De to mest kjente byene Oia og Fira ligger oppe på kanten av Caldera og har en fantastisk utsikt. Disse byene er veldig populære, så vi bestemte oss for å bo i Perissa i stedet.
Denne badebyen ligger ved Santorinis lengste strand og jeg liker bedre å bade i havet enn i basseng. Stranden er 7 km lang og sanden er mørkegrå. Denne sanden blir noe helt sinnsyk varm, så badesko ble anskaffet med en gang.
Den første dagen ville vi slappe av på stranden. På de fleste strandrestaurantene fikk vi låne solseng og parasoll hele dagen, hvis vi spiste lunsj der. Det synes vi var en bra deal, siden man enkelte steder i Sør Europa må betale mer for en solseng enn det vi gjorde for lunsjen.
Venneparet vi reiste med kom dagen før oss og de hadde allerede fått anbefalt en fiskerestaurant av noen av de lokale. På Fratzeskos Tavern spiste vi Mixed Fish med gresk salat og pommes frites til. Det var veldig godt, men jeg ble så mett at jeg ikke orket mer grillet fisk på resten av turen. På bildet ser det ut som vi var nesten alene på restauranten, men det stemmer ikke. Det er nabo-restauranten som er tom, på Fratzeskos måtte man reservere bord for å få plass.
Neste dag hadde vi bestilt en sightseeingtur som varte i 11 timer. Vi kunne jo ha leid bil, men jeg var usikker på hvor lett der var å finne parkering, derfor så ble det buss sammen med mange andre. Første stopp var Profitis Ilias-klosteret som ligger på Santorinis høyeste punkt. Klosteret ble bygd på 1700-tallet, nå er det bare noen få munker der og man kan få kjøpt egenprodusert vin og stearinlys.
Utsikten over Santorini er flott og like ved ligger den vakre lille landsbyen, Pyrgos, som var neste stopp på turen vår. Dette er den best bevarte middelalder bosetningen på øya og vi gikk opp til toppen av landsbyen hvor ruinene etter Pyrgos Kasteli ligger. Her er det en fantastisk utsikt over Santorini. I de trange smugene oppover mot toppen er det vinbarer, tavernaer, gallerier og butikker. Dette var en koselig plass med langt mindre turister enn i Fira og Oia.
Etterpå gikk turen videre til Akrotiri og Red Beach. Vi hadde lyst på lunsj, så vi satte oss på en koselig liten taverna på veien mot Red Beach. Her drakk vi en kjempegod lokal øl som het Blue Monkey.
Navnet på ølen er inspirert av freskene i den 3600 år gamle byen Akrotiri. De blå apene var malt på veggene og ble avdekket på 1960- og 1970-tallet.
https://ftelosbrewery.com/our-beers/
Inspirert av den gode ølen, og av svette turister som vi så komme tilbake fra Red Beach, valgte vi å besøke Akrotiri arkeologiske utgravinger i stedet for Red Beach.
Akrotiri er en minoisk bronsealder-bosetning som ble ødelagt i et voldsomt vulkanutbrudd en gang rundt 1500 før Kristus og gravlagt i vulkansk aske. Bosetningen kan ha vært en inspirasjon for Platons fortelling om Atlantis. Stedet har blitt utgravd siden 1967. Det var ikke mye å se i utgravings-området, siden alle gjenstander med unntak av noen få krukker er på et museum i Fira.
Fira er hovedstaden på Santorini. Her skulle resten av bussfølget spise lunsj, men det hadde vi jo allerede gjort, så da fikk vi bedre tid til å utforske byen. Vårt første inntrykk av Fita, var at det var fryktelig mye turister der. De brosteins-belagte handlegatene var vakre, men det var for mange folk til at det kunne nytes. Vi gikk derfor lenger opp i byen og det ble gradvis mindre folk og bedre utsikt.
Etter et par timer i Fira fortsatte vi turen til Oia. Her skulle vi se solnedgangen og det var det veldig mange andre som skulle også. Dette er visst nok den ene tingen du må få med deg på Santorini. Jeg synes det var mest unge folk, så hvor alle cruiseturistene hadde gjort av seg vet jeg ikke. Det var tre enorme skip som lå utenfor Oia når vi var der. Det kan jo hende at en del av cruise-turistene er så dårlige til beins at de velger å se solnedgangen fra dekk.
Oia var en fantastisk vakker by til tross for alle turistene, men jeg er glad for at vi valgte å bo i Perissa.
Vi fant ut at det faktisk gikk an å se solnedgangen fra store deler av byen så vi trakk oss tilbake til en restaurant med mange ledige plasser og fin solnedgang. På veien dit plasserte vi den vakre kirken Panagia Platsani. Denne ligger på en åpen plass og er den mest kjente kirken i Oia. På restauranten spiste jeg moussaka, det er vanskelig å finne noe mer gresk enn det og den smakte godt.
Dagen etter var det ut på tur igjen. Denne dagen dro vi på båttur til to andre øyer. Først var vi på den vulkanske øya Nea Kameni. Her gikk vi tur innover en jordsti til flere krater og vi hadde en flott utsikt over til Fira. Det er fortsatt en aktiv vulkan på øya, men jeg kjente bare litt svovel-luft et sted.
Det som er veldig spesielt for dette området er at man merker mer til den vulkanske aktiviteten i sjøen enn på land. Nær land blir sjøvannet varmet opp og det holder derfor en temperatur på 30 til 35 grader nær øya. Det var en veldig artig opplevelse å svømme fra båten og inn mot land, siden vannet ble varmere jo nærmere land man kom. Dette er Santorinis varme kilder, og en opplevelse som anbefales. Bruk gammelt badetøy, for det kan bli misfarget etter svømmeturen.
Etter badingen fortsatte vi til øya Thiraissa som er bebodd. Her var det noen fiskerestauranter ved sjøen, men vi gikk opp på toppen av øya og hadde god mat og fantastisk utsikt fra en restaurant der.
Etter å ha spist tok vi oss en liten rundtur i landsbyen som lå bak restauranten. Det så ut som det var noen få mennesker som bodde der. Men om de bare bodde der i sommerhalvåret er vi usikre på.
Vel tilbake i Perissa slappet vi av på hotellet. Det var veldig deilig å komme til Studios Irineos på ettermiddagen etter å ha vært med mange folk hele dagen.
Santorini er kjent for sin gode og særpregede vin og vi prøvde en Gaia og en Santo. Hvitvinene fra Santorini lages stort sett av den grønne druen assyrtiko, som blir kalt «chablis på steroider» på grunn av evnen til å reflektere stedet den vokser med et tydelig mineralpreg. Santorinis sorte vulkanjord holder bedre på varmen enn noen annen jord, og får vinstokkene til å leve i et halvt årtusen. Det er ingen som selger vinstokker på Santorini, så assyrtiko-druen er bare på øya.
Den siste dagen tok vi taxi-båt til Kamari. Her er det en lang sandstrand slik som i Perissa. Det var mange kule butikker her og i gatene var det rent og pent. Det var mange strandrestauranter å velge i mellom og vi fant oss en med gresk musikk siden det var siste dagen vår.
I Kamari er det en utendørs kino. Den var fantastisk idyllisk. Da vi var der, var det Santorini Filmfestival. Vi så fem kortfilmer og de var ganske spesielle. Men jeg synes tre av dem var bra. En gjenganger er imidlertid Mamma Mia og den hadde jo passet veldig bra å se, så hvis noen har tenkt seg til Santorini så vil jeg anbefale å dra på utendørskinoen en dag det er Mamma Mia.
https://santorinicinema.com/
Før kinoen spiste vi en del småretter for vi var fortsatt ganske mette etter lunsjen. Vi plukka ut en hver og endte opp med lokal pølse, fava bønner som er blandet med olivenolje, sitron, hvitløk og løk, fritert hvit aubergine og tomat keftedes. Det var veldig godt. Ellers så er jo gresk salat, pitabrød og masse oliven aldri feil når man er i Hellas.
Santorini var ikke billig, men prisen varierte veldig med hvor man gikk. Et par ganger hadde vi tydeligvis dratt litt ut av turistområdet og da ble prisen halvert.
Jeg synes norske medier fokuserer veldig mye på at det er alt for varmt i Sør Europa. Da vi var der, var det mellom 26-30 varmegrader og jeg kan ikke huske å ha blitt plaget av varmen. Det går an å tenke litt selv også. Vi skulle på ridetur inne på øya en dag, men den avbestilte vi og dro på stranda i stedet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar