Kiev - kontrastenes by

Kiev er en av Øst Europas eldste byer og området har vært bebodd i over 17000 år, men byen Kiev ble grunnlagt i år 482. Byen har 2,8 millioner innbyggere og en lang og dramatisk historie.

Kontrastene er veldig store. Her står stalinistiske bygninger side om side med fargesprakende, ortodokse kirker med løkkupler. På gata sitter fattige, gamle koner og selger epler mens nyrike damer sprader forbi i det siste fra Prada.

Ukraina er er av Europas fattigste land. Dette er lett å glemme når man spaserer langs Kievs hovedgate Kreshchatyk. Her er det shoppingsentre, butikker, restauranter og prangende, stalinistiske bygninger.

Vi kom til Kiev tidlig fredag ettermiddag og etter å ha innlosjert oss i en leilighet like ved byens hovedgate, gikk turen rett til byens torghall Besarabska som ligger ved starten av Kreshchatyk. Her startet prutingen på russisk kaviar umiddelbart. Nesten like imponerende som kaviaren var de bugnende fruktbodene og de hermetiske grønsakene.

Etter å ha fortsatt turen i et par kilomter kom vi til Uavhengighetsplassen. Her fant Oransjerevolusjonen sted og det er denne plassen som er Kievs hjerte. Her er det mange statuer og fontener og plassen er omkranset av store, prangende bygniger, deriblant kolossen Hotell Ukraina. Her fikk vi oss et velfortjent måltid med en blanding av ukrainsk og tyrkisk kjøkken.

Neste morgen hadde jeg pain au chokolat og cafe latte til frokost og så befant vi oss igjen på byens hovedgate. Denne dagen ville vi besøke Lavra, Kiev sitt gamle klosterområde. Dette hellige stedet er minst like viktig for den ortodokse kirke som Peterkirken er for den katolske kirken.

Her er det mange vakre kirker og flotte bygninger og hele området er på Unescos verdensarvliste. Vi betalte for en egen guide og det var en god ide. Hun snakket engelsk, men kunne også en del norsk siden hun hadde studert vikinghistorie i Norge.

Etter å ha tatt oss med på en omvsining på området fortsatte turen inn i en av grottelabyrintene.

De opprinnelige munkene på 1000- og 1100-tallet ble gravlagt i grottelabyrintene under kirkene, og her ligger de fortsatt, mummifisert på naturlig vis av grottenes kjølige og tørre klima. Det var en spesiell opplevelse å gå i kø blant mange ortodokse pilgrimer kun med et lite lys som belysning, mens de troende kysset glassmonteren som skilte dem fra den mumifiseferte munken der inne.

Etter å ha vandret rundt på Lavra noen timer smakte det godt med lunsj. Italiensk ble dette denne gangen og så gikk vi til en av byens mange metrostasjoner for å komme oss videre til et annet område av byen. Det virket som rulletrappen ned til metroen var uendelig. Dette var ikke så langt fra sannheten, i ettertid fant jeg ut at med en beliggenhet 105,5 meter under bakken så er dette verdens dypeste stasjon. Lenge før den tar igjen Mariannegropa, men greit med rulletrapp i hvert fall.

Vi tok metroen til den gamle bydelen Podil. Fra denne delen av byen starter en av Kievs vakreste og eldste gater Andriyvsky uzviz. Her kryr det av antikvitet- og souvernirselgere som selger alt fra russiske krigshjelmer, gamle nazieffekter, Hardrock Cafe t-skjorter fra Tsjernobyl og heklede duker. Hva som er gamle russiske antikviteter og hva som har blitt produsert i Kina dagen før er umulig å vite.

Den gamle brostensbelagte gaten svinger seg opp mot St Andrews katedral. En turkis drøm av en ortodoks kirke i Disneyland-stil med svære gullbelagte, løkkupler. Kirkens italienske arkitekt står også bak Vinterpalasset i St Petersburg. Nedenfor kirken er det en gate med malerier som selges av byens mange kunstnere.

Ikke langt fra denne katedralen ligger St Nicholas katedralen, en drøm i knallblått og med minst like prangende løkkupler. Her i fra er det ikke langt til St .Sophia katedralen. Dette er Kievs eldste kirke og den er på Unescos verdensarvliste. Den er kalt opp etter Hagia Sofia i Istanbul og har mye av den samme bysantiske arkitekturen.

Denne dagen hadde apostelens hester vært flittig i bruk. Etter å ha slappet av i leiligheten synes vi derfor det var helt greit å hogge inn på med amerikansk kraftfor på TGIs friday.

Morgenen etter tok vi oss en joggetur på mange av plassene vi hadde vært dagen før. Kiev var faktisk en flott by å jogge i. Kreshchatyk er gågate i helgen og hadde i tillegg blitt pyntet til jul. Andriyvsky uzviz var også nesten bilfri og flott å jogge i og vi dro opp på en liten ås med flott utsikt.

På tilbakeveien passerte vi Den gylne porten. Denne portalen var en del av prins Yaroslavs opprinnelige forsvarsverk rundt  byen, men ble ødelagt da mongolene invaderte Kiev i 1240. Over 700 år senere ble en kopi bygget til Kievs 1500-årsjubileum.

 

På søndagen hadde vi tenkt oss til Tsjernobyl-museet i Podil, men på veien dit fant vi ut at det var stengt på søndager. Vi gikk likevel til Podil og kjøpte farsdagskake der. Deretter koste vi oss i Andriyvsky uzviz, vår favorittgate på turen. Det ble ikke noen antikvitethandling på oss denne gangen heller. Til lunsj fikk vi endelig spist borscht alle tre på en tradisjonell ukrainsk spisestue med veldig lave priser. Det var faktisk veldig godt.

Merkelig hvort fort tiden går når man bare går rundt. Vi rakk så vidt innom leiligheten for å hente billetene som Johnny hadde bestilt til Operaen. Kveldens forestilling var Svanesjøen framført av ballettdansere fra den russiske ballett og det er jo ingen som er bedre på klassisk ballett enn russerne. Det var en veldig vakker forestilling med nydelig musikk og vi var veldig fornøyd alle tre.

Som jeg skrev innledningsvis så er kontrastene store i Kiev. Det kan man trygt si om bilparken også. Her var det mange dyre SUVer, men av og til glimtet det til med god, gammel årgang.

En uke etter at vi hadde vært i Kiev startet demonstrasjonene mot den ukrainske presidenten. Vi fikk ingen forvarsel på hva som skulle skje mens vi var der.

Hummerfiske i Grebbestad

Hummerfisket i Sverige starter alltid den første mandagen etter den 20. september. Denne høsten ville vi være med på skaldjursresan og tok turen over grensen på jakt etter hummer, krabbe og sjøkreps.

Etter å ha googlet en del fant jeg fram til Everts Sjøbod i Grebbestad. Denne drives av brødrene Karlson. Vi startet dagen med tre timers fiske med en flott, gammel snekke. Her fikk vi være med å dra opp teiner og det ble både hummer og krabbe på oss. Selv fikk jeg smertelig erfare at en krabbe er kvass i klørne og at jeg er en landkrabbe. Neglen er blå ennå. Men en blå negel tok ikke fra meg naturopplevelsen eller gleden av å dra opp en teine med havets sorte gull.

Etter båtturen gikk turen videre til Fjellbacka. Denne idylliske lille byen med sin hvite trehusbebyggelse er et must hvis man drar nedover svenskekysten. I de siste årenee har den også blitt kjent fordi Camilla Lækberg skriver sine romaner fra byen. Her spiste vi fiskesuppe og så besøkte vi Kungsklyftan hvor scener fra Ronja Røverdatter er spilt inn.

På ettermiddagen jogget vi en tur fra Grebbestad og ut mot Tanum Strand. Vestkysten av Sverige er flott.

På kvelden kom høydepunktet; sjømatmiddag i Everts sjøbod. Her fikk vi en deilig sjømattallerken med hummer, krabbe, sjøkreps, reker og muslinger. Vi hadde en nydelig slovensk hvitvin til. På sjømataftenen delte vi langbord med folk fra Skåne og Stockholm. Maten var nydelig og den gamle sjøboden ga middagen et særpreg og flott stemning. Vi fortsatte kvelden på et utested med live musikk og var svært fornøyd med dagen.

Dagen etter betsemte vi oss for å se noen av helleristningene i Tanum som er på Unescos verdensarvliste. Disse ligger spredd i Bohuslæn kommune og er et vitnesbyrd om livet i bronsealderen.

Påfyll av D-vitaminer i Golden Sands

Sommerens ferietur gikk til svartehavskysten i Bulgaria. For en gangs skyld skulle vi reise på en typisk sydenferie, siden barna hadde etterlyst mer bading og mindre sightseeing.

 

Vi var var tre damer, to gutter og to jenter på tur. Hotellet vårt lå vakkert til i en pinjeskog cirka en halv kilometer fra Golden Sands. Det viste seg å være et sjakktrekk for her var det rolig og fredelig. Med svømmebasseng, bordtennisbord og alle Twilight-bøkene var ferien reddet for barna. Når det viste seg å være kjempebølger på stranda den første ettermiddagen så var alt fullkomment. Jeg synes faktisk bølgene var morsomme selv jeg.

 

Golden Sands har som navnet tilsier det gyllen sand og vannet er klart og fint. På kvelden er det et perfekt lys og et kveldsbad kan kombineres med et godt måltid på en av de mange strandrestaurantene. Her går det greit å stille med våt t-skjorte og bare føtter. Jeg hadde i hvert fall
ikke noe problem med det.

Den første kvelden fikk Helene øye på flere delfiner når vi satt og spiste på en restaurant i "Shopping trash gata". De lekte seg i vannet lenge, men det var klin umulig å få et godt bilde av dem. På bildene ser det veldig idyllisk ut, men denne resturanten lå akkurat midt i disco-løypa og vi hørte sånn cirka syv sanger samtidig. Dette venner man seg fort til og så lenge det går an å føre en samtale er det helt greit for meg.

Dag nummer to ble tilbrakt på stranden med diverse pannekake og ispauser. På kvelden spiste vi på Excotic og her hadde de god mat. Birgit spiste russisk kaviar til forrett og denne var ekte. Ingen tvil. Det var mange russere her, så resturanten var nok kjent for kaviaren sin.

Neste dag var vi på båttur til en strand et stykke forbi Balchik. Stranden var idyllisk den, men maten vi fikk var elendig. Ihjelkokte poteter, seig høne og en fisk som stinka og som ingen av oss spiste. Jeg angrer at jeg ikke tok bilde av den ene servitøren for han var virkelig en parodi med dobbelthake, rosa solbriller, plastikkhansker og  plast-dusjhette på hodet.

Vi var på seilbåttur men de tok ikke opp seilene. Med så mange passasjerer, tviler jeg på om de noen gang har gjort det. Litt risikabelt når halvparten av passasjerene kan få bommen i hodet. Men pytt, pytt, en opplevelse var det jo uansett og en tur på sjøen er jo alltid flott.

Maten på Golden Sands var god. Her var det mange forskjellig kjøkken å velge i mellom og vi spiste nydelig libanesisk og meksikansk mat. I det bulgarske kjøkkenet synes jeg de var litt lite rause med hvitløk og krydder. Fetaosten var ikke så god som den greske og tyrkiske, men maten var likevel bedre enn forventet.

Birgit og jeg jogga fire ganger i løpet av turen og snittet var på ca en mil hver gang. Det er tungt å løpe i sand gitt, i hvert fall når den ikke er hardpakka. Temperaturen var aldri noe særlig over 25 grader, helt perfekt egentlig, men det er visst vanligvis varmere på denne tiden. Det fine med å jogge på ferie er at man får sett mye som man ikke ser ellers, og så føler man seg ekstra sprek etterpå og nyter middagen enda mere.

En dag var vi på dagstur til Nessebar. Dette er en gammel by som er på Unescos verdensarvliste. Den ligger vakkert til på en halvøy utenfor Sunny Beach. Her er husene av mur i første etasje og tømmer i andre etasje. Noen av husene kunne minne litt om Rørås hvis man så vekk fra første etasje. Denne lille byen var stappa full av turister og tyver. Jeg ble frastjålet lommeboken min, ikke så lurt å la den ligge i sekken på ryggen, så det er jo en lærepenge til en annen gang.

Det var en vakker liten strand i gamlebyen så dette må være et flott sted og dra på badeferie.

Hele dagen før vi skulle dra hjem ble tilbrakt i badeland. Dette ligger vakkert til opp i byen med utsikt over sjøen. Til å være et badeland var det ganske fredelig der og ikke så fullt som på stranden. Det var seks forskjellige slag sklier å velge i mellom. To uten badering og fire med. Spesielt den ene sklia som gikk rett ned var morsom. Birgit og jeg var litt stolte over at vi tok den flere ganger, mens barna sto over;)

Vi hadde pent vær hele tiden med unntak av en regværsmorgen hvor tiden ble brukt til å leke seg med kameraet og lage bilder i sepia.

Hvis man  drar til Bulgaria for party så er Golden Sands sted nr 2 etter Sunny Beach. Den lokale helsekosten er i så måte noe for seg selv:)

Hellas - days of kindness

 

Vi har akkurat vært en uke i Hellas og mai måned er en perfekt måned å besøke dette vakre landet. Det er akkurat passe varmt og badevannet er allerede godt over tjue grader.

Vi hadde bestilt et rom med utsikt til Akropolis på Sweet Home Hotell og utsikt fikk vi. Akropolis ligger vakkert til på en høyde over byen og fra verandaen kunne vi se hva som ventet oss neste dag.

Etter å ha beundret utsikten en stund dro vi ut på en av de mange tavernaene i bydelen Plaka og spiste vårt første greske måltid. Tzatsiki og souvlaki smakte veldig godt og det ble ikke siste gangen vi spiste det på turen.

Neste morgen la vi igjen turen opp mot Plaka og videre opp til Akropolis. Vi merket godt solen på vår vinterbleke hud. Akropolis er en høyde med mange bygninger og den mest berømte er tempelet Parthenon som ble oppført mellom 447 f.Kr. og 433 f. Kr. Det vakte tempelet ble viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne. På Akropolis var det mange turister og Athen må være en perfekt by for alle som er interessert i arkeologi.

Nedenfor Akropolis ligger Athens agora som var det sentrale torget i antikkens Hellas. Her var domstolene plassert og enhver borger som tilfeldigvis var til stede under en rettssak kunne bli plukket ut som jurymedlem. I romensk og bysantisk tid ble agoraen igjen et boligområde.

Etter en tavernapause i skyggen gikk vi opp til Filopappo-høyden med flott utsikt over Akropolis og Athen. Da følte vi oss ferdige med sightseeing og tok raskeste vei til Plaka og lunsj. Utrolig hvor mye bedre gresk salat smaker i Hellas enn i Norge. Plaka, også kalt gamlebyen, har smale gater på kryss og tvers med tavernaer og souvernirbutikker. Vi er ikke noen store shoppere noen av oss, men god mat og drikke liker vi veldig godt.

Etter en dags sightseeing i Athen tok vi toget ut til Pireus og båt videre til Hydra. Denne vakre øya oppdaget jeg når jeg googlet top ten greske øyer.

Hydra ligger bare tre timer med båt fra Athen og mange rike athenere har villaer oppover åssidene på den vakre øya. Her finnnes ingen store hoteller og biltrafikk. Det er mest små koselige pensjonater og boutique hoteller. Jeg hadde bestilt rom på et lite pensjonat og eieren sto og ventet på oss på havnen når vi kom.

På kvelden fant vi oss en koselig liten taverna og hadde et deilig fiskemåltid. Servitøren var spent på hvor mange turister det ville komme denne sommeren. Siden denne øya også har hatt mange greske turiser så vil de nok merke den økonomiske krisen i Hellas bedre her enn på de mange charterøyene.

Dagen etter ville vi ta oss en tur oppover i den lille bratte byen. Her er det ingen biltrafikk, bare esler som frakter varer og bagasje oppover de smale, kronglete gatene. Turen ble lenger enn planlagt, for det viste seg at man kunne gå til et kloster langt der oppe.

Etter klosterbesøket trengte vi et bad og vannet var mye varmere enn forventet. Jeg kunne gå rett uti og jeg liker meg best når det er ca 25 grader så jeg er med andre ord ingen isbader.

Hydra har en lang havn med mange koselige restauranter og oppover i byen ligger det koselige tavernaer på gårdplassene. Her er det altså bare å velge og vrake i spisesteder og denne kvelden ble det pasta langs havnen.

Neste morgen dro vi til en strand cirka tre kilometer fra Hydra by og her leide vi kajakker. Flytebrygger ville kanskje noen si. Johhny sine Svalbard-kajakker er mye bedre. Vi hadde sjøen nesten alene. Vannet hadde en fantastisk turkis farge og var veldig klart og rent. Vi padla i underkant av to timer og hadde et par stoppepauser underveis.

På denne kvelden var vi på en kjempefin taverna som lå på en gårdplass ovenfor der vi bodde. Dette var Leonard Coens stamsted og det forstår vi godt. Stunning!

Vi ble positivt overrasket over den greske rødvinen. Da det britiske vinmagasinet Decanter presenterte årets beste viner i 2009, ble ikke mindre enn 18 greske hvite omtalt. Fire av dem ble hedret med en Decanter Award. Vi drakk ikke hvitvin, men den røde var også god.

Neste dag fortsatte vi turen til Nafplio på Peloponnes. Dette var en overraskende, vakker by. Her merket vi ikke mye til den økonomsike krisen, men det er selvsagt annerledes for de som bor der.

Vi bodde på et flott, lite boutique hotell med nydelig hjemmelaget mat og ferskpresset juice. Nafplio er en by jeg vil anbefale folk å besøke. Det er koselige gater med masse blomster, kafeer, tavernaer og butikker. Over byen skuer en borg fra 1400-tallet og etter å ha tilbakelagt 900 trinn får man en flott utsikt over byen.

Det går en flott turvei langs havet til en nydelig strand med gratis liggestoler og en taverna hvor lunsj og nødvendig drikke kan inntas. På denne stranden var det kun denne tavernaen, ingen boder, kafeer eller hoteller. Langs veien er det masse flotte klatrefjell for den som er interessert i det.

På vei tilbake til Athen hadde vi en overnatting og det hyggelige paret på hotellet vårt foreslo at vi skulle stoppe i Loutraki. Her fikk vi for alvor merke den økonomiske krisen i Hellas. Vi betalte 30 euro for hotellrommet og til sammenligning var det 120 dollar for en natt i Athen.

Loutraki har en kjempelang rullestensstrand med hoteller, men nesten alle sammen var stengt. På avstand så det flott ut, men når man kom ned på standen var det nesten som en spøkelsesby. Om enn så lenge var det fortsatt restauranter langs strandpromenaden, men alle sprosser var dratt for når man kom høyere enn første etasje.

Lenger opp i byen derimot var det som en vanlig by, men ingen pene bygninger som i Nafplio. Like ved hotellet vårt var det et spa som gikk for å være landets beste, men dette hadde nesten ingen gjester og de var redd for at det måtte legges ned. Det samme gjaldt byens casino som vi aldri så.

Vi snakket med en dame som drev en kombinert kafe og bar. Hun fortalte at det hadde blitt stengt noen flere hoteller hvert år. Tidligere hadde det vært mange fremmedarbeidere fra Albania og Bulgaris i byen, men de hadde alle dratt hjem.

Selv om Loutraki ikke var noen skjønnhet, var det en interessant opplevelse. Den siste dagen i Hellas lå vi et par timer på stranden før enn vi tok bussen inn til Athen og avsluttet med meze og souvlaki i Plaka.

Days of Kindness

Greece is a good place
To look at the moon, isn´t it
You can read by moonlight
You can read on the terrace
You can see a face
As you saw it when you were young
There was good light then
Oil lamps and candles
And those little flames
That floated on a cork in olive oil
What I loved in my old life
I haven´t forgotten
It lives in my spine
Marianne and the child
The days of kindness
It rises in my spine
And it manifests as tears
I pray that a loving memory
Exists for them too
The precious ones I overthrew
For an education in the world

Leonard Coen, Hydra, 1985

I kong Ludwigs spor

I sommer spurte en venninne meg om jeg ville bli med å gå Kønig Ludwigs Lauf i Oberammergau i Tyskland. Den utfordringen tok jeg selvsagt. Det ble mindre trening enn jeg hadde tenkt, men fullføre skulle jeg jo alltids klare. Vi visste allerede før vi kom ned dit at traseen var endret fra 50 til 42 km på grunn av mildvær.

Kjæresten min og jeg dro nedover fredag morgen. Allerede på Gardermoen forsto vi at det var flere som skulle til Tyskland på skirenn, for det var en kjempekø ved levering av spesialbagasje. Faktisk så ble hele flyturen over en time forsinket på grunn av skiene.

Vi hadde leiebil fra flyplassen i Munchen og så bar det nedover mot Bayern og de tyske alper. Vel framme i den lille, pittoreske byen Oberammergau, forsto vi godt at distansen var redusert til 42 km, for her var det ikke noe snø i det hele tatt. På jordene rundt kunne vi imidlertid skimte et tynt lag med snø.

Oberammergau er en vakker liten by kjent for sine malte hus, ofte med religiøse motiver. Vi fikk oss et stort biffmåltid på en av byens mange restauranter før vi startet søket etter leiligheten jeg hadde bestilt.

Vi avtalte med venninnen min å møte henne på jernbanen i Garmisch Partenkirken dagen etterpå. Frokosten ble inntatt i byen før enn vi dro videre sørover. Målet var Neuschwanstein, kong Ludwigs berømte alpeslott. Vi ble anbefalt å ta veien gjennom Østerrike, men det kunne ikke ha vært så lurt for her gikk det i snirklefart i snøværet.

Neuschwanstein er det mest berømte av slottene Ludwig II fikk bygget og er en kjent turistattraksjon. Det er et av de fremste eksemplene på 1800-tallets ny-romatiske stil  i Tyskland. Neuschwanstein er kanskje det mest berømte slottet i verden, og har blant annet vært inspirasjon til Walt Disney's slott. Hvert år besøker over 1.3 millioner turister slottet. Det er populært å besøke året rundt.

I landsbyen Hohenschwangau  parkerte vi bilen. Her ligger Schloss Hohenschwangau, som ble restaurert av Ludwigs far, Maximilian II av Bayern. Dette vakre slottet beundret vi bare på avstand, siden vi var enige i at det var nok med et slottsbesøk denne dagen. Vi tok hest og vogn opp til slottet. En vakker opplevelse selv om den ene hesten fjerta uavbrutt det meste av turen.

I slottet fikk vi omvisning. Vi var blant annet i storsalen hvor den eksentriske og folkeskye kongen hadde planlagt å ha konserter med seg selv som eneste publikummer. Slottet ligger fantastisk til oppe i det vakre alpelandskapet og det anbefales en visitt både sommer og vinter.

Bilturen tok mye lengre tid enn planlagt, men heldigvis fikk Birgit kontaktet en kompis som hentet startnumrene våre. Middagen spiste vi i Hohenschwangau og så tok vi en annen vei tilbake som heldigvis var mye raskere.

Jeg hadde ikke glida skiene mine. Vi fant ut at det ikke var så veldig lurt å legge på cera inne på kjøkkenet i leiligheten, så vi gikk ut i gatene for å se etter hjelp. Men her var det helt folketomt og ingen av sportsbodene fra kvelden før var der lenger. Flaks for meg så fant Johnny en svenske som ville glide skiene for meg. Noen smøretips kunne han ikke komme med, for alle hans disipler skulle stake, men cera hadde han lang erfaring i å ha på. Jeg ga han ceraboksen min og hentet skiene en time etterpå. Han ville bare ha 10 euro, så det var masse penger spart.

Morgenen etter sto vi opp halv syv siden starten gikk allerede klokka ni. Det hadde snødd sammenhengende fra fredag kveld til søndag morgen, så nå var det faktisk en del snø. Men sporene var overraskende glatte og det var vanskelig å få feste. Jeg snakket med en som sa at det var flatt det meste av tiden så da ble jeg litt beroliget. Det var veldig allright å ha med seg sjåfør og klokka ni gikk startskuddet.

Det var kø i starten og med en gang det var en bitte liten bakke så ble det full stopp, men etter noen kilometer så ble det bedre. Sporene var glatte og vinglete og det ble ikke akkurat bedre når vi startet på runde to i samme løype. Men etter sammenhengende snøfall i 40 timer så kunne man vel ikke regne med verdens beste løyper.

I 2009-sesongen gikk jeg fem turrenn fem helger på rad som alle var 42 km. Da var jeg bedre trent enn nå og jeg regna med at jeg ville bruke 15-20 minutter mer enn jeg ville ha brukt for fire år siden. Jeg sa til Johnny at jeg kom til å bruke 2.48 og jeg bomma bare med tjue sekunder. Det var synd det ikke var på idealtid. Jeg ble ikke noe særlig sliten, siden jeg rett og slett ikke var trent for å pine meg selv noe særlig. Men jeg fikk noe innmari vondt i håndleddene av all stakingen, så det var godt å komme i mål.

Birgit gikk sitt første skirenn noensinne og hun er ikke så god til å stake, så det ble mye diagonalgang i glatte og vinglete spor, men hun fullførte med stil. Veldig godt gjort.

På kvelden titta vi oss litt rundt i byen og fikk i oss et godt biffmåltid og noen etterlengta øl.

Neste morgen stoppa vi i Schloss Linderhof som var Ludwig sitt palass. Det som imponerte meg mest der var den enorme himmelsengen og "bord dekk deg". Dette bordet slapp de ned i gjennom en luke i gulvet og så kom det opp igjen pent oppdekket. Veldig lurt for en som var folkesky som Ludvig. Speilsalen var også flott, en liten, men overdådig kopi av speilsalen i Versailles.

Vel tilbake på flyplassen leverte vi leiebilen og Birgit som skulle fly tilbake til Norge. Johnny og jeg dro inn til Munchen for å bli en kveld og en natt der. Vi dro til Mullersches volksbad, et fantastisk bad i jugendstil. Her var det flere saunaer, en badekulp, en kuldekulp, steam-sauna og to basseng. Vi koste oss i saunaene og badekulpen. 25-metrer kan vi ta en annen gang. Et fantastisk sted og veldig godt for slitne muskler. Etterpå var det pizza på en italiensk pizzeria.

Morgenen etter bar det på flyplassen og så var ferien over. Slott med gal mann, skiløype med gærne menn, folkebad med nakne menn. En innholdsrik tur. Takk til Johnny og Birgit for kjempefint reisefølge.