Påsken 2025 hadde vi en fantastisk rundreise i Kina. Vi reiste på egen hånd, men hadde planlagt godt og Kina viste seg å være enklere å komme seg rundt i enn vi hadde trodd.
Vi startet med Shanghai som med sine 29,9 millioner innbyggere er verdens tredje største by. Shanghai har de siste årene vokst frem til å være et globalt senter for finans, teknologi og innovasjon. Den mest kjent turistattraksjonen i Shanghai er The Bund og vi bodde like ved gågåten Nanjing Road som ender opp på The Bund. Nanjing er en av verdens mest besøkte handlegater med 1 million shoppere om dagen.
Vel nede på The Bund ble vi møtt av den flotte utsikten over til Pudong på den andre siden av Huangpu-elven. Dette ultramoderne finanssenteret ble bygd på 1990-taller og inneholder mange kjente skyskrapere. Den mest kjente bygningen er The Pearl som man skimte i det fjerne når man går nedover Nanjing Road. The world finance building er med sine 492 meter Kinas høyeste.
Utsikten over til Pudong er en av Kinas meste kjente severdigheter. Og det er minst like vakkert på kvelden når bygningene lyssettes i forskjellige farger.
Langs The Bund ligger mange flotte bygninger i nyklassisk stil og på en spasertur langs denne flotte promenaden får man følelsen av å befinne seg i Europa.
Ikke så langt fra enden av The Bund ligger den vakre Yuyuan Hagen. Denne vakre hagen ble bygd i 1559 under Ming Dynastiet og er et svært vakkert område. Her er mange vakre paviljonger og vannveier. Like i nærheten er Yuyuan Bazar som er et svært populært område med tehus, dumplings-utsalg og suvenirer.
Et annet område som kan være verdt å besøke er Xintiandi som er et gammel bysentrum i den franske konsesjonen. Her gamle bygg gjort om til kafeer, restauranter og små butikker. Jeg ble mest fasinert av de dekorative fasadene i en av gatene vi passerte.
Men dette var først dag unnagjort. Jeg husker ikke hva jeg spiste til lunsj. Men til middag hadde vi nydelige dumplings av forskjellige slag og en suppe som ikke var så god. Det var veldig billig.
Neste morgen spiste vi suppe til frokost. Noe av innholdet var kjent, men det var også en ingrediens jeg ikke ante hva var. Kan hende det var en for meg ukjent sopp. Deretter fortsatte vi sightseeing fra dagen før. Første stopp var Jing An tempelet. Folk kommer hit for å vise respekt og ønske seg noe. Til tross for skyskrapere i bakgrunnen og mye folk så var det en fredelig atmosfære her.
Turen fortsatte til huset hvor Mao hadde bodd. Dette var egentlig ikke mye å se og utstillingen var kun på kinesisk. Men ut fra et maleri kunne vi se at han allerede som ung hadde ordene i sin makt. I området rundt Maos residens var det vakre gater med lave hus.
Shanghai har mange templer og det mest kjente av dem alle er Jade Buddha tempelet. Statuene er importert fra Myanmar. Bygningene var også veldig vakre her, så hvis man bare skal velge et tempel så blir det dette.
Etter nok et tempel-besøk dro vi til Shanghai sitt kjente kunst-distrikt M50. Her er det over 120 gallerier og andre kunst-institusjoner som ligger i tidligere fabrikker og varehus.
Noen av Shanghais mest kjente kunstnere jobber her. Det var også mange kule kafeer her. Dette var et sted vi kunne ha tilbrakt halve dagen, og vi dro først når det begynte å bli mørkt.
Denne kvelden spiste vi en slags krabbe-curry som Shanghai er kjent for.
Deretter var det en siste gang ned til The Bund for å nyte de vakre bygningene og folkelivet i den overraskende flotte byen.
Neste morgen gikk turen videre til Huangshan. Jeg hadde bestilt togbilletter på en nettside som het trip.com og denne siden anbefales for alle som har tenkt å feriere i Kina på egenhånd. Da vi kom på jernbanestasjonen måtte vi bare scanne passet for å komme inn på riktig tog.
To bussreiser senere befant vi oss ved foten av Huangshan-fjellene ved Eastern Steps. Her i fra tok vi taubane opp i "Gulfjellet". I dette landskapet med delvis loddrette bergheng er turveiene svært godt utbygd. De består for det meste av betong-trapper og det er utrolig hvordan de har greidd å bygge dem i ett med de mange fjelltoppene.
På grunn av denne fjellturen hadde vi sekker i stedet for kofferter med oss til Kina siden vi skulle overnatte på et hotell i fjellet. På vei til hotellet gikk vi opp og ned på mange topper og vi kunne nyte den ene gode utsikten etter den andre.
Jeg fant ikke noen hotell i Huangshan på Booking.com, så jeg hadde booket direkte på Paiyun Hotell. Det var et stort hotell med en enorm buffet både til middag og frokost.
Dagen etter fortsatte vi fjellturen mot Western Steps. Her passerte vi også mange flotte topper og vi fikk god trening av lårmuskulaturen i de mange trappene.
Da vi nærmet oss heisen som vi kunne ta ned igjen, ble det stadig mer folk og ikke alle gikk på egne ben. Dette var jo et veldig bra tilbud for eldre folk som ikke kunne gå, men det var overraskende for oss å se at en del yngre også benyttet seg av tilbudet.
Huangshan fjellene er på Unescos verdensarvliste og et besøk hit anbefales. I foten av fjellene ligger det to små byer som begge er på Unescos verdensarvliste og jeg hadde bestilt overnatting i den minste av dem, Xidi. På buss nummer to kom vi oss ikke av bussen da den stoppet i Xidi og vi måtte bli med videre.
Hell i uhell så gikk vi av på en helt ny jernbanestasjon som ikke var på Goggle Maps. Jeg hadde kjøpt togbillett til Zhangjiajie dagen etter, men kun på ekspresstoget litt over en time unna.. Lokaltog måtte vi bestille på stasjonen, og nå sto vi plutselig på en hemmelig stasjon med en billettør som kunne snakke engelsk. Han ordnet to togbilletter for oss dagen etter og plutselig så var hele reisen videre til Zhangjiajie i boks.
Lykken er at i et land med 1,4 milliarder innbyggere så går det alltid en buss og femten minutter senere var vi tilbake i Xidi. Her skulle vi bo på et hotell som var anbefalt i Lonely Planet som jeg hadde bestilt på booking.com. Vi klarte ikke å finne det, til slutt var det en italiensk dame og broren hennes som prøvde å hjelpe oss. Det viste seg at boutique hotellet var nedlagt og jeg har meldt i fra til booking.com. Dette har aldri skjedd meg før og jeg bruker alltid booking.com og kommer til å fortsette med det.
Vi så en fantastisk resort ved inngangen til gamlebyen og bestemte oss for å bo der. Vi trodde den skulle være mye dyrere enn 1900 kroner. Det må jeg bare si, i Kina får man virkelig god valuta for pengene. Her koste vi oss med boblebad før enn vi fortsatte å utforske byen.
I den lille, vakre Unesco-byen var det mye kinesisk ungdom på ferie og flere av dem satt på et gatehjørne og malte byen. Det var en flott by å gå rundt i og jeg fikk tatt mange fine bilder.
På kvelden var det et flott lysshow nede ved elven. Dette var tydelig populært blant andre tilreisende. Samme hvor vi var så var de kinesiske turistene i overvekt. Men vi møtte også noen turister. De eneste norske vi møtte på hele turen var noen gutter som skulle gå i Huangshan-fjellene.
Neste morgen spiste vi en god frokost på hotellet og så rakk vi å utforske byen litt mer før enn vi dro videre. Etter en busstur, tre togreiser og en taxi-tur befant vi oss på et hotell rett utenfor Zhangjiajie Nasjonalpark.
Neste morgen var vi klar for fjell igjen. Allerede ved inngangen til parken ser man mange av de flotte fjellene. Det går shuttle-buss inne i parken mellom de forskjellige fjellområdene og man kan ta taubane opp på fjellplatåene.
I Nasjonalparken kan man besøke fire fjellområder og en vakker dal. Vi startet med Huangshizhan, før vi fortsatte til Yangjiajie og Yuanjiajie.
Huangshizhan viste seg å være det mest fredelige stedet. Etter å ha tatt taubanen opp hit, kunne vi gå oss en fin runde og få noen av de flotte utsiktspunktene for oss selv.
Yuanjiajie er det mest besøkte området. Her måtte vi gå i kø og kjempe om utsikten. Det er her Hallelujah Mountains i filmen Avatar ligger. Fjelltoppene var nå ganske like de i Huangshizhan , men man vet jo hvordan det blir når et sted har blitt kjent gjennom en blockbuster.
Den mest positive opplevelsen var den 6 kilometer lange turen gjennom Jinbianxi Stream. Vi hadde tenkt på dette som en transportetappe tilbake til inngangen av parken, men her var det fantastisk vakkert. Gjennom denne vakre u-dalen renner det en elv og på alle sider har man flotte fjelltopper som ruver over oss. Jeg har alltid tenkt at man må på toppen for å se hvor vakkert det er, men her var det minst like vakkert nede i dalen.
Det var masse apekatter i dalen og her var det bare å passe på tingene sine, for de var ikke redd for mennesker. Her ble brusflasker snappet fra baklommer og sekker gjennomgått av flittige apehender.
Vi hadde to dager i nasjonalparken. Den siste dagen dro vi til Tianzi Mountain og så gikk vi gjennom den vakre dalen igjen. Siden vi hadde en lang og innholdsrik dag den første dagen, så hadde det egentlig vært nok med en dag for oss. Men vakkert var det må vite.
Neste dag tok vi hurtigtog til den vakre, gamle byen Fenghuang (Pheonix). Her henger de gamle trehusene på påler over Tuo Jiang elven. Her føler man seg virkelig satt tilbake i tid i en by som regnes som en av Kinas vakreste. Hvis jeg skulle planlagt turen på nytt så hadde jeg tatt en
natt her i stedet for den tredje natten i Zhangjiajie.
Vi tok fly videre til Xian og kunne jeg planlagt på nytt så hadde vi ikke dratt så sent på kvelden, for etter en liten forsinkelse i tillegg til den sene avgangen så endte vi opp på hotellet i Xian klokka tre på natten.
Grunnen til at vi besøkte Xian var terrakottahæren som ble oppdaget i 1974 av en bonde som skulle grave en brønn. Oppdagelsen hans ble 1900-tallets største arkeologiske funn. Hæren er en del av et mausoleum og de 8000 terrakotta-soldatene ble laget på oppdrag av keiser Qin Shi Huangdi som regjerte 221 til 210 før Kristus.
Området består av tre groper og i den største gropen tror man at det finnes 6000 soldater, men bare noen hundre er gravd frem. Det var et formidabelt syn, men man må la synet feste seg til netthinnen. Lange køer og mye folk gjør dette til en "en gang i livet opplevelse".
Xian har også Kinas eldste og verdens best bevarte bymur. I dag er det 14 kilometer igjen av bymuren. Her var det mange turister. Det mest populære var å leie drakter, i hvert fall blant jenter fra Kina. Men en annen populær aktivitet var å leie sykkel. Det gjorde vi og siden det var ganske varmt den dagen, så var det deilig å få litt vind i håret.
I Kina var det svært populært å leie tradisjonelle klær ved de historiske byggene i byene og på bymuren i Xian krydde det av jenter som hadde staset seg opp. Alle likte å bli tatt bilder av og jeg var ikke vanskelig å be.
Xian hadde også en del andre severdigheter å by på. I likhet med Beijing finnes det også et klokketårn og et trommetårn. Her var det også veldig populært å leie klær.
I Xian er det også et muslims kvarter og her finnes en stor moske som er en blanding av kinesisk og islamsk arkitektur. For å komme fram til moskeen må man blant annet gå i gjennom en paviljong. Det store moske-området har en vakker hage og er en oase i det muslimske kvarteret som myldrer av boder med gatemat og besøkende.
Dagen etter gikk turen til hovedmålet på turen, Beijing og Den kinesiske mur. Tog i Kina kan virkelig anbefales. Når farten er opp til 350 kilometer i timen, så kommer man langt på en halv dag. I tillegg så er de veldig stillegående. De rister ikke i det hele tatt og man merker ikke noe til farten.
I Beijing hadde jeg bestilt overnatting på et hotell i en hutong. Hutong refererer til en smal gate og brukes spesielt om gater i Nord Kina. I Beijing er det nå bare tre områder med hutonger igjen og Xisi hvor vi bodde er et av dem.
Den typen hotell vi bodde på blir kalt courtyard hotel og her var det bare utlendinger i motsetning til de andre hotellene vi bodd på hvor det var mest kinesere. Kvelden vi kom gikk vi bort til Beihei-parken som ikke lå så langt unna hotellet.
Allerede morgenen etter dro vi på dagstur til Den Kinesiske Mur. Muren er over 8800 kilometer lang, så det er mange plasser den kan besøkes. Men vi dro til Mutianyu som ligger litt over en times kjøring fra Beijing. Det som er særegent med denne delen av muren er at det er mange vakttårn her. På et strekk på 2250 meter er det 22 vakttårn. Det var en flott opplevelse å besøke Den Kinesiske Mur til tross for at det var den enste dagen med dårlig vær på hele turen. Til tross for dårlig vær var det veldig mange folk og det skyldes nok at det var mandag-stengt på mange attraksjoner i Beijing.
Vel tilbake i Beijing spiste vi hotpot og det var det beste måltidet vi hadde hatt så langt på turen. Med nydelig biffkjøtt, masse grønsaker og nudler.
Vår første hele dag i Beijing ble brukt til sightseeing. Først besøkte vi Himmelens tempel i den vakre Tiantan-parken. The Hall of Prayers for Good Harvests regnes som en av Kinas vakreste bygninger. I parkområdet rundt det vakre bygget møtes mange av byens innbyggere til morgengymnastikk og vi passerte flere grupper som danset til kinesisk pop.
Etter å ha tatt banen videre til Den Himmelske freds plass, opplevde vi for første gang at det var litt slitsomt å være i Kina. Samme hvor vi gikk hen så endte vi opp i en kø, for det myldret av folk overalt. Det viste seg at man måtte ha bestilt på forhånd hvis man skulle inn på denne store plassen som kan romme en million mennesker. Vi hadde bare tenkt å ta en snartur innom før vi dro videre til Den forbudte by.
Etter hvert klarte vi å komme oss vekk fra alle køene og fikk i oss noen dumplings før enn vi gikk inn i Den Forbudte By. Her hadde jeg kjøpt billett på forhånd. Den forbudte by var på min bucketliste og jeg trodde det skulle bli en av høydepunktene på turen. Men selv om det hadde bodd mange keisere der og det var storslagent så kan det for eksempel ikke sammenlignes med Grand Palace i Bangkok som er helt nydelig. Dette keiserpallasset blir kalt den forbudte by fordi det var stengt for befolkningen helt fram til 1925. Og man må ikke misforstå og tro at det bare er et palass. Her er det 970 bygninger og flere av dem kan besøkes.
Denne kvelden ble jeg redda av google translate. Vi skulle dele en suppe med en nydelig brun farge, men når Johnny hadde tatt noen biter gikk han for å høre hva det var. Etter god hjelp av translate på mobilen kom han fram til at det var innvoller og lever fra gris. Da var det uaktuelt for meg å smake på den suppen.
Vår siste dag i Kina var kommet og siden flyet vårt gikk først kl 23, så hadde vi tid til å se mer av byen. Vi dro ut til sommerpallasset som var et kompleks av palasser og hager. Dette flotte boligkomplekset har vært sommer-residens for mange keiserlige. Det ble bygget på 1700-tallet og utbygd helt frem til tidlig på 1800-tallet. I likhet med Den forbudte by så er Sommerpallasset på Unescos verdensarvliste.
Den siste kvelden spiste vi pekingand. Det var veldig godt. Jeg har spist det i Norge også, men det er første gangen jeg har fått servert hele anden.
Siden flyet gikk sent på kvelden, rakk vi også å dra innom Beijing sitt store kunst-distrikt. Her er mange kunstgallerier, kafeer og vintage-butikker samlet i et tidligere industriområde. Dette var en veldig kul plass. Siden det var på kvelden så var flere av galleriene stengt, men vi var innom veldig mange kule butikker.
En innholdsrik ferie var over. Kina er et flott og spennende ferieland.
