp trappene i klokketårnet  La Giralda. Dette var tidligere en av verdens høyeste minareter. Her var det en flott utsikt ut over byen. Inne i katedralen er graven til Kristoffer Columbus og i hovedskipet er det en gigantisk altertavle i gotisk stil som er dekorert i gull.

Sevilla er med sine vakre brosteinsbelagte gater og sitt yrende folkeliv en by man kan besøke flere ganger og det er mange vakre placaer her.

Ikke langt fra katedralen ligger det vakre palasset Alcazar. Vi besøkte ikke Alcazar denne gangen siden vi hadde besøkt så mange vakre byggverk allerede denne dagen. Men neste gang jeg er i Sevilla blir det en tur dit.

I Sevilla er det mange hestekortesjer og mange turister benytter seg av disse. Spesielt mellom katedralen og den flotte parken Maria Luisa er det mange som tar turen med hest. I parken ligger det barokke palasset San Telmo og den halvsirkelformede plassen Placa de Espana. Her er det mange som leier robåt og ser på karpefiskene i kanalen.

Sevilla er en vakker by med mange severdigheter og smale pittoreske gater. Vi bodde i den historiske bydelen Santa Cruz og her er utvalget av tapasbarer og restauranter uendelig. Den siste kvelden i Sevilla ble nok en tapas-aften med godt spansk øl til.

Fra Sevilla gikk turen videre til Malaga for nå nærmet det seg reisens slutt. På veien stoppet vi i nok en hvit landsby, Zahara de la Sierra. Her gikk vi opp til en borg med en flott utsikt ned til den lille byen og slettene rundt byen. 

Deretter fortsatte vi videre til Ronda som er en av Andalucias mest besøkte byer. Byen blir delt i to av et canyon, den 120 meter dype kløften El Tajo. Det går tre broer over kløften og Puento Nuvo er den mest kjente og grunnen til at så mange tar turen innom Ronda. Vi spiste biff ragu med en storslått utsikt mot kløften og broen. I tillegg til de tre broene som går mellom den gamle og den nye byen er det en vakker byport. En annen god ting med Ronda var at det var gratis gateparkering der.

Det er helt greit å kjøre bil når man kan stoppe og se så mye vakkert underveis på turen. Men nå hadde vi ikke flere stopp før enn vi kom fram til stedet hvor vi bodde i Malaga. 

Her bodde vi i Villa Antumalal, en vakker villa med flott utsikt utover havet. Her var det seks rom og frokost ble servert av paret som eide og bodde i villaen.

I Malaga var det varmere enn det hadde vært på resten av turen vår og det fristet faktisk med en joggetur, så etter frokost løp vi opp til fortet Gibralfaro. Her var det en flott utsikt utover byen og vi løp ned til gamlebyen og tok strandveien tilbake.

Deretter var vi klare for vår siste dag med sightseeing og Malaga er en vakker by. Det finnes et vakkert palass og en vakker katedral her også, men vi får spare dem til en annen gang når vi ikke har besøkt palass og katedraler tidligere på turen. Picasso-museum hadde de også og det besøkte vi. Han er genierklært både av andre og seg selv "Da jeg var et barn, sa mamma til meg, "Hvis du blir en soldat, kommer du til å bli en general. Hvis du blir en munk ender du opp som paven.’ Isteden ble jeg en kunstner og ble Picasso.”

Malaga har også en vakker gamleby lik mange av byene i Andalucia. Det var lørdag når vi var der og mange var ute og spiste og drakk. Etter å ha gått rundt i flere timer ble vi enige om at middagen måtte spises nær hotellet, for nå trengte vi å slappe av litt.

Det nærmeste spisestedet var La Vikinga og navnet var jo grunn god nok til å holde seg unna. Men heldige oss endte opp med det beste måltidet på hele turen. Vi spiste en nydelig carpaccio med parmesan, ruccola og pistasjnøtter. Til hovedrett spiste vi deilig torsk med kokossaus og så avsluttet vi med en Mojito-sorbet.

Viva Espana. En fantastisk ferie var over. Neste stopp var koronatest på Gardermoen og den gikk helt fint.

Spania er en av mine favorittland. Les mine andre blogger fra dette vakre landet:

Nord Spania: https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2017/07/jeg-alltid-pa-nord-spania-som-et.html

Ibiza: https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2010/03/yogacamp-pa-ibiza.html

Madrid: https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2014/01/pa-jentetur-i-madrid.html

Mallorca: https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2014/01/mallorca.html

Barcelona: https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2010/03/barcelona-en-gotisk-skjnnhet.html

Ich bin ein Berliner

Berlin har vært på bucket-lista mi lenge. Jeg har vært der kun en gang og det var sommeren 1990. Da var det bare et halvt års tid siden Berlinmurens fall og kontrastene mellom øst og vest var store. Mye har skjedd siden da.  Vi hadde fire dager på oss til å få sett byen og vi brukte tiden godt.

Hotellet lå ved elven Spree midt i mellom Reichstag og Museums Insel og var et perfekt utgangspunkt for å få sett byen.

Siden sist jeg besøkte Berlin hadde Riksdagsbygningen fått en 8000 tonn tung glasskuppel. Oppe fra kuppelen skal det være et fantastisk 360 graders skue ut over byen, men det fikk vi aldri sett, for her måtte man ha booket lenge på forhånd. Vi måtte derfor beundre bygningen fra utsiden i stedet.

Ikke langt fra Reichstag ligger Brandenburger Tor. Denne kjente byporten var symbolet på den delte byen og det delte Europa under den kalde krigen. Under Berlinmurens fall samlet det seg flere tusen mennesker for å feire gjenforeningen. Den 22. desember 1989 gikk den vesttyske forbundskansleren Helmut Kohl gjennom en åpning i muren og på østsiden ble han mottatt av statsminister Hans Modrow.

Den flotte paradegaten Unter den Linden strekker seg fra Brandenburger Tor til Slottsplassen. Gaten ble ødelagt under den annen verdenskrig, men nå er den bygd opp igjen med mange flotte bygninger, restauranter og kafeer. Langs bulevarden ligger blant annet Operahuset, Zeughaus, Humboldt Universitet og Neue Wache. Halvveis tok vi oss en pause på en italiensk restaurant før enn vi fortsatte turen til Museums Insel.

På en øy i sentrum av Berlin, dannet av Sprees sideelver, ligger verdens mest mangfoldige museumskompleks. Altes museum med sine 18 joniske søyler minner om et gresk tempel og på plenen foran sitter det alltid mange mennesker.

Alte Nationalgalerie ble vakkert restaurert på 1990-tallet. Vi gikk ikke inn, men det var fantastisk vakkert i området rundt galleriet. Det ligger seks museum på øya og alle er verdt et besøk, men vi besøkte bare Pergamonmuseet et par dager senere.

På kvelden spiste vi indisk nær Potzdamer Platz og på veien dit besøkte vi den vakre piazzaen Gendarmenmarkt og den kjente butikken Rausch Schocoladenhaus. Her var det masse god hjemmelaget sjokolade og noen gigantiske sjokoladeskulpturer.

Den beste måten å se Berlin på er fra sykkelsetet, og da passet det bra å leie sykkel dagen etter, siden plan for dagen blant annet var East Side Gallery som lå 6 km fra hotellet. På veien syklet vi forbi Den jødiske synagogen og Alexanderplatz. East Side Gallery var en flott opplevelse. Her har 118 kunstnere fra mange land malt fargerike bilder på de 1,3 km lange restene av Berlinmuren.

Kysset  mellom Honecker og Bresjnev og trabanten som kjører gjennom Berlinmuren er vel de mest kjente bildene, men det var mange fine bilder der og jeg likte godt "Flora Getht" av Brigida Bottcher.

Etter å ha sett på alle bildene på Berlinmuren fortsatte jeg sykkelturen over Oberbaumbrucke , den mest kjente av Berlins 960 broer. Kreuzberg er en av de hippeste nabolagene i Berlin. Stedet ligger i Vest-Berlin og har en lang tradisjon for ungdomskultur. Flere av byens beste restauranter og utesteder ligger her. Kreuzberg krysses av Berlins nettverk av kanaler og jeg la deler av sykkelturen langs kanalene. Berlin har flere kanaler enn Venezia og Amsterdam. Noen vil sikkert kalle bydelen for sliten. Jeg vil si at den er velbrukt og full av liv. Berlin går under kallenavnet Europas graffiti-hovedstad og til tross for at det brukes 35 millioner euro på å fjerne graffiti hvert år, så har jeg aldri vært et sted med så mye graffiti.

Neste fotostopp var Kaiser-Wilhelm-Gedachtnis-Kirche som ligger i starten av Kurfurstendamm, Berlins lengste handlegate. Kirken ble bombet i stykker i 1943 og bare deler av den står igjen. Da jeg var der kunne man ta korona-test i kirken. Etter krigen ble det bygget en ny og moderne kirke ved siden av den gamle kirken. Disse to kirkene utgjør i dag et minnesmerke om krigen og er et must når man besøker Berlin.

Turen fortsatte med window-shopping fra sykkelsetet langs Kurfurstendamm og fotostopp ved Charlottenburg slott. Jeg syklet gjennom Tiergarten og fikk med meg Seierssøylen der. Kvelden før hadde vi besøkt "Denkmal fur die ermordeten Juden" som ligger mellom Brandenburger Tor og Potzdanmer Platz. Jeg ønsket å se dette triste, men viktig minnesmerket også i dagslys, og syklet derfor innom der.

Berlinmurens fall hadde stor betydning for Europa. Skillet mellom det demokratiske Vest-Europa og diktaturene i øst som var kontrollert av Sovjetunionen var enorm. Det er flere minnesmerker om muren rundt omkring i byen og neste stopp for mitt vedkommende var Gedenkstatte Berliner Mauer. Ved dette minnesmerket minnes man alle som døde i sitt forsøk på å rømme fra Øst- Berlin til Vest-Berlin. En lang sykkeltur nærmet seg slutten og jeg syklet gjennom et annet populært område i byen, Prenzlauer Berg, før jeg tok en velfortjent hvilepause på hotellet.

Helene hadde lyst på Sør Koreansk Barbeque til middag og det hadde de selvsagt i Kreuzberg, så da ble det en ny sykkeltur dit på kvelden. Berlin er en en herlig by å sykle rundt. De fleste steder er det sykkelveier ved siden av bilveien, men når det ikke er sykkelvei så kan man sykle i veien og det er ingen som tuter eller kjører tett inntil deg. Her har de middelaldrende bilistene i Norge mye å lære.

Dagene i Berlin startet med en lang og god frokost på Leonardo. Her var det mye digg å velge i mellom. Sykling ga mersmak og etter frokost ble det nok en sykkeltur til Kreuzberg. Denne gangen gikk turen innom Checkpoint Charlie som var den mest kjente grenseovergangen mellom Øst Berlin og Vest Berlin. Turen gikk også forbi nedlagte Tempelhof internasjonale lufthavn. Ved første øyekast må terminalbygget her være verdens styggeste bygning, men for tyskerne vil Tempelhof alltid være et symbol for motstanden mot undertrykkelse. Da lufthavnen ble stengt i oktober 2008 skrev Berlins største avis BZ: " Uten den frihetskampen som amerikanerne og innbyggerne i Berlin førte, ville vi i dag leve i en annen og skrekkelig verden"  I dag har området der rullebanene lå blitt en stor friluftspark og verdens styggeste terminalbygning blir brukt til messer og utstillinger.

Etter å ha besøkt Berlinmurens mange minnesmerker de to første dagene var tiden inne for å dra på DDR museum. Museet viser livet i Øst Tyskland på en enkel og informativ måte. Man kunne til og med lage sin egen "The new soscialist human". Her kunne jeg ha fått full pott hvis jeg ikke hadde fått blackout når jeg plukka ut tilbehør og veske. Det er vel ganske innlysende at en god kommunist ikke haiker til Praha og vesken må selvsagt ha glidelås.

På kvelden spiste vi kjempegod mat fra Midtøsten, nærmere bestemt fra det nord irakiske og arabiske kjøkken. I skrivende stund er Salamat nummer 3 av 5656 restauranter i Berlin på Tripadvisor, og hadde det ikke vært for Tripadvisor så hadde vi ikke funnet fram til dette stedet. I utgangspunktet synes jeg ikke falafel er så veldig godt, men her smakte det fantastisk.

Man kan ikke ha vært i Berlin uten å ha besøkt et teater og valget vårt falt på Arise Grand Show på Friedrichstadt-Palast Theatre. Dette teateret er det største og mest moderne revy-teateret i Europa. Her får man oppleve Berlins variete-tradisjon med fantastiske kostymer og sceneteknologi, akrobatiske numre og dansere i verdensklasse.

Den siste dagen i Berlin besøkte vi Pergamonmuseet på Museums Insel. Museet er oppkalt etter Pergamon-alteret som dessverre ikke var tilgjengelig for besøkende når vi var der. Men den vakre Ishtar-porten fikk vi sett. Denne vakre porten var den åttende porten til Babylon. Mschatta-fasaden fra et førislamsk slott var også der. Dette slottet ble fjernet fra sin opprinnelige lokalisering under bygging av Bagdad-banen, og med unntak av denne fasaden, så befinner resten av slottet seg utenfor Amman. 

Etter museumsbesøket dro jeg på båttur mens Helene dro for å shoppe. Det er populært å se Berlin fra en båt og det forstår jeg godt for mange av byens flotte byggverk ligger langs elven. Jeg satt ved siden av en jente fra Israel som hadde fått tre korona-vaksiner så jeg følte meg veldig trygg på turen. Angående korona, så måtte vi vise koronasertifikat ganske mange ganger i løpet av oppholdet, men det var ikke noe stress. 

Jeg ble inspirert til å besøke Nicoliviertel etter båtturen siden det så fint ut fra båten. Dette er det eldste boligområdet og en fredelig liten oase sammenlignet med for eksempel Aleksanderplatz like ved.

Etterpå møttes vi igjen og så gikk vi inn i Berlinerdomen og opp på taket for å få en utsikt over byen. Berlinerdomen ble også bombet under krigen og gjenoppbyggingen startet i 1975. Utsikten fra domen var flott, men det er litt varmt å gå med munnbind i trapper. Jeg passerte en del pensjonister på vei opp som jeg synes burde vært fritatt for munnbind.

Det er veldig mange vietnamesiske restauranter i Berlin og vi bestemte oss for å avslutte oppholdet med Pho. Den var god, men ikke så god som på gaten i Hanoi. Det kunne man vel heller ikke forvente. Berlin er en multikulturell by med mat fra alle verdens kjøkken, vårt mål var å prøve et nytt kjøkken hver dag og det gjorde vi. 

Etter fire dager bør man kunne plukke ut sine topp ti severdigheter. Jeg er litt usikker på rekkefølgen, men her er mine topp ti:

1) Museumsinsel 

2) East Side Gallery

3) Friedrichstadt-Palast Theatre med Arise Grand Show

4) DDR Museum

5) Kaiser-Wilhelm-Gedachtnis-Kirche

6) Brandenburger Tor

7) Riksdagsbygningen

8) Unter Den Linden

9 ) Kreuzberg

10) Berliner Dom

Hvis vi hadde kommet inn i Riksdagsbygningen så hadde nok denne kommet høyere opp. Det skal i tillegg være en super utsikt fra fjernsynstårnet på Alexanderplatz, men der måtte man ha negativ koronatest for å komme inn, så det var uaktuelt. Ellers så fikk jeg sett det jeg ville se. Neste gang vil jeg på et Burlesque Show og spise enda mer god mat. 

Tyskland er et undervurdert ferieland som jeg har besøkt flere ganger. Men jeg har bare to andre blogger her i fra.

Karneval i Køln : https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2018/05/karneval-i-kln-kolle-alaaf.html

Bayern:: https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2013/02/i-kong-ludwigs-spor.html