En ukes tur i Serbia

Balkan preges av etnisk, religiøst og kulturelt mangfold og denne sommeren besøkte vi Serbia som er det største landet av de syv landene som tidligere utgjorde Jugoslavia.

Jeg hadde kun reist i gjennom dette vakre landet en gang tidligere og det var på interrail i 1988, da Serbia var en del av Jugoslavia. Da reiste vi fra Balatonsjøen i Ungarn til Athen, en reise som tok to dager. Vi hadde et togbytte i Beograd og var aldri ute av jernbanestasjonen, så dette var første gangen jeg faktisk besøkte Serbia.

For to år siden var jeg også på Balkan-ferie. Da var vi i Albania, Nord Makedonia og Kosovo. Det absolutte høydepunktet på den turen var Ohrid i Nord Makedonia og den turen kan leses mer om her:

https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2023/08/rundreise-pa-balkan-albania-nord.html

Første reisemål i Serbia ble endret like før vi dro. I utgangspunktet hadde jeg tenkt at vi skulle leie bil og dra til Perucac-innsjøen som ligger en tre timers kjøretur fra Beograd. Jeg hadde til og med leid en husbåt der, men så fikk jeg litt kalde føtter med tanke på å kjøre bil i Serbia. Det ble derfor en busstur til Sokobanja i stedet. Denne vakre lille spabyen ligger 22 mil sørøst for Beograd og er kjent for sine termiske kilder. Det er mange hoteller som tilbyr spa-behandlinger basert på de termiske kildene.

Vi kom til Beograd natt til mandag og bussen vår gikk neste morgen så det ble bare noen få timers søvn. Jeg hadde bestilt leilighet like ved busstasjonen, men så viste det seg at denne busstasjonen var nedlagt og at det var den nye busstasjonen i utkanten av Beograd vi skulle dra fra. I følge google maps var den fortsatt under konstruksjon. Vi tok taxi med en jente fra Litauen som også hadde stolt på google maps og kom til den nye busstasjonen i så god tid at vi fikk spist frokost.

Vi hadde leid en leilighet i Sokobanja og den lå like ved busstasjonen. Da vi fant bygget hvor leiligheten lå, så ble vi forskrekket over hvor dårlig forfatning bygget var i, men selve leiligheten var perfekt. Det viste seg å være en nyoppusset treroms leilighet med to verandaer.

Sokobanja er også kjent for sin vakre natur og er omgitt av grønnkledde fjell og skog. Etter å ha innlosjert oss dro vi til Marco Polo Pecina for å spise lunsj. Denne vakre restauranten ligger under en hule ute i skogen ved elven Moravica. Vi gikk dit, men det går også an å kjøre det meste av veien.

Det serbiske kjøkken er kjent for sin gode grillmat og siden dette var vårt første varme måltid i landet så falt valget på mixed grill med salat og pommes frites til. Det smakte også deilig med en halvliter øl i varmen. 

Gode og mette fortsatte vi turen på stier langs elven Moravica. Jeg med veske i stedet for sekk og Nicolai med hvit linbukse. Vi gikk opp til en hule som dreide seg om et eller annet religiøst som vi ikke forsto så mye av.

Vi fortsatte opp til Soko Grad, et fort som ble bygget i det sjette århundre. Opprinnelig var det et stort fort med mange tårn, men i dag er det bare igjen en liten del av det. Det lå vakkert til oppe i skogen med en flott utsikt over området rundt Sokobanja.

Det var veldig varmt den dagen, men turen var ikke så lang og når vi kom ned til elven igjen fikk vi litt skygge. Vi gikk langs elven hele veien tilbake til Sokobanja. Det er flere badesteder langs elven, men det ble ikke noe bade-stopp på oss, siden vi lengtet etter litt hvile og aircondition i leiligheten.

Neste morgen dro jeg ut og handlet inn frokost til oss. Det var et godt utvalg av frukt og grønsaker og kjempestore tomater. Det er alltid gøy å se på utvalget i butikker og markeder når man er i et nytt land.

Vi gikk på tur denne dagen også. Jeg fant en rundtur som gikk forbi Ripaljka vannfallene. I dette vakre området er det flere små vannfall, men det er nok adskillig mer vann der på våren. 

Det var uansett et veldig idyllisk område og på vei ned igjen så hadde vi en flott utsikt ned til den lille byen. Jeg hadde tenkt å ta et bad, men det fristet mer med en avkjølende pause i leiligheten før enn vi gikk ut igjen for å spise middag.

Når det er så varmt frister det ikke så veldig med varme kilder, men jeg synes ikke at jeg kunne ha vært i Sokobanja uten å ha besøkt et eneste bad, så jeg gikk for det tyrkiske badet Amam som er et lite hammam midt i byen. Her satt jeg i et bad helt for meg selv og følte meg superfrisk etterpå.

I den lille byen var det masse restauranter å velge imellom. Jeg kjørte safe og gikk for gulasj som alltid smaker godt. Desserten tok vi i en av de mange iskrem-bodene, siden de hadde masse forskjellig sorbet-is å velge imellom.

Neste morgen gikk turen videre til Novi Sad som er landets nest største by. Byen ligger i den autonome provinsen Vojvodina. Provinsen har sin egen forsamling og regjering, men hører til landet Serbia. I Serbia regnes også Kosovo som en autonom provins, men 119 land, deriblant Norge, har anerkjent Kosovo som et eget land.

Gamlebyen i Novi Sad er verdt et besøk med sine brosteinsbelagte gater og vakre bygg. Dagen vi kom dit striregnet det, men allerede morgenen etter var solen tilbake og vi kunne vandre rundt i den vakre gamlebyen og nyte alle de vakre byggene. 

Det var mange kafeer og restauranter her og Nicolai fant en koselig taverna på google maps hvor det var masse godt å velge i mellom. Jeg var mett allerede etter forrettene, så jeg måtte gi pass midtveis i hovedretten.

I Novi Sad arrangeres en av verdens største musikk-festivaler. I fjor var det 210000 mennesker som besøkte Exit festival. Jeg vet ikke hvor mange som var der i år, men det var den 25. og siste gangen den ble arrangert. Noen damer jeg snakket med sa at den skulle flyttes til pyramidene i Egypt. De sa også at det var politikerne i Serbia som ikke ville ha festivalen lenger da festivalen støtter studentbevegelsen som protesterer mot regjeringen i Serbia.

Festivalen er på Petrovaradin Fort og det er et kjempestort område med mange scener. Jeg holdt meg ved hovedscenen. Først var det et par lokale band og det andre bandet som het Atheist Rap var nok store i Serbia.

Første kjente band for meg var The Boomtown Rats med Bob Geldof. Det synes jeg var veldig bra, for Bob Geldof eide jo fortsatt scenen. Til1 tross for sine 73 år hadde han fortsatt en bra stemme. Jeg hadde ikke fått med meg at de skulle opptre, så det var en veldig positiv overraskelse for meg.

https://www.exitfest.org/en/bob-geldof-brave-irish-heart-face-of-an-old-testament-prophet-energy-of-a-young-man

Etterpå var den offisielle åpningen av festivalen og det var 16 minutters stillhet for de 16 som døde da stasjons-bygget på jernbanestasjonen i Novi Sad kollapset i november 2024. Dette var veldig rørende, og det berørte tydelig alle tilskuerne da det var nesten helt stille i de seksten minuttene.

Etterpå spilte den italienske artisten Gala den kjente låten "Free from desire" og det var en veldig god stemning blant publikum. Jeg har ikke satt meg så mye inn i protestene i Serbia, men det viste seg at Gala sin sang er en hymne for studentbevegelsen.

“Dear Serbian students, dear Serbian people, this is Gala. I heard your call. I see you, I feel you. And that’s why I’m coming to Serbia. We’re going to have fun. You’re going to make history, because freedom and love are what we’re looking for. ”

https://www.exitfest.org/en/gala-is-coming-to-exit-with-a-message-for-serbian-students-youre-going-to-make-history-because-freedom-and-love-are-what-were-looking-for

Hovedattraksjonen den kvelden vi var der var Tiesto og han begynte å spille klokka 2 på natta. Det var han jeg hadde gledet meg mest til, for jeg liker et par av låtene hans veldig godt. Men han spilte i over to timer og etter hvert gikk jeg litt lei, for tekno høres ærlig talt litt likt ut samme hvilken låt det er.

Klokka var over fire før enn vi begynte å gå hjem og mobilen var utlada før enn vi nådde leiligheten, men heldigvis klarte jeg å finne fram uten. Det ble lite søvn, for vi skulle sjekke ut klokka elleve.

Samme morgen sendte google maps oss til jernbanestasjon i Novi Sad som fortsatt var stengt etter ulykken, men heldigvis så var busstasjonen også der, så det ble buss til Beograd. Da vi kom til busstasjonen som ligger utenfor Beograd tok vi en taxi inn til byen, for nå var jeg litt lei av dårlige transport-forslag fra google.

De siste årene har jeg snakket med stadig flere som har dratt til Beograd og som anbefaler byen. Byen er kjent for sitt pulserende uteliv og sin gode mat. Vi bodde på Hotel Boheminan i Skadarlija, en brosteinsbelagt gate som er populær blant turister. Gaten blir sammenlignet med Montmartre i Paris, men her er heldigvis ikke så mye turister og i hvert fall ikke så mange amerikanere.

Hotellet vårt hadde en koselig restaurant, 1og vi var fortsatt ganske trøtte så vi fant ut at det første vi måtte gjøre var å få i oss litt mat.

Deretter dro vi på en liten sightseeingtur. Ikke langt unna lå Republiq Square. Her ligger nasjonalmuseet og statuen av prins Michael.

Den lange Knez Mihailova-gaten er like ved. Her er det mange butikker og restauranter og byens innbyggere møtes her på kvelden. Gaten er vakker og lik mange andre vakre hovedgater i storbyer jeg har vært i. 

Den går helt bort til fortet i Beograd som er et stort område med utsikt over Donau. Etter å ha besøkt

fortet gikk vi hjem, for etter å ha vært våkne hele natten før, var vi begge enige om at vi trengte søvn.

Dagen etter startet med et museumsbesøk. Nikola Tesla er mest kjent for sitt arbeid med vekselstrøm. Han er også kjent for oppfinnelsen av induksjonsmotoren og sitt arbeide med trådløs energioverføring. Med en IQ på 195 fullførte Tesla aldri noen utdanning, siden han møtte stor motstand hos professorer som lå langt under hans nivå. Han fikk tildelt omtrent 300 patenter globalt, men enkelte kilder hevder at det må ha vært nærmere 700.

Det var ikke noe stort museum og det meste av tiden gikk med til et foredrag og noen eksperiment så vi kunne fint klare et museum til. Vi gikk derfor videre til Jugoslavia-museet. Her var det mange gjenstander fra tiden under Tito og en kunstutstilling. Men det fineste var egentlig Titos Mausoleum. Han var fint plassert under en marmorblokk og jeg må bare si at jeg foretrekker det på en diskre måte som dette i motsetning til de balsamerte kroppene til Mao og Lenin. Det var ikke mange folk på museet, så det er tydelig at Tito ikke er så populær lengre.

På vei tilbake til hotellet spiste vi kinamat og så fikk vi hvilt litt før enn dagen fortsatte med guida sykkeltur klokka fem på ettermiddagen. Oppmøtet var på Republiq Square og vi start med å sykle til baksiden av fortet vi hadde besøkt dagen før. Oppe på fortet var det bryllup, ikke uvanlig i følge guiden vår.

Etter å ha besøkt fortet fortsatte vi gjennom det jødiske kvarteret. Her bodde det ingen jøder lenger, men det var blitt et veldig dyrt område for serbere de siste årene siden rike russere bosatte seg der. Guiden fortalte at etter borgerkrigen så ble dette området kalt for Silicon Valley. Det hadde ingen ting med IT å gjøre. Det beskrev damene som vanket der etter borgerkrigen, de fleste var golddiggers på jakt etter en sugardaddy. På den tiden var det mye mafia der, men nå er området igjen trygt og det er et populært område å gå ut i Beograd.

Faktisk så endte det jødiske kvarteret ved slutten av gata vi bodde, og i en paralettgate til vår gate lå et av hipster-strøkene i Beograd. Her måtte vi gjennom en trang passasje med graffiti før enn vi endte opp i Cetinjska, et område med masse kule barer og bra musikk.

Tidligere på dagen hadde vi gått forbi en bombet bygning hvor det ikke var lov til å ta bilder. Jeg knipset et bilde likevel av det som en gang hadde vært Forsvarsdepartementet sin bygning Generalstaben. Da vi syklet med guiden vår så vi det bombede Kringkastingshuset i Beograd. Han fortalte at en del av lederne i bygget visste at bygget kom til å bli bombet av NATO, men at det ble politisk bestemt at de ikke skulle si i fra til de ansatte. På den måten ønsket de at Serbia skulle framstå som et offer i under bombingen og det var seksten ansatte som ble drept.  Dette ble avslørt under rettssaken mot i Milosevic i krigsforbryterdomstolen i Haag og det var flere som ble tiltalt som en følge av dette.

Både før på dagen og på sykkelturen passerte vi Markus kirken på nært hold, men aller best tar den seg kanskje ut på litt avstand når man er i Tasmajdan-parken.

Beograds stolthet er imidlertid Temple of Saint Sava. Denne enorme katedralen har kostet 75,5 millioner euro i november 2024 og er inspirert av Haga Sofia i Istanbul. Den var også vår siste stopp på en interessant guidet tur på sykkel.

Morgenen etter hadde jeg bestilt guidet tur i kajakk klokka halv ti. Vi våknet klokka tjue på ni og måtte sjekke ut av hotellet før enn vi begynte å jogge til oppmøtestedet som lå fem kilometer unna. Selve kajakk-turen tok et par timer og var en forholdsvis lett tur rundt Great War Island som ligger hvor de to elvene Donau og Sava møtes. Det var en del strømninger i vannet som enkelte ganger gjorde det vanskelig å padle rett fram, men ellers gikk det greit.

På vei tilbake fikk vi et etterlengtet måltid som smakte fantastisk godt. Det er jo ekstra godt med mat når man gjør seg fortjent til det. Flyet vårt gikk klokka halv seks på ettermiddagen og vi trengte begge en dusj og litt avslapping så vi booket inn på et enkeltrom som vi hadde i litt over en time. Deretter så tok vi taxi til flyplassen og en fin ferie var over.

Den store Kinareisen

Påsken 2025 hadde vi en fantastisk rundreise i Kina. Vi reiste på egen hånd, men hadde planlagt godt og Kina viste seg å være enklere å komme seg rundt i enn vi hadde trodd.

Vi startet med Shanghai som med sine 29,9 millioner innbyggere er verdens tredje største by. Shanghai har de siste årene vokst frem til å være et globalt senter for finans, teknologi og innovasjon. Den mest kjent turistattraksjonen i Shanghai er The Bund og vi bodde like ved gågåten Nanjing Road som ender opp på The Bund. Nanjing er en av verdens mest besøkte handlegater med 1 million shoppere om dagen.

Vel nede på The Bund ble vi møtt av den flotte utsikten over til Pudong på den andre siden av Huangpu-elven. Dette ultramoderne finanssenteret ble bygd på 1990-taller og inneholder mange kjente skyskrapere. Den mest kjente bygningen er The Pearl som man skimte i det fjerne når man går nedover Nanjing Road. The world finance building er med sine 492 meter Kinas høyeste.

Utsikten over til Pudong er en av Kinas meste kjente severdigheter. Og det er minst like vakkert på kvelden når bygningene lyssettes i forskjellige farger.

Langs The Bund ligger mange flotte bygninger i nyklassisk stil og på en spasertur langs denne flotte promenaden får man følelsen av å befinne seg i Europa.

Ikke så langt fra enden av The Bund ligger den vakre Yuyuan Hagen. Denne vakre hagen ble bygd i 1559 under Ming Dynastiet og er et svært vakkert område. Her er mange vakre paviljonger og vannveier. Like i nærheten er Yuyuan Bazar som er et svært populært område med tehus, dumplings-utsalg og suvenirer.

Et annet område som kan være verdt å besøke er Xintiandi som er et gammel bysentrum i den franske konsesjonen. Her gamle bygg gjort om til kafeer, restauranter og små butikker. Jeg ble mest fasinert av de dekorative fasadene i en av gatene vi passerte.

Men dette var først dag unnagjort. Jeg husker ikke hva jeg spiste til lunsj. Men til middag hadde vi nydelige dumplings av forskjellige slag og en suppe som ikke var så god. Det var veldig billig.

Neste morgen spiste vi suppe til frokost. Noe av innholdet var kjent, men det var også en ingrediens jeg ikke ante hva var. Kan hende det var en for meg ukjent sopp. Deretter fortsatte vi sightseeing fra dagen før. Første stopp var Jing An tempelet. Folk kommer hit for å vise respekt og ønske seg noe. Til tross for skyskrapere i bakgrunnen og mye folk så var det en fredelig atmosfære her.

Turen fortsatte til huset hvor Mao hadde bodd. Dette var egentlig ikke mye å se og utstillingen var kun på kinesisk. Men ut fra et maleri kunne vi se at han allerede som ung hadde ordene i sin makt. I området rundt Maos residens var det vakre gater med lave hus.

Shanghai har mange templer og det mest kjente av dem alle er Jade Buddha tempelet. Statuene er importert fra Myanmar. Bygningene var også veldig vakre her, så hvis man bare skal velge et tempel så blir det dette.

Etter nok et tempel-besøk dro vi til Shanghai sitt kjente kunst-distrikt M50. Her er det over 120 gallerier og andre kunst-institusjoner som ligger i  tidligere fabrikker og varehus.

Noen av Shanghais mest kjente kunstnere jobber her. Det var også mange kule kafeer her. Dette var et sted vi kunne ha tilbrakt halve dagen, og vi dro først når det begynte å bli mørkt. 

Denne kvelden spiste vi en slags krabbe-curry som Shanghai er kjent for.

Deretter var det en siste gang ned til The Bund for å nyte de vakre bygningene og folkelivet i den overraskende flotte byen.

Neste morgen gikk turen videre til Huangshan. Jeg hadde bestilt togbilletter på en nettside som het trip.com og denne siden anbefales for alle som har tenkt å feriere i Kina på egenhånd. Da vi kom på jernbanestasjonen måtte vi bare scanne passet for å komme inn på riktig tog. 

To bussreiser senere befant vi oss ved foten av Huangshan-fjellene ved Eastern Steps. Her i fra tok vi taubane opp i "Gulfjellet". I dette landskapet med delvis loddrette bergheng er turveiene svært godt utbygd. De består for det meste av betong-trapper og det er utrolig hvordan de har greidd å bygge dem i ett med de mange fjelltoppene.

På grunn av denne fjellturen hadde vi sekker i stedet for kofferter med oss til Kina siden vi skulle overnatte på et hotell i fjellet. På vei til hotellet gikk vi opp og ned på mange topper og vi kunne nyte den ene gode utsikten etter den andre.

Jeg fant ikke noen hotell i Huangshan på Booking.com, så jeg hadde booket direkte på Paiyun Hotell. Det var et stort hotell med en enorm buffet både til middag og frokost.

Dagen etter fortsatte vi fjellturen mot Western Steps. Her passerte vi også mange flotte topper og vi fikk god trening av lårmuskulaturen i de mange trappene.

Da vi nærmet oss heisen som vi kunne ta ned igjen, ble det stadig mer folk og ikke alle gikk på egne ben. Dette var jo et veldig bra tilbud for eldre folk som ikke kunne gå, men det var overraskende for oss å se at en del yngre også benyttet seg av tilbudet.

Huangshan fjellene er på Unescos verdensarvliste og et besøk hit anbefales. I foten av fjellene ligger det to små byer som begge er på Unescos verdensarvliste og jeg hadde bestilt overnatting i den minste av dem, Xidi. På buss nummer to kom vi oss ikke av bussen da den stoppet i Xidi og vi måtte bli med videre.

Hell i uhell så gikk vi av på en helt ny jernbanestasjon som ikke var på Goggle Maps. Jeg hadde kjøpt togbillett til Zhangjiajie dagen etter, men kun på ekspresstoget litt over en time unna.. Lokaltog måtte vi bestille på stasjonen, og nå sto vi plutselig på en hemmelig stasjon med en billettør som kunne snakke engelsk. Han ordnet to togbilletter for oss dagen etter og plutselig så var hele reisen videre til Zhangjiajie i boks. 

Lykken er at i et land med 1,4 milliarder innbyggere så går det alltid en buss og femten minutter senere var vi tilbake i Xidi. Her skulle vi bo på et hotell som var anbefalt i Lonely Planet som jeg hadde bestilt på booking.com. Vi klarte ikke å finne det, til slutt var det en italiensk dame og broren hennes som prøvde å hjelpe oss. Det viste seg at boutique hotellet var nedlagt og jeg har meldt i fra til booking.com. Dette har aldri skjedd meg før og jeg bruker alltid booking.com og kommer til å fortsette med det.

Vi så en fantastisk resort ved inngangen til gamlebyen og bestemte oss for å bo der. Vi trodde den skulle være mye dyrere enn 1900 kroner. Det må jeg bare si, i Kina får man virkelig god valuta for pengene. Her koste vi oss med boblebad før enn vi fortsatte å utforske byen.

I den lille, vakre Unesco-byen var det mye kinesisk ungdom på ferie og flere av dem satt på et gatehjørne og malte byen. Det var en flott by å gå rundt i og jeg fikk tatt mange fine bilder.

På kvelden var det et flott lysshow nede ved elven. Dette var tydelig populært blant andre tilreisende. Samme hvor vi var så var de kinesiske turistene i overvekt. Men vi møtte også noen turister. De eneste norske vi møtte på hele turen var noen gutter som skulle gå i Huangshan-fjellene.

Neste morgen spiste vi en god frokost på hotellet og så rakk vi å utforske byen litt mer før enn vi dro videre. Etter en busstur, tre togreiser og en taxi-tur befant vi oss på et hotell rett utenfor Zhangjiajie Nasjonalpark.

Neste morgen var vi klar for fjell igjen. Allerede ved inngangen til parken ser man mange av de flotte fjellene. Det går shuttle-buss inne i parken mellom de forskjellige fjellområdene og man kan ta taubane opp på fjellplatåene.

I Nasjonalparken kan man besøke fire fjellområder og en vakker dal. Vi startet med Huangshizhan, før vi fortsatte til Yangjiajie og Yuanjiajie. 

Huangshizhan viste seg å være det mest fredelige stedet. Etter å ha tatt taubanen opp hit, kunne vi gå oss en fin runde og få noen av de flotte utsiktspunktene for oss selv. 

Yuanjiajie er det mest besøkte området. Her måtte vi gå i kø og kjempe om utsikten. Det er her Hallelujah Mountains i filmen Avatar ligger. Fjelltoppene var nå ganske like de i Huangshizhan , men man vet jo hvordan det blir når et sted har blitt kjent gjennom en blockbuster.

Den mest positive opplevelsen var den 6 kilometer lange turen gjennom Jinbianxi Stream. Vi hadde tenkt på dette som en transportetappe tilbake til inngangen av parken, men her var det fantastisk vakkert. Gjennom denne vakre u-dalen renner det en elv og på alle sider har man flotte fjelltopper som ruver over oss. Jeg har alltid tenkt at man må på toppen for å se hvor vakkert det er, men her var det minst like vakkert nede i dalen.

Det var masse apekatter i dalen og her var det bare å passe på tingene sine, for de var ikke redd for mennesker. Her ble brusflasker snappet fra baklommer og sekker gjennomgått av flittige apehender.

Vi hadde to dager i nasjonalparken. Den siste dagen dro vi til Tianzi Mountain og så gikk vi gjennom den vakre dalen igjen. Siden vi hadde en lang og innholdsrik dag den første dagen, så hadde det egentlig vært nok med en dag for oss. Men vakkert var det må vite.

Neste dag tok vi hurtigtog til den vakre, gamle byen Fenghuang (Pheonix). Her henger de gamle trehusene på påler over Tuo Jiang elven. Her føler man seg virkelig satt tilbake i tid i en by som regnes som en av Kinas vakreste. Hvis jeg skulle planlagt turen på nytt så hadde jeg tatt en 

natt her i stedet for den tredje natten i Zhangjiajie.

Vi tok fly videre til Xian og kunne jeg planlagt på nytt så hadde vi ikke dratt så sent på kvelden, for etter en liten forsinkelse i tillegg til den sene avgangen så endte vi opp på hotellet i Xian klokka tre på natten.

Grunnen til at vi besøkte Xian var terrakottahæren som ble oppdaget i 1974 av en bonde som skulle grave en brønn. Oppdagelsen hans ble 1900-tallets største arkeologiske funn. Hæren er en del av et mausoleum og de 8000 terrakotta-soldatene ble laget på oppdrag av keiser Qin Shi Huangdi som regjerte 221 til 210 før Kristus.

Området består av tre groper og i den største gropen tror man at det finnes 6000 soldater, men bare noen hundre er gravd frem. Det var et formidabelt syn, men man må la synet feste seg til netthinnen. Lange køer og mye folk gjør dette til en "en gang i livet opplevelse".

Xian har også Kinas eldste og verdens best bevarte bymur. I dag er det 14 kilometer igjen av bymuren. Her var det mange turister. Det mest populære var å leie drakter, i hvert fall blant jenter fra Kina. Men en annen populær aktivitet var å leie sykkel. Det gjorde vi og siden det var ganske varmt den dagen, så var det deilig å få litt vind i håret.

I Kina var det svært populært å leie tradisjonelle klær ved de historiske byggene i byene og på bymuren i Xian krydde det av jenter som hadde staset seg opp. Alle likte å bli tatt bilder av og jeg var ikke vanskelig å be.

Xian hadde også en del andre severdigheter å by på. I likhet med Beijing finnes det også et klokketårn og et trommetårn. Her var det også veldig populært å leie klær.

I Xian er det også et muslims kvarter og her finnes en stor moske som er en blanding av kinesisk og islamsk arkitektur. For å komme fram til moskeen må man blant annet gå i gjennom en paviljong. Det store moske-området har en vakker hage og er en oase i det muslimske kvarteret som myldrer av boder med gatemat og besøkende.

Dagen etter gikk turen til hovedmålet på turen, Beijing og Den kinesiske mur. Tog i Kina kan virkelig anbefales. Når farten er opp til 350 kilometer i timen, så kommer man langt på en halv dag. I tillegg så er de veldig stillegående. De rister ikke i det hele tatt og man merker ikke noe til farten.

I Beijing hadde jeg bestilt overnatting på et hotell i en hutong. Hutong refererer til en smal gate og brukes spesielt om gater i Nord Kina. I Beijing er det nå bare tre områder med hutonger igjen og Xisi hvor vi bodde er et av dem. 

Den typen hotell vi bodde på blir kalt courtyard hotel og her var det bare utlendinger i motsetning til de andre hotellene vi bodd på hvor det var mest kinesere. Kvelden vi kom gikk vi bort til Beihei-parken som ikke lå så langt unna hotellet.

Allerede morgenen etter dro vi på dagstur til Den Kinesiske Mur. Muren er over 8800 kilometer lang, så det er mange plasser den kan besøkes. Men vi dro til Mutianyu som ligger litt over en times kjøring fra Beijing. Det som er særegent med denne delen av muren er at det er mange vakttårn her. På et strekk på 2250 meter er det 22 vakttårn. Det var en flott opplevelse å besøke Den Kinesiske Mur til tross for at det var den enste dagen med dårlig vær på hele turen. Til tross for dårlig vær var det veldig mange folk og det skyldes nok at det var mandag-stengt på mange attraksjoner i Beijing.

Vel tilbake i Beijing spiste vi hotpot og det var det beste måltidet vi hadde hatt så langt på turen. Med nydelig biffkjøtt, masse grønsaker og nudler.

Vår første hele dag i Beijing ble brukt til sightseeing. Først besøkte vi Himmelens tempel i den vakre Tiantan-parken. The Hall of Prayers for Good Harvests regnes som en av Kinas vakreste bygninger. I parkområdet rundt det vakre bygget møtes mange av byens innbyggere til morgengymnastikk og vi passerte flere grupper som danset til kinesisk pop.

Etter å ha tatt banen videre til Den Himmelske freds plass, opplevde vi for første gang at det var litt slitsomt å være i Kina. Samme hvor vi gikk hen så endte vi opp i en kø, for det myldret av folk overalt. Det viste seg at man måtte ha bestilt på forhånd hvis man skulle inn på denne store plassen som kan romme en million mennesker. Vi hadde bare tenkt å ta en snartur innom før vi dro videre til Den forbudte by. 

Etter hvert klarte vi å komme oss vekk fra alle køene og fikk i oss noen dumplings før enn vi gikk inn i Den Forbudte By. Her hadde jeg kjøpt billett på forhånd. Den forbudte by var på min bucketliste og jeg trodde det skulle bli en av høydepunktene på turen. Men selv om det hadde bodd mange keisere der og det var storslagent så kan det for eksempel ikke sammenlignes med Grand Palace i Bangkok som er helt nydelig. Dette keiserpallasset blir kalt den forbudte by fordi det var stengt for befolkningen helt fram til 1925. Og man må ikke misforstå og tro at det bare er et palass. Her er det 970 bygninger og flere av dem kan besøkes.

Denne kvelden ble jeg redda av google translate. Vi skulle dele en suppe med en nydelig brun farge, men når Johnny hadde tatt noen biter gikk han for å høre hva det var. Etter god hjelp av translate på mobilen kom han fram til at det var innvoller og lever fra gris. Da var det uaktuelt for meg å smake på den suppen. 

Vår siste dag i Kina var kommet og siden flyet vårt gikk først kl 23, så hadde vi tid til å se mer av byen. Vi dro ut til sommerpallasset som var et kompleks av palasser og hager. Dette flotte boligkomplekset har vært sommer-residens for mange keiserlige. Det ble bygget på 1700-tallet og utbygd helt frem til tidlig på 1800-tallet. I likhet med Den forbudte by så er Sommerpallasset på Unescos verdensarvliste.

Den siste kvelden spiste vi pekingand. Det var veldig godt. Jeg har spist det i Norge også, men det er første gangen jeg har fått servert hele anden.

Siden flyet gikk sent på kvelden, rakk vi også å dra innom Beijing sitt store kunst-distrikt. Her er mange kunstgallerier, kafeer og vintage-butikker samlet i et tidligere industriområde. Dette var en veldig kul plass. Siden det var på kvelden så var flere av galleriene stengt, men vi var innom veldig mange kule butikker. 

En innholdsrik ferie var over. Kina er et flott og spennende ferieland.