Det meste av årets sommerferie tilbrakte vi på Vestlandet. For meg som er glad i fjord og fjell er dette stedet å være når det er fint vær.
I år hadde vi en flott tur i pinsen som får bli med i bloggen også. Turen gikk til Kalvåg, et fantastisk lite fiskevær som ligger på øya Frøya i Bremanger kommune. Her overnatta vi på Knutholmen som kan friste med rom, leiligheter og rorbuer. https://www.knutholmen.no/
Kalvåg er et supert sted å padle og på Knutholmen er det fantastisk god sjømat. På lørdager er det havets festbord. En tallerken med hummer, sjøkreps, krabbeklør og reker er et vakkert syn og en nytelse for ganen.
I Bremanger er to av Norges vakreste sandstrender. Til Vetvika kommer man bare til fots eller med båt, men Grotlesanden som vi dro til er lett tilgjengelig. Vi dro hit for å gå på Veten som er 527 meter over havet. Ingen høy topp altså, men vei opp er det en flott utsikt til Grotlesanden og vel oppe ser man rett utover storhavet.
Jeg har vært på Elbrus, Europas høyeste fjell for flere år siden, men lite visste jeg da om at Europas høyeste fjellklippe, Hornelen, ligger i Bremanger. Dette var en ganske lang tur, så det var bra vi hadde tatt med niste. Det var en fantastisk utsikt over fjord, fjell og øyer i havgapet og vel verdt noen timer til fots.
Sommerferien i år startet i hjembyen min Oslo, men her er det så mye å finne på at Oslo må få sin egen blogg.
På vei til Vestlandet stoppet vi på Rjukan, her hadde vi en fin tur på Gaustatoppen sammen med mange andre. Med sine 1883 meter over havet byr Gaustatoppen på Sør Norges videste utsikt og i klarvær kan man se Tryvannstårnet i Oslo.
Vi overnattet på Rjukan Admini. Dette vakre lille hoteller bygd i jugendstil er en godt, bevart hemmelighet. Det ble reist av Hydro's grunnlegger Sam Eyde i 1908 og var i Hydro's eie i mange år. I dag er det med blant de historiske og alle som vil kan booke overnatting her. https://www.dehistoriske.no/. Vi spiste en deilig tre-retters middag her på kvelden.
I fjor besøkte jeg Norsk Industrieiermuseum på Vemork, men da var jeg kun inne i kraftstasjonen og på utstillingen der. I år gikk vi Sluskedilten. Den er oppkalla etter en slusk fordi stien går i sikk sakk langs rørgata fra gamle Vemork kraftstasjon og opp til Vemork-toppen.
Etter et par dager med mye kjøring kom vi fram til vakre Loen. Rakssetra har blitt et yndet reisemål etter at det har tatt helt av på Instagram. Denne vakre setra ligger fantastisk vakkert til med panoramautsikt over Nordfjord, Lovatnet og Oldenvatnet. Noen ganger behøver man ikke gå langt for å få en flott naturopplevelse. Etter å ha besøkt Rakssetra dro vi videre innover langs det vakre Lovatnet. Her parkerte vi ved Kjenndalsstova, som ligger ved enden av Lovatnet, og spiste lunsj.
Etter lunsj dro vi på padletur. Lovatnet er grønnfarget på grunn av alt smeltevannet som kommer fra de brebelagte fjelltoppene i området rundt. Det vakre vannet har en dyster fortid. Rasulykkene i Loen i 1905 og 1936 tok til sammen 135 menneskeliv i bygdene Nesdal og Bødal som lå på hver sin side av vannet. I den veiløse bygda Nesdal er det mange som har sommerhus i dag og vi gikk i land der og gikk oss en rundtur i den vakre, lille bygda.
I Olden kjenner vi et hyggelig par og vi dro dit og besøkte dem. Der spiste vi nyplukka bringebær og nøt godt selskap og flott utsikt mot Nordfjord. Deretter gikk turen videre til Sæbø i Sunnmøre. Her overnatta vi på Sagafjord, et flott hotell med fantastisk utsikt til Hjørundfjorden og Sunnmørsalpene.
Målet med Sunnmøre-turen var Slogen. Denne flotte toppen i Sunnmørsalpene har vært på bucket-lista mi lenge. Det er flere ruter opp til Slogen. Vi starta fra Øye, og her går det bratt opp gjennom skogen med en gang turen starter. På vei oppover er det en flott utsikt ned mot Hjørundfjorden.
Siden denne fjellturen starter 10 meter over havet er det et veldig variert landskap opp og det er bare på de siste hundre meterene det er stein. Dikteren Kristoffer Randers sin beskrivelse av Slogen synes jeg er veldig dekkende; «av alle tinder på Sunnmøre, har Slogen den dristigste reisning, mest elegante bygning og den mest utpregede og fullendte tindeform. Kan man elske en tind, elsker man denne»
Vel nede fra Slogen, hadde vi ikke noe sted å bo. Etter litt leting fant jeg Jørn-selet på Herdalssetra i Tafjordfjella. Med sine 35 store og små hus samlet i en klynge under Herdalseggja er dette en vakker seter. Her er det aktiv seterdrift og det er er hester, sauer og mange geiter her.
Vi stoppet i Gudvangen på veien. Her leide vi hydrobike og sykla på Nærøyfjorden. Jeg har padlet her før og denne gangen ble det sykkel. RIB er jeg ikke tilhenger av, det er forstyrrende i verdensarven vår synes jeg. Nærøyfjorden er verdens smaleste fjord sies det. På det bredeste er den 250 meter, så her kommer det ikke noen svære cruice-skip. Fossefall og stupbratte fjellsider på opptil 1800 meter omkranser fjorden og det er et vakkert kulturlandskap med små gårder uten veisamband. Jens Arne Riisnæs har uttalt at New Zealand og Norge har det vakreste kulturlandskapet i verden og det tror jeg på. Bhutan er sikkert også en god kandidat vil jeg tro. Begge disse landene er på bucketlista mi, men inntil videre holder jeg meg i Norge og er veldig fornøyd med det. Nå spora jeg av litt, men hydrobike var en enkel måte å komme seg rundt på og det er nesten umulig å velte.
Morgenen etter måtte vi hilse på alle geitene før turen gikk videre til Geiranger. Her kom vi ned Ørnesvingen og hadde flott utsikt til Geirangerfjorden. Vi hadde tenkt å padle, men det blåste så mye at vi bestemte oss for en fottur i stedet. Det angret vi ikke på. Vi gikk en flott fottur fra Geiranger til Skageflå.
Den fraflyttede fjellgården ligger 250 meter over Geirangerfjorden. Her er det en flott utsikt til fossefallene De Syv Søstre og fjellgården Knivflå på den andre siden av fjorden. Fra Skageflå går det en bratt sti ned til Geirangerfjorden. I dag er det enkelte steder sprengt ut sti i fjellveggen. I gamle dager ble det brukt stige for å komme seg opp til fjellgården. Med til historien hører det at denne stigen ofte forsvant når fogden skulle opp til gården for å kreve inn penger. Vi gikk ned denne historiske stien til Skagehola og tok ferje tilbake til Geiranger.
Jeg er vokst opp i Valdres og da jeg var barn tilbrakte jeg det meste av sommerferien på Tangen i Etnedal. Hver morgen løp vi ned til nabostølen og så på Aslaug som melket kuene. Nå er det ikke stølsdrift på nabostølen lenger, men jeg hadde en avslappende dag her med storfamilien. Moren min er alltid glad for å komme på Tangen.
I vakre Utladalen er jeg på tur flere ganger i året. Denne vakre sommerdagen gikk turen fra Hjelle til fjellgården Vetti. Fra Vetti gikk vi stien opp til toppen av Vettisfossen som er Nord Europas høyeste uregulerte fossefall. Fra utsiktspunktet utover Vettisfossen er det ikke langt til Vettismorki. Her ligger en vakker stølsgrend med flott utsikt inn mot 2000-meterne i Jotunheimen.
Barna mine er 18 og 20 år, de har sett mye av både Europa og Norge, men Bergen hadde de ikke vært i, så denne sommeren var det på tide å få gjort noe med det.
Vel framme i Bergen fant jeg meg et parkeringshus mens Nicolai og Helene sjekka inn på hotellet. Kvelden ble brukt til å beundre Bryggen på nært hold og på avstand. Allerede på 1200-tallet var Bryggen tett bebygget med rundt 30 gårder med lange husrekker. Omkring 1360 ble Bryggen et hanseatisk kontor sammen med London, Brugge og Novgorod i Russland. Bryggen er full av historie og under hanseater-tiden var det eksport av tørrfisk og import av korn som var hovedgrunnlaget for virksomheten.
Bergen by er full av sjarmerende små, trehus og i bydelen Nordens finnes mange av dem. Jeg synes det er veldig fint i området rundt Klosterhaugen. Her kan man finne mange små, brosteinsbelagte gater og smug med god bevarte trehus. Fortsetter man lenger utover så kommer man til Akvariet og Nordnes sjøbad. Vi besøkte Akvariet, mest på grunn av pingvinene som er veldig søte.
Vi besøkte Gamle Bergen ute i Sandviken. Jeg synes jo det er flere godt bevarte trehus på Nordnes enn på dette museet. Men det var interessant å få med seg et skuespill om Bergen i gamle dager. I tillegg kan man gå på stylter der. Det er vel ingen folkemuseum som mangler stylter? Jeg fikk i hvert fall vist fram gamle kunster.
Man har ikke vært i Bergen uten å ha fått med seg utsikten fra et av byfjellene. Valget falt på Ulriken og Fløyen. Meningen var å gå over Vidden fra Ulriken til Fløyen, men da vi kom opp sherpatrappene til Ulriken så var det tåke på Vidden, og da var jo hele poenget med turen over vidden borte. Vi gikk derfor ned igjen til Montana.
Litt senere ble været bedre og da ble det en joggetur opp til Fløien på meg. Der greide jeg å møte på en tidligere kollega som jeg også hadde møtt i Vågen med familien før på dagen. Det var en flott utsikt over Bryggen og utover fjorden. Mellom sentrum og Fløien er bydelen Kalfaret og her er det mange flotte hus og utsiktspunkt. Mange tar Fløi-banen opp og går ned igjen. Det har jeg også gjort og det kan anbefales.
Den siste dagen i Bergen besøkte vi Troldhaugen: Her bodde Edvard og Nina Grieg de 22 siste somrene i komponistens liv. Her kan man besøke villaen de bodde i, komponisthytten med en vakker utsikt utover fjorden, et museum og konsertsalen, Troldsalen. Vi var på lunsjkonsert der og det var en flott opplevelse. Ikke langt unna ligger Gamlehaugen hvor det er flott å bade. Her er det masse fine gressplener å ligge på ned mot vannet.
Denne sommeren hadde vi noen flotte turer med kajakk og den aller flotteste var i Finnafjorden. Det er en arm av Sognefjorden som blir sjeldent besøkt. Hit er det verken bilvei eller offentlig transport med båt. Vi kjørte til Arnafjord i Vik kommune og parkerte bilen der. Arnafjord var et idyllisk lite sted som absolutt er verdt et besøk. Vi padla ut Arnafjorden, deretter måtte vi runde et nes før enn vi fortsatte inn Finnafjorden som var det endelige målet for turen
Innerst i Finnafjorden ligger det fraflytta stedet Finnabotn. Her er det en blanding av idyllisk og trolsk. De flotte fjellene i Skarveheimen stuper ned i fjorden her. Vi snakket med noen som hadde kjøpt stedet og de håper å ha klart et overnattingssted der neste sommer. Vi fant oss en fin teltplass ikke så langt fra gården og hadde en flott kveld ved fjorden. Finnabotn har vært ubebodd siden 2012, da flytta en familie som bodde der i 10 år fra stedet. Før den tid hadde det ikke bodd der siden 1967.
Bare litt lenger ut i fjorden ligger Finden. Her er det fortsatt noen få fastboende som holder på med gardsturisme og geitehold. Finden ligger svært idyllisk til på et nes. Det er her osteprodusenten Synnøve Finden er vokst opp. Det er ikke veier her heller, man må ha egen båt for å komme hit eller booke en ribtur fra Balestrand. De to dagene på Arnafjorden og Finnafjorden var fantastisk flotte og vi møtte kun en båt på hele turen.
I flere år har vi hatt lyst til å padle på Styggevatnet. Dette fjellvannet ligger på 1200 meters høyde nær Jostedalsbreen. Man kan padle helt inn til Austedalsbreeen, men det er best å holde seg noen meter unna land i tilfelle breen kalver. Det var en flott tur, men det var ganske langt å bære kajakkene, så dette blir nok en tur vi bare gjør en gang. Icetroll i Jostedalen arrangerer turer hit. For å få ekstra mye ut av dagen så kan man kombinere kajakkturen med en bretur på Austedalsbreen.
På Lustrafjorden derimot padler vi ofte. Solvorn er en av favorittene våre her. Men i år prøvde vi en ny tur som gikk fra Høyheimsvik over til Feigumsfossen på andre siden av fjorden. Vannet var ekstra grønt denne dagen og på Feigum fikk vi kjøpt vafler og kaffe. Fortsetter man videre innover fjorden her så kommer man til Utnes stavkirke som er Unescos verdensarvliste. Hvis man er i Solvorn så er det en kjapp ferjetur over til Urnes.
Sommerferien er over, men det er ikke sommeren. Jeg ser fram til flere flotte turer i det flotte landet vårt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar