Strand og bading hører sommeren til, og hvor er havet vakrere enn i det Ioniske hav. Vi var tre damer og fire ungdommer som reiste sammen til Hellas og Albania denne sommeren. Vi fikk badet mye, men sannelig fikk vi besøkt mange steder også og fire av dem er på Unescos verdensarvliste.
Første stopp var Korfu. Her bodde vi i Paleokastrista som er et vakkert sted nordvest på øya. Korfu er en kupert øy og Paleokastrista er ikke noe unntak. Her ligger det mange overnattingssteder i de pinjekledde åssidene og på restaurantene kan man nyte utsikten til havets mange fargenyanser av blått, turkis og grønt.
Men vi fikk også besøkt et vakkert munkekloster i Paleokastrista. Klosteret er en kort spasertur fra stranden. Klosteret er vakkert i gult og hvitt og det er mange steder man kan slappe av i skyggen og få avkjølt en solvarm kropp. Søker man indre ro er klosteret det riktige stedet. Det er også en vakker utsikt over Paleokastristas strand og grønnkledde åser.
Korfu by er en av de eldste byene i Hellas. Her kan man se øyas nærhet til Italia. Her er ingen hvite hus med blå karmer som man finner resten av Hellas. Det er trange, brosteinsbelagte gater med vakre, venetianske bygninger i gult. Ut mot byens eldste fort er det en stor plass med kafeer under vakre bueganger og i en av byens gågater ser man spiret av en vakker kirke.
En kort båttur fra Korfu ligger Albania. Dette landet var ukjent for de fleste i mange år og Kina utnevnte landet til kommunismens fyrtårn i Europa. Diktatoren Enver Hoxha fikk bygd bunkerse over hele landet for å forsvare innbyggerne mot angrep fra vesten. Frem til 1990 var Albania et meget isolert og lukket land. De første frie valgene ble avholdt i 1991 og siden har det sosialistiske og det demokratiske partiet skiftet på å ha regjeringsmakten. Til tross for at Albania på papiret er demokratisk har politikerne hatt vanskelig for skape en demokratisk tradisjon i landet. Nesten alle valg har blitt kritisert for fusk og ulovligheter. Vi dro med båt fra Korfu til Sarande og tok taxi videre til Ksamiil.
Dette området av Albania er kjent for muslingene sine og mitt første måltid var muslinger i en kjempegod hvitløkssaus. Ksamil var beskrevet som en liten, idyllisk landsby. Det må være noen år siden. Strendene var fortsatt like pene, men de var stappfulle av folk. Fargen på vannet var like flott her, men i følge barna var det ikke så fint å snorkle. Mange av turistene var kosovoalbanere bosatt i Sverige og makedonere. Men dette året var det også mange polakker og skandinaver. Bruk av kort på spisesteder var lite utbredt, så her ble minibanken flittig brukt.
Så lenge vi holdt oss ved og i vannet så var temperaturen helt fin. Men da vi bestemte oss for å gå til Butrint, så fikk vi oppleve at det var stekende varmt. Da vi endelig kom oss dit hadde vi en flott opplevelse. Butrint har en flott beliggenhet på en skogkledd halvøy. Dette arkeologiske stedet er på Unescos verdensarvliste. Det er mange ruiner fra forskjellige tidsepoker og mange er i godt hold.
Høydepunktene var et amfiteater fra det tredje århundre og ruinene av et bysantinsk tempel med gulvmosaikk. På toppen av området er det et restaurert venetiansk slott fra det fjortende og sekstende århundre. Hele Butrint var en flott opplevelse. Dessverre har det vært en del plyndring av stedet etter kommunismens fall, men det var godt vedlikeholdt og man fikk en brosjyre med informasjon om alle utgravingene.
Vi dro på en dagstur til Gjirokaster. Denne historiske byen er et sjeldent eksempel på en godt bevart osmansk by. På toppen skuer Citadellet fra 1200-tallet utover byens brosteinsbelagte gater. De ottomanske husene har hvite steinvegger, balkonger av tre og steinbelagte tak. Dessverre var det veldig varmt når vi var der. Det må være fantastisk å besøke byen på våren eller høsten. Byen er på Unescos verdensarvliste på grunn av de historiske husene sine. Men i byen besøkte vi også et minne fra den kalde krigen. Hoxha fikk bygd tusenvis av bunkerser over hele landet og i Gjirokaster finnes en av de største. Her er det tunneler med plass til 500 personer. Vi dro på en guidet tur gjennom tunellene som ligger godt gjemt under borgen.
Vi besøkte borgen som hadde en flott utsikt over byen. Her ligger der et gammelt amerikansk spionfly. Det ble tvunget ned i 1957 i Tirana, og senere flyttet hit. Nå står det der som et minne om Enver Hoxas kamp mot vesten.
Ikke langt fra Sarande ligger et sjeldent naturfenomen. Blue Eye er et femti meter dypt hull. Det fosser opp asurblått vann fra det dype hullet og dette danner en elv med badevann på 10 grader. Grunnen til at det kalles Blue Eye er at dybden får det til å se mørkeblått ut. Vi var der på ettermiddagen og det var bare barna, en ung mann og jeg som badet. Blue Eye var både vakkert og skummelt og det var ingen av oss som hoppet ned i det. I ettertid har jeg lest at siden det pumpes opp 6000 liter vann per sekund, så er det nærmest umulig å komme noe særlig dypt der. Etter noen dager i Ksamil gikk turen tilbake til Hellas.
Vi kjørte buss til en universitetsby nord i Hellas. Det tok innmari lang tid ved grensa ellers gikk turen greit. Siden det er mye narkotikasmugling fra Albania var det mange som fikk gjennomsøkt bagasjen sin, men vi som var nordmenn slapp unna det. Ioannina var en positiv overraskelse. Det er en livlig gammel by med masse gågater og utesteder. Det er et flott borgområde som man kan besøke og byen ligger vakkert til ved en innsjø. Vi dro til Ioannina fordi vi ville besøke Meteora. Meteora betyr hengende i luften og er et av de største og viktigste kompleksene av de gresk-ortodokse klostrene i Hellas.
På 800-tallet flyttet en gruppe asketiske eremittmunker til området. De var de første menneskene som bosatte seg i Meteora. De levde i hulrom og sprekker i fjellet, en del nådde 550 meter over sletten. I starten levde eremittene et liv i ensomhet. De kom kun sammen på søndagene og særskilte religiøse dager og ba sammen i et kapell som ble bygd ved foten av et berg kjent som Dhoupiani.
På slutten av 1300-tallet ble det bysantinske rikets 800 år lange styre over nordlige Hellas truet av tyrkiske angripere og munker som trakk seg vekk fra den tyrkiske okkupasjonen dro til Meteora. Ankomst til klostrene var opprinnelig og helt bevisst gjort vanskelig. Det krevde enten lange stiger bundet sammen eller store nett som heiste opp både varer og folk. På 1920-tallet ble det gjort endringer og trappetrinn ble hogget inn i fjellet. I dag gjenstår det 6 av de opprinnelig 24 klostrene og vi besøkte to av dem.
Det vakre fjellandskapet var et fantastisk skue når vi kom kjørende over Thessalia-sletten og besøket til dette området var høydepunktet i ferien.
Samme dag besøkte vi den vakre fjellandsbyen Metsova som ligger på 1100 meter. Her er det faktisk mye snø om vinteren. Vi fikk omvisning på vingården Katogi Averoff. Dette er de mest kjente vinprodusentene i Hellas. Vingården ble startet av Evengelos Averoff en gresk politikker og forfatter. Dette må være den eneste vingården i verden hvor en del av druene blir spist av brunbjørn.
Siste dagen bestilte vi en minibuss med sjåfør. Første stopp var Dodona, her ligger et av de største amfiteatrene i Hellas. Dodona er det eldste orakelet og det er bare orakelet i Delphi som er mer kjent.
Etter Dodona besøkte vi Acheron elven. Her kan man gå og svømme flere kilometer oppover mot strømmen i et fantastisk flott landskap med høye grønnkledde fjellvegger på begge sider. Sandaler var et must siden det var masse steiner på bunnen og tilbaketuren gikk veldig mye fortere enn turen oppover i elven. Vi prøvde også rafting, men dette var bare en gummibåttur nedover elven.
Vi spiste middag i den vakre landsbyen Parga. Her rakk noen et siste bad mens andre tok en liten rundtur i den vakre, venetianske byen. Vi ble kjørt på flyplassen og fikk på denne måten sett masse den siste dagen.
Det vakre fjellandskapet var et fantastisk skue når vi kom kjørende over Thessalia-sletten og besøket til dette området var høydepunktet i ferien.
Samme dag besøkte vi den vakre fjellandsbyen Metsova som ligger på 1100 meter. Her er det faktisk mye snø om vinteren. Vi fikk omvisning på vingården Katogi Averoff. Dette er de mest kjente vinprodusentene i Hellas. Vingården ble startet av Evengelos Averoff en gresk politikker og forfatter. Dette må være den eneste vingården i verden hvor en del av druene blir spist av brunbjørn.
Siste dagen bestilte vi en minibuss med sjåfør. Første stopp var Dodona, her ligger et av de største amfiteatrene i Hellas. Dodona er det eldste orakelet og det er bare orakelet i Delphi som er mer kjent.
Etter Dodona besøkte vi Acheron elven. Her kan man gå og svømme flere kilometer oppover mot strømmen i et fantastisk flott landskap med høye grønnkledde fjellvegger på begge sider. Sandaler var et must siden det var masse steiner på bunnen og tilbaketuren gikk veldig mye fortere enn turen oppover i elven. Vi prøvde også rafting, men dette var bare en gummibåttur nedover elven.
Vi spiste middag i den vakre landsbyen Parga. Her rakk noen et siste bad mens andre tok en liten rundtur i den vakre, venetianske byen. Vi ble kjørt på flyplassen og fikk på denne måten sett masse den siste dagen.
