Balkan preges av etnisk, religiøst og kulturelt mangfold og denne sommeren besøkte vi Serbia som er det største landet av de syv landene som tidligere utgjorde Jugoslavia.
Jeg hadde kun reist i gjennom dette vakre landet en gang tidligere og det var på interrail i 1988, da Serbia var en del av Jugoslavia. Da reiste vi fra Balatonsjøen i Ungarn til Athen, en reise som tok to dager. Vi hadde et togbytte i Beograd og var aldri ute av jernbanestasjonen, så dette var første gangen jeg faktisk besøkte Serbia.
For to år siden var jeg også på Balkan-ferie. Da var vi i Albania, Nord Makedonia og Kosovo. Det absolutte høydepunktet på den turen var Ohrid i Nord Makedonia og den turen kan leses mer om her:
https://ingebjorgreiseblogg.blogspot.com/2023/08/rundreise-pa-balkan-albania-nord.html
Første reisemål i Serbia ble endret like før vi dro. I utgangspunktet hadde jeg tenkt at vi skulle leie bil og dra til Perucac-innsjøen som ligger en tre timers kjøretur fra Beograd. Jeg hadde til og med leid en husbåt der, men så fikk jeg litt kalde føtter i forhold til å kjøre bil i Serbia. Det ble derfor en busstur til Sokobanja i stedet. Denne vakre lille spabyen ligger 22 mil sørøst for Beograd og er kjent for sine termiske kilder. Det er mange hoteller som tilbyr spa-behandlinger basert på de termiske kildene.
Vi kom til Beograd natt til mandag og bussen vår gikk neste morgen så det ble bare noen få timers søvn. Jeg hadde bestilt leilighet like ved busstasjonen, men så viste det seg at denne busstasjonen var nedlagt og at det var den nye busstasjonen i utkanten av Beograd vi skulle dra fra. I følge google maps var den fortsatt under konstruksjon. Vi tok taxi med en jente fra Litauen som også hadde stolt på google maps og kom til den nye busstasjonen i så god tid at vi fikk spist frokost.
Vi hadde leid en leilighet i Sokobanja og den lå like ved busstasjonen, men goggle maps sendte oss rundt halve byen, så moralen er stol ikke på google maps i Serbia. Da vi endelig klarte å finne bygget hvor leiligheten lå, så ble vi forskrekket over hvor dårlig forfatning bygget var i, men selve leiligheten var perfekt. Det viste seg å være en nyoppusset treroms leilighet med to verandaer.
Sokobanja er også kjent for sin vakre natur og er omgitt av grønnkledde fjell og skog. Etter å ha innlosjert oss dro vi til Marco Polo Pecina for å spise lunsj. Denne vakre restauranten ligger under en hule ute i skogen ved elven Moravica. Vi gikk dit, men det går også an å kjøre det meste av veien.
Det serbiske kjøkken er kjent for sin gode grillmat og siden dette var vårt første varme måltid i landet så falt valget på mixed grill med salat og pommes frites til. Det smakte også deilig med en halvliter øl i varmen.
Gode og mette fortsatte vi turen på stier langs elven Moravica. Jeg med veske i stedet for sekk og Nicolai med hvit linbukse. Vi gikk opp til en hule som dreide seg om et eller annet religiøst som vi ikke forsto så mye av.
Vi fortsatte opp til Soko Grad, et fort som ble bygget i det sjette århundre. Opprinnelig var det et stort fort med mange tårn, men i dag er det bare igjen en liten del av det. Det lå vakkert til oppe i skogen med en flott utsikt over området rundt Sokobanja.
Det var veldig varmt den dagen, men turen var ikke så lang og når vi kom ned til elven igjen fikk vi litt skygge. Vi gikk langs elven hele veien tilbake til Sokobanja. Det er flere badesteder langs elven, men det ble ikke noe badestopp på oss, siden vi lengtet etter litt hvile og aircondition i leiligheten.
Neste morgen dro jeg ut og handlet inn frokost til oss. Det var et godt utvalg av frukt og grønsaker og kjempestore tomater. Det er alltid gøy å se på utvalget i butikker og markeder når man er i et nytt land.
Vi gikk på tur denne dagen også. Jeg fant en rundtur som gikk forbi Ripaljka vannfallene. I dette vakre området er det flere små vannfall, men det er nok adskillig mer vann der på våren.
Det var uansett et veldig idyllisk område og på vei ned igjen så hadde vi en flott utsikt ned til den lille byen. Jeg hadde tenkt å ta et bad, men det fristet mer med en avkjølende pause i leiligheten før enn vi gikk ut igjen for å spise middag.
Når det er så varmt frister det ikke så veldig med varme kilder, men jeg synes ikke at jeg kunne ha vært i Sokobanja uten å ha besøkt et eneste bad, så jeg gikk for det tyrkiske badet Amam som er et lite hammam midt i byen.Her satt jeg i et bad helt for meg selv og følte meg superfrisk etterpå.
I den lille byen var det masse restauranter å velge i mellom. Jeg kjørte safe og gikk for gulasj som alltid smaker godt. Desserten tok vi i en av de mange iskrem-bodene, siden de hadde masse forskjellig sorbet-is å velge i mellom.
Neste morgen gikk turen videre til Novi Sad som er landets nest største by. Byen ligger i den autonome provinsen Vojvodina. Provinsen har sin egen forsamling og regjering, men hører til landet Serbia. I Serbia regnes også Kosovo som en autonom provins, men 119 land, deriblant Norge, har anerkjent Kosovo som et eget land.
Gamlebyen i Novi Sad er verdt et besøk med sine brosteinsbelagte gater og vakre bygg. Dagen vi kom dit striregnet det, men allerede morgenen etter var solen tilbake og vi kunne vandre rundt i den vakre gamlebyen og nyte alle de vakre byggene.
Det var mange kafeer og restauranter her og Nicolai fant en koselig taverna på google maps hvor det var masse godt å velge i mellom. Jeg var mett allerede etter forrettene, så jeg måtte gi pass midtveis i hovedretten.I Novi Sad arrangeres en av verdens største musikk-festivaler. I fjor var det 210000 mennesker som besøkte Exit festival. Jeg vet ikke hvor mange som var der i år, men det var den 25. og siste gangen den ble arrangert. Noen damer jeg snakket med sa at den skulle flyttes til pyramidene i Egypt. De sa også at det var politikerne i Serbia som ikke ville ha festivalen lenger da festivalen støtter studentbevegelsen som protesterer mot regjeringen i Serbia.
Festivalen er på Petrovaradin Fort og det er et kjempestort område med mange scener. Jeg holdt meg ved hovedscenen. Først var det et par lokale band og det andre bandet som het Atheist Rap var nok store i Serbia.
Første kjente band for meg var The Boomtown Rats med Bob Geldof. Det synes jeg var veldig bra, for Bob Geldof eide jo fortsatt scenen og til tross for sine 73 år hadde han fortsatt en bra stemme. Jeg hadde ikke fått med meg at de skulle opptre, så det var en veldig positiv overraskelse for meg.
Etterpå var den offisielle åpningen av festivalen og det var 16 minutters stillhet for de 16 som døde da stasjons-bygget på jernbanestasjonen i Novi Sad kollapset i november 2024. Dette var veldig rørende og det berørte tydelig alle tilskuerne da det var nesten helt stille i de seksten minuttene.
Etterpå spilte den italienske artisten Gala den kjente låten "Free from desire" og det var en velig god stemning blant publikum. Jeg har ikke satt meg så mye inn i protestene i Serbia, men det viste seg at Gala sin sang er et hymne for studentbevegelsen.
“Dear Serbian students, dear Serbian people, this is Gala. I heard your call. I see you, I feel you. And that’s why I’m coming to Serbia. We’re going to have fun. You’re going to make history, because freedom and love are what we’re looking for. ”
Hovedattraksjonen den kvelden vi var der var Tiesto og han begynte å spille klokka 2 på natta. Det var han jeg hadde gledet meg mest til, for jeg liker et par av låtene hans veldig godt. Men han spilte i over to timer og etter hvert gikk jeg litt lei, for tekno høres ærlig talt litt likt ut samme hvilken låt det er.
Klokka var over fire før enn vi begynte å gå hjem og mobilen var utlada før enn vi nådde leiligheten, men heldigvis klarte jeg å finne fram uten. Det ble lite søvn, for vi skulle sjekke ut klokka elleve.
Samme morgen sendte google maps oss til jernbanestasjon i Novi Sad som fortsatt var stengt etter ulykken, men heldigvis så var busstasjonen også der, så det ble buss til Beograd. Da vi kom til busstasjonen som ligger utenfor Beograd tok vi en taxi inn til byen, for nå var jeg litt lei av dårlige transport-forslag fra google.
De siste årene har jeg snakket med stadig flere som har dratt til Beograd og som anbefaler byen. Byen er kjent for sitt pulserende uteliv og sin gode mat. Vi bodde Hotel Boheminan i Skadarlija, en brostensbelagt gate som er populær blant turister. Gaten blir sammenlignet med Montmartre i Paris, men her er heldigvis ikke så mye turister og i hvert fall ikke så mange amerikanere.
Hotellet vårt hadde en koselig restaurant og vi var fortsatt ganske trøtte så vi fant ut at det første vi måtte gjøre var å få i oss litt mat.
Deretter dro vi på en liten sightseeingtur. Ikke langt unna lå Republiq Square. Her ligger nasjonalmuseet og statuen av prins Michael.
Den lange Knez Mihailova-gaten er like ved. Her er det mange butikker og restauranter og byens innbyggere møtes her på kvelden. Gaten er vakker og lik mange andre vakre hovedgater i storbyer jeg har vært i.
Den går helt bort til fortet i Beograd som er et stort område med utsikt over Donau. Etter å ha besøkt
fortet gikk vi hjem, for etter å ha vært våkne hele natten før, var vi begge enige om at vi trengte søvn.
Dagen etter startet med et museumsbesøk. Nikola Tesla er mest kjent for sitt arbeid med vekselstrøm. Han er også kjent for oppfinnelsen av induksjonsmotoren og sitt arbeide med trådløs energioverføring. Med en iq på 195 fullførte Tesla aldri noen utdanning, siden han møtte stor motstand hos professorer som lå langt under hans nivå. Han fikk tildelt omtrent 300 patenter globalt, men enkelte kilder hevder at det må ha vært nærmere 700.
Det var ikke noe stort museum og det meste av tiden gikk med til et foredrag og noen eksperiment så vi kunne fint klare et museum til. Vi gikk derfor videre til Jugoslavia-museet. Her var det mange gjenstander fra tiden under Tito og en kunstutstilling. Men det fineste var egentlig Titos Mausoleum. Han var fint plassert under en marmorblokk og jeg må bare si at jeg foretrekker det på en diskret måte som dette i motsetning til de balsamerte kroppene til Mao og Lenin. Det var ikke mange folk på museet, så det er tydelig at Tito ikke er så populær lengre.
På vei tilbake til hotellet spiste vi kinamat og så fikk vi hvilt litt før enn dagen fortsatte med guida sykkeltur klokka fem på ettermiddagen. Oppmøtet var på Republiq Scuare og vi start med å sykle til baksiden av fortet vi hadde besøkt dagen før. Oppe på fortet var det bryllup, ikke uvanlig i følge guiden vår.
Etter å ha besøkt fortet fortsatte vi gjennom det jødiske kvarteret. Her bodde det ingen jøder lenger, men det var blitt et veldig dyrt område for serbere de siste årene siden rike russere bosatte seg der. Guiden fortalte at etter borgerkrigen så ble dette området kalt for Silicon Valley. Det hadde ingen ting med IT å gjøre. Det beskrev damene som vanket der etter borgerkrigen, de fleste var golddiggers på jakt etter en sugardaddy. På den tiden var det mye mafia der, men nå er området igjen trygt og det er et populært område å gå ut i Beograd.
Faktisk så endte det jødiske kvarteret ved slutten av gata vi bodde, og i en paralettgate til vår gate lå et av hipster-strøkene i Beograd. Her måtte vi gjennom en trang passasje med graffiti før enn vi endte opp i Cetinjska, et område med masse kule barer og bra musikk.
Tidligere på dagen hadde vi gått forbi en bombet bygning hvor det ikke var lov til å ta bilder. Jeg knipset et bilde likevel av det som en gang hadde vært Forsvarsdepartementet sin bygning Generalstaben. Da vi syklet med guiden vår så vi det bombede Kringkastingshuset i Beograd. Han fortalte at en del av lederne i bygget visste at bygget kom til å bli bombet av NATO, men at det ble politisk bestemt at de ikke skulle si i fra til de ansatte. På den måten ønsket de at Serbia skulle framstå som et offer i under bombingen og det var seksten ansatte som ble drept. Dette ble avslørt under rettssaken mot i Milosevic i krigsforbryterdomstolen i Haag og det var flere som ble tiltalt som en følge av dette.
Både før på dagen og på sykkelturen passerte vi Markus kirken på nært hold, men aller best tar den seg kanskje ut på litt avstand når man er i Tasmajdan-parken.
Beograds stolthet er imidlertid Temple of Saint Sava. Denne enorme katedralen har kostet 75,5 millioner euro i november 2024 og er inspirert av Haga Sofia i Istanbul. Den var også vår siste stopp på en interessant guidet tur på sykkel.
Morgenen etter hadde jeg bestilt guidet tur i kajakk klokka halv ti. Vi våknet klokka tjue på ni og måtte sjekke ut av hotellet før enn vi begynte å jogge til oppmøtestedet som lå fem kilometer unna. Da fikk jeg høre at dette ikke var en ferie men en slaveleir. Selve kajakkturen tok et par timer og var en forholdsvis lett tur rundt Great War Island som ligger hvor de to elvene Donau og Sava møtes. Det var en del strømninger i vannet som enkelte ganger gjorde det vanskelig å padle rett fram, men ellers gikk det greit.
På vei tilbake fikk vi et etterlengtet måltid som smakte fantastisk godt. Det er jo ekstra godt med mat når man gjør seg fortjent til det. Flyet vårt gikk klokka halv seks på ettermiddagen og vi trengte begge en dusj og litt avslapping så vi booket inn på et enkeltrom som vi hadde i litt over en time. Deretter så tok vi taxi til flyplassen og en fin ferie var over.
