Langweekend i Stockholm

Denne sommeren ble vi invitert til en kombinert bursdags- og sølvbryllupsfeiring i Uppsala. Vi benyttet anledningen til å gjøre det til en langhelg i Stockholm. Toget vårt gikk fra Oslo klokken seks fredag morgen, og planen var å være fremme etter seks timer. Men slik ble det ikke – en kjøreledning skapte trøbbel underveis, og reisen endte opp med å ta åtte timer.

Vi satte fra oss bagasjen i en oppbevaringsboks på sentralstasjonen og dro rett til ABBA-museet på Djurgården. Før vi gikk inn, tok vi en øl for å få opp stemningen – men det hjalp lite på entertaineren i Johnny. Han var overhodet ikke klar for å opptre med ABBA. Heldigvis fantes det mye annet å utforske. Vi fulgte historien deres fra gjennombruddet med Waterloo og fram til oppløsningen. Mange av de ikoniske kostymene var utstilt, noe som var kult å se. Men vi savnet litt mer om de mest kjente låtene – de kunne gjerne ha fått større plass.

Da vi kom ut fra museet, regnet det. Heldigvis var det ikke kaldt, så vi bestemte oss for å gå tilbake mot sentrum til fots. Første stopp ble Östermalms Saluhall – kjent som en av verdens beste mathaller. Men her var folk usedvanlig pent antrukket, og i våre gjennomvåte klær følte vi oss litt malplasserte. Vi tok derfor turen videre ned til Gamla Stan, hvor flere – i likhet med oss – tydeligvis hadde trosset været og latt paraplyen bli igjen hjemme.

Det var ti år siden vi sist var i Stockholm, og den gangen spiste vi på Stockholms Gästabud to dager på rad. Den gang var det nesten tomt for gjester, men vi storkoste oss med god mat og avslappet stemning. Siden den gang har stedet blitt svært populært – denne gangen møtte vi en lang kø utenfor. I stedet endte vi opp hos naboen, hvor vi spiste fish & chips. Ikke helt det samme, men det gjorde jobben.

Etter middagen dro vi til Stortorget som er det mest fotograferte stedet i Gamla Stan. Det så egentlig ut som det bare var vi som hadde glemt paraply.

Tiden var inne for å booke inn på hotellet, og vi dro innom stasjonen for å hente bagasjen. Det er ganske lenge siden jeg har benyttet meg av en oppbevaringsboks, så prisen på 427 kroner kom litt overraskende på meg

Vel framme på hotellet, fikk vi oss en etterlengtet dusj og så avsluttet vi kvelden med en film. Faktisk så regnet det så mye den dagen at mobilen min var ganske nær ved å drukne. Jeg måtte føne den veldig lenge for å få ladet den.

Morgenen etter skulle vi til festen i Uppsala. Planen var å kjøpe noe god mat som gave og jeg hadde googlet meg fram til Pappis Deli i Høtorgshallen. Her var det masse delikatesseboder å velge i mellom. Men vi holdt oss til Pappis som planlagt og kjøpte mye digg italiensk mat. Vi hadde ikke spist frokost så det ble brunch på Ellis Falefel. Dette var byens beste falafel ikk vi vite og det var et godt måltid.

Deretter tok vi tog til Uppsala. Det tok bare 40 minutter. Ingen av oss hadde vært i Uppsala før så vi tok en liten runde i byen før vi dro til festen.

Uppsala Domkirke er nordens største kirke, men jeg må få være litt patriot og si at Nidarosdomen er finere. Like ved domkirken ligger det mange ærverdige universitetsbygg.

Ikke langt unna ligger Uppsala Slott og vi gikk gjennom en stor park knyttet til slottet.

Nå var været tilbake til normal for denne sommeren. Det vil si at det var varmt og solskinn. Til slutt hengte Johnny opp t-skjorta si til tørk på sekken. Litt av en enertainer med andre ord, bare ikke ABBA er involvert.

Vel framme hos Anna Lena og Mads byttet vi til festantrekk og så fikk vi noe sprudlende i glasset. Det var datteren i huset som arrangerte overraskingsfest for moren. Anna Lena fylte 55 år og hun og Mads hadde sølvbryllup. Det var en morsom fest med masse god mat og drikke. Det var quiz om brudeparet og de måtte også svare på en del spørsmål om seg selv. De svarte imponerende likt.

Vi var tilbake på hotellet i Stockholm i ett-tiden.

Dagen etter tok vi en bolt til Strømkajan og så tok båt til Vaxholm.Vaxholm regnes som skjærgårdens hovedstad. Det er bare en time med båt fra Stockholm sentrum. Det er rundt 30000 øyer i den Stockholmske skjærgården og Vaxholm er en av de 1000 bebodde.

Etter å ha kommet i land, fulgte vi instinktet og gikk dit hvor det så finest ut. Til slutt fant vi veien til den populære Hembygdgårds café, vakkert plassert ved en stille bukt. Der nøt vi en herlig sjømattallerken, fylt med reker, røkelaks, skagenrøre og sild. Merkelig nok er det bare når jeg er i Sverige at jeg virkelig setter pris på sild.

Etter maten tok vi en rusletur rundt for å utforske den gamle trehusbebyggelsen på øya. Stemningen var idyllisk, og stedet summet av liv med mange glade mennesker rundt oss.

Vel tilbake i Stockholm tok vi turen til Slottet og Gamla Stan. Med oppholdsvær hadde folkemengdene økt, og etter en stund med sightseeing bestemte vi oss for å splitte opp. Jeg dro videre til Fotografiska, mens Johnny tok turen tilbake til hotellrommet for å slappe av.

Fotografiska var en hyggelig overraskelse – jeg likte virkelig stemningen der. Museet viser kun temporære utstillinger, og fram til 12. oktober kan man oppleve hovedutstillingen med Anton Corbijn, kjent for sine ikoniske fotografier av kjente artister og skuespillere.

En artig og kreativ vri er portrettene hvor han kler seg ut for å ligne på personene han har fotografert – en leken måte å bringe bildene til liv på.

Han har laget musikkvideoer for mange kjente band og artister, og det var en opplevelse å se dem samlet. I én sal kunne vi fordype oss i de ikoniske videoene til Depeche Mode, mens den andre salens lerret viste et spennende og variert utvalg av musikkvideoer fra ulike artister. Det var som en reise gjennom musikkens visuelle verden, full av kreativitet og energi.

De andre utstillingene var også imponerende. Øverst i bygningen ligger en restaurant med en fantastisk utsikt over vannet og byen. Etter å ha beundret både portrettene og utsikten, slappet jeg av lenge i en sakosekk mens jeg lyttet til musikk.

Jeg ringte Johnny, og vi ble enige om å møtes på Drottninggatan. Der nøt vi klassiske svenske kjøttboller med potetmos på en koselig restaurant gjemt inne i en bakgård.

Mandag hadde vi planlagt å padle ved Drottningholm slott, men ble enige om at det ville bli litt kronglete med utsjekking og våte klær. I stedet tok vi en løpetur til Haga-parken, slik at vi rakk en dusj før utsjekking klokka tolv.

Vi manglet bare 300 meter på å nå 10 km, så det var en god innsats. Etter løpeturen spiste vi deilig hummus, tomater og falafel på Mummus.

Deretter tok vi en tur til Djurgården for å besøke Skansen. Akkurat som Fotografiska, var Skansen en positiv overraskelse for meg. Som verdens eldste friluftsmuseum byr det på en unik opplevelse.

Stadskvarteret gir et levende inntrykk av en by på 1800-tallet, og stemningen var utrolig idyllisk. Her fant vi mange sjarmerende kafeer, vakre hager, og ikke minst en fantastisk utsikt mot sentrum og Gamla Stan.

I tillegg til å være et folkemuseum, er Skansen også en dyrehage. Der fikk vi se nordiske dyr som gauper, bison, jerv, bjørn og elg. Gauper har jeg bare sett én gang før – de er både elegante og mystiske. Selv om de også finnes i den norske naturen, har jeg aldri vært så heldig å få øye på en der.

Selv om området var stort, klarte vi å unngå store folkemengder, noe som gjorde besøket ekstra behagelig. Vi ble faktisk værende lenger enn planlagt, og da vi til slutt forlot stedet, gledet vi oss til en god middag. Stockholm byr på mat fra hele verden, og det japanske kjøkkenet er intet unntak. Ramen er alltid en sikker vinner – også denne gangen skuffet den ikke.

Togturen hjem tok «bare» en time ekstra – akkurat passe tid til å la tankene vandre etter en innholdsrik dag, selv om vi gjerne skulle vært hjemme litt før.

En ukes tur i Serbia

Balkan er kjent for sitt etniske, religiøse og kulturelle mangfold. Denne sommeren gikk turen vår til Serbia - det største av de syv landene som tidligere utgjorde Jugoslavia.

Jeg hadde kun reist i gjennom dette vakre landet en gang tidligere og det var på interrail i 1988, da Serbia var en del av Jugoslavia. Den gangen reiste vi fra Balatonsjøen i Ungarn til Athen, en reise som tok to dager. Vi hadde et togbytte i Beograd og var aldri ute av jernbanestasjonen, så dette var mitt første ordentlige møte med Serbia.

For to år siden var vi også på Balkan, med besøk i Albania, Nord Makedonia og Kosovo. Høydepunktet på den turen var vakre Ohrid i Nord Makedonia. Du kan lese mer om den reisen her:

https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2023/08/rundreise-pa-balkan-albania-nord.html

Opprinnelig hadde jeg planlagt at vårt første stopp i Serbia skulle være ved innsjøen Peručac, rundt tre timers kjøring fra Beograd. Jeg hadde til og med leid en husbåt der, men ble etter hvert usikker på å kjøre bil i Serbia. Jeg endret derfor planene og tok i stedet buss til Sokobanja – en vakker liten spaby rundt 22 mil sørøst for Beograd, kjent for sine helsefremmende termiske kilder. Mange av hotellene i byen tilbyr spa-behandlinger basert på disse kildene.

Vi kom til Beograd natt til mandag og bussen vår gikk neste morgen så det ble bare noen få timers søvn. Jeg hadde bestilt leilighet like ved busstasjonen, men så viste det seg at denne busstasjonen var nedlagt og at det var den nye busstasjonen i utkanten av Beograd vi skulle dra fra. I følge google maps var den fortsatt under konstruksjon. Vi tok taxi med en jente fra Litauen som også hadde stolt på google maps og kom til den nye busstasjonen i så god tid at vi fikk spist frokost.

Vi ankom Beograd natt til mandag, og bussen videre gikk tidlig neste morgen. Det ble med andre ord kun noen få timers søvn. Jeg hadde leid en leilighet nær busstasjonen – trodde jeg. Det viste seg at den gamle stasjonen var nedlagt, og at den nye lå i utkanten av byen. Ifølge Google Maps var den fortsatt under bygging, men det stemte ikke. Vi tok taxi dit sammen med en jente fra Litauen, som også hadde blitt lurt av Google. Heldigvis kom vi i god tid og rakk både å orientere oss og spise frokost før avreise.

Leiligheten vi hadde leid i Sokobanja lå like ved busstasjonen. Da vi fant bygget, ble vi litt bekymret – fasaden bar tydelig preg av tidens tann. Heldigvis var selve leiligheten nyoppusset og flott, med tre rom og to verandaer – helt perfekt for oss.

Sokobanja er også kjent for sin vakre natur, omgitt av grønne fjell og frodig skog. Etter at vi hadde installert oss i leiligheten, gikk turen til restauranten Marco Polo Pećina for å spise lunsj. Denne stemningsfulle restauranten ligger under en hule i skogen, ved elven Moravica. Vi valgte å gå dit, men det er også mulig å kjøre nesten helt frem.

Det serbiske kjøkkenet er særlig kjent for sine smakfulle grillretter, og siden dette var vårt første varme måltid i landet, falt valget naturlig på en klassisk "mixed grill" – servert med salat og sprø pommes frites. I sommervarmen smakte det ekstra godt med en kald halvliter øl ved siden av.

Godt mette og fornøyde fortsatte vi turen til fots langs stiene ved elven Moravica. Jeg gikk med veske i stedet for sekk, og Nicolai – kanskje ikke helt turklar – stilte i hvit linbukse. Vi tok en avstikker opp til en hule med religiøs betydning, men innholdet og symbolikken forsto vi dessverre ikke så mye av.

Vi fortsatte opp til Soko Grad, et fort som ble bygget i det sjette århundre. Opprinnelig var det et stort fort med mange tårn, men i dag er det bare igjen en liten del av det. Det lå vakkert til oppe i skogen med en flott utsikt over området rundt Sokobanja.

Det var en varm dag, men heldigvis var turen ikke så lang. Da vi kom ned til elven igjen, fikk vi litt etterlengtet skygge fra trærne langs bredden. Vi fulgte elven hele veien tilbake til Sokobanja. Langs stien passerte vi flere badesteder, men vi lot badepausen være – vi lengtet mest etter litt hvile og den svale airconditionen i leiligheten.

Neste morgen dro jeg ut og handlet inn frokost til oss. Det var et godt utvalg av frukt og grønsaker og kjempestore tomater. Det er alltid gøy å se på utvalget i butikker og markeder når man er i et nytt land.

Vi gikk på tur denne dagen også. Jeg fant en rundtur som gikk forbi Ripaljka vannfallene. I dette vakre området er det flere små vannfall, men det er nok adskillig mer vann der på våren. 

Uansett var det et idyllisk område, og på vei nedover fikk vi en nydelig utsikt over den lille byen. Jeg hadde egentlig tenkt å ta et bad, men det fristet mer med en avkjølende pause i leiligheten før vi skulle ut igjen for å spise middag.

Når det er så varmt i været, er ikke varme kilder det som frister aller mest. Likevel syntes jeg ikke at jeg kunne være i Sokobanja uten å besøke i det minste ett av de kjente badene. Valget falt på det tyrkiske badet Amam – et lite hammam midt i sentrum. Der satt jeg alene i det varme badet og følte meg både avslappet og forfrisket etterpå.

I den lille byen var det masse restauranter å velge imellom. Jeg gikk for et sikkert valg og bestilte gulasj som alltid smaker godt. Desserten tok vi i en av de mange iskrembodene, siden de hadde masse forskjellige smaker å velge imellom.

Neste morgen gikk turen videre til Novi Sad som er landets nest største by. Byen ligger i den autonome provinsen Vojvodina. Provinsen har sin egen forsamling og regjering, men hører til landet Serbia. I Serbia regnes også Kosovo som en autonom provins, men 119 land, deriblant Norge, har anerkjent Kosovo som et eget land.

Gamlebyen i Novi Sad er verdt et besøk med sine brosteinsbelagte gater og vakre bygg. Dagen vi kom dit striregnet det, men allerede morgenen etter var solen tilbake og vi kunne vandre rundt i den vakre gamlebyen og nyte alle de vakre byggene. 

Det var mange kafeer og restauranter her og Nicolai fant en koselig taverna på google maps hvor det var masse godt å velge i mellom. Jeg var mett allerede etter forrettene, så jeg måtte gi pass midtveis i hovedretten.

I Novi Sad arrangeres en av verdens største musikk-festivaler. I fjor var det 210000 mennesker som besøkte Exit festival. Jeg vet ikke hvor mange som var der i år, men det var den 25. og siste gangen den ble arrangert. Noen damer jeg snakket med sa at den skulle flyttes til pyramidene i Egypt. De sa også at det var politikerne i Serbia som ikke ville ha festivalen lenger da festivalen støtter studentbevegelsen som protesterer mot regjeringen i Serbia.

Festivalen er på Petrovaradin Fort og det er et kjempestort område med mange scener. Jeg holdt meg ved hovedscenen. Først var det et par lokale band og Atheist Rap var svært populære blant tilskuerne.

Første kjente band for meg var The Boomtown Rats med Bob Geldof. Det synes jeg var veldig bra, for Bob Geldof eide jo fortsatt scenen. Til1 tross for sine 73 år hadde han fortsatt en bra stemme. Jeg hadde ikke fått med meg at de skulle opptre, så det var en veldig positiv overraskelse for meg.

https://www.exitfest.org/en/bob-geldof-brave-irish-heart-face-of-an-old-testament-prophet-energy-of-a-young-man

Etterpå var den offisielle åpningen av festivalen og det var 16 minutters stillhet for de 16 som døde da stasjons-bygget på jernbanestasjonen i Novi Sad kollapset i november 2024. Dette var veldig rørende, og det berørte tydelig alle tilskuerne da det var nesten helt stille i de seksten minuttene.

Etterpå spilte den italienske artisten Gala den kjente låten "Free from desire" og det var en veldig god stemning blant publikum. Jeg har ikke satt meg så mye inn i protestene i Serbia, men det viste seg at Gala sin sang er en hymne for studentbevegelsen.

“Dear Serbian students, dear Serbian people, this is Gala. I heard your call. I see you, I feel you. And that’s why I’m coming to Serbia. We’re going to have fun. You’re going to make history, because freedom and love are what we’re looking for. ”

https://www.exitfest.org/en/gala-is-coming-to-exit-with-a-message-for-serbian-students-youre-going-to-make-history-because-freedom-and-love-are-what-were-looking-for

Hovedattraksjonen den kvelden var Tiësto, som startet å spille klokka to på natta. Det var han jeg hadde gledet meg mest til, siden jeg liker flere av låtene hans veldig godt. Men etter å ha spilt i over to timer, begynte jeg å bli litt lei — techno kan ærlig talt høres ganske likt ut, uansett hvilken låt det er.

Før vi begynte å gå hjem var klokka over fire, og mobilen var tom for strøm før vi kom tilbake til leiligheten. Heldigvis klarte jeg å finne veien uten hjelp. Det ble lite søvn, siden vi måtte sjekke ut allerede klokka elleve.

Samme morgen sendte Google Maps oss til jernbanestasjonen i Novi Sad, som fortsatt var stengt etter ulykken. Heldigvis lå busstasjonen i nærheten, så vi tok buss videre til Beograd. Da vi ankom busstasjonen utenfor Beograd, tok vi taxi inn til sentrum — jeg var nemlig lei av Google Maps’ dårlige transportforslag.

De siste årene har jeg snakket med stadig flere som har anbefalt Beograd etter å ha besøkt byen. Beograd er kjent for sitt pulserende uteliv og sin gode mat. Vi bodde på Hotel Boheminan i Skadarlija, en brosteinsbelagt gate som er populær blant turister. Gaten blir sammenlignet med Montmartre i Paris, men her er heldigvis ikke så mange turister og i hvert fall ikke så mange amerikanere.

Hotellet vårt hadde en koselig restaurant, og vi var fortsatt ganske trøtte så vi fant ut at det første vi måtte gjøre var å få i oss litt mat.

Deretter dro vi på en liten sightseeingtur. Ikke langt unna lå Republiq Square. Her ligger nasjonalmuseet og statuen av prins Michael.

Den lange Knez Mihailova-gaten er like ved. Her er det mange butikker og restauranter og byens innbyggere møtes her på kvelden. Gaten er vakker og lik mange andre vakre hovedgater i storbyer jeg har vært i. 

Den strekker seg helt bort til fortet i Beograd, et stort område med flott utsikt over Donau. Etter å ha utforsket fortet, gikk vi hjem – begge enige om at vi trengte søvn etter å ha vært våkne hele natten.

Dagen etter startet med et museumsbesøk. Nikola Tesla er mest kjent for sitt arbeid med vekselstrøm. Han er også kjent for oppfinnelsen av induksjonsmotoren og sitt arbeide med trådløs energioverføring. Med en IQ på 195 fullførte Tesla aldri noen utdanning, siden han møtte stor motstand hos professorer som lå langt under hans nivå. Det sies at han fikk tildelt omtrent 300 patenter globalt, men enkelte kilder hevder at det må ha vært nærmere 700.

Museet var ikke stort, og mesteparten av tiden gikk med til et foredrag og noen eksperimenter, så vi følte oss klare for et nytt museum etterpå. Derfor gikk vi videre til Jugoslavia-museet, hvor vi fikk se mange gjenstander fra Tito-tiden, samt en kunstutstilling. Det som imponerte meg mest, var Titos mausoleum. Han lå diskret plassert under en marmorblokk, noe jeg foretrakk framfor de mer påfallende balsamerte kroppene til Mao og Lenin. Det var få besøkende på museet, noe som tydelig viser at Tito ikke lenger nyter samme popularitet.

På vei tilbake til hotellet stoppet vi for å spise kinamat, og fikk hvilt litt før dagen fortsatte med en guidet sykkeltur klokka fem på ettermiddagen. Oppmøtestedet var Republikkplassen, og turen startet med sykling til baksiden av fortet vi hadde besøkt dagen før. Oppe på fortet pågikk et bryllup – noe som, ifølge guiden vår, ikke var uvanlig.

Etter å ha besøkt fortet fortsatte vi gjennom det jødiske kvarteret. Her bodde det ingen jøder lenger, men det var blitt et veldig dyrt område for serbere de siste årene siden rike russere bosatte seg der. Guiden fortalte at etter borgerkrigen så ble dette området kalt for Silicon Valley. Det hadde ingen ting med IT å gjøre. Det beskrev damene som vanket der etter borgerkrigen, de fleste var golddiggers på jakt etter en sugardaddy. På den tiden var det mye mafia der, men nå er området igjen trygt og det er et populært område å gå ut i Beograd.

Faktisk så endte det jødiske kvarteret ved slutten av gata vi bodde, og i en paralettgate til vår gate lå et av hipster-strøkene i Beograd. Her måtte vi gjennom en trang passasje med graffiti før enn vi endte opp i Cetinjska, et område med masse kule barer og bra musikk.

Tidligere på dagen hadde vi gått forbi en bombet bygning hvor det var forbudt å ta bilder. Likevel knipset jeg et bilde av det som en gang huset Forsvarsdepartementets generalstab. Senere, under sykkelturen med guiden vår, fikk vi se det bombede kringkastingshuset i Beograd. Guiden fortalte at noen av lederne i bygget visste på forhånd at det ville bli bombet av NATO, men at det var en politisk beslutning å ikke varsle de ansatte. Målet var å fremstille Serbia som et offer under bombingen. Seksten ansatte mistet livet i angrepet. Denne informasjonen kom fram under rettssaken mot Slobodan Milošević i krigsforbryterdomstolen i Haag, og flere personer ble senere tiltalt i saken.

Både før på dagen og på sykkelturen passerte vi Markus kirken på nært hold, men aller best tar den seg kanskje ut på litt avstand når man er i Tasmajdan-parken.

Beograds stolthet er uten tvil Temple of Saint Sava. Denne imponerende katedralen, som per november 2024 har kostet 75,5 millioner euro, er inspirert av Hagia Sofia i Istanbul. Den var også siste stopp på vår spennende og innholdsrike guidede sykkeltur.

Morgenen etter hadde jeg bestilt guidet tur i kajakk klokka halv ti. Vi våknet klokka tjue på ni og måtte sjekke ut av hotellet før enn vi begynte å jogge til oppmøtestedet som lå fem kilometer unna. Selve kajakk-turen tok et par timer og var en forholdsvis lett tur rundt Great War Island som ligger hvor de to elvene Donau og Sava møtes. Det var en del strømninger i vannet som enkelte ganger gjorde det vanskelig å padle rett fram, men ellers gikk det greit.

På vei tilbake fikk vi endelig et etterlengtet måltid som smakte ekstra godt — det føles alltid bedre når man har gjort seg fortjent til det. Flyet vårt gikk klokken halv seks på ettermiddagen, og begge trengte vi en rask dusj og litt hvile. Derfor booket vi et enkeltrom hvor vi kunne slappe av i litt over en time. Etterpå tok vi taxi til flyplassen, og dermed var en flott ferie over.