Kiev - kontrastenes by

Kiev er en av Øst Europas eldste byer og området har vært bebodd i over 17000 år, men byen Kiev ble grunnlagt i år 482. Byen har 2,8 millioner innbyggere og en lang og dramatisk historie.

Kontrastene er veldig store. Her står stalinistiske bygninger side om side med fargesprakende, ortodokse kirker med løkkupler. På gata sitter fattige, gamle koner og selger epler mens nyrike damer sprader forbi i det siste fra Prada.

Ukraina er er av Europas fattigste land. Dette er lett å glemme når man spaserer langs Kievs hovedgate Kreshchatyk. Her er det shoppingsentre, butikker, restauranter og prangende, stalinistiske bygninger.

Vi kom til Kiev tidlig fredag ettermiddag og etter å ha innlosjert oss i en leilighet like ved byens hovedgate, gikk turen rett til byens torghall Besarabska som ligger ved starten av Kreshchatyk. Her startet prutingen på russisk kaviar umiddelbart. Nesten like imponerende som kaviaren var de bugnende fruktbodene og de hermetiske grønsakene.

Etter å ha fortsatt turen i et par kilomter kom vi til Uavhengighetsplassen. Her fant Oransjerevolusjonen sted og det er denne plassen som er Kievs hjerte. Her er det mange statuer og fontener og plassen er omkranset av store, prangende bygniger, deriblant kolossen Hotell Ukraina. Her fikk vi oss et velfortjent måltid med en blanding av ukrainsk og tyrkisk kjøkken.

Neste morgen hadde jeg pain au chokolat og cafe latte til frokost og så befant vi oss igjen på byens hovedgate. Denne dagen ville vi besøke Lavra, Kiev sitt gamle klosterområde. Dette hellige stedet er minst like viktig for den ortodokse kirke som Peterkirken er for den katolske kirken.

Her er det mange vakre kirker og flotte bygninger og hele området er på Unescos verdensarvliste. Vi betalte for en egen guide og det var en god ide. Hun snakket engelsk, men kunne også en del norsk siden hun hadde studert vikinghistorie i Norge.

Etter å ha tatt oss med på en omvsining på området fortsatte turen inn i en av grottelabyrintene.

De opprinnelige munkene på 1000- og 1100-tallet ble gravlagt i grottelabyrintene under kirkene, og her ligger de fortsatt, mummifisert på naturlig vis av grottenes kjølige og tørre klima. Det var en spesiell opplevelse å gå i kø blant mange ortodokse pilgrimer kun med et lite lys som belysning, mens de troende kysset glassmonteren som skilte dem fra den mumifiseferte munken der inne.

Etter å ha vandret rundt på Lavra noen timer smakte det godt med lunsj. Italiensk ble dette denne gangen og så gikk vi til en av byens mange metrostasjoner for å komme oss videre til et annet område av byen. Det virket som rulletrappen ned til metroen var uendelig. Dette var ikke så langt fra sannheten, i ettertid fant jeg ut at med en beliggenhet 105,5 meter under bakken så er dette verdens dypeste stasjon. Lenge før den tar igjen Mariannegropa, men greit med rulletrapp i hvert fall.

Vi tok metroen til den gamle bydelen Podil. Fra denne delen av byen starter en av Kievs vakreste og eldste gater Andriyvsky uzviz. Her kryr det av antikvitet- og souvernirselgere som selger alt fra russiske krigshjelmer, gamle nazieffekter, Hardrock Cafe t-skjorter fra Tsjernobyl og heklede duker. Hva som er gamle russiske antikviteter og hva som har blitt produsert i Kina dagen før er umulig å vite.

Den gamle brostensbelagte gaten svinger seg opp mot St Andrews katedral. En turkis drøm av en ortodoks kirke i Disneyland-stil med svære gullbelagte, løkkupler. Kirkens italienske arkitekt står også bak Vinterpalasset i St Petersburg. Nedenfor kirken er det en gate med malerier som selges av byens mange kunstnere.

Ikke langt fra denne katedralen ligger St Nicholas katedralen, en drøm i knallblått og med minst like prangende løkkupler. Her i fra er det ikke langt til St .Sophia katedralen. Dette er Kievs eldste kirke og den er på Unescos verdensarvliste. Den er kalt opp etter Hagia Sofia i Istanbul og har mye av den samme bysantiske arkitekturen.

Denne dagen hadde apostelens hester vært flittig i bruk. Etter å ha slappet av i leiligheten synes vi derfor det var helt greit å hogge inn på med amerikansk kraftfor på TGIs friday.

Morgenen etter tok vi oss en joggetur på mange av plassene vi hadde vært dagen før. Kiev var faktisk en flott by å jogge i. Kreshchatyk er gågate i helgen og hadde i tillegg blitt pyntet til jul. Andriyvsky uzviz var også nesten bilfri og flott å jogge i og vi dro opp på en liten ås med flott utsikt.

På tilbakeveien passerte vi Den gylne porten. Denne portalen var en del av prins Yaroslavs opprinnelige forsvarsverk rundt  byen, men ble ødelagt da mongolene invaderte Kiev i 1240. Over 700 år senere ble en kopi bygget til Kievs 1500-årsjubileum.

 

På søndagen hadde vi tenkt oss til Tsjernobyl-museet i Podil, men på veien dit fant vi ut at det var stengt på søndager. Vi gikk likevel til Podil og kjøpte farsdagskake der. Deretter koste vi oss i Andriyvsky uzviz, vår favorittgate på turen. Det ble ikke noen antikvitethandling på oss denne gangen heller. Til lunsj fikk vi endelig spist borscht alle tre på en tradisjonell ukrainsk spisestue med veldig lave priser. Det var faktisk veldig godt.

Merkelig hvort fort tiden går når man bare går rundt. Vi rakk så vidt innom leiligheten for å hente billetene som Johnny hadde bestilt til Operaen. Kveldens forestilling var Svanesjøen framført av ballettdansere fra den russiske ballett og det er jo ingen som er bedre på klassisk ballett enn russerne. Det var en veldig vakker forestilling med nydelig musikk og vi var veldig fornøyd alle tre.

Som jeg skrev innledningsvis så er kontrastene store i Kiev. Det kan man trygt si om bilparken også. Her var det mange dyre SUVer, men av og til glimtet det til med god, gammel årgang.

En uke etter at vi hadde vært i Kiev startet demonstrasjonene mot den ukrainske presidenten. Vi fikk ingen forvarsel på hva som skulle skje mens vi var der.