Like før korona-viruset kom til Norge besøkte vi det lille øysamfunnet Kapp Verde. Lite visste vi da om at dette ble vår siste reise på lenge. Portugiserne bosatte seg på de ubefolkede øyene 500 kilometer fra Vest Afrikas kyst i det femtende århundre. Landet var portugisisk koloni fram til 1975 og i dag er det 500 000 innbyggere på Kapp Verde.
Kapp Verde består av 10 store øyer og fem små øyer. Det er ni av øyene som er befolket og øyene har veldig forskjellig vegetasjon. På Fogo er det en 2829 meter høy vulkan mens Santo Antao er kjent for sine utallige topper og vakre, grønne daler. Sal som vi besøkte er en flat og tørr øy med mange vakre strender. Sandstrender drar turister, og med sin nærhet til ekvator kan Sal lokke med 20-30 varmegrader året rundt.
Det er veldig sjelden vi drar på chartertur, men til Kapp Verde vil jeg anbefale det, for ellers vil man ende opp med en lang mellomlanding og dyr flybillett. Vi bodde på Odjo d'Agua, et vakkert hotell i enden av stranden Ponto Santa Maria som ligger helt sør på øya Sal.
Vi hadde en flott utsikt fra balkongen på rommet vårt. Og på restauranten hadde vi deilige frokoster med en flott utsikt utover havet og den gyllengule sandstranden.
Hotellet vårt lå i sentrum av Santa Maria som med sine 17 000 innbyggere er den største byen på Sal. Langs hovedgaten er det mange restauranter, butikker, utesteder og turoperatører. De fleste har startet opp sin virksomhet de siste årene og de pastellfargede bygningene er i god stand. På Kapp Verde er det vanlig med live musikk både på restauranter og utesteder. Her hører man alt fra en cover versjon av Eric Clapton til lokal musikk som morna og coladeira.
På Ponta Santa Maria er det flere strandrestauranter hvor man kan få kjøpt god mat og utflukter til lands og til vanns. Vi dro ut og snorklet en dag og fikk se mange fine "Nemo-fisker". Turen startet fra piren hvor alle fiskerne kommer inn med dagens fangst. Det er også mulig å dra ut på fisketurer. Vi hadde lyst til å dra ut på haifiske, men manglet flere i gruppa og da ble det for dyrt.
Det er sør på øya de fleste strendene ligger. I sørvest ligger Ponta Preta som er veldig bra for surfing og på østsiden ligger Kitesurfing Beach. Da vi var der var det verdenscup i Kite Surfing og det var masse ungdom fra mange forskjellige nasjoner der.
Mellom Santa Maria og Kite Surfing Beach ligger Santa Maria saltdammer, også kalt Salinas. I 1830 startet produksjonen av salt her og det ble eksportert opp til 30 000 tonn med salt hvert år. Først i 1984 ble det slutt på saltproduksjonen.
Det var fortsatt noen få mennesker som holdt på med å utvinne salt med slegge og trillebår, en stor kontrast til turister og kite-surfere noen hundre meter unna, og en påminnelse om at vi faktisk befant oss i et u-land.
Sal er så liten at du kan se det meste på en dag og vi bestemte oss for å dra på en dagstur med pickup. Guiden vår var fra Santo Antao og han hadde bodd på Sal i 10 år. I tillegg til oss så var det et engelsk par.
Første stopp var Murdeira, et rolig badested med flotte snorklemuligheter. Her hadde vi allerede vært på sykkeltur noen dager før. Deretter fortsatte turen til Espargos, en rolig liten by hvor de lokale bor. Dette var den største byen inntil for noen år siden, men nå er Santa Maria større siden det bor mange utlendinger der. Selv om Santa Maria har flest innbyggere så er det fortsatt Espargos med sine 6200 innbyggere som er det administrative sentrumet på Sal.
Like utenfor Espargos ligger det en shanty town. Her et det immigranter fra Vest Afrika som bor under kummerlige forhold. Ikke langt fra hjemmet deres ligger Terra Boa, et sted midt ute i ørkenen som er kjent for sitt fatamorgana.
Den luftige bilturen fortsatte videre til Buracona, eller The Blue Eye, dette er en undervannshule hvor vannet blir blått på grunn av sollyset. Et vakkert naturfenomen.
Fem kilometer fra Buracona ligger den lille fiskelandsbyen Palmeira. Her er øyas havn og hvis man vil ta en fraktebåt til de nærmeste øyene drar man her fra. Det er ingen passasjerferjer fra Sal til de andre øyene, så det beste er å ta fly med det nasjonale flyselskapet Binter CV som ble stiftet i 2015.
Dette området er åpent for publikum og det er en dam som man kan bade i. Saltinnholdet er på 26 prosent og man flyter akkurat som i Dødehavet. Vi kunne ikke ha vært på Pedra Lume uten å ha badet og det var en artig opplevelse. Det går an å svømme, men man får lite hjelp av beina siden de stikker opp av vannet.
I de fleste av saltdammene var det ikke vann lenger og det gikk an å gå på dem. Det var akkurat som å gå på is. Saltutvinningen her nå er kun til lokal bruk og til spa-produkter.
Siste stopp på denne fine dagsturen var Shark Bay. Her kan man vandre med sitronhaier. Det var en flott opplevelse. Inne ved land svømmer de små haiene og litt lenger ut ser man finnene til de litt større haiene.
Santa Maria har mange bra restauranter og vi prøvde mange av dem. Frokosten spiste vi på Odjo d'Agua hver morgen. De hadde en innholdsrik frokostbufe og i tillegg til det tradisjonelle hadde de tunfick carpachio, verdens best quiche, nasjonalretten cachupa, mye god frukt og pannekaker.
Langs hovedgata er det en iskrembar med masse godt å velge i mellom. Mange av strandrestaurantene er bra. Vår personlige favoritt på stranden ble La Villa Beach Garden og der spiste vi både lunsj og middag. Jeg spiste sjømat hver eneste dag. Det gikk mest i scampi og tunfisk. Men den siste kvelden spiste jeg nydelig brasiliansk biff på den lille restauranten Chez Pastis. Johnny var veldig fornøyd med sin tunfisk og så delte vi en flaske vin fra Fogo.
Verdt å vite om Sal:
- Santa Maria har mange bra restauranter og god sjømat
- Det blåser mye og det er derfor et kjent sted for kitere
- Det er veldig tørt, hadde de ikke hatt de flotte strendene, så ville det aldri ha vært turister der
- Alle selgerne sier "No stress" og du kan kjøpe t-skjorter, capser og kopper med "No stress"-tekst
- I Santa Maria er det mange selgere fra Vest Afrika som selger bilder og trefigurer
- Det er rene toaletter og god hygiene i Santa Maria
