Tunis - storbyferie med smaken av to kulturer

                                                                                

I oktober kom reisesuget etter noe nytt og annerledes og valget falt på storbyferie til Tunis. Tunisia anses å være det mest demokratiske og liberale landet i den arabiske delen av verden og jeg har hatt Tunis i mine reiseplaner lenge, men først i år ble det noe av.

Byen Tunis har i overkant av 700000 innbyggere, men i hele storbyområdet bor det 2,7 millioner mennesker.

Vi hadde bestilt overnatting på Dar el Hayder som ligger like utenfor medinaen i Tunis. Her ble vi tatt godt i mot av Omar som viste oss rommet vårt og en fantastisk utsikt over byen. 

Etter å ha innlosjert oss dro vi på sightseeing. Min første tanke var at vi aldri kom til å finne fram til Hayder igjen, men det gikk bra. Vi gikk mot Kasbah Square først, et stort torg like ved medinaen. På dette store torget ligger rådhuset i Tunis og plassen er omkranset av flere vakre offentlige bygg og en moske.

Fra Kasbah Square fortsatte vi inn i medinaen. Medinaen i Tunis er en av Nord Afrikas største og det bor fortsatt rundt 20 000 mennesker her. Den er på Unescos verdensarvliste og har mange vakre palasser og moskeer. Det var ikke så mastete og kaotisk som i de mest kjente medinaene i Marokko og vi fikk gå i fred. Der det var mest folk var det også penest, så vi endte ganske fort opp i Rue Sidi Ben Arous. Her er det mange kafeer og butikker og vi var veldig sugne på lunsj. Vi endte opp med bagett med masse digg. 

I enden av Sidi Ben Arous ligger den mest kjente moskeen i Tunis, Zitouna-moskeen, som oversatt til norsk betyr Oliven-moskeen. Moskeen ble grunnlagt på slutten av 700-tallet og dekker et område på 5000 kvadratmeter. Moskeen har ni innganger, men man måtte være muslim for å få gå inn, så vi beundret den kun utenifra.

I området rundt moskeen ligger det flere souker. Og her kunne vi fortsatt se at gamle, håndverkstradisjoner ble holdt i hevd.

I den andre enden går Sidi Ben Arous over i Rue du Pacha. Her er det veldig mange vakre bygninger og flott dekorerte dører og dette går for å være den vakreste gaten i medinaen.

Tunisiere er glad i katter som er beundret for sin renslighet og det var masse katter i medinaen. Alle var rene og velstelte, og de var over alt. 

Morgenen etter startet vi med sjokolade-croissant og formkake til frokost. Tunisia har vært fransk koloni og fransk bakverk var det mye av. 

Denne dagen var planen å besøke Sidi Bou Said og Karthago. Men vi startet vår vandring i medinanen og endte til slutt opp ved byporten Bab el Bahr som også er kjent som Porte De France.

Utenfor medinaen starter Avenue de France som ganske fort går over i Avenue Harbib Bourguiba. Velkommen til Frankrike. I starten av avenuen ligger Katedral St-Vincent og deretter følger husfasader og kafeer i fransk stil hele veien ned til klokketårnet. 

Vi snakket med en italiensk jente ved frokosten og hun sa det var som å være i Marseille. Jeg har ikke vært der, men Paris har jeg vært flere ganger, og jeg fikk følelsen av fordums, fransk storhet langs denne flotte avenyen.

Nå hadde vi fått med oss både medinaen og Ville Neuvelle og så startet bussturen til Sidi Bou Said. Sidi Bou Said er et forsted til Tunis og er kjent for sine brosteinsgater og hvite og blå hus. Den lille byen ligger på en odde med utsikt over Middelhavet. Sidi betyr hellig mann og stedet ble grunnlagt av sufiene.

Byen har også en liten strand, men vi fortsatte med sightseeing i stedet for solseng og bad. En stor riad var gjort om til museum og vi måtte inn og se på alle de vakre rommene i det en gang så herskapelige hjemmet. 

Allerede på 1700-tallet ble Sidi Bou Said kjent som en kunstnerby. Og mellom den første og den annen verdenskrig var det flere kjente malere som bodde i byen, deriblant Paul Klee og August Macke. Cafe des Nattes var en av de mest populære motivene, og bildet over til venstre er August Macke's sitt maleri fra 1912.

Etterpå fortsatte turen i Karthago, en oltidsby som ble grunnlagt av fønikerne i perioden 814-803 før Kristus. Karthago var en storby med nærmere 700 000 innbyggere. De tre punerkrigene mellom Roma og Karthago om herredømmet over Middelhavet, resulterte i at Romerriket vant og Karthago ble jevnet med jorden. Det ble bygd en ny romersk by, men i 698 ble den ødelagt av araberne. I 1970-årene ble det igangsatt et omfattende utgravingsarbeid under ledelse av Unesco og det er funnet betydelige rester etter den romerske byen.

Her er det ikke en utgraving, men mange, og det er stor avstand i mellom dem. Vi besøkte fire av dem. Vi startet med Thermes d'Antonin som utvilsomt var det vakreste. Her måtte vi gjennom en sikkerhetskontroll med metalldetektor for å komme inn. Det var på grunn av at presidentpalasset lå like ved utgravingene.

Heldigvis klarte vi å finne en restaurant i boligstrøk i Karthago, for det begynte å bli lenge siden frokost. Det er et must å alltid ha mye kontanter på seg i Tunisia, for det er mange restauranter som ikke tar kort. Kjøttet smakte godt og det ble både lunsj og middag den dagen,  for da vi kom hjem ville vi bare slappe av. 

Dagen etter hadde jeg bestilt en dagstur med sjåfør og guide. Siden vi hadde bare fem dager til rådighet, så var det best slik. Første stopp var i Aghlabid-bassengene i Kairouan. De ble bygget på 900-tallet for å forsyne byen med vann.

Kairouan er den fjerde helligste byen i islam og vi besøkte to religiøse byggverk. Først dro vi til Barber-moskeen. Her er det både en moske, en tidligere madrassa (koranskole) og et masouleum for Abu Zama El Belaoui. 

Qayrawan-moskeen, også kjent som den store moskeen i Kairouan, er ansett for å være den eldste moskeen i Nord-Afrika. Det ble bygget i 670 e.Kr. og har siden fungert som regionens åndelige og kulturelle sentrum. Moskeens design, med sin imponerende bønnesal, minaret og gårdsplass, gjenspeiler de tidlige arkitektoniske stilene i Nord-Afrika og har påvirket moske-design i regionen i århundrer.

Neste stopp på turen var fantastisk. El Jem er verdens tredje største amfiteater med plass til 35000 tilskuere. Etter å ha besøkt Colloseum i Roma i påsken, var det fantastisk å komme til et amfiteater med så lite turister. Her var det ikke kø noen steder. 

Guiden vår sa at deler av Gladiator var spilt inn i El Jem. Jeg vet faktisk ikke om det stemmer, for når jeg søker på internett så få jeg både ja og nei på det spørsmålet.

Siste stopp på turen var Sousse. Denne byen er et kjent chartermål for oss nordmenn. Vi gikk gjennom den vakre medinaen og endte opp på en stor åpen plass hvor vi drakk kaffe.

Guiden fortalte at turistene ikke var kommet tilbake etter koronaen. Men allerede etter den arabiske våren begynte det å bli mindre turister. 

I 2015 var det tre terroraksjoner i Tunisia som var rettet mot turiststeder og dette har nok vært veldig medvirkende til at besøket har gått ned. Men det har ikke skjedd noe siden da og det er 9 år siden. Vi følte oss veldig trygge. Folk var høflige og blide og glade for at vi ville besøke landet deres. Sett med vestlige øyne er Tunisia det mest liberale av de nord afrikanske landene. Her var alle slags klesstiler  og vennegjenger med gutter og jenter. 

Vel tilbake i Tunis dro vi og spiste middag på en liten gate-kafe. Vi valgte vegetar og det var sterkt men godt. På de lokale spisestedene var det veldig billig, mens man på enkelte turiststeder nesten hadde norske priser.

Man kan ikke ha vært i en by ved Middelhavet uten å ha badet så dagen etter var vi klare for stranden. Vi starte dagen i Ville Neuvelle med nydelig sorbetis og espresso før enn vi tok bussen til La Marsa. Denne kystbyen har 100000 innbyggere og ligger i Tunis Governorate 

I Marsa var det en fin strand hvor man kunne betale for strandstoler og parasoll.  Noen strand-kafeer var det imidlertid ikke, så jeg måtte oppi byen for å kjøpe en taleaway-pizza. La Marsa er en rik by og det ligger flere, flotte private villaer ned mot stranden.

Det var mellom 25-30 grader i luften de dagene vi var i Tunis så badevannet hadde fortsatt en perfekt temperatur. Alle kystbyer med respekt for seg selv har en corniche og det hadde La Marsa også. Vi avsluttet besøket i La Marsa med å ta en kaffe på en av de mange kafeene og så tok vi bussen tilbake til Tunis og avsluttet dagen med en middag på avenuen i den franske delen av byen.

Siste dag i Tunis var planen Bardo-museet som er kjent for sine vakre mosaikker. Men da vi kom dit var det stengt. Dette skyldes nok at det var evkueringsdagen som er en offentlig fridag. Det ble derfor en besøk i medinaen den siste dagen også.

Denne dagen fikk vi hjelp av en lokal mann til å finne fram til Cafe Panorama som har den vakreste utsikten til  Zitouna-moskeen. 

Vi ble ikke skuffet over utsikten, men limonaden deres var fryktelig dyr. Uansett så var den vel verdt det. Det blir vel som med boliger i Oslo, det er beliggenheten vi må betale for.

Etter å ha vært på Cafe Panorama spiste vi lunsj og så var tiden inne for å dra tilbake til Norge. Fem flotte dager i Tunis var over.

Santorini - dramatisk landskap og hvitmalte hus

Santorini har vært på bucket-lista mi veldig lenge, så nå var det på tide å besøke denne vakre greske øya. Santorini ligger i øygruppen Kykladene og er kjent for sin dramatiske natur, hvitkalkede bygninger og blåmalte kupler.

De to mest kjente byene Oia og Fira ligger oppe på kanten av Caldera og har en fantastisk utsikt. Disse byene er veldig populære, så vi bestemte oss for å bo i Perissa i stedet.

Denne badebyen ligger ved Santorinis lengste strand og jeg liker bedre å bade i havet enn i basseng. Stranden er 7 km lang og sanden er mørkegrå. Denne sanden blir noe helt sinnsyk varm, så badesko ble anskaffet med en gang.

Den første dagen ville vi slappe av på stranden. På de fleste strandrestaurantene fikk vi låne solseng og parasoll hele dagen, hvis vi spiste lunsj der. Det synes vi var en bra deal, siden man enkelte steder i Sør Europa må betale mer for en solseng enn det vi gjorde for lunsjen.

Venneparet vi reiste med kom dagen før oss og de hadde allerede fått anbefalt en fiskerestaurant av noen av de lokale. På Fratzeskos Tavern spiste vi Mixed Fish med gresk salat og pommes frites til. Det var veldig godt, men jeg ble så mett at jeg ikke orket mer grillet fisk på resten av turen.  På bildet ser det ut som vi var nesten alene på restauranten, men det stemmer ikke. Det er nabo-restauranten som er tom, på Fratzeskos måtte man reservere bord for å få plass.

Neste dag hadde vi bestilt en sightseeingtur som varte i 11 timer. Vi kunne jo ha leid bil, men jeg var usikker på hvor lett der var å finne parkering, derfor så ble det buss sammen med mange andre. Første stopp var Profitis Ilias-klosteret som ligger på Santorinis høyeste punkt. Klosteret ble bygd på 1700-tallet, nå er det bare noen få munker der og man kan få kjøpt egenprodusert vin og stearinlys. 

Utsikten over Santorini er flott og like ved ligger den vakre lille landsbyen, Pyrgos, som var neste stopp på turen vår. Dette er den best bevarte middelalder bosetningen på øya og vi gikk opp til toppen av landsbyen hvor ruinene etter Pyrgos Kasteli ligger. Her er det en fantastisk utsikt over Santorini. I de trange smugene oppover mot toppen er det vinbarer, tavernaer, gallerier og butikker. Dette var en koselig plass med langt mindre turister enn i Fira og Oia.

Etterpå gikk turen videre til Akrotiri og Red Beach. Vi hadde lyst på lunsj, så vi satte oss på en koselig liten taverna på veien mot Red Beach. Her drakk vi en kjempegod lokal øl som het Blue Monkey.

Navnet på ølen er inspirert av freskene i den 3600 år gamle byen Akrotiri. De blå apene var malt på veggene og ble avdekket på 1960- og 1970-tallet. 

https://ftelosbrewery.com/our-beers/

Inspirert av den gode ølen, og av svette turister som vi så komme tilbake fra Red Beach, valgte vi å besøke Akrotiri arkeologiske utgravinger i stedet for Red Beach.

Akrotiri er en minoisk bronsealder-bosetning som ble ødelagt i et voldsomt vulkanutbrudd en gang rundt 1500 før Kristus og gravlagt i vulkansk aske. Bosetningen kan ha vært en inspirasjon for Platons fortelling om Atlantis. Stedet har blitt utgravd siden 1967. Det var ikke mye å se i utgravings-området, siden alle gjenstander med unntak av noen få krukker er på et museum i Fira.

Fira er hovedstaden på Santorini. Her skulle resten av bussfølget spise lunsj, men det hadde vi jo allerede gjort, så da fikk vi bedre tid til å utforske byen. Vårt første inntrykk av Fita, var at det var fryktelig mye turister der. De brosteins-belagte handlegatene var vakre, men det var for mange folk til at det kunne nytes. Vi gikk derfor lenger opp i byen og det ble gradvis mindre folk og bedre utsikt.

Etter et par timer i Fira fortsatte vi turen til Oia. Her skulle vi se solnedgangen og det var det veldig mange andre som skulle også. Dette er visst nok den ene tingen du må få med deg på Santorini. Jeg synes det var mest unge folk, så hvor alle cruiseturistene hadde gjort av seg vet jeg ikke. Det var tre enorme skip som lå utenfor Oia når vi var der. Det kan jo hende at en del av cruise-turistene er så dårlige til beins at de velger å se solnedgangen fra dekk.

Oia var en fantastisk vakker by til tross for alle turistene, men jeg er glad for at vi valgte å bo i Perissa. 

Vi fant ut at det faktisk gikk an å se solnedgangen fra store deler av byen  så vi trakk oss tilbake til en restaurant med mange ledige plasser og fin solnedgang. På veien dit plasserte vi den vakre kirken Panagia Platsani. Denne ligger på en åpen plass og er den mest kjente kirken i Oia. På restauranten spiste jeg moussaka, det er vanskelig å finne noe mer gresk enn det og den smakte godt.

Dagen etter var det ut på tur igjen. Denne dagen dro vi på båttur til to andre øyer. Først var vi på den vulkanske øya Nea Kameni. Her gikk vi tur innover en jordsti til flere krater og vi hadde en flott utsikt over til Fira. Det er fortsatt en aktiv vulkan på øya, men jeg kjente bare litt svovel-luft et sted.

Det som er veldig spesielt for dette området er at man merker mer til den vulkanske aktiviteten i sjøen enn på land. Nær land blir sjøvannet varmet opp og det holder derfor en temperatur på 30 til 35 grader nær øya. Det var en veldig artig opplevelse å svømme fra båten og inn mot land, siden vannet ble varmere jo nærmere land man kom. Dette er Santorinis varme kilder, og en opplevelse som anbefales. Bruk gammelt badetøy, for det kan bli misfarget etter svømmeturen.

Etter badingen fortsatte vi til øya Thiraissa som er bebodd. Her var det noen fiskerestauranter ved sjøen, men vi gikk opp på toppen av øya og hadde god mat og fantastisk utsikt fra en restaurant der.

Etter å ha spist tok vi oss en liten rundtur i landsbyen som lå bak restauranten. Det så ut som det var noen få mennesker som bodde der. Men om de bare bodde der i sommerhalvåret er vi usikre på.

Vel tilbake i Perissa slappet vi av på hotellet. Det var veldig deilig å komme til Studios Irineos på ettermiddagen etter å ha vært med mange folk hele dagen. 

Santorini er kjent for sin gode og særpregede vin og vi prøvde en Gaia og en Santo. Hvitvinene fra Santorini lages stort sett av den grønne druen assyrtiko, som blir kalt «chablis på steroider» på grunn av evnen til å reflektere stedet den vokser med et tydelig mineralpreg. Santorinis sorte vulkanjord holder bedre på varmen enn noen annen jord, og får vinstokkene til å leve i et halvt årtusen. Det er ingen som selger vinstokker på Santorini, så assyrtiko-druen er bare på øya.

Etter to dager med sightseeing, var det deilig med en dag på stranden igjen. Vannet var varmt og godt. Jeg kunne svømme i over en time uten antydning til å bli nedkjølt.

Den siste dagen tok vi taxi-båt til Kamari. Her er det en lang sandstrand slik som i Perissa. Det var mange kule butikker her og i gatene var det rent og pent. Det var mange strandrestauranter å velge i mellom og vi fant oss en med gresk musikk siden det var siste dagen vår. 

I Kamari er det en utendørs kino. Den var fantastisk idyllisk. Da vi var der, var det Santorini Filmfestival. Vi så fem kortfilmer og de var ganske spesielle. Men jeg synes tre av dem var bra. En gjenganger er imidlertid Mamma Mia og den hadde jo passet veldig bra å se, så hvis noen har tenkt seg til Santorini så vil jeg anbefale å dra på utendørskinoen en dag det er Mamma Mia. 

https://santorinicinema.com/

Før kinoen spiste vi en del småretter for vi var fortsatt ganske mette etter lunsjen. Vi plukka ut en hver og endte opp med lokal pølse, fava bønner som er blandet med olivenolje, sitron, hvitløk og løk, fritert hvit aubergine og tomat keftedes. Det var veldig godt. Ellers så er jo gresk salat, pitabrød og masse oliven aldri feil når man er i Hellas. 

Santorini var ikke billig, men prisen varierte veldig med hvor man gikk. Et par ganger hadde vi tydeligvis dratt litt ut av turistområdet og da ble prisen halvert. 

Jeg synes norske medier fokuserer veldig mye på at det er alt for varmt i Sør Europa. Da vi var der, var det mellom 26-30 varmegrader og jeg kan ikke huske å ha blitt plaget av varmen. Det går an å tenke litt selv også. Vi skulle på ridetur inne på øya en dag, men den avbestilte vi og dro på stranda i stedet.