fredag 2. april 2010

En rundreise i Sør Afrika

 
For mange år tilbake kom jeg kjørende over grensen til Sør Afrika fra Namibia. Vi hadde The Doors på full guffe, ørkensand i håret og var fulle av forventninger til et land som etter mange år med apartheid hadde fått sin første sorte president.

Vi fant oss et overnattingssted like over grensen i det tørre og varme Karoo. Her var vi de de eneste gjestene. Vi hadde tak over hodet, men det manglet vegger og gulv. Ekteparet som akkurat hadde startet opp stedet håpet at beliggenheten like ved Orange River skulle gjøre plassen til en legende blant backpakkere.

Neste morgen fortsatte vi turen og kom til Clanvilliam på ettermiddagen. Her var det en stor, kunstig dam som ble brukt til både vannsport og svømming i tillegg til å forsyne det store landbruksområdet rundt byen med vann. Fra denne lille byen var det bare 200 kilometer igjen til en av verdens, vakreste byer og vi kom kjørende inn i Capetown i tolvtiden dagen etter.

Vi tok inn på en backpakkerplass nedenfor Table Mountains. Etter å ha kjørt bil i mange dager, var jeg veldig klar for litt sightseeing og jeg tok turen ned til sentrum med en gang jeg var innlosjert. Jeg har en egen blogg om Capetown som du kan lese.

Etter Capetown gikk turen videre til Bloemfontein. Her var det ikke mye å se, men vi bodde på en veldig hyggelig plass. Vi var på et lite naurreservat oppe på Naval Hill med strutser, springbukker og giraffer. Den egentlige grunnen til at vi kom til Bloemfontein var at vi ønsket å dra til Lesotho, et lite fjelland midt i Sør Afrika. Jeg har en egen blogg om Lesotho og fortsetter derfor turen til Rustlers Valley her.



Rustlers Valley er "getaway heaven" i Free State og ligger på grensen til Lesotho. Det ligger øst for Bloemfonten og er noen timers kjøring sør for Johannesburg.

I den konservative lille byen Ficksburg fikk vi høre at det var hippier som holdt til der. Det må vel kalles en liten overdrivelse siden vi ikke kan erindre å ha sett en eneste hippie der. Men da vi var der var et en indianer og en sort mann som holdt et "finn deg selv kurs" i en swetitting lodge. Vi meldte oss aldri på det kurset så vi vet ikke helt hva det dreide seg om. Men det som er sikkert var at det var et nydelig landskap der. På oversiden av lodjen var det en liten fejllkjede og på nedsiden var det et badevann med en flåte vi kunne drive rundt på. I tillegg var det kjempegod mat der. Jeg forstår veldig godt at folk som bor i Johannesburg kunne trenge en avslappingshelg der. Og vi var så heldige å treffe en mann fra Johannesburg som kjørte oss til Backpakkers Underground i Yeoville.

Da jeg var i Yeoville var det et trygt område av Johannesburg, men ellers ble vi frarådet i det hele tatt å bevege oss ned til eller i downtown Johannesburg. I Hillbrow som ligger mellom Yeoville og downtown var det en kjempehøy blokk med illegale innvandrere som ikke en gang politiet turte å gå inn i. Jeg fikk rett og slett klaus etter at jeg kom til Johannesburg. Vi var en del i hovedgaten i Yeoville, Rockey Streeet. Her var det mange kafeer og butikker med mye rart.


Vi var på en veldig interessant tur til Soweto, southwestern township. Alle som har vokst opp under apartheid har vel hørt om denne store townshipen rett utenfor Johannseburg. I følge guiden vår bodde det 4,5 millioner mennnesker der. I det meste av Soweto var det lite fasiliteter og mye bølgeblikk. Men det var overraskende ryddig og veldig lite søppel der. Det er ikke bare fattige som bor i Soweto. Vi fikk også se villaene til Winnie Mandela og Desmond Tutu.

Senere på dagen var vi og beøkte en tysk familie i Sandton som er en av Johannesburg sine rikeste bydeler. Store kontraster i løpet av en dag, det må jeg bare si. Her bor de hvite bak høye murer og mens den vanligste dødsårsaken blant sorte barn er mangel på rent vann så drukner de hvite barna i familienes svømmebasseng.



Mens vi var i Johannesburg besøkte vi Gold Reef City. Dette er en fornøyelsespark for folk i alle aldre. Hele parken har tema rundt gullmineindustrien. Karusellene er bygd i viktoriansk stil. Det er flere små museum, butikker, et vertshus, flere spisesteder og et gammeldags apotek.

 
Det er masse forskjellige karuseller der, men det er også tradisjonell dans. Vi fikk se opptredener av både Xhosaer, Sesothoer og Zuluer. Det artigste var den berømte gummistøveldansen som blir framført av Mzumbedansere. 


En dag dro vi til Sun City som er en turist- og kasino-by i provinsen North West 300 km nord for Johannesburg. Sun City ble innviet i 1979, da som beliggende i bantustanen Bophuthatswana, som bare var godkjent som selvstendig stat av Sør-Afrika. Sun City var mye bedre enn jeg hadde trodd. Casino og gambling interesserer meg ikke, men ”Waterworld” var kjempeartig. Kjempeunderholdning for store barn!

Etter å ha vært noen dager i Johannesburg gikk turen videre til en Ndebele-landsby som jeg har egen blogg om.

Deretter fortsatte turen til Sabie, en pen liten by beliggende 1000 meter over havet. Her er det flott natur og flere fossefall som kan beundres. Fra God`s Window er det en kjempeflott utsikt. Det er også en gammel gullgmineby som er fredet og gjort om til museum, Pilgrims Rest, som er vel verdt et besøk.

Etter å ha tatt flere minibusser kom jeg til Mbabane, hovedstaden i Swaziland på kvelden. Her var det egentlig ikke noe å se i det hele tatt. Swaziland er et lite land og hovedstaden var heller ikke noe stor. I tillegg ble man frarådet å gå ute om kveldene. Det lille landet er et eneveldig kongedømme. Kongen lever i luksus, mens resten av befolkningen lever i fattigdom og er blant verdens fattigste.

Det lille landet har imidlertid en rik kultur og det er mulig å se the big five der. Det største turistområdet er Ezulwini Valley og jeg hadde tenkt meg dit, men når jeg reiste gjennom der striregna det, så jeg ble på bussen.

Planen var å ta en minibuss videre til Durban fra grensen, men etter en punktering og diverse stopp var det allerede ettermiddag og ingen minibusser å oppdrive når jeg kom på grensen til Kwazulu-Natal. Heldigvis fikk jeg haik til Richards Bay hvor en av Afrikas største havner ligger. Dette er ikke noen turistby og jeg endte opp med å bo hos to forskjellige boerfamilier. Jeg hadde en dårlig start i byen da jeg ble satt av på en minibusstasjon siden planen fortsatt var å dra videre til Durban. Her var det imidlertid ingen minibuss til Durban og en hvit jente på minibusstasjonen ga mye uønsket oppmerksomhet. Jeg fikk bekjed om at det var farlig for meg å være der og en av minibussjåførene kjørte meg til en hvit familie og spurte om jeg kunne overnatte der. Slik var det at jeg endte opp hos en boerfamilie. De var veldig hyggelege, men snakket bare afrikaans. De hadde besøk av en venn som sa jeg måtte komme til dem dagen etter og slik endte jeg opp hos en hyggelig famile som hadde en jente som var en del år yngre enn meg. Hun guidet meg rundt i byen og vi var på grilling i pinsemenigheten som de var meldem av. Presten lurte på om jeg hadde evangelisert mye i min reise gjennom Afrika og da måtte jeg bare innrømme at det hadde blitt svært lite evangelisering.

Jeg skulle ta buss videre til Durban tidlig en morgen. Da hadde mor i huset laget engelsk frokost til meg og faren i huset kjørte meg til busstasjonen og betalte bussen for meg. Slik gjestfihet er sjelden å oppleve.


I Durban er det mange lodjer å velge i mellom. Durban er Sør Afrikas nest største by og den er stor i utstrekning siden det er mye villabebyggelse og lite slum sammenlignet med andre byer i Sør Afrika. Byen er kjent for sine flotte strender og gode surfemuligheter, men når vi var der regnet det mye. Tiden ble derfor mest brukt i byens sentrum med et stort indisk marked og på lodjen. Vi dro fort videre til Sani Lodje som ligger nedenfor Drakensberg. Denne lodjen kan sammenlignes med en norsk selvbetjeningshytte og etter en natt der begynte vå gå oppover mot Sani Pass og Lesotho. Som jeg har nevnt tidligere har jeg en egen blogg om Lesotho. Dette vakre fjellandet er virkelig verdt et besøk.


Vi kom vandrende ut av Lesotho inn i den lille grensebyen Maputsoe. Og en minibuss, en buss og en togreise senere var vi i Port Elizabeth morgenen etter. Fra Port Elizabeth haiket vi til Knysna som ligger vakkert til langs Garden Route. Knysna er en vakker liten småby med mange restauranter, kafeer og souvernirbutikker. Vi dro ut til The Heads. Her ligger det en strand inne i en lagune med fjell og klipper rundt. Det anbefales ikke å bade her på grunn av sterke strømninger, men det er så vakkert at det likevel er et must når man er i Knysna.


Fra Knysna fortsatte vi turen til Oudsthoorn som ligger inne i landet. Det er store kontraster fra det  grønne og frodige Garden Route til brunsvidde lille Karoo. Heldigvis var det et svømmenbasseng på lodjen vår. I selve Oudtshoorn er det ikke noe å se, men ikke langt unna ligger Swartberg pass som sies å være en av de vakreste fjellpassene i Sør Afrika. Det går fra Oudsthoorn til Prince Albert og vi ble sluppet av med sykler på toppen av passet hvor det er fantastisk utsikt. Her rulla vi ned hårnålssvingene og hadde en flott utsikt hele veien.

Vi bada i en kulp ved et fossefall og avslutta med litt sykling før enn vi besøkte to vingårder. Dette  var en flott tur som virkelig anbefales. I Oudtshoorn kan man også besøke en strutsefarm og ri på strutser, men reisefølget mitt var ikke så interessert så det ble aldri noe av for min del.

Etter denne rundreisen var jeg igjen tilbake i Capetown som jeg har en egen blogg om. Sør Afrika er et flott og variert land. Jeg dro ikke til Kruger Park siden jeg hadde vært i flere nasjonalparker i Øst Afrika på samme tur. Men jeg har hørt at dette skal være en av Afrikas flotteste parker
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar