På denne turen, fikk jeg krysset av for to reisemål som jeg hadde på bucket-listen min. Amalfikysten for "la dolce vita" og Pompeii for "history geeks".
Første stopp på turen var Napoli. Pizzaens fødested og Elena Ferrante-land, men også hovedsete for Camorra-mafiaen. Turister blir sjelden rammet av organisert kriminalitet og vi følte oss trygge i de smale, brosteinsbelagte gatene. Vi bodde i en leilighet i det historiske sentrumet som er det største i Europa. Det kom på Unescos verdensarvliste i 1995 og dekker mer enn 2000 års historie. Her er det et yrende folkeliv og en god atmosfære.
Napoli var en positiv overraskelse. Langs den smale gaten Spaccanapoli, som går gjennom gamlebyen, kryr det av restauranter, gamle palass, suvenir-butikker og kirker. Hvis man trenger en liten pause fra folkemylderet er det bare å ta en avstikker inn i en av de mange smugene. Her henger det klesvask til tørk og byens innbyggere står på verandaene og slår av en prat med naboen.
I gamlebyen kryr det av skutere. Unge gutter suser forbi i 80 kilometer i timen, mens småbarnsfamilier kruser rolig forbi med minsten foran på setet. Inni blant kommer det også noen små biler. Folk i Napoli var veldig hyggelige og til tross for et kaotisk trafikkbilde var byen lett å orientere seg i. CNN har rangert Napoli som en av de beste turist-destinasjonene i 2022
Napolis beste utsikt er fra Castel Sant'Elmo på Vomero Hill. Når man har fulgt Spacianapoli til endes starter man snart på trappene opp åssiden. Vel oppe er det en flott utsikt over gamlebyen, Vesuv og havnen.
Bydelen Quarteri Spagnoli ligger i bunnen av åssiden. Her er det om mulig enda smalere gater enn i den historiske bydelen. Midt i bydelen ligger "Largo Barrache". På dette torget er det et kunstverk med bilde av byens store datter Sophia Loren og Bud Spencer.
Man kan ikke ha vært i Napoli uten å ha spist pizza. Pizzaen må være stekt i steinovn og tomatsausen må være laget av San Marzano-tomater eller Pomodorino del Piennolo del Vesuvio. Pizzeria da Michel er kjent for å ha den beste pizzaen. Her er det alltid kø og vi endte opp med hver vår Margeritha-pizza som vi satt på fortauet og spiste. Denne pizzaen ble laget da dronning Margeritha av Savoie besøkte byen i 1889. Mozzarella-osten, tomatsausen og basilikumen symboliserer fargene i det italienske flagget. Etter en munnfull så forsto jeg at det aller viktigste på pizzaen er tomatsausen og den må være hjemmelaget med tomater fra Napoli.
Tjuefem kilometer sør for Napoli ligger Pompeii. I år 79 ble den romerske byen fullstendig begravet av et voldsomt utbrudd fra vulkanen Vesuv. Det var 8000-10000 innbyggere der og 2000 av dem ble drept. Pompeii ble gjenoppdaget på 1700-tallet og de første arkeologiske undersøkelsene fant sted i 1748. I 1860-årene ble utgravingene mer seriøse og direktøren Giuseppe Fiorelle foretok banebrytende arbeid som har blitt benyttet på andre arkeologiske funnplasser.
Amfiteateret i Pompeii er det eldste bevarte fra romersk tid og et must når man besøker Pompeii. Det var mange offentlige bygninger i Pompeii. Her fantes torg, badeanlegg, templer, bordeller og latriner. I noen av bordellene har man funnet priser på diverse tjenester samt navnene på de prostituerte som kom som slaver fra andre deler av Romerriket. I "Det hemmelige kabinett" er det erotiske malerier som beskriver seksuallivet på den tiden.
Vi tok taxi fra Napoli til Pompeii siden Google Maps sendte oss til en stengt metro. Taxi-sjåføren var hyggelig og snakket godt engelsk. Han anbefalte oss å ta tog tilbake og det gjorde vi.
Etter Napoli fortsatte vi turen med ferje til vakre Ischia, en øy utenfor Napoli. Ischia er større enn mer kjente Capri som ligger i samme øygruppe. Ischia er en vulkansk øy med grønnkledde åssider, vakre strender og små idylliske landsbyer.
Vi bodde på fredelige hotell Moronti like ved den tre kilometer lange Moronti standen. Siden det fortsatt var juni så var det mest italienere på øya. Langs stranden ligger det flere restauranter og temperaturen på badevannet var perfekt.
Bare noen kilometer unna ligger vakre Sant Angelo. Hit kan man gå eller ta en båt taxi. Vi gikk siden det er en flott tur med fantastisk utkikk både til Moronti og til Sant Angelo. Vi gikk i gjennom en canyon på turen og det var vanskelig å forstille seg at sjøen lå noen hundre meter unna.
Like før Sant Angelo er det en strand hvor sanden er opp til 100 grader. Her er det en lokal tradisjon å tilberede mat ved å grave den ned i sanden. Etter en times tid er maten klar. Det finnes også en restaurant hvor kokken benytter seg av sandstrand i stedet for komfyr til matlagingen.
Sant Angelo er en liten fiskelandsby på Ischias sørligste punkt. Her er det bilfrie smale gater og hvite og pastellfargede hus. Her kan man både shoppe og spise godt, men dette er en rolig plass som passer bra for romantiske ferieturer.
Vi besøkte aldri Vesuv når vi var i Pompeii, siden vi synes vi hadde fått nok sol den dagen. Men Ischia har også en vulkan, Monte Epemeo, og utsikten fra toppen er fantastisk. Det går mange stier til toppen og det er opp til turgåerne selv hvor lang man ønsker turen skal være. Det er kortest fra landsbyen Fontana. Vi gikk mye lenger siden vi ble kasta av en buss fordi vi hadde glemt munnbind. Vi fikk kjøpt nye der vi måtte gå av, men vi ante ikke når neste buss kom, så vi bestemte oss for å gå i stedet.
Like ved toppen ligger det en restaurant som er kjent for tomat bruschettaen sin. Denne måtte vi selvsagt prøve og den var en innertier. Tilbake gikk vi hele veien. Det var en fin tur, med masse nedoverbakke, og vi kom ned mellom Moronti og Sant Angelo og avsluttet turen langs stranden.
På Ischia har de et spesielt jordsmonn på grunn av den vulkanske jorden og i de bratte åsene er det små vingårder spredd omkring. Da vi var oppe på Monte Epemeo gikk vi forbi en åker med vinranker like før toppen. Den siste kvelden koste vi oss med hvitvin fra Ischia og treretters middag på hotellet. De ansatte på hotellet møtte oss alltid med et hyggelig smil, og Moronti ble som et lite "home away from home". Men alt har sin ende og vår tur gikk videre morgenen etter.
Denne gangen husket vi munnbind og vi tok buss inn til Ischia Port. Her rakk vi en lunsj på kaien før turen fortsatte med ferje til Amalfi.
Jeg hadde planlagt en dag på Capri, men vi ble enige om å bare se denne berømte øya fra båten. Etter å ha vært innom Capri så fortsatte turen til Amalfikysten. Første stopp var Positano, som er den mest berømte byen langs hele kysten, men vi fortsatte til Amalfi. Nesten like kjent og den største. Fra Amalfi tok vi buss til Minori. Her hadde jeg bestilt en leilighet midt i gamlebyen og eieren kom og møtte oss på bussen. Vi haddeto store rom, bad og veranda. Det var vaskemaskin der og det kom godt med etter mange dager på reisefot. Vi nordboere har jo alltid fått høre at i Sør Italia er det kaos. Det kan godt være på enkelte områder, men kildesortering hadde de full kontroll på. Her vanket det bøter hvis man ikke sorterte riktig.
Minori er en koselig, liten fiskelandsby. Jamie Oliver sin mentor Gennaro Contaldo er vokst opp i Minori, og byen er kjent for sin gode mat og sin hjemmelagde pasta. Her er det fredeligere enn i Amalfi og Positano, men det finnes vel ikke en by langs Amalfikysten uten turister. Byen har en kjent villa, en fin katedral, en sandstrand og 2800 innbyggere.
I Minori ligger en av Italias mest kjente konditori, Pasticceria de Riso. Det er ikke mulig å overse det, for det ligger like ved stranden.
Vi likte oss godt i Minori, men vi kunne jo ikke ha vært på Amalfikysten uten å ha besøkt Positano og Amalfi. Vi reiste med båt til Positano først. Amalfikysten tar seg virkelig godt ut fra sjøsiden. Kysten er en av de fineste kulturlandskapene i Italia og kom på Unescos verdensarvliste i 1997. Bratte fjell, hengende landsbyer og grønnkledde daler stuper rett ned i det asurblåe Middelhavet.
Positano med sine pastellfargede hus er den mest pittoreske av dem alle. Forfatteren John Steinbeck kalte Positano "verdens eneste loddrette by". Byen har bratte gater og mange trapper og er fantastisk vakker. Men her var det veldig mange turister, så jeg er glad vi var der i slutten av juni og ikke i fellesferien.
Det sises ofte at den fineste utsikten til Amalfikysten har man fra sjøsiden, men jeg synes at aller penest utsikt til Positano har man fra busstoppet til Amalfi. Man har ikke sett Amalfikysten hvis man bare har sett den fra sjøsiden. På land går de smale veiene i sikk sakk mellom små landsbyer. Bussjåførene tuter før hver sving, for her er det ikke plass til to kjøretøy overalt. Jeg hadde planlagt at vi skulle leie sykler en dag, men i følge barna mine var det selvmord, så det lot vi være.
I byen Amalfi skrev Henrik Ibsen "Et dukkehjem". Vi spiste lunsj på Piazza Duomo som har en flott utsikt til Duomo di Sant'Andrea i bakgrunnen. Vi burde ha gått på sightseeing i Amalfi også, men det får bli en annen gang. Vi ville hjem til leiligheten og et bad.
Etter litt avslapping i leiligheten fikk jeg lyst på en ettermiddagstur til Ravello som er kjent for sin vakre utsikt. Planen var å løpe de 1500 trappetrinnene opp til Ravello. Men det er nok noen år siden siste jeg løp i trapper, for til min store overraskelse så måtte jeg gå mye av turen. Men uansett om man går eller løper, utsikten er fantastisk. Amalfi er kjent for sin sødmefulle sitron som skal være verdens beste. Den dyrkes i de bratte terrassene langs kysten og plukkes for hånd. Vertinnen vår hadde laget limonade til oss i leiligheten og den var virkelig god.
Den siste dagen av ferien ville vi tilbringe på stranden. Byen Maiori har Amalfikystenes lengste strand og er bare en liten spasertur fra Minori. Her koste vi oss hele dagen med bading og lesing. Badevannet hadde en perfekt temperatur. Men jeg anbefaler sandaler, for sanden er alt for varm til å gå barføtt i.
Den siste dagen gikk med til reising. Først buss til Salerno, deretter tog til Napoli før vi avsluttet med en taxi til flyplassen. Vi reiste med KLM og hadde mellomlanding på Schiphol. Vi reiste bare med håndbagasje siden vi ikke ville ta sjansen på å miste noe bagasje underveis.
La Dolce Vita i Sør Italia var over og jeg digger Italia. Jeg digger maten, folkene, atmosfæren, piazzaene og naturen.
Her er tidligere blogger fra Italia:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar